Astrup Fearnley Museet - Program 2024
Oct
20
to May 24

Astrup Fearnley Museet - Program 2024

  • Astrup Fearneley Museet (map)
  • Google Calendar ICS

UTSTILLING

Astrup Fearnley-samlingen


Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst. 

Kjøp billett Bli medlem


Hans Rasmus Astrup, museets grunnlegger, begynte å kjøpe kunst på 1960-tallet, og helt fra starten av bygget han opp en samling der det var kunstnerskapene som stod i sentrum snarere enn historiske perioder og stiler. Ved hans bortgang i 2021 bestod Astrup Fearnley-samlingen av mer enn 1500 verk, og den blir stadig utvidet med nye innkjøp. Verkene som vises i utstillingen gir et innblikk i en av Nordens mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst og viser Hans Rasmus Astrups unike bidrag til norsk kunstoffentlighet.

Børre Sæthre, My Private Sky, 2001. Exhibition view, Before Tomorrow. © Astrup Fearnley Museet, 2023. Photo: Christian Øen.

1990-tallet danner et kunsthistorisk omdreiningspunkt i Astrup Fearnley-samlingen. Museet åpnet i 1993, og mange av verkene er laget i og rundt dette tiåret. Flere av kunstnerne fikk sitt gjennombrudd på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, blant andre Matthew Barney, Paul Chan, Trisha Donnelly, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Félix González-Torres, Rachel Harrison, Damien Hirst, Jeff Koons, Glenn Ligon, Sigmar Polke, Cindy Sherman, Børre Sæthre og Wolfgang Tillmans.

Astrup Fearnley Museet har siden starten vært konsentrert om den til enhver tid kontemporære kunsten, gjennom å følge aktive og aktuelle kunstnerskap fremfor en tilbakeskuende kanonisering av verk fra kunsthistorien. Likevel kan man se at samlingen også gjenspeiler samtidskunsten som periode. Startpunktet for denne epoken tidfestes av noen til 1960-tallet, med oppløsningen av etablerte verkskategorier som maleri og skulptur, til fordel for det idébaserte, flyktige eller performative. Andre oppsummerer samtidskunstens epoke som den internasjonale kunsten etter ca. 1990. Astrup Fearnley-samlingen har hele veien navigert i sin egen samtid, og i dag rommer den sentrale diskurser, tendenser og enkeltverk som med tiden har blitt definerende for denne perioden. I tillegg har museet, med sin geografiske plassering i Norge, naturlig viet norske og nordiske kunstnere en stor plass i fortellingen om den internasjonale samtidskunsten.

I samlingen finner man eksempler på 1970-tallets konseptualisme og institusjonskritikk, 1980-tallets lekne postmodernisme og 2000-tallets norske nykonseptualisme. Fotografiets sterke posisjon gjennom hele denne perioden er en annen rød tråd, i tillegg til utbredelsen av film- og videokunst. Installasjonskunstens gjennombrudd som sjanger kan også knyttes til 1990-tallet – etter at 80-tallets kollaps i kunstmarkedet førte til en fornyet interesse for konseptuell kunst, temporære installasjoner og performance. Samtidig er også maleriet tungt representert, og viser hvordan både abstrakt og figurativt maleri har holdt stand, mens en tiltakende konseptuell tilnærming til maleriet har bidratt til å opprettholde mediets relevans.

Kategoriseringer og gruppering av kunstverk i henhold til ulike medier og uttrykk, er likevel mindre viktig enn å fokusere på samlingens sterke kunstnerskap, og det enkelte kunstverkets
innhold og tematikk. Det sanselige og det kroppslige er tydelig til stede gjennom psykologisk ladede kunstverk med en ofte mørk undertone. På den andre siden er også humoristiske og intellektuelt utfordrende kunstverk til stede i stort monn. Flere verk i utstillingen omhandler personlig og kollektiv identitet, med spørsmål omkring kjønn, seksualitet, etnisitet og kulturell tilhørighet.

Presentasjonen av verk fra Astrup Fearnley-samlingen er ikke strengt organisert, hverken kronologisk eller tematisk. Snarere kan man si at den forsøker å gjenspeile samlingens heterogene natur med sin organiske oppbygging. Hvert rom gir plass for enkeltverk og inviterer til møtepunkter på tvers av generasjoner, nasjonaliteter, medier og uttrykk. Slektskap og affiniteter oppstår mellom ulike kunstnere. Ved å stole på kunstverkenes autonomi i slike sammenstillinger, uten krav om å skulle formidle én kunsthistorisk fortelling eller overordnet tematisk ramme, oppstår en pluralitet og porøsitet; mellom verkene, og gjennom presentasjonene av dem. 

Med utgangspunkt i grunnlaget som ble lagt allerede på slutten av 1960-tallet, og ved å følge utviklingen av Astrup Fearnley-samlingens profil, erfarer man at mange av verkene som ble laget og innkjøpt tidlig i museets historie fremstår minst like relevante i dag. Det viser at det finnes en tidløs nerve i samtidskunst. Verk som er laget med utgangspunkt i en spesifikk historisk situasjon får en fornyet aktualitet i lys av vår tids estetiske, sosiale og politiske kontekst.

Astrup Fearnley Museet har siden etableringen vært sentral i utviklingen av samtidskunsten i Norge og Norden. Museet er i dag en uavhengig institusjon med en offentlig rolle, og drives etter samme modell som flere sammenlignbare internasjonale museer, som alle har startet som private initiativer. I norsk sammenheng har museet en viktig institusjonell posisjon som et samlende museum viet kunsten som lages i dag. Slik bidrar institusjonen både til å bevare dagens kunstproduksjon for ettertiden, og til en videreutvikling av kunstfeltet gjennom sitt temporære program.

Da Hans Rasmus Astrup gikk bort, ble både hans kapital og samling generøst donert til den ideelle Stiftelsen Hans Rasmus Astrup, som nå driver museet. Med dette står museet rustet til å fortsette det arbeidet som Astrup initierte, og å videreutvikle institusjonen som en inkluderende møteplass mellom kunst og mennesker.

            «Det er viktig at kunsten ikke blir lukket inne.
Den må vises og oppleves. Vi må lære av den.»
– Hans Rasmus Astrup


Leonard Rickhard:

Mellom konstruksjon og sammenbrudd

26. jan. 2024 – 19. mai. 2024

Første utstilling i 2024 vies maleren Leonard Rickhard. Gjennom et langt kunstnerskap har Rickhard etablert et karakteristisk og lett gjenkjennelig formspråk – en visuell signaturstil som har en egen plass i nyere norsk kunsthistorie.

Denne retrospektive utstillingen ser tilbake på en kunstnerisk produksjon gjennom et halvt århundre, og viser samtidig hvordan Rickhard ufortrødent fortsetter sitt maleriske prosjekt godt inn i dets sjette tiår. Utstillingen blir en sjelden mulighet til å oppleve den fulle bredden i kunstnerskapet og inkluderer tidlige eksempler på at hans velkjente motivkrets formuleres for første gang, i form av interiørmalerier, studier av jernbanevogner og bilvrak, eller stemningsfulle landskap.

Leonard Rickhard, Figur mot rødt fugleskap, 2006-2007. Astrup Fearnley-samlingen. © Leonard Rickhard, 2023. Foto: Thomas Tveter

Blant de seneste arbeidene er nye versjoner av modellflybyggeren, et motiv Rickhard har arbeidet med i over 40 år, samt et monumentalt, stedsspesifikt maleri som blir det største han noen gang har laget. 

Siden midten av 1970-tallet har Rickhard malt mange av de samme motivene på nytt og på nytt. I malerier fra hele karrieren opptrer motiver som fugleskapet, nattmaleren, modellbordet, bjørkeskogen og forlatte brakkebygg. Utstillingen vil ta utgangspunkt i dette sirkulære aspektet ved kunstnerskapet. Gjennom en serie med tilstøtende utstillingsrom, vil utstillingen gå i dybden på de mest kjente motivene; bilder som ofte peker på et underliggende psykologisk og politisk alvor. Mange av maleriene er en bearbeiding av minner; erindringer fra kunstnerens egen barndom like etter andre verdenskrig, uttrykt i bilder hvor det usagte og uuttalte ofte er mer dominerende enn det eksplisitt politiske. 

Leonard Rickhard (f. 1945) bor og arbeider i Arendal.   

Kuratert av Solveig Øvstebø. 


Cauleen Smith

14. jun. 2024 – 15. sep. 2024

Den amerikanske kunstneren Cauleen Smith har produsert eksperimentelle filmer og videoinstallasjoner i over to tiår.

Opprinnelig utdannet innen musikk, har hun siden sin første langfilm i 1998 senere arbeidet innenfor både film- og kunstverden. En filminnspilling, en utstilling eller en performance av Smith involverer alltid improvisasjon i samarbeid med de som blir filmet. Prosjektene hennes byr på fremtidsorienterte, nyskapende sammenstillinger av fysiske objekter, filmprojeksjoner, tekstilbannere og livemusikk, med bakgrunn i sosiale settinger og svart kultur.   

Cauleen Smith, film still, 2023. Courtesy the artist and Morán Morán

I den kommende utstillingen på Astrup Fearnley Museet inngår premieren på en ny film bestilt av museet. I samarbeid med Cinemateket vil også et utvalg av Smiths filmer bli vist på et stort lerret for første gang i Norge.  

Utstillingen er produsert av Astrup Fearnley Museet og kuratert av Rhea Anastas og Mia Locks.


Se hva som skjer av aktuelle arrangementer på museet i nærmeste tid:

 

 
 

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

22. jun. 2023 – 08. okt. 2023

I 2023 fyller Astrup Fearnley Museet 30 år. Dette feirer vi med en omfattende jubileumsutstilling med kjente ikoniske verk, skjulte skatter og nye innkjøp til Astrup Fearnley-samlingen. Utstillingen fyller begge museumsbyggene og rommer mer enn 100 verk fra en av Europas mest omfattende samlinger med internasjonal samtidskunst. Nye innkjøp kombineres med sjeldent viste verk, og flere viktige installasjoner og videoverk fra museets utstillingshistorie gjenskapes her for første gang siden de opprinnelig ble vist.

Foto: Christian Oen

Astrup Fearnley-samlingen består av mer enn 1500 verk. Hans Rasmus Astrup begynte dette arbeidet allerede på 1960-tallet og ble med årene rangert som en av verdens mest aktive og innflytelsesrike samlere. Han bygget opp samlingen med fokus på kunstnerne, fremfor epoker og stilretninger, og derfor dokumenterer den utviklingen og mangfoldigheten i flere sterke og sentrale kunstnerskap – både norske og internasjonale. Ved Astrups bortgang i 2021, ble samlingen donert til en ideell stiftelse hvis overordnede formål er å formidle den til et bredt publikum. Markeringen av museets 30-års jubileum er derfor også en hommage til dets grunnlegger, Hans Rasmus Astrup, som med denne generøse gaven til offentligheten, gjorde sin samling tilgjengelig for oss alle.

Before Tomorrow viser hvordan samlingens fortid og fremtid er representert gjennom dens mangfoldige tematiske nedslag, innlemmelsen av flere overraskende og ofte nyskapende verk, samt nysgjerrigheten den gjennomsyres av. Noen verk har vært særlig avgjørende for den offentlige oppfattelsen av samlingen, og utstillingen inviterer til nye lesninger av disse verkene ved å sette dem i dialog med nyervervelser, mindre kjente verk og store installasjoner som er gjenskapt fra tidligere utstillinger.

Med utgangspunkt i grunnlaget som ble lagt allerede på slutten av 1960-tallet, og ved å følge utviklingen av samlingens profil, har to fortolkningsmessige linser vært viktige i arbeidet med utstillingen: Den første linsen handler om tid. Det faktum at flere av verkene som ble laget og innkjøpt tidlig i museets historie fremstår minst like relevante i dag, viser at det finnes en tidløs nerve i samtidskunst. Verk som er laget med utgangspunkt i en spesifikk historisk situasjon får en fornyet aktualitet i lys av vår tids estetiske, sosiale og politiske kontekst. Et eksempel er Shirin Neshats Fervor fra 2001, der kunstneren tar opp hvordan den iranske identiteten endret seg i kjølvannet av den islamske revolusjonen i 1979. Når denne betydningsfulle videoinstallasjonen vises igjen, utfordrer den vår forståelse av fremskritt og stiller viktige spørsmål om dagens situasjon.

Den andre linsen handler om bevegelse og forflytning. For å bygge opp en kunstsamling må man navigere et ulendt terreng, i både geografisk, intellektuell og psykologisk forstand. Gjennom sammenstillinger av ulike verk foretar samleren eller institusjonen en reise hvor gjenstander fra ofte svært forskjellige kontekster, materielt og idemessig, plasseres side om side. Thomas Struths to fotografier The Art Institute of Chicago II og Nanjing Xi Lu, Shanghai, kommenterer denne prosessen. Bildene peker på distinkte geografiske, kulturelle og temporale kontekster, samtidig som de fremhever selve institusjonen verkene er en del av.

Before Tomorrow presenterer flere viktige installasjoner og videoverk fra Astrup Fearnley Museets historie. Et utvalg installasjoner gjenskapes her for første gang siden de opprinnelig ble vist i museet. En av disse er Børre Sæthres My Private Sky – et ikonisk verk som først ble vist i 2001 og nylig er innkjøpt til samlingen. Sæthres store installasjon skaper et scenisk miljø som både er forførende og urovekkende, med inspirasjon fra filmhistorien og science fiction. Kara Walkers massive veggmaleri THE SOVEREIGN CITIZENS SESQUICENTENNIAL CIVIL WAR CELEBRATION fra 2013 er også en nyervervelse i samlingen, og gjenskapes i den største utstillingssalen. Wolfgang Tillmans’ Concorde Project (påbegynt i 1997) ble nylig vist på kunstnerens kritikerroste retrospektive utstilling ved Museum of Modern Art i New York i 2022. Nå får publikum i Oslo anledning til å se utvalgte fotografier fra denne viktige serien. I tillegg vises Allora & Calzadillas store installasjon Clamor (2006), som inkluderer en serie musikalske live-fremføringer for, for første gang siden 2009.

Blant en yngre generasjon kunstnere finner vi både sentrale internasjonale kunstnerskap og unge kunstnere med base i Norge. Malerier av amerikanske Walter Price, og den britiske kunstneren Helen Martens installasjon Orchids, or a hemispherical bottom (2013) – som først ble vist på Veneziabiennalen i 2013 – presenteres sammen med en rekke kunstnere som for tiden utmerker seg i norsk samtidskunst. Blant disse er Frida Orupabo og Michael Lo Presti.

Med: Allora & Calzadilla, Janine Antoni, Synnøve Anker Aurdal, Michael Armitage, Vanessa Baird, Matthew Barney, Per Inge Bjørlo, Mark Bradford, Bjørn Carlsen, Paul Chan, Trisha Donnelly, Gardar Eide Einarsson, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Elmgreen & Dragset, Matias Faldbakken, Fischli & Weiss, Georgia Gardner Gray, Robert Gober, Nan Goldin, Félix González-Torres, Douglas Gordon, Gunnar S. Gundersen, Shilpa Gupta, Rachel Harrison, Mona Hatoum, Annika von Hausswolff, Damien Hirst, Sergej Jensen, Olav Christopher Jenssen, Rashid Johnson, Martin Kippenberger, R. B. Kitaj, Jeff Koons, Louise Lawler, Klara Lidén, Glenn Ligon, Mikael Lo Presti, Ibrahim Mahama, Helen Marten, Paul McCarthy, Julie Mehretu, Bjarne Melgaard, Eline Mugaas, Joar Nango, Bruce Nauman, Shirin Neshat, Ann Cathrin November Høibo, Albert Oehlen, Frida Orupabo, Laura Owens, Asal Peirovi, Raymond Pettibon, Sigmar Polke, Walter Price, Charles Ray, Jason Rhoades, Torbjørn Rødland, Cinga Samson, Cindy Sherman, Gedi Sibony, Josh Smith, Thomas Struth, Børre Sæthre, Wolfgang Tillmans, Fredrik Værslev, Kara Walker, Jeff Wall, Christopher Wool, Yang Fudong

Kuratert av Owen Martin og Solveig Øvstebø.

 

UTSTILLING

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

22. juni – 1. oktober 2023

I 2023 fyller Astrup Fearnley Museet 30 år. Dette feirer vi med en omfattende jubileumsutstilling som vil fylle begge våre bygg med både kjente, ikoniske verk og nyinnkjøpte verk til Astrup Fearnley-samlingen.

Installasjonsfoto, Børre Sæthre, My Private Sky. © Astrup Fearnley Museet, 2001. Foto: Tore H. Røyneland.

Kunstverkene vi denne gangen velger å vise vil være fra forskjellige tidsperioder og representere de ulike fokusområdene samlingen har hatt, og som har vært med på å definere Astrup Fearnley-samlingen og museet. Utstillingen gir også anledning til å gå dypere inn i hva det vil si å utvikle og forvalte en samling, samt belyse spørsmål omkring hvilket oppdrag og rolle Astrup Fearnley-samlingen i dag har i det offentlige rom.

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst. Hans Rasmus Astrup begynte dette arbeidet allerede på 1960-tallet og ble med årene rangert som en av verdens mest aktive og innflytelsesrike samlere. Han utviklet samlingen med fokus på kunstnerne, fremfor epoker og stilretninger. Astrup Fearnley-samlingen dokumenterer derfor utviklingen og mangfoldigheten i flere sterke og sentrale kunstnerskap – både norske og internasjonale. Ved Astrups bortgang i 2021, ble samlingen donert til en ideell stiftelse hvis overordnede formål er å formidle denne til et bredt publikum.

Markeringen av museets 30-års jubileum er slik også en hommage til museets grunnlegger, Hans Rasmus Astrup, som med denne generøse gaven til offentligheten, gjorde sin samling tilgjengelig for oss alle.

 

ARRANGEMENT

Allora & Calzadilla «Clamor» | Live fremførelse

2 jul, 13:00 — 16:00

Live fremførelse av Allora & Calzadillas installasjon «Clamor». Med musikerne Johanna Scheie Orellana, Torstein Lavik Larsen, Sigurd Skogdal, Danielle Price, Martin Lee Thomson og Halvor Dokke.

Installasjonen Clamor presenteres her for første gang siden 2009. Verket krever et stort apparat for hver visning, med seks musikere som fremfører livemusikk innenfra en bunkers­lignende skulptur. Prosjektet utforsker forholdet mellom lyd, musikk og krig.

Allora & Calzadilla, Clamor, 2006. Foto: Andreas Valde.


Under arbeidet med verket samlet kunstnerne et stort arkiv av krigsmusikk fra ulike deler av verden, til ulike tider; både historiske militærsanger, musikken soldater hørte på i sine hode­telefoner under kamp i Irak-krigen, eller musikken tv-kanaler som CNN og Fox News bruker i krigsreportasjer. Under fremførelsen duellerer musik­erne med hverandre, gjemt inne i selve verket, og danner en kakofonisk lydmontasje. 

Performancen varer fra 13:00-16:00 med noen korte pauser, kom og gå som du vil – inkludert i inngangsbilletten!

Jennifer Allora (født 1974 i Philadelphia, USA) og Guillermo Calzadilla (født 1971 i La Havana, Cuba) er en kunstnerduo som bor og arbeider i San Juan, Puerto Rico. Allora & Calzadilla har samarbeidet om en omfattende mengde prosjekter siden 1995. Med en researchbasert tilnærming arbeider de i skjæringspunktene mellom historie, materiell kultur og politikk gjennom et bredt spekter av medier.

Verket er en del av utstillingen Before Tomorrow.


UTSTILLING

Astrup Fearnley-samlingen

4 feb, 2022 - 28. mai 2023

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst.

Den er ikke konsentrert rundt bestemte epoker, stilretninger eller grupperinger, men har over tid gått i dybden på vidt forskjellige kunstnerskap. I museet aktiveres samlingen jevnlig med omhengninger og utstillinger, der verkene plasseres i nye konstellasjoner og sammenhenger. Denne presentasjonen løfter frem mange ulike kunstnerskap, gjerne med flere arbeider av enkelte kunstnere – for slik å vise både bredden og dybden i samlingen. Her vises velkjente verk sammen med nye anskaffelser som aldri tidligere har vært stilt ut.

Fotograf av bildet: Christian Øen

Uten å være organisert etter en overordnet tematikk, går disse verkene i dialog og samspill med hverandre. Gjennom utstillingen løper det ikke én rød tråd, men et mangfold av tråder og tankerekker som kan lede våre blikk og oppfatninger i nye retninger. Kunstverkene inviterer oss til å utforske sammensatte problemstillinger og de åpner opp for fortellinger om estetikk og politikk, om identitet, seksualitet og vold – om tap, tro og tilhørighet.


 


Astrup Fearnley Samlingen

Parallelt med de temporære utstillingene vises alltid et utvalg verk fra Astrup Fearnley Samlingen i bygning 2. Her skjer det stadig nymonteringer, så om du har besøkt samlingen tidligere vil du likevel kunne oppleve helt andre verk ved et nytt besøk.

Fundamentet for Astrup Fearnley Museet er samlingen, som er en av Norges mest omfattende private samlinger av internasjonal samtidskunst. Astrup Fearnley Samlingen dateres fra 1960-tallet og har siden da konsentrert seg om individuelle verk og kunstnere fremfor retninger eller historiske perioder.

Samlingen består av kunstnere som har skapt et eget visuelt språk med bilder og objekter av stor originalitet og kvalitet og som slik har hatt stor betydning for utviklingen av den internasjonale samtidskunsten de siste femti årene. Frem til 1990-tallet var disse kunstnerne ofte basert i Europa og USA. Vi finner derfor sentrale verk av blant andre Cindy Sherman, Jeff Koons, Richard Prince, Damien Hirst og Anselm Kiefer i samlingen. På 2000-tallet har samlingen konsentrert seg om yngre amerikanske samtidskunstnere, de siste årene med kunstnere som Ryan Trecartin / Lizzie Fitch, Trisha Donnelly, Frank Benson og Juliana Huxtable. I dag er de mest innovative kunstnerne like gjerne fra Kina, Thailand, India og Brasil, som New York eller London. Utvalget reflekterer denne globale kunstvirkeligheten og inkluderer verk av blant andre Cao FeiKorakrit Arunanondchai, Subodh Gupta og Thiago Martins de Melo. I sin helhet reflekterer samlingen det mangfoldet som har dominert kunsten de siste femti årene. Mange av verkene har en figurativ og narrativ karakter der kunstnerne problematiserer vår samtid og vår virkelighet i form av visuelle kommentarer, på en tilgjengelig og spektakulær måte – ofte med en sterk samfunnskritisk undertone.

Astrup Fearnley Samlingen består av i underkant av 1500 kunstverk hvor et stadig skiftende utvalg vises for publikum. Snakk med en av våre kunnskapsrike museumsverter som gjerne forteller deg mer om kunsten!


Billetter

Medlemmer Gratis

Voksne 130,—

Studenter 90,—

Barn (under 18 år) Gratis

Oslo Pass Gratis


Her finner du museet:

 

Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

shop@afmuseet.no
+47 22936019

View Event →
Kunstnernes hus
Oct
26
to Dec 17

Kunstnernes hus

Kommende arrangementer


Om Kunstnernes Hus

Kunstnernes Hus is an art institution located in the centre of Oslo. Established by artists in 1930, it is the most important independent artist run institution in Norway specifically dedicated to contemporary art.

Kunstnernes Hus er en kunstnerstyrt institusjon for visning av norsk og internasjonal samtidskunst. Institusjonen er organisert som en stiftelse styrt av norske billedkunstnere. Stiftelsen ble opprettet i 1930 og har som sin hovedoppgave å forvalte eiendommen Wergelandsveien 17 i Oslo og drive utstillingsvirksomhet.

///

Kunstnernes Hus is an art institution in the centre of Oslo. Established by artists in 1930 to show both Norwegian and international art, it has since then become the most important independent institution in Norway led by artists, specifically dedicated to contemporary art. Its building by Gudolf Blakstad and Herman Munthe-Kaas is a prime example of modern Functionalism architecture and a landmark of the city.

Through the years, the rooms hosted exhibitions with works by Pablo Picasso, Andy Warhol, Robert Morris, Martin Kippenberger, Jackson Pollock, Michelangelo Pistoletto only to name a few. Most recently, Kunstnernes Hus has been offering major solo presentations with Isaac Julian, Dias & Riedweg, Tino Sehgal, Hans-Peter Feldmann, Sylvia Sleigh, Gustav Metzger, and Chris Marker. In addition to its upper floors dedicated to art, Kunstnernes Hus also brings together a cinema, a bookshop, a restaurant, artists studios, seminars, festivals and symposiums.


Adresse: Wergelandsveien 17


http://www.kunstnerneshus.no/

22 85 34 10

post@kunstnerneshus.no

Åpningstider

mandag:

STENGT

tirsdag:

11:00–17:00

onsdag:

11:00–17:00

torsdag:

11:00–19:00

fredag:

11:00–17:00

lørdag:

11:00–17:00

søndag:

11:00–17:00




View Event →
Urskogen Silva
Oct
26
to Mar 8

Urskogen Silva

Urskogen Silva

Arrangement av Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet

Billetter

shop.nasjonalmuseet.no/billett

I urskogen Silva inviteres publikum inn i et univers som åpner opp for nysgjerrighet for både kunst og natur. Silva betyr skog på latin. Innenfor vitenskapen har alle planter, dyr og organismer både norske og latinske navn.

Tap av biologisk mangfold blant de største miljøtruslene i verden, men hva kan vi gjøre for å ta vare på livet på jorden? Under museumsbesøket får publikum oppleve hvordan kunstnere og forskere har arbeidet med skogen som tema og motiv gjennom tidene. Barna blir med i en historie hvor de bidrar til å redde urskogen. Anbefalt fra 7 år og oppover.

Tidspunkter:
12.00–12.45
13.00–13.45
14.00–14.45
15.00–15.45

Kom 5 minutter før verkstedet begynner.
Se om det er plass eller kom tilbake.

For å delta på verkstedet må man ha gyldig billett til Nasjonalmuseet. Billettene kan kjøpes i skranken eller her: shop.nasjonalmuseet.no/billett

Klassetrinn: mellomtrinnet
Antall elever: maks 34
Fag: naturfag, kunst og håndverk, bruk av digitale og analoge verktøy, bærekraftig utvikling

Påmelding

Forespørsel sendes til omvisninger@nasjonalmuseet.no etter 15. august.

View Event →
"Stjernefugl" av Aleksander Stav
Nov
9
to Apr 14

"Stjernefugl" av Aleksander Stav

  • Adresse og sted: Oslo S ved nedgangen til T-banen (map)
  • Google Calendar ICS
Arrangement av Mesén og Kunstreisen


Velkommen til åpning av "Stjernefugl" av Aleksander Stav på Oslo S!

Aleksander Stav sin skulptur “Stjernefugl” er basert på den rødlista ærfuglen som navigerer etter stjernene over den nordlige halvkule.

På Oslo S ligger skulpturen som pakket inn i seg selv, mens den titter ut på omverden. “Stjernefugl” har et beskyttende, intimt og klokt uttrykk, som om dyret i sin hvite drakt er bærer av hemmeligheter og mysterier.

I vår samtid som dessverre er preget av pandemier, krig, tap av artsmangfold og miljøkrise, sitter en enkelt “Stjernefugl” på Oslo S som en påminner om det vi står i fare for å miste. Det monokrome hvite synes å understreke renhet, uskyld og ærlighet, og bringer kanskje betrakteren inn i en refleksjon over egen relasjon til sårbar natur. Hva kan vi lære av ærfuglen? Kanskje må vi finne nye holdepunkter å navigere etter?

Stav sin “Stjernefugl” marker også etableringen av en ny arena for tredimensjonal kunst på Oslo S! Visningsarenaen ned mot T-banestasjonen på Oslo S har tidligere vist videokunst og har nå blitt ombygd for kunstutstillinger som i større grad tar i bruk rommet.

Aleksander Stav (f. 1983, Trondheim) er utdannet ved Bournemouth Institute of Art and Design og Kunstakademiet i Bergen. Stav har vist sine arbeider i separatutstillinger og gruppeutstillinger i både inn- og utland og i samarbeid med kollega Lars Skjelbreia har han utviklet og produsert flere kunstprosjekter i offentlig rom. Stav bor og arbeider på Hadeland.

Kunstprosjektet er en del av Kunstreisen, Bane NOR Eiendom sin satsning på temporær kunst på utvalgte stasjoner.

Mesén er kurator og produsent

View Event →
"Queer Utopia" av Damien Ajavon
Nov
9
to May 7

"Queer Utopia" av Damien Ajavon

Arrangement av Mesén og Institut français Norge

Velkommen til utstillings av verket “Queer Utopia” av Damien Ajavon!

Damien Ajavon (pronomen: de/dem) er en oslobasert tekstilkunstner, født i Frankrike, med afropeiske røtter. Gjennom sitt kunstneriske arbeid utforsker Ajavon sin egen identitet, og i “Queer Utopia” iscenesetter kunstneren seg selv som ulike skeive karakterer inspirert av boken og kultklassikeren “The Faggots and Their Friends Between Revolutions” av Larry Mitchell.

Mitchells bok handler om skeive samlivsformer, seksuell frigjøring og multikulturalisme, og kan kanskje best beskrives som en mellomting mellom en fabel og et manifest. Boken tematiserer anarkisme, solidaritet, humor og dans, og er frodig illustrert av Ned Asta, hvis strek tydelig slekter på art nouveau og psykedelisk popkunst à la The Beatles sin “Yellow Submarine”. Ajavon trekker veksler på dette, blant annet i en art nouveau-inspirert innramming som er med på å opphøye figurene og som forholder seg stedsspesifikt til formene i arkitekturen på den gamle teglsteinsbygningen i Rosenkrantz’ gate. Her ønsker Ajavon å bruke sin kunst til å virke samlende, skape øyeblikk for refleksjon og interaksjon, og bygge fellesskap. Gjennom detaljer og visuelle koder, stiller kanskje verket spørsmål ved hvorfor skeive alltid må tilpasse seg normative samfunn?

Fotografi er gjort i samarbeid med kunstner og fotograf Chai Saeidi, mens Fabio D’Onofrio har hatt ansvaret for hår, sminke og styling.

Mesén er kurator og produsent.

Utstillingen er støttet av KORO, Oslo kommune, Kulturrådet, Fritt Ord, Oslo Pride og Institut français de Norvège.

Damien Ajavon har en mastergrad i tekstil ved Kunsthøgskolen i Oslo. Ajavon har nylig deltatt i gruppeutstillinger ved Dunlop Art Gallery (Regina i Canada), Révélations International Biennial of Crafts and Creation (Paris), KODE (Bergen), Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2023 på Oslo kunstforening og ble tildelt årets debutantpris under Høstutstillingen 2023. https://damienajavon.com/

///

Welcome to exhibition opening and vernissage of “Queer Utopia” by Damien Ajavon!

📍 Thursday, 27 June 6 PM Location: Rosenkrantz’ gate 14, outdoors

Damien Ajavon (pronoun: they/them) is an Oslo-based textile artist, born in France, with Afropean roots. Through their artistic work, Ajavon explores their own identity, and in “Queer Utopia” the artist stages themselves as various queer characters inspired by the book and cult classic “The Faggots and Their Friends Between Revolutions” by Larry Mitchell.

Mitchell's book deals with queer communal living, sexual liberation, and multiculturalism, and might best be described as something between a fable and a manifesto. The book touches upon themes of anarchism, solidarity, humour, and dance, and is vibrantly illustrated by Ned Asta, whose signature style clearly references art nouveau and psychedelic pop art à la The Beatles' Yellow Submarine. Ajavon draws inspiration from this, among other things, in an art nouveau-inspired frame that functions to elevate the figures and relates site-specifically to the shapes in the architecture of the old brick building in Rosenkrantz' gate. In this public exhibition space, Ajavon wants to use his art for a unifying cause, create moments for reflection and interaction, and build community. Through details and visual codes in the artwork, Queer Utopia questions the reasons why queer people always have to adapt to normative society?

Photography in collaboration with artist and photographer Chai Saeidi, and hair, make-up, and styling by Fabio D'Onofrio!

Mesén is curator and producer.

The exhibition is supported by KORO, Oslo Municipality, Kulturrådet, Fritt Ord, Oslo Pride, and Institut français de Norvège.

Damien Ajavon holds an MA in textiles from the Oslo National Academy of the Arts. Ajavon has recently participated in group exhibitions at Dunlop Art Gallery (Regina, Canada), Révélation's International Biennial of Crafts and Creation (Paris), KODE (Bergen), Sparebankstiftelsen DNB's Grant Exhibition 2023 at Oslo Kunstforening, and was awarded the Norwegian Art Association's debutant prize during the Autumn exhibition 2023 at Kunstnernes Hus. https://damienajavon.com/

View Event →
Munchmuseet
Nov
9
to Jan 25

Munchmuseet


KUNSTÅRET 2023 PÅ MUNCH

Samtidskunst i verdensklasse, bred presentasjon av abstrakt ekspresjonisme, en eksplosjon av frihet, Goyas mørke, kreativt kaos og gjensyn med Munchs største mysterier – dette er kunståret på MUNCH:

Først ut blant årets nye utstillinger er Frihetens former, med en bred presentasjon av abstrakt ekspresjonisme med internasjonale stjerner som Jackson Pollock, Mark Rothko, Jean Dubuffet, Joan Mitchell og Lee Krasner. Her kan man oppleve verk som aldri før har vært vist i Norge.

Videre kan man utforske en omfattende utstilling med Marianne Bratteli, og til sommeren blir det gjensyn med den kritikerroste åpningsutstillingen Alt er liv, som tar for seg et av de største mysteriene Edvard Munch etterlot seg.

På sensommeren kan vi stifte nærmere bekjentskap med radikale Alice Neel, som er kjent for sine ekstraordinære portretter. 

I tredje utgaven av SOLO OSLO-serien presenteres Admir Batlak, som arbeider i skjæringspunktet mellom kunst og mote, og i høstens høydepunkt Munchs Goya, inviteres publikum inn i to kunstneres mørke og marerittaktige fantasier. 

Våren 2023 byr vi også på banebrytende artister, kunstnere og komponister i vårt liveprogram fylt av musikk, performance og samtaler. Her kan man blant annet oppleve jazzdronningen Karin Krog, elektronika- og popinnovatører, nyskapende komponister og psykedeliske klubbkvelder, samt et bestillingsverk av Catherine Christer Hennix. 

For barn og unge byr vi på kreativ utfoldelse i Kaoskammeret, sanselige babyforestillinger, skapende verksteder og inspirerende kunstdager for barn, mens UNG-programmet tilbyr opplevelser og aktiviteter utviklet på ungdommens premisser. 

Edvard Munch: Sommernatt. Stemmen. Olje på ugrundert lerret, 1896. Foto © Munchmuseet

Munch Sommerskole får barna utforske, leke og oppleve Edvard Munchs kunst på helt nye måter – både inne og ute. 

Temaet for MUNCHs skommerskole i 2023 er drøm og frihet. På sommerskolen i 2023 tar vi utgangspunkt i Edvard Munch sin kunst og drømmenes frie fantasi-verden. Barna er sammen med en profesjonell billedkunstner, og gjennom tegning, trykking, maling og forming med ulike materialer blir fantasi gjort om til et levende animasjonsunivers.  

I dagboken sin skrev Munch «Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så». Han lot seg inspirere av drømmer og minner når han laget kunst, og oversatte dem til symbolske former som er både gåtefulle og gjenkjennelige.  

Dette er årets nye utstillinger på MUNCH:

 

MARIANNE BRATTELI

22.10.2022 – 26.02.2023

På lerretet skildrer Marianne Bratteli det grunnleggende i menneskelivet: forankring, familiebånd og sorg. I denne utstillingen får publikum oppleve hvordan en genuin interesse for de nære relasjonene danner røde tråder gjennom kunstnerskapet til Bratteli.

  • I Brattelis bildeverden står barndomsminnene sterkt. Hun undersøker hvordan fortiden innhenter oss, og forplanter seg i ideologi, historier og eventyr. I utstillingen får publikum oppleve vår nære etterkrigshistorie – gjennom Brattelis malerier.

    – Den svarte verdenen fylte meg, og jeg ble et mørkt og alvorlig barn, har Marianne Bratteli en gang uttalt. Hun var yngste datter av Trygve Bratteli – en far som satt i konsentrasjonsleir under krigen, og som senere ble en epokedefinerende statsminister i Norge for Arbeiderpartiet. Marianne Bratteli vokste opp i et hjem der farens grufulle opplevelser fra krigen la seg som et fortiet og mørkt slør over barndommen.

    Dette er Marianne Bratteli sin første omfattende museumsutstilling. Utstillingen tar for seg de store linjene i Brattelis kunstnerskap fra 1980-tallet og frem til i dag. Tidlig begynte hun å eksperimentere med ulike materialer, bildecollager, tresnitt og grafiske uttrykk. Hun er en pioner innen norsk videokunst, og en betydelig norsk maler. Brattelis kunst er uttrykksfull, og ofte på grensen til det abstrakte.

    I likhet med mange andre jevngamle kvinnelige kunstnere har Bratteli ikke blitt gitt den plassen og det fokuset kunsten hennes fortjener. Denne separatutstillingen vil gjøre sitt for å vise hennes betydning i vår nære kunsthistorie.

    Publikum vil få en unik mulighet til å se Brattelis kunst samlet, og til å utforske hvordan kunstneren eksperimenterte med nye materialer og uttrykksmåter. Utstillingen viser frem det humoristiske og til tider burleske, men også det mørke alvoret som finnes i Brattelis kunst. Utstillingen inviterer til å oppleve vår felles historie – gjennom Brattelis personlige blikk på sin barndom og samtid.

 

23.02.2023 – 21.05.2023 // 3. etasje

FRIHETENS FORMER

Store bildeflater, en impulsiv tilnærming til lerretet og en ny definisjon av frihet. En historie om etterkrigstid og transatlantisk felleskap. Utstillingen Frihetens former inviterer publikum til å la seg rive med.

  • I Frihetens former får man mulighet til å se noen av de mest kjente verkene innenfor kunstretningene abstrakt ekspresjonisme og den europeiske motparten art informel. Publikum kan oppleve kunstverk av blant annet Sam Francis, Helen Frankenthaler, Lee Krasner, Joan Mitchell, Ernst Wilhelm Nay, Barnett Newman, Jackson Pollock, Georges Mathieu, Mark Rothko, Hedda Sterne og Clyfford Still. Maleriene vitner på ulikt vis om en unik umiddelbarhet, som denne utstillingen ønsker å videreføre til publikum.

    Utstillingen trekker linjer mellom et Europa i krigens etterdønninger, og USAs fremvoksende og innflytelsesrike kunstscene i samme periode. Forferdelige krigserfaringer, Holocaust og atombombens ødeleggelser preget folk på begge sider av Atlanteren. Utstillingen viser hvordan kunstnerne fant nye måter å håndtere disse hendelsene på.

    Publikum får mulighet til å bli kjent med kunstnerskap som pløyer ny mark, og arbeider på radikalt nye måter med maleriet. Kunstnerne utvikler nye teknikker, og flere setter selve den skapende handlingen i fokus. Hos noen dryppes og sprutes malingen på lerretet, mens andre utforsker hvordan en kan bløtlegge med farge, bruke ild eller la malingen renne. Fingre, pinner og lerreter som ligger flatt på gulvet er blant tilgangene som utforskes. Selv om bildene er abstrakte, har flere av kunstverkene bakgrunn i konkrete opplevelser. Verden er ikke lenger den samme som den en gang var. Resultatet er en kunstretning der abstrakte former, nye metoder og en ny frihetsfølelse står i fokus, både i Europa og i USA.

    Med store fysiske formater og interaktive elementer tilbyr Frihetens former en opplevelse som er både meditativ og inkluderende.

    Utstillingen forteller historier om felleskap og frihet, om kunstnerne som gjorde store karrierer – og om de kvinnelige kunstnerne som ble stående i skyggen av sine mannlige kollegaer. Arkitekturen gir publikum mulighet til å oppleve en særlig atmosfære i møte med kunsten.

    Utstillingen er kuratert av Dr. Daniel Zamani og er laget av MUNCH, Oslo, Museum Barberini, Potsdam og Albertina Modern, Wien i samarbeid, og med sjenerøs støtte fra Fondation Gandur pour l'Art, Genève.


25.03.23 - 27.08.23 // 10. etasje

KAOSKAMMERET

Utforsk det fantastiske, fargerike Kaoskammeret, et lekent rom hvor vanlige museumsregler ikke gjelder og man kan forsvinne inn i fantasiens verden.

Barn opplever ofte at museet er et sted der de må oppføre seg, følge regler, ikke røre noe, være stille og holde avstand til kunsten. Kaoskammeret gir barna mulighet til å gjøre det stikk motsatte.  

  • I samarbeid med kunstner, scenograf og kostymedesigner Fredrik Floen presenterer MUNCH et rom i 10. etasje hvor barna kan leke fritt og la fantasien få spillerom. I et annerledes-univers hvor finurlige arkitektoniske elementer og absurde byggeklosser kan brukes til å bygge sine egne verdener får publikum leke midt i kunsten. Totalopplevelsen vil være dynamisk, morsom og stimulerende for alle sanser.

    Kaoskammeret er det andre prosjektet i MUNCH sin serie av ambisiøse og omsluttende publikumsverksteder for barn - som museet har valgt å kalle Kom tenk med oss!. Det første var Hjernelabyrinten (2022).


29.04.2023 – 30.07.2023

MARIANNE BRATTELI - HJERTEBANK

På lerretet skildrer Marianne Bratteli det grunnleggende i menneskelivet: tilknytning, familiebånd og barndomsminner. I utstillingen Hjertebank får publikum oppleve hvordan etterkrigstiden har satt spor i kunstnerskapet til Bratteli.

Maren i døren , selvportrett 1, 1993, tresnitt. Tangen-samlingen, AKO kunststiftelse. Foto: Munchmuseet

  • I Brattelis bildeverden står minnene fra oppveksten sterkt. Hun undersøker hvordan fortiden innhenter oss, og hvordan den forplanter seg i ideologi, historier og eventyr.

    – Den svarte verdenen fylte meg, og jeg ble et mørkt og alvorlig barn, har Marianne Bratteli en gang sagt. Hun var yngste datter av Trygve Bratteli – en far som satt i konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig, og som senere ble en epokedefinerende statsminister i Norge for Arbeiderpartiet. Marianne vokste opp i et hjem der farens grufulle opplevelser fra konsentrasjonsleirene la seg som et fortiet og mørkt slør over barndommen.

    Hjertebank er Marianne Bratteli (f. 1951) sin første omfattende museumsutstilling. Utstillingen tar for seg de store linjene i hennes kunstnerskap fra 1980-tallet og frem til i dag. Tidlig begynte hun å eksperimentere med ulike teknikker og materialer i bildecollager, tresnitt og maleri. Hun er en pioner innen norsk videokunst, og en våre virkelig store malere. Brattelis kunst er uttrykksfull, og ofte på grensen til det abstrakte. Utstillingen viser frem det humoristiske og til tider burleske, men også det mørke alvoret som finnes i Brattelis kunst.

    Hjertebank inviterer oss til å se både vår egen samtid og våre egne relasjoner gjennom Brattelis kunst. Det eksistensielle og eksperimentelle står side om side i utstillingens avdelinger, som tar for seg ulike tematikker i Brattelis kunstnerskap.

    Utstillingen er organisert i samarbeid med Telemark Kunstmuseum.


01.07.2023 – 03.09.2023 // 3. etasje

ALT ER LIV - EDVARD MUNCH

Gjensyn med den omfangsrike utstillingen fra åpningen av MUNCH i 2021, hvor man kan få et glimt inn i kunstnerens egen tankeverden gjennom et av de største mysteriene han etterlot seg: Hva mente egentlig Edvard Munch med den forunderlige samlingen tekster, skisser og grafiske motiver han kalte Kunnskapens Tre ?

Alt er liv er et sitat hentet fra en av de store gåtene i museets samling: En stor og tung mappe der Edvard Munch har satt sammen tegninger, grafikk og tekst, og som nå vises frem i sin helhet for aller første gang.  Ingen vet riktig hvorfor Munch laget mappen. Var den en skisse til en bok? Et forsøk på å oppsummere egne ideer?

Edvard Munch: Øyne. Stemmen. Fargestift, svart, 1893-96. Foto © Munchmuseet

Det vi vet, er at han jobbet med albumet over flere tiår, og at det sannsynligvis aldri ble ferdig. Mest oppsiktsvekkende er kanskje tekstene om kjærlighet, sjalusi, liv og død, skrevet med store, fargerike bokstaver.

Munch beholdt store deler av bildene han laget. For ham kunne en liten, uferdig tegning være vel så betydningsfull som de kunstverkene vi kjenner best i dag. Han var opptatt av å se bildene i sammenheng, først da fikk de en egen klang, mente han.

Edvard Munch i vinteratelieret · I anledning av 75 års dagen 1938. Foto: Munchmuseet

Kunnskapens tre tar oss med inn i kjernen av Munchs kunstneriske prosjekt og peker på mangfoldigheten i samlingen han etterlot seg – ikke en ferdig fortelling av feirede mesterverk, men et livsverk som også rommer det uferdige, eksperimentelle og gåtefulle.  


Etasje i museet: 9. etg // Utstillingsperiode: 02.09.2023 – 26.11.2023 Kjøp billett // Bli medlem

Alice Neel

Alice Neel (1900–1984) var lite kjent i sin egen levetid, og det er først de siste tiårene at hun med rette er blitt anerkjent som en av de store skikkelsene i moderne amerikansk kunst. Neel hylles særlig for sine ekstraordinære portretter, som på en gripende måte beskriver den variasjonen som finnes i samfunnet.

Hennes radikale verk, utført med livlige farger, uttrykksfull penselføring og urovekkende perspektiver, er sterke påminnelser om at alle sosiale og politiske utfordringer først og fremst handler om enkeltindivider. I likhet med Edvard Munch går Neel i dybden og synliggjør psyken til de enkelte som er avbildet.

Bildet øverst: Alice Neel, David Bourdon and Gregory Battcock, 1970. Olje på lerret, 151.8 × 142.2 cm. Blanton Museum of Art, The University of Texas at Austin, Archer M. Huntington Museum Fund, 1983. © The Estate of Alice Neel

Utstillingen er organisert i samarbeid med Centre Pompidou i Paris og Barbican Centre i London, og samler over 70 kraftfulle malerier og tegninger. Det er den første omfattende presentasjonen av Alice Neels kunst i Norge.  


Utstilling står i 10. etg // Utstillingsperiode: 30.09.2023 – 04.02.2024

SOLO OSLO - ADMIR BATLAK

Opplev Admir Batlaks monumentale verker, og bli kjent med en spennende ny kunstner som arbeider i skjæringsfeltet mellom mote, skulptur og installasjon.

I serien SOLO OSLO satser museet på den nye generasjonen av kunstnere og formidlere. Kunstneren Admir Batlak skal ta over det særegne visningsrommet i 10. etasje med sin nye installasjon, mens Elisabeth Jørgensen skal lage et formidlingsprosjekt til utstillingen. På denne måten gjøres MUNCH til et sted i bevegelse – der samtidskunsten tar plass, og finner veien til nye publikumsgrupper.  

Foto: Jannik Abel og Norske Billedkunstnere 2020

Batlak beveger seg i skjæringsfeltet mellom mote, skulptur og installasjon, og han eksperimenterer ofte med ulike håndverkstradisjoner. I kunstverkene hans finnes det referanser til ulike historier, sosiale bevegelser og populærkultur. Batlak lar ulike elementer sameksistere i kunsten, og utforsker på den måten spørsmål om smak, idealer og identitet. 

Formidler Elisabeth Jørgensen har en åpen, reflektert og inkluderende tilnærming til samarbeid med publikum. Hun er spesielt engasjert i tematikker knyttet til synlighet, usynlighet og representasjon av minoriteter i kunsten. Til denne utstillingen lager hun et selvstendig formidlingsprosjekt som går i dialog med Batlaks verk.  

SOLO OSLO er en serie soloutstillinger presentert i samarbeid med Talent Norge og Canica, og en del av MUNCHs satsing på samtidskunst. Utstillingen skal vises i det særegne visningsrommet i museets 10. etasje.  

Admir Batlak (f. 1982 i Mostar, Bosnia-Hercegovina) bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet klesdesigner fra Istituto Marangoni i Milano (2006). Han har vist sine arbeider ved blant annet Melk, Oslo (2022); Skulpturtriennalen, Billedhoggerforeningen (2021); NoPlace, Oslo (2020); Galleri Riis, Oslo (2019); Kunsthall Stavanger (2018); og Kunstnerforbundet, Oslo (2017). Han er representert i samlingene til Nasjonalmuseet, Kode 1, Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim og Stavanger Kunstmuseum.  
 
Elisabeth Jørgensen (f. 1996 i Tromsø, Norge) fullfører sin mastergrad i kunsthistorie med spesialisering i kuratering, kritikk og modernismens kulturarv (Universitetet i Oslo) i 2022. Hennes masterprosjekt, som gjennomføres i samarbeid med Pride Art, handler om representasjon av transpersoner i norsk samtidskunst.  Jørgensen har tidligere studert sosiologi ved Nord Universitet.


Utstillingsperiode: 28.10.2023 – 11.02.2024 // Utstillingen vises i museets 3. etasje

MUNCHS GOYA

Opplev de mørke visjonene til Francisco de Goya og Edvard Munch i en utstilling som belyser den mytiske og groteske siden av det å være menneske.

Den spanske kunstneren Francisco de Goya (1746-1828) og Edvard Munch (1863-1944) var begge kunstnere som gjorde dristige eksperimenteringer innen ulike medier – og tok tak i ukonvensjonelle og noen ganger sjokkerende tema i sin utforskning av menneskelige tilstander.   

Bilde: Francisco de Goya, Modo de volar (En måte å fly på), 1816-23. Plate 13 av Los Proverbios. Etsning, akvatint og koldnål. © The Trustees of the British Museum

Goyas strek skildrer absurditeten i de sosiale og politiske hendelsene rundt seg. Munchs blikk vender innover, for å formidle menneskenes psykologiske plager. Til felles har de dragningen mot menneskehetens mørkere sider.  
  
I to serier, bestående av rundt 80 trykk i hver, dokumenterte Goya fordervelsen og det moralske forfallet han mente han var vitne til i samfunnet rundt ham. Han viser også frem konsekvensene av krigene som herjet i Spania under hans levetid. Disse seriene, Los Caprichos (Kaprisene) og Desastres de la guerra (Krigens grusomheter) presenteres i sin helhet i utstillingen. Kunstverkene vises i seksjoner med fokus på krig, tro og samfunn – og utstillingens skyggefulle stemning vil trekke deg dypt inn i Goya og Munchs marerittaktige fantasier.   

Edvard Munch, Harpy, 1899. Litografi. Foto © Munchmuseet

Utstillingen viser hvordan Goyas kunst ble gjenoppdaget og presentert på slutten av 1800-tallet. Dette førte til at mange fikk oppleve Goyas kunst, deriblant Edvard Munch. Med det sagt: Tegningene, maleriene og trykkene til Munch er ikke utsilt for å hevde at det finnes en direkte kobling mellom de to kunstnerne. Dialogen som oppstår mellom kunstverkene kan likevel belyse den mørke, mytiske og groteske siden av det å være menneske – som har interessert kunstnere i alle tider.   
  
 Denne utstillingen samler verk utlånt fra flere internasjonale museer, inkludert British Museum og National Gallery i London,  Metropolitan Museum of Art i New York, Museo del Prado og Museo Lázaro Galdiano i Madrid, og Nasjonalmuseet i Oslo.  


Kategori: Samlingsutstilling // Utstillingen vises i museets 11. etasje

Vises fra 25.11.2023

STENERSEN

Utstillingen byr på nye utvalg og perspektiver på Stenersens samling. Det vil være et særlig fokus på de moderne norske kunstnerne i hans tid – og deres viktige europeiske kollegaer. Utstillingen viser hvordan samlingen reflekterer Rolf Stenersen selv, med sin særegne smak og ukonvensjonelle interesser.

Denne utstillingen følger museets tidligere Stenersen-utstilling, Kan hende er det vakkert. En utstilling som ga et bredt overblikk over Stenersens kunstsamling, som nå er lokalisert i henholdsvis Oslo og Bergen. Kan hende er det vakkert utforsket Stenersens holdning til kunst, som utviklet seg i samsvar med hans fascinerende persona. Den nye utstillingen hos MUNCH vil stå over en lengre tidsperiode, i 11. etasje. Den vil trekke frem viktige tematikker fra samlingen, og ha egne seksjoner dedikert til noen av de største norske kunstnerne som er inkludert i samlingen: Ludvig Karsten, Edvard Munch og Jakob Weidemann.  

Bildet: Olav Strømme, Død blomst, 1935. Plastonitt og oljefarge på lakkert plate. Rolf Stenersens gave til Oslo by. Foto: Munchmuseet 

Rolf Stenersen (1899-1978) var Norges viktigste samler av moderne kunst i sin levetid. Han donerte store deler av samlingen sin, mer enn 800 kunstverk, til Oslo kommune i 1936. Blant bildene han ga vekk var det flere tegninger og malerier laget av Edvard Munch. Samlingen som Stenersen ga til kommunen forvaltes nå av MUNCH, som jevnlig viser frem enkeltverk fra samlingen. I tillegg viser museet frem et større utvalg kunstverk fra Stenersen-samlingen i en pågående serie av skiftende utstillinger.


Samlingsutstillinger / Pågående utstillinger

OPPLEV BREDDEN AV MUNCHS KUNSTNERSKAP

I tillegg til årets spennende nykommerne kan du fordype deg i Edvard Munchs fantastiske kunst og liv i våre pågående utstillinger: 


EDVARD MUNCH - UENDELIG

Bli med på en ny og enestående oppdagelsesreise i Edvard Munchs kunst. Opplev verdenskjente motiver som Skrik og Madonna, og la deg overraske av ukjente hovedverk og uventede blikk inn i dette mangfoldige kunstnerskapet.

Edvard Munch: Skrik. Tempera og olje på ugrundert papp, 1910? Foto © Munchmuseet

I denne utstillingen tar vi deg med inn i Edvard Munchs egen verden verden – hans ideer, hans arbeidsprosesser, og de dypt menneskelige problemstillingene han var opptatt av, og som fortsatt berører mennesker i dag. Gjennom et bredt utvalg fra museets samling, kan du oppleve rikdommen i Munchs kunstnerskap og hans utrettelige vilje til eksperimentering og nyskapning.

Utstillingen legger til rette for en fri vandring gjennom temaer og motiver som Munch utforsket hele livet, både som maleri, grafikk, tegning, fotografi og skulptur – fortellinger om angst, død, kjærlighet og ensomhet, og som er felles for alle mennesker. Munch ble selv aldri ferdig med å utforske kunstens muligheter. På samme måte inviterer vi publikum til å oppdage og gjenoppdage ham i en helt ny ramme ved Oslofjorden. Kom og bli kjent med en av modernismens viktigste kunstnere på nye måter – eller for aller første gang.

 

Edvard Munch: Solen. Olje på lerret, 1910-1911. Foto © Munchmuseet.

EDVARD MUNCH - MONUMENTAL

Opplev Munchs største og mest ambisiøse malerier i en helt ny ramme.

I en spesialbygget sal som strekker seg over to etasjer kan du oppleve noen av de største maleriene Edvard Munch noensinne laget. Disse enorme kunstverkene er versjoner av motiver Munch utviklet til Universitetet i Oslos nye aula i forbindelse med 100-årsjubileet i 1911.

Munch deltok i konkurranse med flere andre, og jobbet utrettelig med motivene i flere år, et arbeid som resulterte i flere hundre arbeider og skisser. For å klare å male i formater på opptil femti kvadratmeter, bygget han en rekke utendørsatelierer på eiendommen sin, og lagde flere versjoner av motivene i ulike størrelser.

Vi inviterer publikum på innsiden av Munchs kreative prosess i hans første store prosjekt for et offentlig rom, og viser hvordan han med en usedvanlig energi, iderikdom og pågangsmot lyktes med å realisere disse arbeidene. Solen løftes frem som et nytt hovedmotiv i Munchs karriere – et symbol på livets kraft og idérikdom, og et verk som rommer en rekke historier knyttet til naturvitenskap, religion og universets tilblivelse.

 

EDVARD MUNCH - SKYGGER

Kom tett på mennesket Edvard Munch i en banebrytende interaktiv museumsopplevelse.

Edvard Munch tilbrakte de siste 30 årene av sitt liv på eiendommen Ekely utenfor Oslo. Selve huset ble revet i 1960, men i denne utstillingen gjenreiser vi kunstnerhjemmet i en multimedial installasjon hvor lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv.

Selv sa Munch at hjemmet var hans hjerne. Det var kanskje også grunnen til at han så sjelden inviterte til besøk – for ham var det som å la folk komme i berøring med selve nervetrådene i hans private og skapende liv. Likevel hadde han et stort nettverk av venner og bekjente som alle virket inn på hans kunstnerskap. Det samme gjorde tiden han levde i, som var preget av teknologisk nyvinning og et samfunn i sterk utvikling, men også av politisk uro og krig.

Når vi nå vekker Ekely til live, får ikke publikum bare tre inn i Munchs private hjem, men også i hans liv, hukommelse og tanker. Gjennom en spesialbygget utstillingsvegg kommer publikum tett på tingene Munch eide og brukte i hverdagen. Bli med på en sanselig tidsreise hvor vi utvider forståelsen av mennesket Edvard Munch og hans omgivelser, i en biografisk utstilling uten sidestykke.

 

EDVARD MUNCH - STENERSEN

Opplev Munch sammen med store nordiske kunstnere fra hans egen levetid, og oppdag sporene han etterlot seg i kunsthistorien.

Edvard Munch var banebrytende innen den moderne kunsten, både i Norge og internasjonalt. I motsetning til mange andre av hans samtidige kolleger, var han ikke del av en bestemt kunstgruppering og underviste heller ikke på kunstakademier – hans innflytelse gikk først og fremst gjennom det å stille ut kunst.

Derimot hadde han nære støttespillere som var viktige for ham, slik som kunstsamleren og forretningsmannen Rolf Stenersen, som ga sin samling til offentligheten i 1936. Denne samlingen er i dag en del av museets samling.

Stenersen-samlingen begynte med Munch, men ble etter hvert utvidet med en lang rekke av datidens unge kunstnere som Olav Strømme, Kai Fjell, Ludvig Karsten, Reidar Aulie, Rolf Nesch og Jakob Weidemann. Flere av disse var direkte eller indirekte påvirket av Munch, som også ga Stenersen råd om hvilke kunstnere han burde satse på.

Publikum får i denne utstillingen en helt spesiell anledning til å se Munch sammen med norske og nordiske kunstnere fra hans egen samtid – en fremvoksende generasjon modernister som til dels befant seg i skyggen av den store, norske innovatøren.

Med utgangspunkt i sentrale verk fra norsk kunsthistorie i forrige århundre, viser vi hvordan Munch virket inn på sine kolleger, både når det gjelder metode, form og temaer. De fleste bildene vil være hentet fra Stenersen-samlingen, men blikket løftes også utenfor Norges grenser, med innlån fra andre samlinger. På den måten vil publikum kunne oppleve Munch sammen med betydningsfulle nordiske kunstnere, som for eksempel Asger Jorn.

 

EDVARD MUNCH - INNTIL

Utforsk Edvard Munchs nyskapende arbeid innen tresnitt med utgangspunkt i en mystisk trykkplate hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Utstillingen viser den slående bredden i Munchs tresnitt, fra de tidligste motivene han utarbeidet til det siste tresnittet han trykket.

Edvard Munch eksperimenterte med ulike kunstneriske metoder hele livet, og oppdaget grafikken som 30-åring. Den ble etter hvert en stor og viktig del av hans kunstnerskap. Tresnitt var den siste grafiske teknikken Munch tok i bruk, og kanskje var det den som tillot ham å utforske med størst frihet. I det spontane og uforutsigbare samspillet mellom kunstner og materiale – mellom det levende treverket, papiret og trykksverten – oppsto noen av Munchs fineste arbeider.

Teamet for denne utstillingen er hentet fra en av trykkplatene i museets samling hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Den har tittelen Møte i verdensrommet, og er datert rundt århundreskiftet.

Platen skåret ut og satt inn med svart trykksverte, men vi vet ikke om den noen gang ble brukt til å trykke med. Heller ikke vet vi hvorfor Munch eventuelt valgte å forkaste motivet. I utstillingen utforsker vi Munchs nyskapende og overraskende teknikker gjennom 20 avtrykk som alle viser et nytt møte mellom mennesker. Hvert trykk er utstilt sammen med sine tilhørende trykkplater, og inviterer publikum til et nært møte med Munchs arbeid og store påvirkningskraft. 



Det nye Munch-museet åpnet 22. oktober

Etter flere utsettelser har det nye Munchmuseet i Oslo endelig åpnet Museet åpnet dørene for publikum 22. oktober i høst.

Museet er fem ganger større enn det gamle Munch-museet på Tøyen og skal huse hele samlingen som Edvard Munch testamenterte til Oslo kommune ved sin død. Det nye Munch-museet fått raust med arealer til utstillinger. Bygningen huser 13 etasjer, med en takterrasse, bar og mesanin på toppen. Fra niende etasje og oppover heller bygningen 20 grader i en mye omtalt knekk.

Museet har både kafé, bar og restaurant, og inneholder også butikk, konsertsaler, kino og utleielokaler.

Edvard Munch: To kvinner på standen / Two Women on the Shore, 1933-35. Olje på lerret / Oil on canvas.

Til sammen skal museet huse kommunens samling på rundt 28.000 originale verk av Munch, i tillegg til den omfattende Stenersen-samlingen.

Munch. Fotograf: @vatner


20. MAI - 22. MAI

ALL EARS FESTIVAL

Arrangement av All Ears. Festival for improvised music

Sted: MUNCH

Billetter

all-ears.no/tickets

For the past 20 years All Ears festival for improvised music has presented the most cutting edge avant garde music within the international scene for improvised music. By curating a diverse program, with an array of improvised music, the festival wishes to gather music lovers both used and new to the genre, inviting to a festival dedicated to the art of being present in the now.

All Ears festival for improvised music has a tradition of being curated by touring musicians and is therefore known to know the pulse of the international scene. The current curators of the festival are Anja Lauvdal, Christian Winther & Natali Abrahamsen Garner.

In 2022 the festival will be presented at the brand new Munch museum, the music formed in the museum’s dedicated concert halls.

Venue / Directions

The festival will take place at the new Munch-museum in Bjørvika, in the city centre of Oslo. All public transportation to Oslo Central Station, and walk 4-5 minutes towards the fjord. You can't miss it!

Volunteer

If you wish to volunteer at the festival, please send an email to contact@all-ears.no.

PROGRAM

Friday May 20.

19:00
Sanskriti Shrestha & Andreas Wildhagen (NO)
20:00
Kristin Andersen Høvin (NO)
21:00
Kali Malone presents ‘Does Spring Hide It’s Joy’ featuring Lucy Railton and Stephen O’Malley (US/UK)

Saturday May 21.

19:00
The Touchables møter Dei Kjenslevare (NO)
20:00
crys cole (CA)
21:00
Kjetil Møster / Jørgen Træen / Hans Hulbækmo (NO)
22:00
Niklas Adam and Jennifer Torrence (DK/US)
23:00
Deathprod (NO)

Sunday May 22.

14:00
Pak Yan Lau (BE)
15:00
Daniel Blumberg (UK)

More info at https://all-ears.no/


 

Utstillinger og begivenheter 2021 og 2022

 

Høstens største kunstbegivenhet: Åpningen av MUNCH

Arrangement av Munchmuseet

Sted: Edvard Munchs Plass 1

Når: kl. 17:00 22. oktober 2021

Billetter:

shop.munchmuseet.no/aapning-av-nye-munch


Den 22. oktober slår MUNCH dørene opp med et smell!

Sammen med Oslo kommune har vi gleden av å invitere hele Oslos befolkning til høstens største kunstbegivenhet – åpningen av nye MUNCH 22. oktober 2021.

Kong Harald og dronning Sonja skal forestå den offisielle åpningen av det nye Munchmuseet i Oslo i oktober, opplyser museet. Museet åpner klokken 17 fredag 22. oktober.

– Hele helgen fyller vi museet og området utenfor med opplevelser, i form av konserter, digitale kunstverk, performance, lyskunst og overraskelser. Alle utstillingssalene er åpne og våre spisesteder står klare med fristende menyer, opplyser museet i en pressemelding.

For å ta del i programmet inne i museet, se åpningsutstillingene og besøke spisestedene, henter du ut gratisbilletter på forhånd. Det er begrenset antall plasser i hver tidsperiode.


TRACEY EMIN / EDVARD MUNCHSJELENS ENSOMHET

I sin første store utstilling i Norden viser den britiske stjernekunstneren Tracey Emin hvordan Edvard Munch har påvirket og formet arbeidet hennes gjennom flere tiår.

UTSTILLING 9. & 10. etg 22.10.2021 – 02.01.2022
 

Tracey Emin (f. 1963) er en av Storbritannias mest kjente og omdiskuterte samtidskunstnere. I denne utstillingen får publikum oppleve Emins varierte kunstnerskap og gis et sjeldent innblikk i hennes langvarige fascinasjon for Edvard Munch. For Emin begynte denne fascinasjonen i ungdomstiden, og var avgjørende for hennes valg om å bli kunstner. Allerede i 1998 refererte hun til Munch i filmverket Homage to Edvard Munch and All My Dead Children, som viser en naken og skrikende Emin på en brygge i Åsgårdstrand, der Munch bodde og malte flere av sine mest kjente motiver. Sjelens ensomhet er konsentrert rundt Emins malerier, skulpturer og neonarbeider fra det siste tiåret.

 

I tillegg har Emin håndplukket 16 arbeider av Munch som vises side om side med hennes egen kunst. Enkelte av Emins tidligere verk er også inkludert, blant annet My Bedfra 1998, som viser kunstnerens uoppredde og skitne seng omgitt av brukte kondomer, tomflasker og flekkete undertøy – et hovedverk i nyere britisk kunsthistorie. I likhet med Edvard Munch bruker Emin sine opplevelser med kjærlighet, smerte, sorg og lidenskap som råstoff for kunsten. De siste årene har kvinnekroppens aldring og forfall fått større plass i hennes kunstnerskap, som i maleriet I am the Last of My Kind,ett av flere nye kunstverk laget spesielt til denne utstillingen.


EDVARD MUNCHU - ENDELIG

Bli med på en ny og enestående oppdagelsesreise i Edvard Munchs kunst. Opplev verdenskjente motiver som Skrik og Madonna, og la deg overraske av ukjente hovedverk og uventede blikk inn i dette mangfoldige kunstnerskapet.

Samlingsutstilling i 4. etg Vises fra 22.10.2021
 

I denne utstillingen tar vi deg med inn i Edvard Munchs egen verden verden – hans ideer, hans arbeidsprosesser, og de dypt menneskelige problemstillingene han var opptatt av, og som fortsatt berører mennesker i dag. Gjennom et bredt utvalg fra museets samling, kan du oppleve rikdommen i Munchs kunstnerskap og hans utrettelige vilje til eksperimentering og nyskapning.

 

Utstillingen legger til rette for en fri vandring gjennom temaer og motiver som Munch utforsket hele livet, både som maleri, grafikk, tegning, fotografi og skulptur – fortellinger om angst, død, kjærlighet og ensomhet, og som er felles for alle mennesker. Munch ble selv aldri ferdig med å utforske kunstens muligheter. På samme måte inviterer vi publikum til å oppdage og gjenoppdage ham i en helt ny ramme ved Oslofjorden. Kom og bli kjent med en av modernismens viktigste kunstnere på nye måter – eller for aller første gang.


EDVARD MUNCH - MONUMENTAL

Opplev Munchs største og mest ambisiøse malerier i en helt ny ramme.

Samlingsutstilling i 6. etg.     Vises fra 22.10.2021

I en spesialbygget sal som strekker seg over to etasjer kan du oppleve noen av de største maleriene Edvard Munch noensinne laget. Disse enorme kunstverkene er versjoner av motiver Munch utviklet til Universitetet i Oslos nye aula i forbindelse med 100-årsjubileet i 1911. Munch deltok i konkurranse med flere andre, og jobbet utrettelig med motivene i flere år, et arbeid som resulterte i flere hundre arbeider og skisser. For å klare å male i formater på opptil femti kvadratmeter, bygget han en rekke utendørsatelierer på eiendommen sin, og lagde flere versjoner av motivene i ulike størrelser.

Vi inviterer publikum på innsiden av Munchs kreative prosess i hans første store prosjekt for et offentlig rom, og viser hvordan han med en usedvanlig energi, iderikdom og pågangsmot lyktes med å realisere disse arbeidene. Solen løftes frem som et nytt hovedmotiv i Munchs karriere – et symbol på livets kraft og idérikdom, og et verk som rommer en rekke historier knyttet til naturvitenskap, religion og universets tilblivelse.


EDVARD MUNCH - SKYGGER

Kom tett på mennesket Edvard Munch i en banebrytende interaktiv museumsopplevelse.

Samlingsutstilling 7. etg      Vises fra 22.10.2021
Samlingsutstilling 7. etg Vises fra 22.10.2021

Edvard Munch tilbrakte de siste 30 årene av sitt liv på eiendommen Ekely utenfor Oslo. Selve huset ble revet i 1960, men i denne utstillingen gjenreiser vi kunstnerhjemmet i en multimedial installasjon hvor lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv.

Selv sa Munch at hjemmet var hans hjerne. Det var kanskje også grunnen til at han så sjelden inviterte til besøk – for ham var det som å la folk komme i berøring med selve nervetrådene i hans private og skapende liv. Likevel hadde han et stort nettverk av venner og bekjente som alle virket inn på hans kunstnerskap. Det samme gjorde tiden han levde i, som var preget av teknologisk nyvinning og et samfunn i sterk utvikling, men også av politisk uro og krig.

Når vi nå vekker Ekely til live, får ikke publikum bare tre inn i Munchs private hjem, men også i hans liv, hukommelse og tanker. Gjennom en spesialbygget utstillingsvegg kommer publikum tett på tingene Munch eide og brukte i hverdagen. Bli med på en sanselig tidsreise hvor vi utvider forståelsen av mennesket Edvard Munch og hans omgivelser, i en biografisk utstilling uten sidestykke.


EDVARD MUNCH - STENERSEN

Opplev Munch sammen med store nordiske kunstnere fra hans egen levetid, og oppdag sporene han etterlot seg i kunsthistorien.

Samlingsutstilling 11. etg.       Vises fra 22.10.2021

Edvard Munch var banebrytende innen den moderne kunsten, både i Norge og internasjonalt. I motsetning til mange andre av hans samtidige kolleger, var han ikke del av en bestemt kunstgruppering og underviste heller ikke på kunstakademier – hans innflytelse gikk først og fremst gjennom det å stille ut kunst.

Derimot hadde han nære støttespillere som var viktige for ham, slik som kunstsamleren og forretningsmannen Rolf E. Stenersen, som ga sin samling til offentligheten i 1936. Denne samlingen er i dag en del av museets samling.

Stenersen-samlingen begynte med Munch, men ble etter hvert utvidet med en lang rekke av datidens unge kunstnere som Olav Strømme, Kai Fjell, Ludvig Karsten, Reidar Aulie, Rolf Nesch og Jakob Weidemann. Flere av disse var direkte eller indirekte påvirket av Munch, som også ga Stenersen råd om hvilke kunstnere han burde satse på.

Publikum får i denne utstillingen en helt spesiell anledning til å se Munch sammen med norske og nordiske kunstnere fra hans egen samtid – en fremvoksende generasjon modernister som til dels befant seg i skyggen av den store, norske innovatøren.

Med utgangspunkt i sentrale verk fra norsk kunsthistorie i forrige århundre, viser vi hvordan Munch virket inn på sine kolleger, både når det gjelder metode, form og temaer. De fleste bildene vil være hentet fra Stenersen-samlingen, men blikket løftes også utenfor Norges grenser, med innlån fra andre samlinger. På den måten vil publikum kunne oppleve Munch sammen med betydningsfulle nordiske kunstnere, som for eksempel Asger Jorn.


EDVARD MUNCH - INNTIL

Utforsk Edvard Munchs nyskapende arbeid innen tresnitt med utgangspunkt i en mystisk trykkplate hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Utstillingen viser den slående bredden i Munchs tresnitt, fra de tidligste motivene han utarbeidet til det siste tresnittet han trykket.

Samlingsutstilling 7. etg.    Vises fra 22.10.2021

Edvard Munch eksperimenterte med ulike kunstneriske metoder hele livet, og oppdaget grafikken som 30-åring. Den ble etter hvert en stor og viktig del av hans kunstnerskap. Tresnitt var den siste grafiske teknikken Munch tok i bruk, og kanskje var det den som tillot ham å utforske med størst frihet. I det spontane og uforutsigbare samspillet mellom kunstner og materiale – mellom det levende treverket, papiret og trykksverten – oppsto noen av Munchs fineste arbeider.

Teamet for denne utstillingen er hentet fra en av trykkplatene i museets samling hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Den har tittelen Møte i verdensrommet, og er datert rundt århundreskiftet. Platen skåret ut og satt inn med svart trykksverte, men vi vet ikke om den noen gang ble brukt til å trykke med. Heller ikke vet vi hvorfor Munch eventuelt valgte å forkaste motivet. I utstillingen utforsker vi Munchs nyskapende og overraskende teknikker gjennom 20 avtrykk som alle viser et nytt møte mellom mennesker. Hvert trykk er utstilt sammen med sine tilhørende trykkplater, og inviterer publikum til et nært møte med Munchs arbeid og store påvirkningskraft. 


EDVARD MUNCH - ALT ER LIV

Hva mente egentlig Edvard Munch med den forunderlige samlingen tekster, skisser og grafiske motiver han kalte Kunnskapens Tre ? Få et glimt inn i kunstnerens egen tankeverden gjennom et av de største mysteriene han etterlot seg.

Utstilling 3. etg     22.10.2021 – 14.11.2021

«Alt er liv» er et sitat hentet fra en av de store gåtene i museets samling: En stor og tung mappe der Edvard Munch har satt sammen tegninger, grafikk og tekst, og som nå vises frem i sin helhet for aller første gang.  Ingen vet riktig hvorfor Munch laget mappen. Var den en skisse til en bok? Et forsøk på å oppsummere egne ideer?

Det vi vet, er at han jobbet med albumet over flere tiår, og at det sannsynligvis aldri ble ferdig. Mest oppsiktsvekkende er kanskje tekstene om kjærlighet, sjalusi, liv og død, skrevet med store, fargerike bokstaver.

Munch beholdt store deler av bildene han laget. For ham kunne en liten, uferdig tegning være vel så betydningsfull som de kunstverkene vi kjenner best i dag. Han var opptatt av å se bildene i sammenheng, først da fikk de en egen klang, mente han.

Kunnskapens tre tar oss med inn i kjernen av Munchs kunstneriske prosjekt og peker på mangfoldigheten i samlingen han etterlot seg – ikke en ferdig fortelling av feirede mesterverk, men et livsverk som også rommer det uferdige, eksperimentelle og gåtefulle.  


MUNCHS MINNER

Interaktiv opplevelse Lobby, 1. etg.   Vises fra 22.10.2021

Hvilket bilde har barn av Edvard Munch, en godt voksen kunstner fra en annen tid? I en leken, interaktiv opplevelse i museets lobby inviterer vi barn og unge til å tre inn i Munchs kropp og bli en del av hans verden.

Edvard Munch var ikke bare en verdenskjent kunstner. Han var også et levende menneske med særheter, uvaner, ting som irriterte han, ting han likte, venner og uvenner. Men det er kanskje ikke alltid denne versjonen barn møter når de leser og lærer om Norges største kunstner i dag.

I en ny, interaktiv installasjon i museets lobby inviterer vi barn til å tre inn i Munchs egen kropp og bli en del av hans verden, enten det dreier seg om et bohemunivers i Berlin, et klinikkopphold i København eller et kjærlighetsmøte ved Oslofjorden. Sentrale situasjoner fra Munchs liv skildres med humor og overskudd i scener hvor vi blant annet møter en tiger på sykebesøk, en seilende hest og Munch som danser med rockering.

Ved hjelp av et lerret med usynlige sensorer kan barna selv styre Munchs bevegelser og bestemme hvordan han skal slå seg løs. Er flere barn sammen, kan man bebo flere karakterer i Munchs univers – for eksempel den forføreriske musen Dagny Juel, den temperamentsfulle forfatteren August Strindberg eller Munchs første kjærlighet, Milly Thaulow. Eller hva med å innta kroppen til en tedrikkende tiger? I Bjørvika gir vi barn i alderen 5-12 år en helt spesiell og morsom digital velkomst, hvor Munchs omgivelser og hans omgangskrets får leve videre på deres premisser.      


GIFTIG -EN EDVARD MUNCH-OPPLEVELSE

Interaktiv opplevelse 6. etg    22.10.2021 – 31.01.2022

Opplev de giftige sidene av Edvard Munchs kunstnerskap på en helt ny måte. Giftig er en sanselig opplevelse basert på kunstnerens billedserie «Det grønne værelset». Her er rommet et eget vesen, noe ustabilt og urovekkende. Kom og lær noe nytt om Munch – og kanskje også om deg selv?

I 1907 malte Edvard Munch en rekke merkelige bilder som han senere kalte Det grønne værelset. Maleriene viser et rom med grønt tapet, der mennesker møtes i ulike situasjoner. Hva slags sted er det grønne rommet på bildene? Et bordell eller en bar Munch besøkte? Er det en fantasi? Det er ikke bare ett grønt rom, men mange. Rommer forandrer seg fra maleri til maleri. Det er aldri helt det samme. Hvilken historie forteller bildene? En kriminalhistorie om et mord? En tragedie om et kjærlighetstriangel?

I Munchs tid inneholdt ofte syntetiske grønne farger det giftige stoffet arsenikk. Et rom dekorert med grønt tapet kunne derfor bli en dødsfelle. For Munch er grønt en farge forbundet med sjalusi, sykdom og mystikk. Hvem er menneskene på bildene? Elskere, venner eller fiender fra Munchs liv? Eller er de mørke versjoner av oss selv?

Giftig: En Edvard Munch-opplevelse tar deg med til de mørke dybdene av Munchs kunstnerskap, inn i en malerisk verden uten stabile fortellinger og holdepunkter. Dette gjøres ved hjelp av gulv-til-tak videoprojeksjoner, AI-genererte bilder, bevegelsessporing, eksperimenter med lys og et romslig lyd- og klangbilde. Teknologien gir liv til et mystisk vesen som produserer en uopphørlig malstrøm av hypnotiske bilder; et vesen som alltid er i bevegelse og som reagerer på hvert trinn du tar. Tør du å utforske gåten om Munchs grønnfargede verden?

Giftig: En Edvard Munch opplevelse er det første prosjektet utviklet i MUNCHs nyetablerte publikumslabb, i samarbeid med forskningsavdelingen til det eksperimentelle kunstkollektivet Random International. Komponisten Martin Horntveth (bl.a. Jaga Jazzist, The National Bank) har bidratt med musikk og lydeffekter.


OPPLEVELSER FOR BARN I UTSTILLINGENE

Vil du hilse på musen «Herr Storm»? Eller oppdage kikkehull med egne fortellinger?

I noen av utstillingssalene våre gir vi egne innganger til Edvard Munch og kunstens tankesett og muligheter, for å inspirere og engasjere våre yngre besøkende.

Her får du en oversikt over hva du kan forvente: 

OPPDAG KIKKEHULL I VEGGEN

Hvor: 4. etasje, i utstillingen Edvard Munch uendelig

Barn i alderen 3 til 10 år tilbys en egen opplevelse av samlingsutstillingen Edvard Munch uendelig gjennom små kikkehull i veggen, utformet av utstillingsarkitekten manthey kula. I de samme salene som hovedverkene SkrikMadonna og Pikene på broen befinner seg, kan barna kikke inn på motiver basert på spesialskrevne fortellinger av forfatteren Lene Ask, som formidler temaene Munch arbeidet med på deres premisser. For de eldre barna har vi oppgaver og spørsmål skrevet på veggen, som åpner for refleksjon rundt Munchs kunst.

MØT MUSEN «HERR STORM»

Hvor: 7. etasje, i utstillingen Edvard Munch skygger

I denne banebrytende utstillingen gjenreiser vi kunstnerens hjem på Ekely i en multimedial installasjon, der lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv. Om barna følger musesporene i utstillingen, vil de finne musehull i møbler, kasser og trapper. Her utspiller det seg scener med musen «Herr Storm» i hovedrollen, laget av kunstnerne Pjotr Sapegin og Kristin Günther, som driver selskapet Norwegian Toolbox.

UTFORSK OPPDAGELSESBORDET

Hvor: 6. etasje, i utstillingen Edvard Munch monumental

I utstillingen som er viet Edvard Munchs største malerier, deriblant Solen og Forskerne, står et spesiallaget oppdagelsesbord midt i salen. Bordet, som er utformet av utstillingsarkitekten manthey kula, byr på interaktive opplevelser og formidling rettet mot barn og unge. Her vil de kunne utforske og erfare med utgangspunkt i naturelementer- og prosesser knyttet til Munchs monumentale verk.

LAG DINE EGNE TRYKK

Hvor: 7. etasje, i utstillingen Inntil

I utstillingen Inntil, som viser et utvalg av Munchs tresnitt, tilbyr vi en trykkeoppgave til både barn og voksne, der de kan gni en fargestift eller blyant over et papir for å lage en frottasje, en eldgammel trykkemetode. På et arbeidsbord vil man finne figurer hentet fra trykkeplatene i utstillingen, som kan kombineres på ulike måter for å lage personlige trykk.

Full oversikt over vårt tilbud til barn og unge finner du her


Sjekk ut høstens livearrangementer på MUNCH

MUNCH live er et nytt program som utforsker sjangeroverskridende praksis innen ulike kunstformer som musikk, performance og film, og gjennom samtale.

Vi tar med oss vår historie fra Tøyen med eksperimentell programmering med kunstnere til vårt nye hus i Bjørvika. I spesialbygde saler med enestående akustikk byr vi på et frittstående program med norske og internasjonale aktører, i tillegg til arrangement som aktualiserer museets utstillinger.


PROGRAM 2021


THE MOUNTAIN BODY – KOLSÅS AV HELLE SILJEHOLM

22.10.2021 – 27.10.2021

Videoinstallasjon


PERMANENT COLLECTION AV MANUEL PELMUȘ

22.10.2021,18:00–22:00

6. etg

Horde. Foto: Christian Tandberg

HORDE

23.10.2021,13:00–13:40

Lobby


HELLE SILJEHOLM – KUNSTNERSAMTALE

27.10.2021,19:00

Toppsal


MANUEL PELMUŞ – KUNSTNERSAMTALE

29.10.2021,19:00

Toppsal

Tracey Emin, I Am the Last of My Kind (2019). 182.3 × 120 cm.

OM KUNST OG ÆRLIGHET – EN SAMTALE MELLOM TRACEY EMIN OG KARI J. BRANDTZÆG

31.10.2021,16:00

Festsal


BEKJENNELSER TIL KAMERAØYET – TRACEY EMINS FILMER FRA 1995 TIL 2017

09.11.2021,17:30

Toppsal


KJØDETS LYST OG SJELENS ENSOMHET – EN SAMTALE MED PEDER KJØS OG HILDE ØSTBY

11.11.2021,18:00

Festsal


CARMEN VILLAIN

11.11.2021,20:00

Toppsal


JUDITH HAMANN

01.12.2021,20:00

Toppsal


KLAUS MÄKELÄ, JANINE JANSEN, MARTIN FRÖST & OSLO-FILHARMONIEN PÅ MUNCH

08.12.2021,19:00

Festsal


OKAY KAYA

10.12.2021,21:00

Festsal

MUSIKK

Musikkprogrammet feirer og utforsker lyd – fra kammermusikk til jazz og eksperimentell samtidsmusikk, med fokus på nye komposisjoner som overskrider vante sjangerbetegnelser.

PERFORMANCE

En ny satsing på performance med bestillingsverk i skjæringsfeltet mellom samtidskunst, dans og musikk, av lokale og internasjonale kunstnere.

FILM

Filmprogrammet er knyttet til museets utstillinger og inkluderer dokumentarer, kunstfilm og andre spesielt utvalgte visninger.

SAMTALE

Samtaler, paneldebatter og foredrag av kunstnere og samfunnskritiske stemmer, som utforsker temaer og perspektiver belyst i museumsprogrammet.


Se ytterligere info om arrangementene her:

https://www.munchmuseet.no/live/


MAT & DRIKKEPÅ NYE MUNCH

22. oktober åpner nye MUNCH i Bjørvika , men allerede nå kan du nyte mat og drikke i restauranten i 12. etasje, kaféen på bakkeplan, eller i baren på toppen av bygget.

MUNCH deli & kafé på bakkeplan kan man slå seg ned for en kaffe og hjemmebakst både inne og på terrassen mot sjøen. Her serverer vi sandwicher, varmretter og fersk sjømat både til lunsj og middag.

I MUNCHs toppetasje finner du cocktailbarenKranen, som byr på fantastisk utsikt over Bjørvika. Baren har også servering på byggets lune takterrasse, hvor man under åpen himmel kan observere alt som skjer i fjordbyen i fugleperspektiv.

Restauranten Tolvte, som ligger i muséets 12. etasje, lener seg på kontinentale tradisjoner med et avslappet smil. En slags europeisk bistro sett gjennom rause amerikanske briller. Her skal du få østers, burger, eller en treretter med helstekt flyndre og rekecocktail på samme meny. I restauranten vil det være åpent for alt fra klassisk frokost, til en deilig ettermiddagsbrunsj, og full middag eller en helaften for å feire gledene i livet.

Restauranten Tolvte, som ligger i muséets 12. etasje, lener seg på kontinentale tradisjoner med et avslappet smil. En slags europeisk bistro sett gjennom rause amerikanske briller. Her skal du få østers, burger, eller en treretter med helstekt flyndre og rekecocktail på samme meny. I restauranten vil det være åpent for alt fra klassisk frokost, til en deilig ettermiddagsbrunsj, og full middag eller en helaften for å feire gledene i livet.

MUNCH DELI & KAFÉ 

Man-tirs:   09-18
Ons-tors:  09-21
Fredag:      09-22
Lørdag:      11-22
Søndag:    11-18

Vi har god kapasitet og kjører kun drop-in. 

BISTRO TOLVTE

Man-lør: 16-24
Søndag: stengt

Kjøkkenet stenger kl 21 mandag til onsdag, og kl 22 torsdag til lørdag.

Bestill bord

Se meny

KRANEN BAR

Man-ons:   17-24 
Tors-lør:     17-02
Søndag:    stengt

Siste innslipp 1 time før stengetid. 

Veien til baren er via kaféen på sjøsiden av bygget, med en glassheis opp til 13. etasje.

MUNCH MUSEUM

Munchmuseet

Munchmuseet

Om Munchmuseet

Den 23. januar 1944 døde Edvard Munch etter kort tids sykeleie, i sin villa på Ekely i Oslo. Fire år tidligere hadde han testamentert alle sine etterlatte kunstverk til Oslo kommune.

Munchsamlingen

Den rikholdige gaven kommunen mottok besto av rundt 1.100 malerier, nærmere 18.200 grafiske blad fordelt på om lag 700 motiver, 6800 tegninger og akvareller samt 13 skulpturer. I tillegg kom nærmere 500 trykkplater, 2.240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, kunstnerverktøy, rekvisita og møbler. Ytterligere kunstverk av Edvard Munch og hans omfattende brevsamling ble testamentert til Oslo kommune av hans søster Inger Munch, og tilfalt Munch-samlingen da hun døde i 1952.

Munchsamlingen rommer per i dag mer enn halvparten av Munchs malerier og de aller fleste av hans grafiske motiver. Den omfattende samlingen gir Munchmuseet en særstilling som monografisk museum internasjonalt, og gir et svært godt grunnlag for spesialutstillinger i museet og for en utstrakt utstillingsvirksomhet over hele verden.

Munchmuseet

Allerede i 1927 var Edvard Munch involvert i diskusjoner med Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis om et fremtidig Munchmuseum. I 1946 forelå endelig en beslutning fra Oslo kommunes side om at et Munchmuseum skulle bygges. Diskusjonene om beliggenheten verserte fra første dag: Skulle det ligge ved Vigelandsanlegget på Frogner eller i sentrum, like ved Slottet? Eller kanskje burde det ligge på Grünerløkka der kunstneren hadde tilbrakt viktige år av barndommen?

Midt på 1950-tallet ble det klart at museet skulle ligge øst i byen – på Tøyen. I mai 1963, hundre år etter kunstnernes fødsel, åpnet museet i arkitektene Einar Myklebust og Gunnar Fougners – etter datidens standard – svært moderne bygning. Museet ble utvidet med to fløyer i 1994, etter tegninger av Myklebust og Fougner.


Det nye Munchmuseet

Det kommer stadig flere besøkende til museet, og det er et utbredt ønske om å kunne vise mer av samlingen under ett. Munchmuseet har per i dag vokst ut av de nåværende lokalene. I mai 2013 ble det etter lang tids debatt besluttet at et nytt Munchmuseum skal bygges i Bjørvika, ved byens havneområde. Det spanske arkitektfirmaet Herreros Arquitectos vant konkurransen, og det nye museet er planlagt å skulle stå ferdig i 2019. Åpningen av det nye museet ble forsinket og åpningsdato ble utsatt flere ganger. Covid-19 situasjonen som oppsto i 2020 er en stor del av årsaken til at museet er forsinket med sin offisielle åpning. Museet åpner 22. oktober 2021.

Opplev Edvard Munchs atelier på Ekely!

I 1916 kjøpte Edvard Munch (1863–1944) eiendommen Ekely, et tidligere gartneri ved Skøyen i Oslo. Stedet ble Munchs faste bosted livet ut, og her fikk han omsider nok plass til å arbeide. 

De gode arbeidsforholdene på Ekely gjenspeiles i en stor, fargerik produksjon fra denne tiden, inspirert av omgivelsene. Her malte Munch noen av sine mest ikoniske kunstverk, som Modell ved kurvstolen (1919–1921), Stjernenatt (1922–24) og Selvportrett. Mellom klokken og sengen (1940–43).

Nå har du mulighet til å besøke Ekely og oppleve atelieret slik det var i Munchs tid gjennom en dokumentarisk utstilling med reproduksjoner, fotografier og film. Atelieret holder åpent for publikum hver helg fra 27. mai til 9. september.

Besøksinformasjon

Sommersesong: Ekely er åpent hver lørdag og søndag i perioden 26. mai–9. september 2018.

Åpningstid: Kl. 11:00–16:00. Gratis inngang.

Adresse: Jarlsborgveien 14, Oslo.

Edvard Munch

Edvard MunchFødt12. desember 1863 Løten Død 23. januar 1944 (80 år) EkelyGravlagt Vår Frelsers gravlund (1960–) Far Christian Munch Mor Laura Cathrine Munch Søsken Inger Munch Utdannet ved Oslo katedralskole Beskjeftigelse Maler, grafiker Nasjonalitet Norge Morsmål Norsk Språk Fransknorsk Utmerkelser St. Olavs Orden Periode abstrakt ekspresjonismeSymbolisme Kjente verk Døden og barnet, VampyrSkrik, Pikene på broen, Dr. Lindes sønner, Fra Travemünde, Lothar Linde i rød jakke, Selvportrett i spanskesyken, Arve Arvesen Inspirert av Christian Krohg Signatur Edvard Munch på Commons

Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Aker) var en norsk malergrafiker, tidlig representant for ekspresjonismen, og den internasjonalt best kjente norske bildende kunstner.

Barndom og bakgrunn

Slekt

Edvard Munchs far, Christian Munch, nedstammet fra marineoffiseren Søren Rasmussen Munch (død 1748), som deltok i slaget i Dynekilen i 1716. Hans sønn, Christian Munchs farfar, Peter Munch (1740–1802), var sogneprest i Vågå og Land, og gift med en halvsøster av dikteren Edvard Storm.

Peter Munch hadde to sønner. Den ene var Johan Storm Munch, som ble biskop i Kristiansand og var far til dikteren Andreas Munch. Den andre var stiftsprost i Christiania Edvard Storm Munch (1780–1847), far til historikeren Peter Andreas Munch og legen Christian Munch, maleren Edvard Munchs far. Stiftsprost Munch beskrives som en «fin, beleven, kundskabsrig mand».[1] Han hadde vært huslærer hos presten Abraham Pihl i Vang og hos amtmann Severin Løvenskioldpå Fossum, før han ble språklærer ved Krigsskolen i Christiania og i 1810 giftet seg med den 16 år gamle Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860), en datter av Andreas Hofgaard, tidligere sogneprest i Ål i Hallingdalen og eier av gården Fornebu i Bærum. Christian og P. A. Munchs mor skildres som «en ualmindelig begavet natur», med et «fremragende konversationstalent» og en sterkt utviklet humoristisk sans.[1] Christian Munch hadde elleve søsken, blant hvilke tre brødre og fire døtre vokste opp.[1]

Edvard Munchs slekt på morssiden er fra Fredrikstad i Østfold, og noen mener at hans kunstneriske evner først og fremst stammer fra morens slekt. Munch-biografen Atle Næss har pekt på hvordan dette er blitt underkommunisert i litteraturen om Munchs kunstneriske gener.[2]

Familie

Østre Engelaug på Løten i Hedmark i dag, Edvard Munchs fødested.

Edvard Munch ble født på Løten i Hedmark, som sønn av Christian Munch fra Christiania og Laura Cathrine Munch (født Bjølstad) fra Fredrikstad. Faren var da militærlege ved militærforlegningen Tofsrudmoen i Løten. I 1864 flyttet familien til Christiania fordi faren fikk stillingen som korpslege ved Akershus slott og festning.

Onkelen P.A. Munch døde før Edvard ble født.

I Christiania flyttet de inn i et hus like ved festningen. Edvards yngre søsken ble født her. De fikk navnene Peter Andreas (1865), Laura Cathrine (1867) og Inger Marie (1868). Han hadde også en eldre søster, Johanne Sophie. Moren var syk, og etter fødslene forventet hun ikke at hun skulle overleve. Den 12. januar 1868 skrev hun et avskjedsbrev til familien. Brevet er til hennes eldste datter, og hun skrev at «vi alle, som Gud så nøye har bundet til hinannen, måtte samles i Himmelen for aldri mer at skilles». Dette brevet ble ofte lest høyt blant de nærmeste i familien.

I 1868 flyttet familien Munch til en ny og bedre leilighet i Pilestredet 30, som den gang lå i utkanten av byen. Her døde Laura Munch den 29. desember 1868. Edvards siste minne om moren var fra dagligstuen hjemme. «Rundt omkring henne stod alle fem. Far gikk opp og ned på gulvet og satte seg og så bort til henne i sofaen. Hun smilte og tårer rant ned kinnene.»

Laura Munchs yngre søster, Karen Bjølstad, som hadde bodd hos familien Munch tidligere, flyttet etter dette inn hos dem.

I 1875 flyttet familien på nytt, denne gang til Grünerløkka. Det var den gang en ny bydel på østkanten, som hovedsakelig ble befolket av industriarbeidere. Faren slet med inntektene, og «at familiens økonomi til tider var svært dårlig, skyldtes nok også korpslegens manglende økonomiske sans, samt at hans bløte hjerte tiet overfor ubemidlede pasienter».

Karen Bjølstad styrte huset, og familien greide å opprettholde en borgerlig standard. Hushjelp var en selvfølge, og familien led heller ingen direkte materiell nød.

I 1877 ble det et nytt dødsfall. Det eldste barnet Johanne Sophie døde av tuberkulose. Selv var Edvard ofte syk i barneårene. Han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. På grunn av dette ble det lite skolegang på ham. Om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs, og «hjemmet» ble et viktig tema i hans kunst.

Liv og virke

Edvard Munch 1908-1909

Edvard Munch ved portettmaleri av Jappe Nilssen1909.Foto: Aksel Waldemar Johannessen(1880-1922)

I november 1880 kom Munch inn på Den kongelige tegneskole, og utpå våren 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning, men først samme høst begynte han å følge undervisningen jevnt. Senere kom han inn i modellklassen og fikk der billedhuggeren Julius Middelthun som lærer. Allerede året etter sluttet Munch på tegneskolen, og sammen med en gruppe unge kolleger leide han et atelier ved Karl Johans gate.

Som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet i Kristiania. I 1882-1883 gikk han på malerskolen til Christian Krohg. På samme tid deltok han også på «Friluftsakademiet» ved Haugfoss i Modum, initiert av Frits Thaulow. Munch malte i denne tiden i en naturalistisk stil, lik mange av malerne han pleide å omgås, men etter hvert brøt han med naturalismen.

I 1883 debuterte Munch med et maleri på Industri- og Kunstutstillingen, og samme år stilte han ut på Kunstnernes Høstutstilling i Kristiania. Høsten 1884 var han sammen med Halfdan Strøm og Jørgen Sørensen på Modum, der han malte «Morgen» (også kalt «Piken på sengekanten»), som ble vist på Høstutstillingen samme år. Bildet ble kjøpt av Frits Thaulow, men befinner seg i dag i Rasmus Meyers Samlinger (Bergen Kunstmuseum).

Munch beundret Vincent van Gogh både når det gjaldt uttrykksform og arbeidsglød. Det kunstneriske fellestrekket mellom de to ble nevnt på 1890-tallet. Munch eksperimenterte mer enn van Gogh som stort sett brukte olje på lerret. Til forskjell fra van Gogh ble Munch anerkjent nesten umiddelbart.[3] Den sveitsiske kunstkritikeren William Ritter var en «motvillig beundrer» av Munch og stilte spørsmål ved om Munchs verker kan regnes som kunst. Ritter skrev etter å ha besøkt den store Munch-utstillingen i Praha 1905 at utsillingslokalet «dunster likhus og apotek, (...) sinnssykdom og delirium tremens».[4]

Munch var seks år eldre enn Gustav Vigeland, og det fantes en viss gjensidig interesse og inspirasjon mellom de to. Vigeland skal ha arbeidet med en skrikende figur ett år før Munch laget Skrik. Munch arbeidet lenge med motivet Menneskeberget som har likhetstrekk med Vigelands monolitt. De to var i Berlin samtidig og bodde flere måneder på samme hotell.[5]

Første utenlandsreise

Maleren Frits Thaulow hadde øye for Munchs talent som maler og gav ham et privat stipend. I 1886 malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå». De to sistnevnte gikk begge tapt i brann, men motivene ble gjentatt i 1890-årene. Våren 1889 arrangerte han sin egen utstilling i Kristiania, sin første separatutstilling som var en sjelden større retrospektiv separatutstilling med 109 malerier og tegninger i Studentersamfundets lille sal i Universitetsgata, som dokumenterte hans utvikling i studietiden.[6] Den var bakgrunnen for at han fikk Statens kunstnerstipendium for å studere modelltegning i Paris.

Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere. Hans utstilling i Berlin høsten 1892 vakte stor forargelse og oppsikt.[6] I 1894 kom den første boka om Munch, av Stanisław Przybyszewski, Meier-Graefe, Willy Pastor og dr. Frantz Servaes. I 1899 kjøpte Nasjonalgalleriet «Vår» for kr. 2 500.

Et omfattende alkoholforbruk og utagerende oppførsel over tid, førte til at han til slutt fikk et nervøst sammenbrudd med syns- og hørselshallusinasjoner. Han lot seg da innlegge på dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk i København i 1908 og var der i seks måneder og ble helt avvendt fra alkohol og tobakk.[6]

Bofast på Ekely

Stjernenatt (1922–24), utsikt over Oslo fra hagen på Ekely

Fra 1913 til 1916 bodde Munch på Grimsrød på Jeløya i nåværende Moss kommune. Flere malerier kan geografisk stedfestes til Jeløya og andre steder i Østfold. I 1916 kjøpte han eiendommen Ekely i Aker, et tidligere gartneri utskilt fra gården Huseby, nå Jarlsborgveien 14 i Oslo. Der ble Edvard Munch boende til sin død i 1944. Huset og hagen på Ekely var sentrale i hans senere virke som kunstner. Hans eget hus er bakgrunn for mange av hans malerier, og han malte ofte utsikten fra eiendommen, for eksempel Stjernenatt (1922–24). Mange selvportretter er malt inne i huset på Ekely, mest kjent er kanskje Mellom klokken og sengen fra hans siste år. Det røde uthuset på eiendommen går igjen på mange malerier, og hagen og «skogen» utnyttet han gjerne som motiv eller som bakgrunn for bilder.

Oslo kommune overtok eiendommen i 1946 og foresto oppførelsen av 44 boliger for kunstnere. Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i 1960.

På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av St. Olavs Orden.

Maleren

Edvard Munch på stranda i Warnemünde1907

Munchs virke som maler strekker seg over mer enn 60 år, en periode som er karakterisert som det store hamskiftet i den europeiske kunst. Munch hadde tidligere i sitt liv en realistisk periode, men ble i omkring 1890 påvirket av moderne, antinaturalistiske retninger. Han ble sterkt influert av syntetismen, som ble utviklet av Gauguin og kretsen rundt ham. Rent innholdsmessig er syntetismen nært beslektet med symbolismen. Maleriene var synteser av de sentrale ideene til opphavsmannen, og man arbeidet for en stilisering av formen ved å benytte store uvarierte flater, samtidig som den intense farven ble det avgjørende. Munchs motivkrets er også nært forbundet med hans egne barndomsopplevelser og med hans heftige bohemliv. Det som karakteriserer maleriene hans er en ladet, konsentrert uttrykkskraft.

Somrene i Åsgårdstrand

Edvard Munch kjøpte det lille sommerhuset Nygårdsgrunn i Åsgårdstrand i 1897. Edvard Munchs hus er i dag et lite museum.

1897 kjøpte Edvard Munch sommersted Nygårdsgrunn i Åsgårdstrand, en enkel fiskerhytte fra slutten av 1700-tallet, med en stor hage vendt ned mot Oslofjorden. Hit kom Munch tilbake nesten hver sommer i mer enn 20 år. Det var hit han lengtet når han var i utlandet og i perioder da han følte seg nedfor og utslitt. «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine - Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand».

Verker som «Pikene på broen» (1901), «Melankoli» (1892), «Stemmen» (1892), «Sjalusi» (1895) og mange flere er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand.

Fiskerhytten ble overtatt av Åsgårdstrand kommune i 1944 og fungerer idag som et eget Munchmuseum. Både huset og inventaret er beholdt slik han selv holdt det.

Det planlegges i tillegg et større Munchsenter et annet sted i Åsgårdstrand. Det blir sannsynligvis plassert i Kiøsterudgården, det store herskapelige huset i bakgrunnen i maleriet «Pikene på broen».

Verk

Billedkunst

Utdypende artikkel: Liste over Edvard Munchs malerier

Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen.

«Skrik» (1893; opprinnelig kalt «Fortvilelse»), er trolig Munchs mest kjente maleri og blir ansett som ikonet på eksistensiell angst. Det viser hvordan en plutselig sinnsbevegelse kan snu opp ned på sanseinntrykkene våre. Som med så mange av verkene hans, malte han flere versjoner av det. Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaer rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli.

Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som «Det syke barn» (1886), «Vampyr» (1892–94), «Aske» (1894) og «Pikene på broen». Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter, med formene av tunge trær og rugende hus truende over seg, der de stod på broen i Åsgårdstrand. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.

Skrivekunst

En mer ukjent side av Munch er hans forfattergjerning. Han skrev både dikt og dramatiske tekster.

Dikt (utvalg)

Munchs diktergjerning fikk oppmerksomhet i nyere tid da musikeren Kari Bremnes ga i 1993 ut platen Løsrivelse (Tekster av Edvard Munch) på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted. Komponisten Ketil Bjørnstad hadde tonesatt diktene som ble fremført av Bremnes.[7] Bjørnstad og Bremnes utga en ny plate med Munchs dikt i 2013; den nye platen bar tittelen Sunrise.[8]

Den fri kjærlighets by (1904)

I 2017 hadde stykket Den fri kjærlighets by premiere som figurteater. Produksjonen var den første teateroppsetningen overhodet av Edvard Munchs teaterstykke fra 1904, som hverken ble utgitt eller iscenesatt i kunstnerens levetid. Oppsetningen fra 2017 ble regissert av scenografen Tormod Lindgren, og var Lindgrens regidebut. Lindgren hadde for øvrig også laget dukkene som ble benyttet i forestillingen. Musikken til forestillingen var ved Rolf Gupta.[9] Anmelderen i nettpublikasjonen Scenekunst var svært begeistret for produksjonen, og beskrev innholdet i stykket som følger:

Skuespillet ble aldri gitt ut eller iscenesatt under Munchs levetid, og origianlteksten viser et utkast av en satire, ikke et ferdig manus. Til dette prosjektet har poet Aina Villanger bearbeidet og utvidet manuskriptet. Munch skildrer datidens overfladiske søken etter sex og maktkonstellasjoner, og satiren stikker dypt. Karakterene bærer navn som Svinet, Sportselskerinnen, Moderne Moses og Bidronningen. Dette var kallenavn på noen av Munchs samtidige, som vanket i Kristiania-bohemen. For de som kjenner sin historie (eller gjør et Googlesøk, som undertegnede), vet man at Svinet er Gunnar Heiberg som var en berykta rundbrenner, Dollarprinsessen er bygd på Tulla Larsen, og Moderne Moses skal forestille Christian Krohg. Man trenger likevel ikke kjennskap til menneskene bak kallenavnene for å oppfatte hvor Munch vil hen med sin skildring av samtiden – oppgjøret med bohemene er tydelig.[10][9]

Gravsted

Edvard Munch på lit de parade på Ekely i Oslo 1944.Foto: Nasjonalbiblioteket

Edvard Munch er begravet på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i OsloArne Durban har utformet bysten på graven. I november 2004 ble hodet på bysten stjålet, men var på plass igjen 14 dager senere. Det antas at det var et «kunststunt».[11] På Krist kirkegård like ved ligger Munchs foreldre begravet, og dessuten søsteren Sofie, som døde da Munch var 14 år gammel.

Arven etter Edvard Munch

Etter Edvard Munchs død 23. januar 1944 viste testamentet fra 1940 at hele hans kunstneriske produksjon og alle hans litterære arbeider skulle tilfalle Oslo kommune, mens søsteren Inger skulle arve brevsamlingen og hundre trykk etter eget valg. Hun og en niese fikk også etter datidens målestokk store pengebeløp. Testamentet nevnte intet om eiendommen Ekely eller om innbo og løsøre i husene, og alt dette tilfalt derfor arvingene. Ekely ble solgt til Oslo kommune i 1946.

Tanken om et Munch-museum på eiendommen var tidlig fremme, men huset ble i stedet revet i 1960 for å anlegge en parkeringsplass. Han fikk i stedet sitt museum i Tøyengata 53 på Tøyen i Oslo, ferdig til hans hundreårsjubileum i 1963.

Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet rundt 1 100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4 700 tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykkplater, foruten en del andre gjenstander. Disse gikk inn i samlingene til Munchmuseet og utgjør mer enn halvparten av Munchs samlede produksjon. Nåverdien av hans gave er anslått til flere titalls milliarder kroner. I museets magasiner oppbevares ca. 900 malerier som sjelden blir fremvist fordi de er i dårlig forfatning, er lite etterspurt fordi de er varianter av mer kjente versjoner av samme motiv, eller er av skissemessig, uferdig karakter.[12]

Foruten bysten på gravplassen, er Norges hittil eneste statue av Edvard Munch reist i Kragerø i 1998, på det stedet der Munch malte «Solen». Statuen, utført av Per Elsdorf, er i bronse og viser Munch i helfigur. Edvard Munch har fått en vei oppkalt etter seg på Ellingsrud i Oslo.

Omfanget av tekstmaterialet etter Edvard Munch beregnes til ca. 13 000 sider tekst og består av alt fra litterære dagbøker, brev og brevutkast til utstillingslister og notater. Munch-museet eier ca. 90% av dette materialet.[13]

Den 1. januar 2015, 70 år etter Munchs død, falt alle hans kunstverk i det fri.[trenger referanse]

Neodadaisten Jasper Johns er blant kunstnere som har erklært sin begeistring for Munchs kunst og siterer Munch i egne bilder.[14]

Forskning

Edvard Munchs etterlatte skriftlige materiale - brev, notater, utstillingslisteer, litterære tekster m.m. er gjort tilgjengelig på internett.[15]

Annet

Uttalen av «Munch»

Det er ulike meninger om uttalen av etternavnet. Ifølge ordbokredaktøren Bjarne Berulfsen «insisterte [Edvard Munch] på at hans familienavn ble uttalt med u».[16] Andre oppgir at han selv uttalte navnet med o.[17]

Filmer

Edvard Munch, (1974) av Peter Watkins tar for seg Edvard Munchs ungdomstid og tidlige karriere.Det var en gang en gutt som het Edvard, (1989/1990) av Sverre Krüger og Ingrid Bjørnstad tar for seg Edvard Munchs gutteår.

Kilder: Wikipedia, Munchmuseet

Referanser

^ a b c Larsen-Naur (1901), s. 4.^ Atle Næss (2004): Munch : en biografiGyldendalISBN 82-05-30554-4^ Morgenbladet, 22. mai 2015, s. 38.^ Ivo de Figuereido: Den motvillige beundrer. Morgenbladet, 14. august 2015, s.48.^ «Forsiktig myteknusing». Morgenbladet. 9. oktober 2015. s. 40.^ a b c Arne Kr. Eggum. «Edvard Munch»Norsk biografisk leksikon. Besøkt 2. februar 2015.^ «Kari Bremnes - Løsrivelse (Tekster av Edvard Munch) - Kirkelig Kulturverksted»Kirkelig Kulturverksted. 1993. Besøkt 6. februar 2018.^ «Tonesetter Munch»Dagsavisen (norsk). 15. oktober 2013. Besøkt 6. februar 2018.^ a b IdaLou Larsen (16. mai 2017). ««Den fri kjærlighets by»»www.idalou.no (engelsk). Besøkt 4. april 2018.^ «Figurer i (u)fri kjærlighet»Scenekunst. 1. november 2017. Besøkt 6. februar 2018.^ Stjålet Munch-byste, VG^ Munchs magasinkunst, Aftenposten^ eMunch.no Munchs skrifter på Munch-museet^ Bhar, Oda: En motvillig samtalepartner. Morgenbladet, 12. august 2016, s. 38^ eMunch Munchs etterlate skrifter.^ Bjarne Berulfsen: Norsk uttaleordbok, Aschehoug 1969, s. 4.^ Arne H. Simonsen i leserbrev i Aftenposten «Edvard Munch uttalte selv sitt navn med o» 19. april 2005 siterer Munchs samtidige på at han uttalte det med o-lyd.

Litteratur

Magne Bruteig (2004): Munch – Tegneren, AschehougArne Eggum (2003): Edvard Munch: Malerier, Skisser Og Studier, J. M. Stenersens forlag (Rikt illustrert)Lande, Marit (1992). «- for aldrig meer at skilles -» : fra Edvard Munchs barndom og ungdom i Christiania. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-21534-2.Marit Lande (1996): Edvard Munch – Mannen bak myteneStein Erik Lunde Biografien om Edvard Munch: livets dans illustrert av Steffen Kverneland, 2013 ISBN 978-82-05-43590-2Atle Næss (2004): Munch : en biografiGyldendalISBN 82-05-30554-4Rolf Stenersen (1994) [1945]: Edvard Munch. Nærbilde av et geni, Sem og StenersenBodil Stenseth (2004): Pakten. Munch - en familiehistorie, H. Aschehoug & CoJens Thiis (1933): Edvard Munch og hans samtid, Gyldendal Norsk ForlagGerd Woll (2001): Edvard Munch. The Complete Graphic Works, Harry N. Abrams / Munch-MuseetWoll, Gerd m.fl. (2008): Edvard Munch. Samlede malerier, Cappelen DammSteffen Kverneland : Munch, tegneseriebiografi utgitt 2013Åse Krogsrud (2012), Munchs første strek. Dokumentasjon om barne- og ungdomsår på «Engelhaug», Orpheus Publishing

Eksterne lenker

MunchmuseetVerk av Edvard Munch på nasjonalmuseet.noeMunch.no - Edvard Munchs tekster digitalt arkivEdvard Munch på Digitalt fortaltLydguide til endel av Edvard Munchs verkerStenersen-museet, StenersensamlingenOm Skrik og andre av Munchs bilderOversikt over gallerier og museer som har Munchs bilderMalerier i bildearkivet til O. VæringScenicNorway, bilder fra huset i ÅsgårdstrandEdvard Munch i listen.no - bilder og utstillingshistorikkEdvard Munch - Fjernsynsfilm i to deler fra 1974, i NRK Nett-TV (tilgjengelig for norske IP-adresser).Eksterne baser (Autoritetsdata)

HB · SNL · NBL · NKL · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC ·ULAN · NLA · NDL

Kategorier

Navigasjonsmeny

Søk

Prosjekt

Wikipedia

Verktøy

Skriv ut / eksporter

På andre prosjekter

På andre språk

Rediger lenker

View Event →
VigelandMuseet - Program
Nov
9
to Mar 7

VigelandMuseet - Program

  • Adresse og sted: Vigelandmuseet (map)
  • Google Calendar ICS

GUSTAV VIGELAND

FAST UTSTILLING

01.01.24 – 31.12.24

Vigelandmuseet eier en tilnærmet komplett samling av Gustav Vigelands kunst. I vår faste utstilling kan du oppleve gipsoriginalene til de ikoniske verkene i Vigelandsparken i 1:1 størrelse, flere av billedhuggerens tidligste arbeider, samt hans kjente monumenter og portrettbyster.

I museet kan du følge utviklingen i Vigelands kunstnerskap og få et unikt innblikk i stedet han arbeidet og bodde de siste 20 årene av sitt liv.

Omvisning i Vigelandmuseets faste utstilling?

Omvisning i den faste samlingen kan bookes privat eller så kan man benytte seg av offentlige omvisninger. Datoer finner du under arrangement.

Ønsker du en privat omvisning i Vigelandmuseets faste samling, ta kontakt med jeanette.stabenfeldt@kul.oslo.kommune.no


Utstillinger

GUSTAV VIGELAND

HJEMMET SOM KUNSTVERK

UTSTILLINGSPERIODE 07.06.24 – 15.09.24

«Det er mitt ønske at min leilighet i atelierbygningen skal stå urørt.»— Gustav Vigeland, januar 1943

I 2024 er det 100 år siden Gustav Vigeland (1869–1943) flyttet inn i den nye leilighet på Frogner, sammen med sin kone Ingerid Vigeland. Da det i 1921 ble vedtatt at Oslo kommune skulle bygge et atelier og fremtidig museum til billedhuggeren, ble det også bestemt at han skulle få en leilighet i samme bygg. Leiligheten ligger i museets tredje etasje, og er på rundt 300 kvadratmeter. Den består av to stuer, en spisestue, bibliotek, soverom, bad, toalett, entré, kjøkken og pikerom.

Vigeland ville selv sette sitt preg på leiligheten. Alle detaljer er bestemt av ham, fra farger på veggene til valg av møblement. I tillegg har han tegnet mye av interiøret: Lamper, lysestaker, tepper, puter og bilder på veggene. Ingerid har brodert og vevd flere av tekstilene. Leiligheten kan leses som et gesamtkunstwerk, og er en viktig del av arven etter Vigeland.

Hjørnestuen. Foto: Vigelandmuseet

Med denne utstillingen vil Vigelandmuseet gi et innblikk i en annen side av Vigelands kunstnerskap. Det er gjerne den monumentale Vigelandsparken vi forbinder med navnet hans, men Vigeland var også opptatt av kunsthåndverk gjennom hele sin karriere. I denne utstillingen vil publikum få se hva som ble skapt parallelt med hans enorme produksjon av skulpturer, nemlig design til myke tepper, lysestaker til levende lys og små tegninger av putemønstre på rutepapir. Mange av tegningene er spredte skisser, men det er likevel med på å danne et bilde av en kunstner som viet absolutt all sin tid til å skape.

Hjemmet som kunstverk er inspirert av utstillingen I ledige stunder, som åpnet i Vigelandmuseet i 1997.

Vigelands kunstnerhjem er kun tilgjengelig ette avtale eller ved offentlige omvisninger. Datoer for offentlige omvisninger i kunstnerhjemmet finner du her.

Kunstnerisk utgangspunkt

«Jeg sto der og skar og skar skuter, master, ror eller andre ting til jeg ble ropt inn for å lære leksen eller for å spise eller legge meg.»— Gustav Vigeland

Gustav Vigelands kunstneriske utgangspunkt var snekker- og kunsthåndverksmiljøet i Mandal. Å skjære i tre hadde han gjort siden han var liten gutt, og opprinnelig var det treskjærer han skulle bli. I begynnelsen skal han tradisjonelt. Hans treskjærerarbeider ble imidlertid stadig mer fantasifulle, og var mer kunstferdige enn brukbare. Etter hvert ble uttrykket mer kunstnerisk: «(…) jeg skar dem uten tegning, på frihånd, villt», har Vigeland selv fortalt.[1]

I Vigelandmuseet finnes 170 treskjærerobjekter fra Vigelands barndom og frem til 1888, da han bestemte seg for å satse som billedhugger. Blant disse objektene finner vi knivskaft, slirer, skjeer, menneske- og dyrefigurer, tiner, dekordetaljer og billedrammer. Gjenstandene er interessante å se for å belyse Vigelands interesse for kunsthåndverket, og hva som var med på å forme ham som kunstner.

Tidlig interesse for interiør

Vigelands interesse for interiør kan spores tilbake til 1890-tallet. Fra denne perioden finnes det tegninger av lysestaker, utkast til billedtepper, dekorerte fat og vaser, og møbler. I disse tegningene er linjene bølgende, og motivene drømmende. Kun ett arbeid ble utført for salg: En lysestake i form av en drage, som han fikk støpt i bronse. Den ble ikke solgt.

På denne tiden var det en blomstrende interesse for kunsthåndverk blant kunstnere. Mange lot seg inspirere av Arts and Crafts-bevegelsen, som oppstod i Storbritannia på 1860-70-tallet. Bevegelsen var en motreaksjon til industrialismen og masseproduksjon. Tanken var å bringe estetikk inn i hjemmene til folk flest, og møbler, tekstiler og andre bruksgjenstander skulle ha en personlig stil og være av god kvalitet.[2] Bevegelsen spredte seg rundt i verden, og dannet grunnlaget for stilretninger som art nouveau i Frankrike og jugendstil i Tyskland, der hovedideen var å skape kunst basert på naturlige former. Vigeland var nok våken for disse strømningene i tiden, og befant seg også i Paris i slutten av 1900, året da art nouveau nådde sitt høydepunkt med Verdensutstillingen. I hans notater finner man adressen til Bings kunsthandel, Maison de l'Art Nouveau, der keramikk og møbelkunst ble stilt ut side om side med arbeider av billedhuggere som Meunier og Rodin.[3] Dessuten var han nær venn med både Lorentz Dietrichson (1834-1917) og Jens Thiis (1870-1942), begge kunsthistorikere og museumsmenn, som var forkjempere for brukskunsten. Det er naturlig å tro at de kan ha påvirket sin billedhuggervenn.

Samtidig var Vigelands studiereiser til Italia på 1890-tallet formende for hans tanker om hvordan livet og kunsten flettet seg sammen. I 1896 skriver han til sin venn og mesén, kunstsamleren Sophus Larpent: «Den Neapeltur var vidunderlig, aldrig har jeg set noget lignende. (…) Der ser man at Kunsten har bøiet sig sammen med Livet, det daglige Liv; hver minste Ting er fin, Stolben, Bordben, Ildskuffe. Ja, selv Skiltene udenfor de offentlige Pigehus er udført med den zarteste Forstaaelse af Linjer».[4]


Kunstnerhjemmet

Vigeland la etter hvert fra seg interessen for interiør. Det var jo tross alt billedhugger han skulle bli! Men da han i 1920-årene skulle innrede sitt nye hjem på Frogner blomstret interessen opp igjen – denne gangen i større skala. Nå var det andre inspirasjonskilder som gjaldt, og han kan ha latt seg inspirere av samtidige kunstnere som Carl Larsson (1853-1919) og Gerhard Munthe (1849-1929). Begge disse kunstnerne var interessert i hjemmet som helhet. I 1899 ble Carl Larssons “Et hem” gitt ut, med den svenske kunstnerens akvareller fra interiørene i hjemmet hans, Lilla Hyttnäs. Denne ble nærmest en lærebok i hjemmeinnredning, og Vigeland eide et eksemplar.[5] Hjemmet til Larsson ble også presentert i The Studio flere ganger, et magasin Vigeland abonnerte på. Reproduksjoner av bilder av Larssons interiører hang på veggen – riktignok på pikerommet – i leiligheten til Vigeland, og fargene på veggene i hjørnestuen er for like fargene hos Carl Larsson til at det kan være en tilfeldighet.

I Norge hadde Gerhard Munthe skapt en slags parallell til Lilla Hyttnäs i sitt hjem, Villa Leveld, på Lysaker. Her flyttet han inn i 1899, og interiørene var preget både av tidens nye innredningsidealer med lys, luft og enkelhet og av hans sterke interesse for det nasjonale.[6]

Vigeland var gjest på Villa Leveld flere ganger. Han eide også et ornamentalt bilde av Munthe, samt enkelte bøker om hans kunst. I en av dem har Munthe skrevet om sine tanker om «hjemmet». Både Larsson og Munthe hadde også koner som vevde etter deres tegninger, slik Ingerid gjorde for Vigeland.

Smijernsarbeider

Alle smijernsarbeidene i Vigelands leilighet er tegnet av ham selv. Disse ble gjerne smidd på kunstsmed Karl Bilgreis verksted, som oftest av smeden Alfred Mikkelsen. Det ble smidd lysestaker, lampetter, nattbordlamper, taklamper, en klokkekasse og en bordlampe, som Ingerid sydde en silkeskjerm til. Gjennom dagboknotatene til kunsthistoriker Hans Dedekam, som planla å skrive en bok om Vigeland, kan vi til en viss grad datere smijernsarbeidene i leiligheten. De fleste ble utført i perioden 1924-26, med unntak av to lysestaker, som ser ut til å ha blitt smidd i Vigelands egen smie i 1929.

Vigeland var langt fra ukjent med smijern som materiale, og dette er en viktig, men ofte underkommunisert, del av hans produksjon. I hans etterlatte notisbøker finnes det tegninger av smijern fra 1909 til 1940.[7] Første gang han benyttet seg av smijern, var i monumentene over Richard Nordraak og Camilla Collett, begge avduket i 1911. I forbindelse med smijernsarbeidene i Vigelandsparken, fikk Vigeland i 1928 etablert sin egen smie tilknyttet atelieret.


Tekstiler

Fra 1890-tallet finnes det syv tegninger av Vigeland til billedtepper ment til dekorasjon, men disse forble på skissestadiet. Her var han inspirert av art nouveaus bølgende linjer. De utførte tekstilene fra 1920-tallet, som ble laget til leiligheten på Frogner, har en helt annen karakter. De elementære, firkantede formene, som varslet tredveårenes funksjonalisme, ser ut til å ha inspirert ham. Denne fornyede interessen for geometri var typisk for 1920-tallet og speiles i Vigelands tekstiler i leiligheten.[8] Dette er brukstekstiler som tepper, puter og duker.

I denne utstillingen viser vi skisser til de utførte arbeidene i leiligheten. De er for det meste på rutepapir, fargelagt i samme skala som de utførte arbeidene. Skissene ligger ofte nært opptil det ferdige arbeidet. Allerede som nygift hadde Ingerid begynt å brodere etter Vigelands tegninger, og det var hun som vevde og broderte de fleste tekstilene til leiligheten på Frogner. De største gulvteppene ble imidlertid produsert hos Husfliden.

Paralleller

Tegningene til Vigelands tekstiler og kunsthåndverk ble laget parallelt med hans arbeid med skulptur, og ideene gled ofte over i hverandre. Det er interessant å trekke linjer mellom hans tegninger av kunsthåndverk fra 1890-tallet til skulpturene han laget i den perioden, der både tegninger og skulpturer er slanke og ekspressive. Videre kan man spore utgangspunktet til Fontenen i Vigelandsparken i tegninger og skisser til små vaser fra 1890-tallet. Disse vasene hadde former som urner og utviklet seg til de såkalte tregruppene rundt Fontenen, og man kan følge utviklingen gjennom tegningene til Vigeland. Fontenen var, som kjent, starten på Vigelands store parkprosjekt.

I november 1924 ble det vedtatt at Vigeland fikk plassere Fontenen og Monolitten i det som i dag er Vigelandsparken. Tidligere samme år hadde han flyttet inn i leiligheten på Frogner. Mange av planene for Vigelandsparken ble altså til i samme periode som han innredet sitt hjem. Tegningene til smijernsporten ved Kirkeveien var ferdig i april 1926, noe som vil si at disse ble laget parallelt med hans tegninger til broderier, vev og smijern i leiligheten. De geometriske tekstilene i leiligheten kan formalt ses i sammenheng med både granitt- og smijernsarbeidene i Vigelandsparken. I Vigelands tegninger er det av og til vanskelig å skille mellom hva som er ment for smijern og hva som er ment for broderi. Vigelands tekstiler og kunsthåndverk er med andre ord en integrert del av hans kunstneriske produksjon.[9

[1] Gerd Hennum, Gustav Vigeland i svart og hvitt (Fædrelandsvennen, 1985), s. 79.

[2] Store norske leksikon, “The Arts and Crafts Movement”, https://snl.no/The_Arts_and_Cr... (oppsøkt 29.05.2024).

[3] Gerd Hennum, «Gustav Vigeland som brukskunstner» (Bonytt, 1969), s. 34.

[4] Brev til Larpent, 31.5. 1896.

[5] Hennum, Gustav Vigeland i sort og hvitt, s. 27.

[6] Norsk folkemuseum, «Hjemmet i sentrum», https://norskfolkemuseum.no/hj... (oppsøkt 29.05.2024)

[7] Erik Mørstad, Gustav Vigelands smijernsarbeider, (Oslo, 1978), s. 24.

[8] Hennum, Gustav Vigeland i svart og hvitt, s. 28.

[9] Nils Messel (red.), I ledige stunder. Gustav Vigeland og kunsthåndverket, (Vigeland-museet, 1997), s. 88.


A K DOLVEN

SENG

07.06.24 – 15.09.24

A K Dolven

seng, 2019

Fauskemarmor

Oslo Kommunes Kunstsamling

seng er det den gir seg ut for å være – en seng. Legg deg på den, lukk øynene eller se ut takvinduet.

Du ligger på en seng fylt av tid. Fauskemarmoren ble formet for mer enn 400 millioner år siden. A K Dolven (1953) henter den frem i lyset og lar oss føre den videre. Tenk også på at du finner søskensengene på OSL Gardermoen og på Campus Tromsø, Norges arktiske universitet UiT.


Dolven undersøker tid og vår fenomenologiske opplevelse av den i sine arbeider. Dette temaet er tilbakevendende i hennes kunst, der kroppslig kontakt med naturen fungerer som en inngang til å forstå tid, både som fenomen og materiale. Derfor inviterer Dolven til et sanselig møte mellom betrakter og marmorskulpturen seng.

A K Dolven har sitt virke i Oslo og Lofoten, Norge. Hun arbeider med ulike medier som maleri, fotografi, performance, installasjon, film og lyd. Et gjentakende tema i hennes arbeider er naturkrefter og hvordan disse påvirker menneskelige følelser. Hun balanserer mellom det monumentale og det minimale, det universelle og det intime. Menneskelige relasjoner og interaksjoner står sentralt i hennes arbeid, og mange av hennes performance-verk er samarbeidsprosjekter med andre.

Du kan sette eller legge deg på skulpturen.


ÅSNE KUMMENEJE MELLEM

(SINNE) KÄSIN

26.09.24 – 19.01.25

I (Sinne) Käsin på Vigelandmuseet vil Åsne Kummeneje Mellem (1995) undersøke hvordan kvensk håndverk, eller käsityö, er aktuelt i dag. Gjennom kunsten utforsker Mellem sin kvenske identitet og tilhørighet, samtidig som hun bygger videre på tradisjonelle materialer og teknikker i utstillingen (Sinne) Käsin.

Tittelen (Sinne) Käsin har en dobbel betydning på kvensk. Ordet käsin kan oversettes til hånd, men i en bredere betydning betyr det noe man lager selv. Kombinasjonen av ordene kan oversettes til ditover, som antyder en retning og bevegelse mot et konkret sted. Dette reiser spørsmål om hva man skal ta med seg videre fra sin arv, og hvordan man kan tenke nytt rundt tradisjonelt håndverk.


Arrangementer

View Event →
Sjøholmen kunst- og kulturhus
Nov
9
to Nov 11

Sjøholmen kunst- og kulturhus

Sjøholmen er et unikt kunst- og kulturhus i en 1500 kvm stor villa fra 1890 ved sjøen i Sandvika i Bærum. Sjøholmen er en del av Kyststien og i området rundt huset finner du et fantastisk turområde.



Kommende arrangementer



 

Slik finner du frem til Sjøholmen kunst- og kulturhus:
Sandviksveien 130, 1365 Blommenholm
10 min fra Oslo. Følg E18 til Sandviksveien/Fv164 i Sandvika. Ta avkjøringen 15 fra E18.

Åpningstider:
Tirsdag – søndag 11:00 – 16:00
Stengt mandag
Parkering:
Rett nedenfor huset kr 10/time

View Event →
Galleri F 15 & Momentum - Utstillinger og arrangementer
Nov
9
to Dec 2

Galleri F 15 & Momentum - Utstillinger og arrangementer

  • Galleri F 15 & Momentum (map)
  • Google Calendar ICS

På Jeløya ved Moss ligger Galleri F 15 på en av Oslofjordens aller vakreste tomter. En av Norges eldste institusjoner for visning av samtidskunst, en kulturhistorisk perle og et intellektuelt pustehull for folk fra hele Østlandsområdet. Skiftende kunstutstillinger og koselig kafé i tilknytning til galleriet.


Kommende arrangementer





Momentum 12 annonserer deltakere

MOMENTUM 12: Together as to gather

10. juni – 8. oktober 2023
Galleri F 15

Albyalléen 60, 1519 Moss

Kunstnerkollektivet Tenthaus, som kuraterer MOMENTUM 12: Together as to gather, annonserer deltakerne til den tolvte utgaven av biennalen som åpner 10. juni 2023 på Galleri F 15 i Moss. 


Tenthaus har samarbeidet i ulike konstellasjoner siden 2009. Preget av en åpen, prosessorientert form for deltakelse og samarbeid, fokuserer de på lokale kontekster, utforskning av det kollektive og inkludering gjennom ulike former for deltakelse.

Tenthaus sitt mobile atelier P1 står på Alby gård på Jeløya i Moss. Foto: Vlad Molodez.

Som et kollektiv gjenoppfinner Tenthaus seg selv kontinuerlig, og utforsker hva det vil si å være kunstnere som jobber med publikum, og hva som utgjør en relevant sosialt engasjert praksis.

“Som kunstnerkollektiv beveger Tenthaus seg mot en modell for polyfont medforfatterskap. Polyfon peker i retning av den harmoniske muligheten til å frembringe mer enn én melodi samtidig i en enkelt komposisjon. I stor grad er det slik Tenthaus-kollektivet fungerer: Hver enkelt praksis både klinger med og forsterkes gjennom det kollektive verket. Vi skaper og trekker inn mange temaer og kuratoriske ideer på en gang. Slik er vi i stand til å utforske en myriade av skjæringspunkter og sammentreff, emner og kunstneriske former som hver især klinger og bærer med seg mening,” forklarer Tenthaus.

I biennalen praktiserer Tenthaus en samlemetode. Tanken er å ta utgangspunkt i praksisene til kunstnerne de inviterer og fortsette derfra, for deretter å samles for å finne frem til trådene som binder dem sammen. Denne praksisen sprer seg gjennom hele kollektivets økosystem, både lokalt og internasjonalt, til å inkludere kunstnere, designere, redaktører, aviser, kunstnerdrevne gallerier, internasjonale biennaler og lokale skoler med henblikk på å dele et bredt spekter av kunstprosjekter i løpet av biennalen. Gjennom denne prosessen utforsker MOMENTUM 12: Together as to gather hva som intuitivt kommer ut av å samle mennesker, steder og tider.

Listen over deltakere er lang og vokser stadig:
YTB
WET
Well-Being Residency Network
Wei-Ting Zeng/Tseng
Victoria Idland Erichsen
Valentina Martínez Mariscal
Tokyo Biennale
The 12th Seoul Mediacity Biennale
Thomas Iversen
Tenthaus Radio / Radio InterFM
Tegnetriennalen
Tarje Eikanger Gullaksen
Studio150
Stephanie Lüning
Stefan Schröder
Stan D’Haene
Stacy Brafield
So Yo Hen
Shahrzad Malekian
Sara Enger Larsen
Salangen Biennale 23 / If Paradise Is Half As Nice
ROM for Kunst og Arkitektur
Post.Design
Podium / Struktura
Paulina Stroynowska
Pablo Helguera
Nikhil Vettukattil
Morag Keil
Mechu Rapela
Matilde Balatti
Matias Laurent Garcia Fossnæs
Marte Huke
Marte Helene Fosse
Marie Cole
Margrethe Pettersen
Lise B Linnert + 4.kl Møllergata Skole since 2018
Linnea Herlofsen Tostrup
Line Solberg Dolmen
Leila Marina Centioni
Lea Kreul Bærug
Latvian Centre for Contemporary Art / Survival Kit
Laura Perrot
Larnaca Biennale
La Hervidera
MFA in Art and Public Space, Oslo National Academy of the Arts
Kirkeparken vgs
Kate Rich
Kabila Stepháne
Julia Høye Pacheco
Joanna Chia-yu Lin
Jessica Williams
Jeff Watt
Jasper Siverts
Jacky Jaan-Yuan Kuo
Jaanus Samma
Ida Uvaas
Hulias
House of Foundation / Lyse Netter
Hermetiske Skygger
Helsinki Biennial
Helen Eriksen
Gudskul
Göteborg International Biennial for Contemporary Art
Germain Ngoma
Galleri F15
Gabo Camnitzer
Fredrikstad Kommune / Tall Ships Races
Fotogalleriet
Fotobook DUMMIES Day 傻瓜書日
Freja Burgess & Felix Dahlström Persson
Ewa Hubar
Escuela de Garaje
Enrique Guadarrama Solis
Elina Suoyrjö
Ebba Moi
Diane Severin Nguyen
Den Nasjonale Jury / The 136th Autumn Exhibition
Deise Faria Nunes
Daniela Ramos Arias
Dáiddadállu
Daddy’s Dinners
Bukola Oyebode
Billie McTernan
Bienal de Cuenca
Belén Santillán
Anna Olsen
Ann Cathrin Hertling
Andrea Parkins
Anawana Haloba
Ana Marques Engh
Alex Eek
Alessandro Marchi
Aisel Wicab
Adriana Calderòn



Om MOMENTUM
Momentumbiennalen ble etablert i 1998 og arrangeres og produseres nå av Galleri F 15 på Jeløya i Moss. I over to tiår har MOMENTUM gjennomgående støttet overbevisende kuratoriske visjoner og fungert som en plattform for å utforske utstillingsformatet, både i nordisk sammenheng og med et internasjonalt perspektiv.

MOMENTUM 12: Together as to gather er kuratert av Tenthaus og finner sted 10. juni – 8. oktober på Galleri F 15 på Jeløya i Moss. Den tolvte utgaven av biennalen er for første gang kuratert av et kunstnerkollektiv.

Related links


PRESSEMELDING - 7. NOVEMBER 2022

TO NYE KUNSTUTSILLINGER ÅPNET TIL PUBLIKUM PÅ GALLERI F 15

JAKOB OREDSSON–SYMBIOTISKE FORTELLINGER
PETRINE VINJE–SURFACING SOLIDS

22.10.2022-22.01.2023
Galleri F 15


Symbiotiske Fortellinger (Alby Alltid Allerede) er en del av Jakob Oredssons kunstneriske forskningsprosjekt Scenografi som Symbioseved Akademi for scenekunst i Fredrikstad. I prosjektet stiller Oredsson spørsmål som står i en vekselvirkning med teorier om utvidet scenografi og utfordrer disse ideene innenfra.

Foto: Eivind Lauritzen. Petrine Vinje- Surfacing Solids. Galleri F 15 (2022-2023).

Symbiotiske Fortellinger (Alby Alltid Allerede) vil eksistere i solidaritet og symbiose med Alby, med det nære og det fjerne. På samme tid bringe landskapet inn i galleriet og galleriet inn i landskapet, eksistere tvetydig og simultant inne og ute, her og der. Hvordan eksisterer Alby alltid allerede gjennom sammenvevde Symbiotiske Fortellinger?

Utstillingen Surfacing Solids viser resultater fra Petrine Vinjes pågående kunstneriske forskningsarbeid som doktorgradsstipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunst og håndverk. I doktorgradsprosjektet utforsker hun hvordan kulturelle minner og skulpturelle arbeider skapes i relasjoner mellom menneske, teknologi og samfunn.

Et museumsobjekt fungerer i denne utstillingen som aggregat for kunstverk- og forskning på kulturelle minner fra arkeologi, arkitektur, materialer, viten og myter. Museumsobjektet, en blyamulett fra middelalderen, formidles gjennom frittstående skulpturer, installasjon og en film. I flere verk henter Petrine Vinje kilder fra norrøn ‘diktekunst’, den historiske materielle tekst-kulturen da vi gikk fra orale til skriftlige systemer for kommunikasjon. 


Hvordan eksisterer Alby alltid allerede gjennom sammenvevde Symbiotiske Fortellinger?

Jakob Oredsson

Hvordan skaper kulturelle minner og skulpturelle arbeider relasjoner mellom mennesker, teknologi og samfunn?

Petrine Vinje


Svar på disse spørsmålene kan finne sted på Galleri F 15 ved ditt besøk.


Velkommen!





Related links



ÅPNINGSTIDER

Tirsdag – søndag, 11.00 – 17.00


Galleri F 15 - Historien

Galleri F 15 – 1966-2016

Privat initiativ for samtidskunsten

Fra venstre: Lars og Ellen Brandstrup og Niels og Agnete Brandstrup. Foto Moss Avis

For 50 år siden etablerte brødrene Lars og Niels Brandstrup Galleri F 15 i en tidligere fabrikkbygning i Fossen 15 i Møllebyen i Moss. Lars Brandstrups kone Ellen og Niels´ kone Agnete medvirket sterkt til den praktiske driften av galleriet fra starten.

Brødrene var født i Horten, men vokste opp i Danmark. Hele deres liv hadde de vært omgitt av kunst, og broren Birger Brandstrup drev allerede et kunstgalleri i Randers i Danmark. Lars hadde i flere år vært pressesekretær for den danske malergruppen «Kammeraterne».

Ideen var å lage et lokalt galleri, og det var spenning knyttet til om det lot seg gjøre i en industriby uten noe egentlig kunstmiljø, og med hovedstadens relativt sterke utstillingsvirksomhet tett innpå. Dessuten manglet de et kunstfaglig nettverk og kontakter i datidens norske kunstmiljø. At galleriet etter hvert endte opp med å få nasjonal betydning kom som en stor overraskelse på dem. Det var ifølge Lars Brandstrup tre grunner til at Galleri F 15 markerte seg sterkt allerede det første året: Konsekvent satsning på høy kunstnerisk kvalitet og store utstillingslokaler, utstillinger med appell utover det lokale og åpne dører for strømninger i europeisk kunst.

Målet deres var å bygge opp en arena i Moss hvor kunstinteresserte kunne møtes og seriøse utstillinger kunne vises. – Ikke som i muséer, med deres eldgamle tradisjon for høytidelighet og andaktsfull visning av kunst, og heller ikke som kunsthistorikerne og kunstnerne selv hadde vane å vise den. Nei, det vi ville var å knytte utstillingsarrangementene nær til publikumspremisser, men med ubrytelig fastholdelse

av kvalitetskrav så langt mulighetene rakk, uttalte Lars Brandstrup til Mossemagasinet i 1984.

Satsningen viste seg å slå an, og allerede i det første året imponerte de med visning av modernistisk kunst av finsk-norske Irma Salo Jæger og norske Håkon Bleken, Arne Malmedal og Tore Olsen.1 Et stort og engasjert publikum bygde seg raskt opp, og pressen i Oslo og lokalt fulgte med på det som skjedde. Utstillingene ble etter hvert hyppig anmeldt og omtalt, og allerede den første utstillingen i 1966 ble anmeldt i to aviser.

Lars Brandstrup setter F 15 KONTAKT

Som en del av galleridriften satset Niels og Lars Brandstrup friskt på kulturavisen F 15 KONTAKT. Den skulle dekke hele Norden og formidle kunstnytt over landegrensene. Ressurser ble brukt på innhold fremfor layout og design. Artikler ble skrevet spesielt for F 15 KONTAKT eller sakset av brødrene fra et stort antall nordiske aviser. I tillegg re-publiserte de tekster fra kataloger fra de viktigste kunstutstillingene i Norden.

Taket har blåst av i Fossen 15. Foto Moss Avis

Finansieringen av galleridriften kom via nordiske fond, støtte fra Moss kommune til enkeltutstillinger, salg av kunst og etter hvert også kafedrift. Bygningen i Fossen 15 var imidlertid i en skrøpelig forfatning, herjet av brann og storm. Da taket en aprildag i 1967 blåste av, tok brødrene et dristig, men fremsynt sprang. De sa ja til et tilbud fra Moss kommune om å flytte galleriet til den staselige hovedbygningen på Alby gård på Jeløy for en symbolsk leiesum på 50 kr i måneden. Kommunen hadde kjøpt eiendommen i 1962 av skipsreder Biørn Biørnstads dødsbo på grunn av de gode jordbruksområdene. I Biørnstads testament lå betingelser til Moss kommune om at det skulle drives kulturell virksomhet på Alby. Slik ble Galleri F 15 på Jeløy etablert, og 28. april dette året åpnet den første utstillingen i de nye lokalene. Publikum strømmet til for å se kunsten og oppleve Alby. En enkelt søndag kunne det komme to tusen mennesker, påpekte Lars Brandstrup til Drammens Tidende og Buskeruds Blad 15. mai 1970.

COBRA-utstilling i 1968. Eugene Brands «Demon of Shipwrecks». ©Punkt Ø

Brødrene Brandstrup holdt et svært høyt tempo med skiftende utstillinger hver måned. Lars og Niels sto selv for utvelgelsen av kunstnere og utstillinger. Kunstprofilen spisset seg rundt den nordiske samtidskunsten. Kjente navn ble alternert med mindre kjente. De opparbeidet raskt gode kontakter i det nordiske kunstfeltet og flere vandreutstillinger ble vist i Moss, som Abstrakte danske – Dansk kunst siden 1959, i 1967; Kvinner i skandinavisk kunst og en COBRA-utstilling i 1968. Året etter kunne publikum oppleve eksperimentell og provokativ skulptur av den polske kunstneren Wadyslaw Hasior.2 Utstillingen kom til Moss gjennom et samarbeid med Moderna Museet i Stockholm, og ble en av de viktigste, mest gripende og debatterte i Norge dette året.

Fra utstilling med den polske kunstneren Wadyslaw Hasior i Galleri F 15 i 1969. ©Punkt Ø

Den uhøytidelige linjen og folkelige presentasjonen fikk langt større gjennomslagskraft enn noen hadde drømt om. Den gang var ikke gallerifloraen og utstillingstilbudene som nå, og Norge hadde enda ikke fått et offentlig museum for samtidskunst.3 Det var som om et latent behov hos publikum ble utløst i Moss. Lars Brandstrup sa det slik til Mossemagasinet i 1984: – Noen har sagt at Galleri F 15 i de første årene av sin tid forandret kunstformidlingen i Norge, trakk opp nye veier og fikk karakter av banebryter. Det er sterke ord, men jeg har ingen plikt til å si imot folk.

Fra Tendenser 1971. Benny Motzfeldt, glassvase. ©Punkt Ø

Brødrene satset ikke bare på billedkunst, men også kunsthåndverk. Allerede to år etter oppstarten innledet Galleri F 15 utstillingen Tendenser som en markant mønstring av norsk kunsthåndverk. Dette var i en tid hvor visningsmulighetene for denne kunstformen var marginale i Norge, og fire år før kunsthåndverkene fikk sin egen fagorganisasjon, Norske kunsthåndverkere. Utstillingen ble en respektert og etterspurt utstillingsserie på Galleri F 15, og har gjennom årene vist kunsthåndverkets utvikling og endringene i feltet fra brukskunsten til kunsthåndverk. Blant kunstnere som deltok i den første Tendenser var Benny Motzfeldt og Tone Vigeland.4

Ti år har gått

Galleriets tiårsjubileum i 1976 ble markert med en ny utstilling av Tage Törning, den første kunstneren som stilte ut i Galleri F 15 i 1966, samt en stor gruppeutstilling med til sammen 130 verk av 35 kunstnere som hadde stilt ut i galleriet tidligere. Aftenpostens anmelder Even Hebbe Johnsrud skrev 10. april 1976: – Det imponerende med denne rekken av kjente navn er at den ikke imponerer, ikke overrasker, ved sin opptreden i et privat galleri seks mil utenfor hovedstaden. Galleriet har skjemt oss bort.

Faksimile fra F 15 KONTAKT nr. 3.1986

Venneforeningen ble stiftet ved tiårsjubileet. Hundre venner trådte frem og opprettet F 15s Venner med egne statutter og et valgt styre. Blant dem var en rekke av landets kjente kulturpersonligheter og politikere, og daværende kronprinsesse Sonja deltok på den formelle stiftelsen. Samme år skrev femti kunstnere fra hele Norge et brev til Moss bys ordfører Bjørn Barang og Moss kommune, med en oppfordring om å støtte dette galleriet som hadde betydning langt utenfor bygrensen.

Venneforeningen fikk store oppgaver, langt større enn vel noen hadde tenkt seg. Foreningen medvirket sterkt til opprettelsen av Interessefellesskapet av 1. januar 1979 mellom Brandstrupbrødrene, Moss kommune, Østfold fylkeskommune, F 15s Venner og representanter fra bildende kunstnere og kunsthåndverkere. Interessefellesskapets formål var å drive formidling av billedkunst og kunsthåndverk, holde kulturarrangementer og utgi publikasjoner. Ved opprettelsen ble den nordiske intensjonen nedtegnet i selskapets statutter, og den ble også i årene fremover kjennetegnende for galleriets virksomhet, med utstillinger som blant annet viste nordisk glass og aktuell finsk billedkunst.

I 1980 døde Agnete, og snaue to år etter Niels. Deretter ble galleriet videreført med Lars Brandstrup som direktør og Ellen Brandstrup som leder for kafeen, i godt samarbeid med Interessefellesskapets styre. Den nordiske kurs ble videreført og utbygget.

Billedkunstformidleren Tore Flesjø ble ansatt som assisterende direktør i 1983. Han kom til Alby fra stillingen som leder for Aktuell kunst. Samme år var daværende kulturminister Lars Roar Langslet på Alby og debatterte om kulturinstitusjoner i Norge ti år etter den første kulturmeldingen.5

Tilbygget på Alby

Alby før nytt tilbygg ble bygget. Foto: Moss Avis.

Brødrene Brandstrup var strategikere og så tidlig et behov for nødvendig tilpasning av lokalene for å bedre driftsforholdene ved Galleri F 15. Et nytt tilbygg ble planlagt for å gi mer utstillingsrom og en sterkere plass for kulturlivet i Moss på Alby. Bygningsmiljøet og den særegne vegetasjonen ble bestemmende for plassering og utforming av tilbygget. Man søkte en diskret plassering, tilbaketrukket i forhold til hovedbygningen, formmessig tilpasset forpakterfløyen vestover mot stabburet. Hovedbygningen forble det sentrale punktet, og deler av forpakterfløyen som til nå hadde vært kjøkken og verksted ble innredet til kontorer.

Tilbygget på Alby. Foto Moss Avis

Tilbygget sto ferdig i 1985 takket være støtte fra Moss kommune og Norsk kulturråd. F 15s Venner ga også en betydelig sum direkte til bygget6 samt ytterligere midler til innredning. At F15s Venner kunne bidra med så mye penger var over all forventning, og skyldtes de mange norske og nordiske kunstnere som donerte verk til en kunstauksjon i 1984.7

Kunst under trange kår

To dager etter åpningen av nybygget, 30. september 1985, ble det direktørskifte i Galleri F 15. Etter nesten tjue års virksomhet fratrådte Lars Brandstrup, og Tore Flesjø overtok. Ett år senere ble kunsthistorikeren Jorunn Veiteberg ansatt, i en kombinert stilling som intendant og redaktør for F 15 KONTAKT. Hun skulle nå bære den snart tjue år gamle nordiske kunstavisen videre. Veiteberg hadde med seg erfaring som kunstanmelder i Bergens Tidende, og var godt orientert i det nordiske kunstfeltet. Hun arbeidet frem flere markante utstillinger, blant dem Video Art, i 1988, med verk av blant andre Jon Balke, Kjell Bjørgeengen og Marianne Heske; Sidsel Paaske-minneutstilling; en retrospektiv utstilling med arbeider av den svenske kunstneren Hilma af Klint i 1989;8 og Meta Memphis ‒ Italiensk møbeldesign i 1990.

Ett av arbeidene som ble vist i utstillingen Meta Memphis ‒ Italiensk møbeldesign i 1990. Foto: Erik Wiggo Larsen

Dette var en periode med krakk i den norske økonomien og Moss kommune hadde et underskudd på tjue millioner, noe Galleri F 15 fikk merke. Galleriet gikk et vanskelig halvår i møte. Støtten til interessefellesskapet ble kuttet av kommunen.9 I tillegg hadde driften generelt gått tyngre de siste månedene, med lavere salg av kunst fra utstillingene, mindre salg i butikken og lavere omsetning i kafeen (publikum klaget over at køene i kafen var for lange). Den daværende direktøren, Tore Flesjø, hadde en spesiell teft for å få på plass gode sponsoravtaler, men dårligere økonomiske tider i Norge gjorde det vanskelig. Rådmannen i Moss foreslo inngangspenger, men F 15s styre var kritiske til ideen. Derimot ble innsamlingsbøsse plassert i hovedinngangen og publikum kunne frivillig gi en pengegave til galleriets drift. Styret ønsket mer fokus på salg av kunst og at F 15 KONTAKT måtte få inn annonsekroner. Mange var spente på om galleriet sto overfor en skillevei, med mer kommersialisering på grunn av stadig mindre støtte fra de offentlige eierne: Moss kommune og Østfold fylkeskommune. Kunstanmelder Harald Flor skrev i Dagbladet 10 juni: – For de kunstneriske ansvarlige må dette innebære en indirekte beskjed om at ambisjoner er vel og bra, men at det viktigste er å få det økonomiske regnskapet i balanse. [Sic!]

Den vanskelige økonomiske situasjonen fortsatte og de offentlige tilskuddene ble kuttet ytterligere.10 Kravet til egeninntjening økte og sterke lokale krefter forlangte en mer rendyrket kommersiell profil på utstillingene. Styreformannen ville avlyse den planlagte jubileumsutstillingen Det aller verste gjennom 25 år i 1991, og Tore Flesjø truet med å trekke seg etter styreformannens utspill og innblanding i kunstprofilen.

Samme år gikk Moss kommune og Østfold fylkeskommune sammen inn med en stor sum for å få orden på den anstrengte økonomien.11 I tillegg kom et ekstraordinært tilskudd fra Moss kommune og Østfold fylkeskommune til dekning av gjeld. En rekke betingelser fulgte med støtten, blant annet innføring av inngangspenger. Kulturminister Åse Kleveland innvilget prosjektstøtte til jubileumsutstillingen i 199112 og sikret slik, sammen med Nordisk ministerråd,13 at Det aller verste gjennom 25 år ble gjennomført. Tore Flesjø gikk av og kunstneren Ole Lislerud, som hadde sittet i styret i seks år, vikarierte i stillingen fram til en ny direktør kunne tiltre.

Nordisk avantgardistisk kunst

Den kunstneriske profilen holdt stand og den svenske kunsthistorikeren Gjertrud Sandqvist ble ansatt av galleriets offentlig oppnevnte styre.

Sandqvist hadde vært i kunstfeltet lenge og var en betydelig kunstformidler, kurator og skribent med høy faglig kompetanse. Nyskapende nordisk samtidskunst og et avant-gardistisk program var hennes klare profil, og det var Galleri F 15s ry i en nordisk sammenheng som gjorde at hun ønsket jobben. Hennes ambisjon var å videreutvikle ytterligere den posisjonen galleriet hadde i Norden. I tillegg ville hun fremme ung kunst og opprettet raskt et prosjektrom for dette. Galleri F 15 var tidlig – om ikke først – ute med denne typen visningsrom i Norden.14 Kunstnere som Lars Ramberg, Jeanett Christensen og Hans Hamid Rasmussen15 er noen av dem som ble kuratert inn i prosjektrommet. Gjertrud Sandqvist satset på formidling til barn og unge ved å tilpasse kjellerlokalene til pedagogisk virksomhet for barnehagebarn og skoleklasser, og hun tok den populære kunsthåndverksserien Tendenser ut av programmet.

Offentlig bråk rundt Galleri F 15

Utstillingene fikk bred og positiv oppmerksomhet i de store avisene i Norden, men omtalene i lokalpressen var negative. Mossingenes kjærlighetsforhold til galleriet slo sprekker. Det ble for og imot Sandqvist og hennes kunstneriske profil. Inntektene sviktet igjen. Besøkstallet sank og konflikten mellom Sandqvist og de offentlige eierne spisset seg til. Det ble lagt opp til ulike driftsmessige innskrenkninger og magasinet F 15 KONTAKT ble lagt ned.

Kun seks måneder etter at Gjertrud Sandqvist tiltrådte stillingen valgte styret i Galleri F 15 å si opp direktøren. De begrunnet oppsigelsen med sviktende publikumsoppslutning og økonomisk underskudd. Sandqvist hadde imidlertid videreført allerede vedtatte planer; bare to utstillinger foreslått av henne var gjennomført.16 Sandqvist slo tilbake mot styret. Hun ble ansatt for å holde en høy kunstnerisk profil, noe hun mente å oppfylle. At publikumsoppslutningen var sviktende var hun klar over, og det hadde vist seg mye vanskeligere enn hun hadde antatt å skaffe sponsormidler. Kultursjefen i Østfold fylkeskommune, Odd Raeng engasjerte seg i saken og viste til at styret i Galleri F 15 måtte ta på seg en del av ansvaret for det økonomiske uføret galleriet var havnet i. – Man bør kunne forlange av styret at de har en viss formening om hva slags galleri de vil ha, uttalte han til Moss Dagblad, 26. juli 1993. Han påpekte samtidig undring over styrets drastiske oppsigelse av direktøren.

Sympatierklæringer strømmet til fra kollegaer og kunstnere i inn- og utland. Kunstneren Per Maning mente at Gjertrud Sandqvist ble utsatt for åndelig rasisme.17 27. juli 1993 sa

han til Moss Dagblad: – Kunst kan ikke sammenlignes med alt annet. Satser man på samtidskunst ligger man alltid i forkant av utviklingen, og da kan mye virke rart. I en leder i avisen samme dag skrev redaktøren krast om det han mente var styrets feige behandling av Sandqvist: – Tid til å bli god venn med Sandqvists utstillinger har ikke styret i F 15. Etter kun seks måneders effektiv utstillingstid i 1993 gir de henne sparken. De har ikke bare sett på de røde tallene, men også lyttet til den såkalte «folke-opinionen». Rykter og sladder, påstår vi, har fått stå litt for uimotsagt.

Sandqvist fryktet virkningene oppsigelsen kunne få for galleriet i en tid hvor Kulturdepartementet nylig hadde lagt til rette for at Galleri F 15 fra 1995 skulle bli en del av det nasjonale knutepunknettverket med minst seksti prosent statlig støtte.18 Den ambisiøse utstillingen Legeme med de amerikanske kunstnerne Chris Burden og Robert Mapplethorpe,19 svenske Dan Wolgers og norske Per Maning ble gjennomført som planlagt sensommeren 1993. I august samme året trakk styreformannen seg fra sitt verv, og det samme gjorde venneforeningens representant i styret. Sandqvists program, med blant andre norske Ole Jørgen Ness og Anne Karin Furunes og islandske Kristján Gudmundsson,20 ble avsluttet i september 1994, og fikk rosende omtale fra fagfolk. Styret gikk inn for en mer publikumsvennlig, mer salgsvennlig profil, men Gjertrud Sandqvist ønsket å følge sin linje. Hennes ambisjoner var nasjonal interesse og ikke å følge svingningene knyttet til kommersiell drift. Hun trakk seg fra stillingen sommeren 1994, og avsluttet karrieren i Moss med en separatutstilling av den amerikanske kunstneren Mary Kelly.21 Tjue unge kunstnere laget en «hommageutstilling» som en avskjedsgave og en markering av hennes innsats for yngre kunstnere.

Fra Mary Kellys utstilling i Galleri F 15 i 1994 ©Punktø

Momentum etableres

Tor Andreas Gitlesen ble ansatt som ny direktør i 1994. Han kom, som den tidligere direktøren Tore Flesjø, fra en stilling som leder av kunstklubben Aktuell kunst i Oslo, og hadde med seg et mål om å få folk tilbake til galleriet. Samtidskunsten skulle fortsatt være det bærende elementet, og publikum skulle lokkes tilbake til galleriet gjennom gratis inngang samt fornyet fokus på kunsthåndverk og utstillingensserien Tendenser. Han ville også satse på tilrettelegging for økt salg av kunst. Under hans ledelse ble det gjennomført markante og viktige utstillinger som fotoutstillingen Borealis VVII: DESIRE i 1996, Charlotte Wankel (1888-1969) Retrospektiv i 1997, Clean & Sane i 1998 og separatutstilling med de da unge kunstnerne Hanne Friis i 2003 og den svensk-tyske kunstneren Annika von Hausswolff i 2004.22 Han gjorde nye grep med kunsthåndverksatsingen Tendenser og tilrettela for nordisk og internasjonal kuratering av den. Formidlingsaktiviteten ble profesjonalisert og en egen formidlerstilling ble opprettet i 1999.

Charlotte Wankel (1888-1969) Retrospektiv i 1997. ©Punkt Ø

Gitlesen var tett på prosessen med å etablere Momentumbiennalen for samtidskunst i Moss. Han var, sammen med Jørn Mortensen som var direktør for Momentum fra 2001 til 2006, en pådriver i prosessen med å utforme retningslinjene for fremtiden til Momentum og Galleri F 15 under paraplyen Fylkesgalleriet Punkt Ø. Et fylkesgalleri med base i Moss hadde vært utredet fra fylket i mange år, og trenden i tiden var å konsolidere kunstinstitusjoner, slik Stortingsmeldingen nr. 49 la opp til.

Et enstemmig bystyre i Moss gikk i 2006 inn for at Galleri F 15 og Momentum ble slått sammen til et fylkesgalleri for Østfold. Fylkestinget og staten sa det samme. Nå måtte det avklares hva Fylkesgalleriet ville koste og hvordan det skulle finansieres. Punkt Ø skulle ha én direktør, ett styre og felles økonomi. Ideen var at det nye samlegalleriet skulle være et tilbud til hele Østfold, til oslofolk og alle som ferdes langs E6 mellom Oslo og Svinesund. Galleri F 15 skulle videreføre sin utstillingsprofil med løpende kvalitetsutstillinger tilpasset den ærverdige hovedbygningen på Alby. Momentum skulle opprettholdes som en nordisk og internasjonal biennale, og i mellomårene skulle Momentum-design være hovedsatsingen. Punkt Øs kompetanse på kunstformidling og kunstpedagogikk skulle være til nytte for både nasjonale og internasjonale miljøer, og Punkt Ø skulle være synlig og tilgjengelig på kulturarenaer i hele Østfold. Kritiske innvendinger til spredningstanken var at Punkt Ø heller burde bruke ressursene til å lokke innbyggerne i Østfold til Moss, og det ble stilt spørsmål hvorvidt det var mulig å markedsføre et fylkesgalleri internasjonalt med det noe vanskelige navnet Punkt Ø.

2006 var igjen et vanskelig økonomisk år for Galleri F 15. Jubileumsutstillingen for Prosjektrommet, vist i Momentum kunsthall, ble dyrere enn planlagt. Brannsikring av

kunsthallen måtte gjennomføres et år før planlagt for i det hele tatt å kunne gjennomføre jubileumsutstillingen.

Økt fokus på internasjonal kunst

Tor Andreas Gitlesen fungerte i stillingen som direktør for Punkt Ø fram til 2007. Nytt direktørskifte inntrådte, og inn kom Dag Aak Sveinar fra sin stilling som direktør for Stiftelsen kulturkvartalet, i Ålesund, med avdelingene Jugendstilsenteret og Kunstmuseet KUBE. Den nye direktøren ble ansatt på grunn av sine evner som en samarbeidets mann. Hans ambisjon var å ta vare på alt som var bygget opp og å rotfeste Punkt Ø i alle østfoldinger. Han ville videreføre Galleri F 15 som et tempel og Momentum som en arena for den tidsaktuelle kunsten som tar opp strømninger i tiden.

Under Dag Aak Sveinars ledelse har Momentum blitt gjennomført i biennaletakt siden 2009, og Galleri F 15 har blitt videreutviklet som arena for nordisk samtidskunst, samtidig som et større fokus på internasjonal kunst vektlegges i utstillingsprogrammet, med blant annet en separatutstilling av den spanske kunstneren Dora García.23 Store prosjekter er blitt iverksatt, og under det nasjonale Munch-året i 2013 viste galleriet igjen en utstilling med arbeider av Edvard Munch.24 Denne gangen var fokuset på Munch og Moss i årene 1913-1916, da kunstneren bodde og arbeidet ikke langt fra dagens Galleri F 15. Punkt Ø bidrog med den ambisiøse boken Edvard Munch i Moss, kunst, krig og kapital på Jeløy 1913-1916.25 Prosjektrommet ble lagt ned, men den unge kunstscenen er blitt undersøkt videre gjennom utstillingen Ung.Lovende. Takket være en generøs gave fra Sparebankstiftelsen er det blitt satset på produksjon av utstillingskataloger og publikasjoner. I samarbeid med Østfold kulturutvikling og Den kulturelle skolesekken produserer Punkt Ø skoleutstillinger som turnerer i hele fylket. En videreutvikling av Alby gård som kunstarena er blitt igangsatt, med planer om å åpne et kunstsenter for barn og unge i 2017, i det tidligere vognskjulet fra 1866. Styret har vedtatt å utrede Storlåven på Alby som en mulig fremtidig visningsarena for Galleri F 15. Nye grep er blitt gjort for utstillingsserien Tendenser, som fra 2016 gjennomføres annethvert år, med det mål å styrke utstillingen som en viktig begivenhet innen europeisk kunsthåndverk.

Veggtekst til utstillingen Ung.Lovende, 2014. Foto Vegard Kleven ©Punkt Ø

Dagens kunstfelt er markant annerledes enn i 1966, og konkurransen om oppmerksomhet er stor. Med sin rike historie, storslagne beliggenhet og motet til å teste og undersøke trender og tendenser i samtidskunsten og kunsthåndverket, går Galleri F 15 framtiden i møte som et nyskapende intellektuelt pusterom til glede for befolkningen i Moss, regionen og tilreisende. Galleri F 15 skal fortsette å utfordre og engasjere, gå inn i observasjoner av hva som preger kunsten i dag og vise hvordan dette kommer til uttrykk. Moss er samtidskunstens by takket være Galleri F 15.

Skrevet av Maria C. Havstam

Informasjonsleder og kurator , Punkt Ø

1

Irma Salo Jæger (f. 1928), Håkon Bleken (f. 1929), Arne Malmedal (f. 1937) Tore Olsen (f. 1934).

2

Wadyslaw Hasior (1928-1999): Skulptør og maler som beskrives som en av Polens ledende samtidskunstnere i sin generasjon.

3

Museet for samtidskunst ble opprettet i 1988. I 1990 åpnet museet dørene for publikum i det som tidligere var Norges Banks lokaler på Bankplassen i Oslo.

4

Benny Motzfeldt (1909-1995): Anerkjent glasskunstner som innledet en ny æra i norsk glasshistorie i slutten av 1960-årene. Tone Vigeland (f. 1938): En av Norges mest anerkjente kunstnere i sin generasjon; kjent for sine minimalistiske smykker og, fra 1980-tallet,, for sin skulptur. Hun var festspillutstiller i Bergen i 2014.

5

Stortingsmelding nr. 8 (1973-94). Om organisering og finansiering av kulturarbeid.

6

1,3 millioner kroner.

7

Auksjonen innbrakte 800.000 kroner.

8

Hilma af Klint ble vist i Galleri F 15 27 år før Moderna Museet i Stockholm viste den store retrospektive Klint utstillingen 2013, og slik retteetopp fadesen fra 1970, da museet avslo tilbudet om å ta imot alle hennes arbeider.

9

Kommunen kuttet støtten med 180 000 kroner.

10

Fra 1 million til 600 000 kroner.

11

Til sammen 600 000 kroner.

12

140 000 kroner.

13

Nordisk ministerråd bidro med 125 000 kroner.

14

Gjertrud Sandqvist viste i et intervju med Moss Avis til at Moderna Museet i Stockholm og Tate Modern i London etablerte denne typen visningsrom senere.

15

Lars Ramberg (f. 1964): Særlig kjent for installasjonen Zweifel på Palast der Republik i Berlin. Jeanette Christensen (f. 1958): Har siden 1990-tallet arbeidet med installasjon, skulptur og foto. Hans Hamid Rasmussen (f. 1963): Ble kjent kjent for sine «honningrom», store duftende installasjoner av bivoks man kan gå inn i.

16

De to viste utstillingene var: Privat: En utstilling med installasjoner laget spesielt for galleriet av Lawrence Carroll (USA), Olav Christopher Jenssen (NO), Tony Oursler (USA), Nina Roos (FI), Marianne Uutinen (FI) og Anders Widoff (SE); og Rescuers of the Holocaust: En fotoutstilling fra Museum of Modern Art (New York) basert på et mangeårig forskningsarbeid av Gay Block og Malka Drucker om mennesker som ble reddet fra den andre verdenskrigens konsentrasjonsleirer (utstillingen ble også vist i Wien (Wiener Secession) og Düsseldorf (Mahn- und Gedänkstätte).

17

Per Maning (f. 1943) ble kjent på 1980-tallet for sin fotografiske portrettering av dyr.

18

Stortingets fagkomite anbefalte i 1993 at Galleri F 15 skulle sikres minst seksti prosent statsstøtte som knutepunktinstitusjon. Æren for dette tildeles en tverrpolitisk Østfoldbenk og en aktiv lobbyist i Galleri F 15s venneforenings leder Carl E. Wang.

19

Chris Burden (1946-2015): Amerikansk performancekunstner, installasjonskunster og skulptør. Robert Mapplethorpe (1946-1989): Amerikansk fotograf kjent for sine sensitive sort-hvit foto i store format.

20

Ole Jørgen Ness (f. 1961). Anne Karin Furunes (f. 1961). Kristján Gudmundsson (f. 1941).

21

Amerikanske Mary Kelly (f. 1941): Kjent for sine store installasjoner og prosjektbaserte arbeider som gjerne undersøker identitet, språk og historie.

22

Borealis VII. DESIRE: En fotoutstilling fra Nordiskt Konstcentrum. Clean & Sane: En internasjonal gruppeutstilling kuratert av Maria Lind; temaet var den komplekse relasjonen mellom renslighet og skitt, en sunn sjel og vanvidd, helse og sykdom, orden og system, kontroll og kaos. Hanne Friis (f. 1972) og Annika von Hausswolff (f. 1967) er begge anerkjente kunstnere i sin generasjon.

23

Dora Garcia: Anerkjent kunstner som representerte Spania på Veneziabiennalen i 2011 og deltok igjen i 2013. Deltok også på dOCUMENTA 13 samme år.

24

Tidligere Munch-utstillinger på Galleri F 15: Munch på Jeløy, vist i 1974, og Munch, Jorn og Kirkeby i 1984.

25

Forfatter: Hans-Martin Frydenberg Flaaten.

View Event →
Kongelige fotografer – øyeblikksbilder fra 1890 til 1990
Nov
9
to Mar 16

Kongelige fotografer – øyeblikksbilder fra 1890 til 1990

  • Adresse og sted for utstillingen: Dronning Sonja KunstStall (map)
  • Google Calendar ICS

Kongefamilien er Norges mest fotograferte familie. Men hvilke bilder tar de selv?

Utstillingen viser Kongefamiliens egne fotografier fra Dronning Maud og Kong Haakon helt opp til dagens kongepar.​

De mange bildene i utstillingen viser endringer i landet vårt over tid, og hvordan små og store øyeblikk og nærhet til hendelser og personer blir bevart gjennom fotografier.​

Det blir unike og personlige bilder som aldri tidligere har vært delt, som blant annet hjemkomsten fra krigen dokumentert av Kronprinsesse Märtha og Kong Olavs bilder fra hans mange reiser.

Foto tatt av Dronning Sonja: Daværende Kronprins Harald og Prins Haakon i Jeppedalen i 1977.

Utstillingen vil, i tillegg til Kongefamiliens egne bilder, også inkludere gjenstander knyttet til fotografiene.​ Ved å vise kameraer og utviklingen av fotomateriale vil utstillingen også ha en fotohistorisk dimensjon.

Unike gjenstander, kameraer, interiører og ikke minst om lag 300 bilder formidler personlige øyeblikk og viktig fotohistorie. Skiftende teknologi og teknikk definerer tiden som går, samtidig gjentas motiver og aktiviteter gjennom generasjoner på en nesten tidløs måte.

Daværende Prins Haakon, Kronprins Harald og Kong Olav i Sikkilsdalen, 1977. Foto: Dronning Sonja

Fotografiene til De kongelige kan virke som de tilhører en hvilken som helst annen norsk familie. Likevel skiller de seg vesentlig ut. Deres familiehistorier er ikke private, som andres, men blir også historier om Norge.

Utstillingen står i Midtstallen

Midtstallen er et av lokalene i Dronning Sonja KunstStall. Her vises ulike utstillinger av kunst og gjenstander fra De kongelige samlinger.

Det settes skiftende utstillinger i Midtstallen, og det arrangeres tidvis spesielle eventer som foredrag, konserter og liknende.


Åpningstider 2024


Utstillingen Kongelige fotografer

  • Fra 16. februar til 23. juni:
    Åpent torsdag til søndag 11.00–17.00
    Stengt i påsken (28.-31. mars) og 17. mai.

  • Fra 24. juni til 18. august:
    Åpent hver dag 11.00-17.00

  • Fra 19. august til 15. desember:
    Åpent torsdag til søndag 11.00–17.00

  • Julestengt

  • Fra 2. januar til 19. januar 2025
    Åpent torsdag til søndag 11.00–17.00

Avvikende åpningstider

Midtstallen er et lite lokale og holder derfor stengt i periodene der en utstilling tas ned og en ny settes opp. Det hender også at vi må stenge på grunn av lukkede arrangementer. Endringer i åpningstidene finner du på Facebook og her på Kongehuset.no 


Praktisk informasjon: KunstStallen

Her finnes svar på de vanligste spørsmålene i forbindelse med omvisninger og arrangementer i Dronning Sonja KunstStall.

Atkomst

Dronning Sonja KunstStall ligger i Parkveien 50. Nationaltheatret er nærmeste T-banestasjon. Nærmeste stopp for buss og trikk er Solli plass.

Bevegelseshemmede

KunstStallen er tilgjengelig for bevegelseshemmede. En slak rampe leder opp til inngangen og utstillingen ligger på ett plan. 

Vi har også rullestoler til utlån, og det er benker i lokalet for de som kunne ha behov for å sitte ned litt underveis. 

Billetter

Billetter kan kjøpes ved inngangen eller i forkant via Ticketmaster.


Billetter til KunstStallen


Vises nå: Kongelige fotografer – øyeblikksbilder fra 1890 til 1990


Billetter er tilgjengelig via Ticketmaster.

  • Voksen: 140,-

  • Student: 70,-

  • Barn (6-17 år): 70,-

  • Familiebillett: 350,-

  • Barn under 6 år har gratis adgang

  • Ledsager for handikappede har gratis adgang

  • Grupper på inntil 25 personer (med omvisning): 3 500
    Ta kontakt via lenken nedenfor.

Publikum kan samtidig oppleve videoversjonen av åpningsforestillingen Nasjonalballetten i Dronning Sonja KunstStall. Visningen skjer i Ridehuset. Dette er inkludert i billetten.

Introduksjon

Det gis en introduksjon til utstillingen klokken 13.00 på hverdager og klokken 12.00 og 14.00 i helgene (lørdag og søndag). Dette er inkludert i billetten.

Private omvisninger for grupper er mulig så langt ressursene rekker, innenfor ordinær åpningstid.

View Event →
Fra Oslo til Christiania
Nov
9
to Jul 15

Fra Oslo til Christiania

  • Adresse og sted: Oslo Museum (Frognerparken) (map)
  • Google Calendar ICS
Arrangement av Oslo Museum


Velkommen til åpning av utstillingen «Fra Oslo til Christiania».


OM UTSTILLINGEN

I 2024 er det 400 år siden det gamle Oslo brant. Byen ble flyttet til vest for Bjørvika og gjenoppbygget under navnet Christiania. Bli kjent med den nye byen som vokste frem: Hvordan så den ut? Hvilke tanker lå egentlig bak utformingen? Hvordan skilte den seg fra middelalderbyen? Og hvorfor kalles denne delen av dagens by for Kvadraturen?

Du får se bymodeller, malerier, akvareller og tegninger av byen på 16- og 1700-tallet samt fotografier som dokumenterer det som var igjen av 16- og 1700-tallsbebyggelsen under den store byfornyelsen rundt 1900.

Illustrasjon: Jacob Coning 1699: Utsikt fra Ekeberg. Olje på lerret. Nasjonalmuseet.

Mer om utstillingen: www.oslomuseum.no/hva-skjer/fra-oslo-til-christiania

Utstillingsåpningen markerer starten på Oslo Museums jubileumsprogram for 2024, som blant annet skal bestå av nye utstillinger på alle museets tre arenaer, spesialutgaver av de populære Kjenn din by-vandringene og flere arrangementer utover våren og høsten.

View Event →
Typisk dem
Nov
9
to Dec 27

Typisk dem

  • Adresse og sted Interkulturelt Museum (map)
  • Google Calendar ICS

Hvilke fordommer har du, og hvor kommer de fra? Hvordan er det å bli satt i bås?

Det er typisk oss å ha fordommer. Hvilke har du? I denne utstillingen kan du ta pulsen på egne og andres fordommer.

Mer om utstillingen

Fra utstillingen Typisk dem. Foto: Fredrik Birkelund

Hvilke fordommer har du, og hvor kommer de fra? Hvordan er det å bli satt i bås?

View Event →
Oslo kunstforening - Program
Nov
9
to Nov 25

Oslo kunstforening - Program

PROGRAM OSLO KUNSTFORENING

 

 



Utstillingsperiode: 28.09.—29.10.2023

Samoa Rémy – Nearing Towards the Edge of the World

Sted Oslo Kunstforening

Arrangement av Oslo Kunstforening

Varighet: 2 t

Oslo Kunstforening ønsker velkommen til utstillingen ‘Nearing Towards the Edge of the World’ med arbeider av Samoa Rémy.

Samoa Rémy er født i Mendrisio, Sveits, i 1974 og har hatt base i Oslo de siste 20 årene. Hun er utdannet fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo, samt kunstakademiet i Firenze. Hun avslutter for tiden sin PhD i kunstnerisk praksis ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunst og håndverk, med tittelen Layers of darkness and light. Arbeidene som vises i utstillingen er en videreføring av dette prosjektet.

Rémy har gjennom mange år samlet visuelt materiale, først og fremst illustrasjoner fra eldre vitenskapelige bøker, som hun bearbeider på ulike måter. Serien Oscillations Between the Very Far and the Very Close, I-VIII (2023), består av åtte store billedtepper i ull, laget ved bruk av digital vev. De vevde bildene viser forstørrelser av vitenskapelige og kosmologiske illustrasjoner, der hun har fjernet vitenskapelig informasjon som tekst, målinger og tall. I stedet ønsker hun at de monumentale tekstilarbeidene skal appellere til en kroppslig erfaring.

I tillegg vises to skulpturelle installasjoner. Zeitbild (2021-2023) består av store aluminiumsrelieffer på forkullede kryssfinerplater, med bivoks og kadmiumrødt pigment, plassert på to sengeliknende jernrammer. Arbeidene er inspirert av metoder fra alkymien, og undersøker den dynamiske interaksjonen mellom materialer. Gjennom bruk av ekstrem varme endres metallets karakter fra fast til flytende, og treverket begynner å brenne i det øyeblikket smeltet metall treffer finerplaten. Ametriton (2020-2023) består av fire bronseskulpturer og tre negative former i tre, integrert i et bord av bøk, med bivoks og blått pigment. Bronseskulpturene er skapt ved samme prosess som i Zeitbild.

/////

Oslo Kunstforening is pleased to welcome you to the opening of the exhibition Nearing Towards the Edge of the World with works by Samoa Rémy, Thursday 28 September at 18-20. Former Director of Oslo Kunstforening, Marianne Hultman, who initiated this collaboration, will open the exhibition.

Samoa Rémy was born in 1974 in Mendrisio, Switzerland and has been based in Oslo for more than twenty years.Rémy holds a master’s degree in printmaking from the Art and Design department, the Oslo National Academy of the Arts from 2002, and she was an exchange student at the National Academy of Fine Arts, Oslo from 1997 to 1999. Remy also undertook a MFA from the Academy of Fine Arts, Florence, Italy in 1999. Remy is currently a PhD fellow in artistic practice at the Department of Art and Craft at KHiO, undertaking a project titled Layers of Darkness and Light. The works shown in this exhibition are a continuation of her PhD project.

Rémy states that “the exhibition deals with the gap between the known and the unknown, between the measured and the unmeasured, the very close and the very far, between darkness and light”.

Rémy has for several years collected existing visual material, primarily illustrations from old scientific books. Oscillations Between the Very Far and the Very Close, I-VIII (2023), is made up of eight large-scale woven pictures showing enlargements of specific scientific and cosmological illustrations. Rémy has de-contextualised these images by erasing all information, such as text, measurements, and numbers, stripping them of all scientific utility. Instead, Rémy wants the works to appeal to human experience and sensation: “by juxtaposing representations belonging to disparate disciplines, a new narrative comes to life” she explains. In addition, two sculptural installations are being presented.

Åpningstider
Tir—søn 12—16
Man stengt

Fri entré

2.etasje
Rådhusgata 19
0158 Oslo
post(at)oslokunstforening.no
Tlf 22 42 32 65


Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2023
16.11.2023—21.01.2024

Oslo Kunstforening har gleden av å presentere de tre kunstnerne som er nominert til Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2023.

Disse er:

Damien Ajavon, Kåre Aleksander Grundvåg og Linda Lamignan.

Utstillingen vil åpne i Oslo Kunstforening 16. november 2023. Mottaker av stipendet på 200.000 NOK vil bli annonsert i et eget arrangement i løpet av utstillingsperioden.

Utstillingen, som vil være den sekstende i rekken, er en begivenhet som gjennom årenes løp er blitt en viktig institusjon i kunst-Norge. 21 kunstnere har så langt mottatt stipend, og 72 kunstnere har deltatt i utstillingen. Nominering og juryering gjøres av en fagjury.

Oslo Kunstforening er stolte av sitt mangeårig samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB om den årlige utstillingen, som er mer enn en konkurranse om et stipend. Utstillingen holder hvert år et høyt faglig nivå og løfter frem aktuelle kunstnerskap, både etablerte og nyere, til en bredere offentlighet.

Årets tre utstillere representerer ulike praksiser og jobber i forskjellige uttrykk som strekker seg fra tekstil til video, performance og skulptur, men juryen ser likevel flere overlappende orienteringer og interessefelt.

Juryleder, billedkunstner Elise Storsveen sier:

«Et fellestrekk er en orientering om spørsmål knyttet til opprinnelse, økologi og historiefortelling, og hvordan tradisjonell kunnskap og håndverk kan leses i en samtidig kontekst. Juryen har stor tro på at også årets utstilling vil både utfordre oss som betraktere og utvide våre perspektiver».

Anders Bjørnsen, leder av Kunst og Kultur i Sparebankstiftelsen sier om samarbeidet med Oslo Kunstforening om prisutstillingen:

«Sparebankstiftelsen DNB er stolte over å samarbeide med Norges første kunstinstitusjon, og Sparebankstiftelsen DNBs kunststipend har gradvis bygget seg opp til å bli et av Norges viktigste og mest prestisjefylte stipend. Vi ser det som viktig å støtte denne utstillingen og de kunstnerskapene som presenteres».

Om kunstnerne:
Damien Ajavon er født 1990 i Paris og av senegalesisk og togolesisk opprinnelse, bosatt i Oslo. Ajavon går siste året ved tekstilavdelingen på Kunsthøgskolen i Oslo og som skeiv afropeer er de opptatt av forholdet mellom ulike håndverkstradisjoner. Ajavon bruker møtet mellom sin afrikanske og vestlige bakgrunn som et verktøy for historiefortellinger og utforskning.

Kåre Aleksander Grundvåg er født 1984 i Tromsø, hvor han bor og arbeider. Grundvåg er utdannet ved Kunstakademiet i Tromsø og er i dag stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved samme sted. Gjennom ulike skulpturelle grep og prosessbaserte prosjekter utforsker Grundvåg en ikke-menneskelig arkitektur. Materialeksperimentering, bio-mimetikk og tradisjonell kunnskap inngår som elementer i praksisen, med kystlandskapet i Nord-Norge som referanseramme.

Linda Lamignan er født 1988 i Stavanger og bor og arbeider i København. Lamigan er udannet ved Kunstakademiet i Oslo og ved Det kongelige Danske Kunstakademi i København. I performance, objekter, video og musikk undersøker Lamignan blant annet hvordan opplevelsen av å flyte mellom ulike verdener knyttes sammen med diaspora, landskaper og kulturelle forhold relatert til Vest-Afrika og Skandinavia.

Årets fagjury ble nedsatt i 2022 og består av
Elise Storsveen, billedkunstner (juryleder)
Pedro Gómez-Egaña, billedkunstner og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo
Sandra Mujinga, billedkunstner og musiker
Axel Wieder, direktør Bergen Kunsthall
Elisabeth Byre, kunstnerisk leder Oslo Kunstforening

Nominering
Jurymedlemmene nominerer tre kunstnere hver som blir invitert til å sende inn en portfolio. Det eneste faste kriteriet er at kunstnerne skal ha en tilhørighet til Norge, enten i form av bosted eller at vedkommende er norsk statsborger. Av til sammen femten kunstnere blir tre valgt ut til å delta i stipendutstillingen. Mottaker av stipendet på 200.000 NOK annonseres på et eget arrangement i løpet av utstillingsperioden.

Sparebanken DNBs stipendutstilling 2022
Fjorårets utstillere var Kim Hankyul, Lesia Vasylchenko og Jacky-Jaan Yuan Kuo. Hankyul ble tildelt stipendet på 200.000 NOK for verket AV-Buddha. Dette verket ble innkjøpt av Astrup Fearnley-samlingen. Juryen bestod av Elise Storsveen, Behzad Farazollahi, Mike Sperlinger, Randi Grov Berger og Marianne Hultman/ Elisabeth Byre (perioden 2018-2022).

Den årlige stipendutstillingen har blitt arrangert av Oslo Kunstforening siden 2008 med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Tidligere stipendmottakere er Kim Hankyul (2022), Anne Haugsgjerd (2021), Berivan Erdogan, Hanni Kamaly og Kjetil Skøien (2020), Germain Ngoma (2019), Eirik Sæther (2018), Emilija Škarnulytė (2017), Tor Børresen (2016), Andrea Bakketun og Christian Tony Norum (2015), Ingrid Lønningdal (2014), Sandra Mujinga (2013), Marie Buskov (2012), Kaia Hugin (2011), Ann Cathrin November Høibo (2010), Ignas Krunglevičius (2009) og Ellisif Hals og Susanne Skeide (2008).

Foto: Mike Dhondt / Kåre Grundvåg / Luna Stage


 
 


LØRDAG 4. MARS 2023 KL. 15:00–16:00

Kunstnersamtale med Elisabeth Haarr og Marianne Hurum

Sted: Oslo Kunstforening

Arrangement av Oslo Kunstforening

Velkommen til kunstnersamtale og omvisning i utstillingen med Marianne Hurum og Elisabeth Haarr, lørdag 4. mars kl. 15-16 på Oslo Kunstforening. Gratis inngang. Utstillingen åpner torsdag 2. mars kl. 18-20.

I år er det 50 år siden Elisabeth Haarr (f.1945) hadde sin første separatutstilling i Oslo – og den fant sted i Oslo Kunstforening. Som en del av programmeringen hvor vi ser på vår egen utstillingshistorikk, er Elisabeth Haarr igjen invitert til å stille ut, denne gangen sammen med billedkunstner Marianne Hurum (f.1978).

Elisabeth Haarr sitt kunstnerskap har i over fem tiår vært i kontinuerlig utvikling. I sine arbeider, som oftest tekstil, har hun utforsket nye materialer, tematikker og formater. I tillegg går et sterkt kunstpolitisk, feministisk og samfunnsmessig engasjement som en rød tråd gjennom karrieren. Derfor har Haarr klart å holde sin posisjon som en av de sentrale samtidskunstnerne i Norge, senest manifestert i festspillutstillingen i Bergen Kunsthall (2021).

I løpet av de siste årene har Elisabeth Haarr arbeidet sammen med den mer enn tretti år yngre kunstneren Marianne Hurum. Hurum er særlig anerkjent som maler, og har, i likhet med Haarr, også engasjert seg i kunstpolitiske spørsmål og arbeid, blant annet som tidligere styreleder i UKS. Møtene mellom dem tar form i en leken utforskning av akvarellen som et slags kunstnerisk fellesskap. I flere omganger har de malt sammen i Haarrs hage i Kristiansand. Disse verkene bærer vel så mye preg av påbegynte prosesser og dialoger, som av avsluttede, ferdige resultater. Uttrykket på de store, fargerike flatene skiller seg tydelig fra det de lager individuelt.

Oslo Kunstforening ønsker å vise hvordan disse to kunstnerne beriker og påvirker hverandres kunstnerskap. I tillegg til samarbeidsverkene vil de også vise hver sin utstilling i separate rom, også dette er akvarellarbeider.


 

 

Tidligere

Her er et arrangement som skjer i februar:


FR. 10. FEB. KL. 18:00

Krabstadt Education Center's Open House Event

Oslo Kunstforening  · Oslo

Arrangement fra Oslo Kunstforening

You are warmly invited to Krabstadt Education Center’s Open House
event at Oslo Kunstforening.

The event starts at 18.00. Performance lecture at 18.30.

Krabstadt is where all the Nordic countries send their unwanted people and problems – different demographics, such as feminists, burned-out artist-teachers/teacher-artists, teachers, emotionally stuck creatures, the long-term unemployed and architects.

Krabstadt is a fictional town in the Arctic created by Ewa Einhorn and Jeuno JE Kim in a transmedia project also including artist/writer Karolin Meunier. Together, they present their most recent collaboration, the Krabstadt Education Center (KEC). The Open House aims to show and expand the wider network of participants that shape KEC.

On Friday February 10 they will introduce the Education Center in an event where you can learn about the school’s different teaching methods, peek inside the fictional classrooms, and watch the documentation of their special online teaching format.

At Oslo Kunstforening the audience will be treated as KEC students to get a taste of what it means to study at their school, and why KEC could be the perfect place of learning. You will be served Indonesian Coffee and German well-being tea from the school’s Stuck Cafeteria, which is central to their learning method and pedagogy. This will be followed by a performance-lecture, that collates different student, teacher and admin voices from the school, and is a textual tour of the school building and facilities.

Krabstadt consists of animated films, digital games, online as well as onsite performances, sculptures in public space, academic texts, and an art school. Krabstadt has now animated its Education Center (KEC) which traverses between being a drawn element in an animated fictional universe and an actual context hosting educational time. It seeks to exchange ideas on teaching methods and attitudes, learning outcomes and activities that are informed by performance, translation, digital and non-digital games.

For further reading visit krabstadt.com

Krabstadt Education Center (KEC) was initiated in 2020 and participated in the Jakarta Biennale 2021: ESOK and guest-edited the Spring 2022 issue of PARSE Journal for Artistic Research.

Karolin Meunier is an artist and writer. Her performance, text and video works observe how access to individual experience is accomplished through cultural techniques. Her research is oriented towards feminist writing strategies, translation processes, learning methods, and the politics of dialogue. She is part of the collective book shop and publisher b_books in Berlin; her artist book on the work of Italian feminist Carla Lonzi is forthcoming in 2023.

Ewa Einhorn is a visual artist and filmmaker working with animation, satirical drawing and documentary formats. She currently teaches at HDK-Valand, Gothenburg University (SE). Influenced by popular culture, her work seeks to unhinge everyday assumptions by misusing language and images. The topics relate to the construction of societies, more specifically the relations between political rhetoric and nations as brands in the Nordic context. Since 2009 she has been working together with Jeuno JE Kim.

Jeuno JE Kim is an artist with a background in feminist theology, music, and radio. Kim’s artistic practice and research focus on sound, performance, video, and text. Her work is influenced by the ongoing modernization in Korea and the Pacific East region, and the urgency of the political, sociological, and cultural issues that permeate this reality such as nationalism, identity construction, and historical narration. Currently, she is the study leader of the BFA School at the Royal Danish Academy of Fine Arts.

KEC is supported by the Nordic-Baltic Mobility Programme for Culture / Network funding by Nordic Culture Point and by the Swedish Research Council


Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2022
18.11.2022 - 29.01.2023

Oslo Kunstforening har gleden av å ønske velkommen til Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2022.



Årets utstillere er de Oslo-baserte kunstnerne Kim Hankyul, Jacky Jaan-Yuan Kuo og Lesia Vasylchenko.

Utstillingen åpnes 18. november kl. 18, og juryleder Behzad Farazollahi annonserer mottakeren av stipendet.


Kim Hankyul (f. 1990 i Sør-Korea) bor og arbeider for tiden i Oslo. Hankyul jobber primært med kinetiske installasjoner. Med stemningsfulle lydlandskaper og maskinelle bevegelser kretser verkene hans rundt problematikker som vold og fremmedgjøring. Foto: Julie Hrnčířová/ Oslo Kunstforening


For femtende gang avholdes stipendutstillingen i Oslo Kunstforening, en begivenhet som gjennom årenes løp har blitt en viktig institusjon i kunst-Norge. 18 kunstnere har så langt mottatt stipend, og 69 kunstnere har deltatt i utstillingen. Nominering og juryering gjøres av en fagjury, og prisvinneren blir annonsert på åpningsdagen.

Oslo Kunstforening er stolte av samarbeidet med Sparebankstiftelsen DNB om den årlige utstillingen, som er mye mer enn en konkurranse om et stipend. Stipendutstillingen holder et høyt faglig nivå og løfter frem aktuelle kunstnerskap, både etablerte og nyere, til en bredere offentlighet.

Lørdag 26. november kl. 14 blir det samtale med kunstnerne og jurymedlem Mike Sperlinger, skribent, kurator og professor i skrivepraksis ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Nominerte kunstnere

De nominerte i årets utstilling er Kim Hankyul (f. 1990, Sør-Korea), Jacky Jaan-Yuan Kuo (f. 1994, Taiwan) og Lesia Vasylchenko (f. 1990, Ukraina). Til tross for forskjellige tilnærminger, har de til felles at de presenterer sterke samtidsanalyser. Det er et stort spenn i tematikken, fra familiære relasjoner og religiøse ritualer i Jacky Jaan-Yuan Kuos installasjon All the Time, via mediehåndtering og sorgprosesser i lys av Koreakrigen i Kim Hankyuls kinetiske skulptur AV Buddha, til koblinger mellom kjernefysisk teknologi og klima i Lesia Vasylchenkos No One Will Stop The Wind, presentert gjennom skulptur, foto og video.

Videoportrett
I år presenterer vi videoportrett av kunstnerne. Hør Kim, Jacky og Lesia fortelle om arbeidene sine.

Juryen
Juryen for perioden 2018-2022 består av juryleder Behzad Farazollahi, billedkunstner og grunnlegger av MELK, Randi Grov Berger, kurator og leder av Entrée, Marianne Hultman, direktør for Nordnorsk kunstnersenter og tidligere leder av Oslo Kunstforening, Mike Sperlinger, skribent, kurator og professor i skrivepraksis ved Kunsthøgskolen i Oslo og Elise Storsveen, billedkunstner. Elisabeth Byre er ny leder i Oslo Kunstforening og erstattet Hultman som jurymedlem fra august 2022.

Stipendet
Den årlige stipendutstillingen har blitt arrangert av Oslo Kunstforening siden 2008 med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Tidligere stipendmottakere er Anne Haugsgjerd (2021), Berivan Erdogan, Hanni Kamaly og Kjetil Skøien (2020), Germain Ngoma (2019), Eirik Sæther (2018), Emilija Škarnulytė (2017), Tor Børresen (2016), Andrea Bakketun og Christian Tony Norum (2015), Ingrid Lønningdal (2014), Sandra Mujinga (2013), Marie Buskov (2012), Kaia Hugin (2011), Ann Cathrin November Høibo (2010), Ignas Krunglevičius (2009) og Ellisif Hals og Susanne Skeide (2008).

Les om Sparebankstiftelsen DNB her.

Les om fjorårets stipendutstilling her.

Oslo Kunstforening er støttet av Oslo kommune og Kulturrådet.

Foto: kunstnerne / Oslo Kunstforening


Michael O'Donnell
Look Who's Talking
01.09 - 30.10.2022


Oslo Kunstforening har gleden av å kunngjøre Michael O’Donnells kommende utstilling «Look Who’s Talking»

«Look Who’s Talking» introduserer buktalerens dukke, som i tre videoinstallasjoner opptrer innenfor en flytende identitetsramme; som en uskyldig gutt, en grotesk autoritetsfigur, en spørrende, rolig insisterende stemme, og et annet kjønn. Stemmen gir i sin tur ekko av regjeringens stemme, moralens stemme, Guds stemme. «Look Who’s Talking».

Michael O’Donnells siste solo i Oslo Kunstforening var i 1985.

Foto: Stillbilde fra verket «Right to Remain Silent» av Michael O'Donnell.


Ursula Reuter Christiansen - Jeg er mine billeder – mine billeder er meg

Periode: 29.01. – 27.03.2022

Ursula Reuter Christiansen (f. 1943 i Trier) er en billedhugger og maler som har hatt større delen av sitt kunstneriske virke i Danmark. Hun var svært aktiv i 1970-tallets feministbevegelse og hennes nye arbeider bærer fortsatt preg av hennes sterke politiske engasjement.

Fotograf: Thomas Tveter

Kvinneskikkelsen er sentral i alle arbeidene hennes enten det er maleri, dikt, film eller skulptur. Billedrommet og det virkelige rommet er på mange måter sammenvevd og dette “Gesamtkunstwerk” har vokst så langt inn i livet at man gjerne også kan kalle henne en performancekunstner. Hun sier om seg selv; Jeg er mine billeder - mine billeder er mig.

«Jeg er mine billeder - mine billeder er mig», er Ursula Reuter Christiansens første separatutstilling i Norge. Utstillingen er produsert sammen med Kristiansand Kunsthall og i nært samarbeid med billedkunstner Thorbjørn Reuter Christiansen,

Reuter Christiansens yngste søn.

Mer om utstillingen her https://www.oslokunstforening.no/Ursula-Reuter-Christiansen


Vi spiste, sov og drakk feminisme, med Inge Ås

03.03.2022, kl. 16 – 17

Foredrag med Inge Ås hvor hun forteller om politisk aksjonisme, performance, kunst

og kultur som virkemiddel i 1970- og 80-tallets kvinnekamp.

Fri entré.

Inge Ås er forfatter og Tonje Gjevjon redaktør av «Vi spiste, sov og drakk feminisme», et historisk verk fra en viktig kvinnepolitisk epoke. Boka gir innblikk i flere ukjente, overraskende og ofte morsomme historier fra 1970- og 80-tallet hvor modige aktivister var sentrale i kvinnefrigjøringen.

Inge Ås. Fotograf: Kjersti Fjeldstad

Foredraget gis i tilknytting til Ursula Reuter Christiansens utstilling «Jeg er mine billeder - mine billeder er meg» som vises på Oslo Kunstforening til og med 27. mars.

Mer om arrangementet her https://www.oslokunstforening.no/Foredrag-med-Inge-As

Mer om utstillingen her https://www.oslokunstforening.no/Ursula-Reuter-Christiansen


Filmvisning på Kunstnernes Hus Kino

16.03.2022, kl. 18 – 19

I forbindelse med pågående utstilling «Jeg er mine billeder - mine billeder er mig» viser Oslo Kunstforening Ursula Reuter Christiansens filmer «Skarpretteren» (1971) og «Den røde skov» (1987) på Kunstnernes Hus Kino.

Det er fri entré til filmvisningen og i forbindelse med fremvisningen vises også en kort introduksjon av kunstneren.

«Den røde skov» og «Skarpretteren» er begge eksempler på kvinnefilmer som med en symbolsk fortellerform nærmer seg et kvinneestetisk formspråk, som stammer fra de kvinnelige billedkunstnernes bevissthet om den nye kvinnekampen.

Foto: Vibeke Windelev. Stillbilde fra Ursula Reuter Christiansen, «Den røde skov»,n1986. Courtesy Ursula Reuter Christiansen and SABSAY.

Mer om arrangementet her https://www.oslokunstforening.no/Filmvisning-

Skarpretteren-og-Den-rode-skov

Mer om utstillingen her https://www.oslokunstforening.no/Ursula-Reuter-Christiansen


En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken, med Maria Berg Reinertsen

24.03.2022, kl. 16 – 17

Forfattermøte med Maria Berg Reinertsen hvor hun forteller om livet til Henriette Schønberg Erken, samfunnsutviklingen på første halvdel av 1900-tallet og jakten på de riktige ingrediensene. En fortelling om matens moral, og dobbeltmoral, i Schønberg Erkens tid og i vår.

Fri entré.

Maria Berg Reinertsen. Foto: Fredrik Arff, Cappelen Damm

Foredraget gis i forbindelse med Ursula Reuter Christiansens utstilling «Jeg er mine billeder - mine billeder er meg» som vises på Oslo Kunstforening til og med 27. mars og at Ursula Reuter Christiansen i løpet av 2022 kommer å publisere sin egen kokebok.

Mer om arrangementet her https://www.oslokunstforening.no/Forfattermote-Maria-berg-Reinertsen

Mer om utstillingen her https://www.oslokunstforening.no/Ursula-Reuter-Christiansen


Om Oslo Kunstforening

Norges første kunstinstitusjon

Oslo Kunstforenings hovedmål er å støtte norske kunstnere og presentere internasjonale kunstnere som ikke har blitt vist i Norge før. Det har vi gjort de siste 180 årene.

I 1836 ble Oslo Kunstforening stiftet av dikteren J. S. Welhaven, bokhandler Johan Dahl og den senere statsministeren Fredrik Stang med Københavns Kunstforening (1820-tallet), Kunstverein i Dresden (1828) og Düsseldorf (1829) som forbilder.

Oslo Kunstforening ble dannet av det kunstinteresserte publikum for å sikre et fast visningssted for billedkunst i Norge – et par år før Nasjonalgalleriet ble vedtatt etablert. At Oslo Kunstforening aldri har hatt en egen samling som de etterfølgende kunstforeningene skyldes at man ikke ville stå i veien for planene om å etablere et Nasjonalgalleri.

Oslo Kunstforening er en ikke-kommersiell medlemsbasert forening, støttet av Oslo kommune og Kulturrådet. Siden 1986 har OK delt ut et kunststipend, takket være støtte fra Sparebanken Oslo og Akershus. I 2008 startet Sparebankstiftelsen DNB i samarbeid med Oslo Kunstforening å dele ut et stipend til en kunstner valgt gjennom en juryeringsprosess. Stipendet har blitt delt ut til Ellisif Hals og Susanne Skeide (2008), Ignas Krunglevicius (2009), Ann Cathrin November Høibo (2010), Kaia Hugin (2011), Marie Buskov (2012), Sandra Mujinga (2014), Andrea Bakketun og Christian Tony Norum (2015), Tor Børresen (2016), Emilija Škarnulytė (2017) og Eirik Sæther (2018).

Oslo Kunstforening er den eldste kunstinstitusjonen og medlemsorganisasjonen i norsk kulturliv.

Prinsesse Astrid, fru Ferner er Oslo Kunstforenings høyeste beskytter.


 

Adresse:

Oslo Kunstforening
Rådhusgaten 19
0158 Oslo
Norge

Telefon +47 22 42 32 65
post(at)oslokunstforening.no

Åpningstider
Tirsdag–fredag kl. 12-17
Lørdag–søndag kl. 12-16
Mandag stengt

Administrasjonstid
Mandag–fredag kl. 09:30-17

Følg oss på Facebook >

Følg oss på Instagram >

WEB

View Event →
Offentlig omvisning - hver søndag!  -  Henie Onstad Kunstsenter
Nov
10
to Jan 28

Offentlig omvisning - hver søndag! - Henie Onstad Kunstsenter

  • Henie Onstad Kunstsenter (map)
  • Google Calendar ICS

KL. 13:00–14:00

Offentlig omvisning - hver søndag!

Arrangement av Henie Onstad Kunstsenter

Sted: Henie Onstad Kunstsenter

Jo mer du vet om kunst, desto morsommere blir det! La Henie Onstads formidlere ta deg med inn i de aktuelle utstillingene.

Kunstsenteret tilbyr offentlige omvisninger hver eneste søndag kl 13. Omvisningen er inkludert i museumsbilletten og gratis for klubbmedlemmer og alle under 18 år. Velkommen!

PROGRAM:

  • Søndag 14.01.2024Per Barclay FINISSAGE

  • Søndag 21.01.2024Merz! Flux! Pop!

  • Søndag 21.01.2024Magdalena Abakanowicz (omvisning på polsk)

  • Søndag 28.01.2024Magdalena Abakanowicz

  • Søndag 28.01.2024Magdalena Abakanowicz

  • Søndag 04.02.2024Samling

  • Søndag 11.02.2024Magdalena Abakanowicz

  • Søndag 11.02.2024Magdalena Abakanowicz (omvisning på polsk)

  • Søndag 18.02.2024Merz! Flux! Pop!

  • Søndag 25.02.2024Magdalena Abaknowicz FINNISSAGE

  • Søndag 25.02.2024Magdalena Abaknowicz FINNISSAGE (polsk)

  • Søndag 03.03.2024Samling

  • Søndag 10.03.2024Samling

  • Søndag 17.03.2024Merz! Flux! Pop!

  • Søndag 24.03.2024Merz! Flux! Pop!

  • Søndag 31.03.2024Samling

  • Søndag 07.04.2024Samling

  • Søndag 14.04.2024Merz! Flux! Pop!

  • Søndag 21.04.2024Merz! Flux! Pop!

  • Søndag 28.04.2024Atlanterhavet

  • Søndag 05.05.2024Atlanterhavet

  • Søndag 12.05.2024Samling

  • Søndag 19.05.2024Merz! Flux! Pop!

  • Søndag 26.05.2024Atlanterhavet

  • Søndag 02.06.2024Atlanterhavet

  • Søndag 09.06.2024Atlanterhavet

  • Søndag 16.06.2024Atlanterhavet

  • Søndag 23.06.2024Skulpturparken

  • Søndag 30.06.2024Samling

  • Søndag 04.08.2024Samling FINISSAGE

  • Søndag 11.08.2024Skulpturparken

  • Søndag 18.08.2024Atlanterhavet

  • Søndag 25.08.2024Atlanterhavet

View Event →
Galleri Ramfjord - Åpent lørdager og søndager
Dec
3
to Aug 6

Galleri Ramfjord - Åpent lørdager og søndager

Aktuelt og program fra Galleri Ramfjord:



Utstillinger i 2024

Main Gallery:


BEA SARRIAS

October 12 – October 27, 2024

translate following text from English to Norwegian:

Bea Sarrias ble født i Barcelona, en by der hun har funnet temaene og stedene som preger de viktigste aspektene av hennes kunstneriske arbeid: arkitektur og lys.

Sarrias maler ikke bygninger, men skaper portretter av rom. Hennes arbeid er antropologisk og består av forskning, fotografi og til og med video for å dokumentere fortiden og nåtiden til bygninger, og antyder subtilt tilstedeværelsen, og noen ganger fraværet, av deres innbyggere.

Hennes malerier, basert på de viktigste verkene til anerkjente spanske og internasjonale arkitekter, spesielt fra den moderne bevegelsen, har mottatt flere utmerkelser og, særlig, anerkjennelse for sin fremragende bruk av lys og skygge.

Noen av navnene på internasjonale arkitekter: Mies van der Rohe, Richard Neutra, Pierre Koenig, Le Corbusier, Gio Ponti, Paul Rudolph, Charles & Ray Eames (designere).

Spanske arkitekter: José Antonio Coderch, Josep Lluís Sert, Antonio Bonet Castellana, Fernando Higueras, Miguel Fisac, Ricardo Bofill.

«Jeg er interessert i perspektiv, komposisjon og, fremfor alt, lys. For meg er arkitektur et verktøy for å male lys. Lyset former rom og skaper tilstedeværelse. Med lyset prøver jeg å fange selve sjelen til rommene jeg maler.»

Hennes siste prosjekter inkluderer det storskala portrettet hun malte live i 2019 ved NATOs hovedkvarter i Brussel og en action painting ved Eurojust-hovedkvarteret i 2023, invitert av den spanske regjeringen for å feire det spanske presidentskapet i EU.

Hun har hatt flere separatutstillinger og action-kunst i Barcelona, Madrid, New York, Brussel, Amsterdam, Torino, Malmö og Oslo.

Hennes verk finnes i ulike samlinger som Mies van der Rohe Foundation, Eileen Kaminsky Foundation, Saffca Foundation og Open Earth Foundation.

SCOPE MIAMI BEACH

December 3rd – December 8th, 2024

Inventory Coming Soon

Main Gallery:

ONLINE AUCTION

June 24 – July 15, 2024

Ramfjord International:
LAVELY MILLER – painting / RACHEL ANN STEVENSON – sculpture

May 25 – June 9, 2024

LAVELY MILLER

Amercian artist Lavely Miller graduated summa cum laude with a BFA in Studio Art from James Madison University. She holds both master’s and doctoral level degrees in Clinical Mental Health from the University of Virginia, where she completed her residency in the area of serious mental illness.

Lavely Miller was recently named one of ten finalists for the Bennett Prize, the largest visual Arts Award given to a female figurative realist in the United States. She won 3rd place in 2021’s Beautiful Bizarre Art Prize (Raymar Panels Traditional Art Award category), a top prize at 2013 Art Basel and residencies at the Virginia Center for the Creative Arts and Dacia Gallery in New York City, where she studied under Iliya Mirochnick. Her work is regularly exhibited at the LA Art Show through Arcadia Contemporary.

Miller’s paintings have been featured in American Art Collector, Hyperallergic, Fine Art Connoisseur, Beautiful Bizarre Magazine, the Washington Post, as well as other publications internationally. Her work is held in various public collections such as the New Salem Museum in New Salem, Massachusetts, the University of Virginia, the National Center for Transgender Equality in Washington, DC, and the Twenty-First Century Fox and News Corporation Building in New York City. Her work is internationally privately collected.

Miller’s work contains depths that are “both metaphorical and literal. That the format evokes Renaissance art seems apt…her paintings have an eerie timelessness.” 

– Mark Jenkins, the Washington Post

RACHEL ANN STEVENSON

Rachel Ann Stevenson (1982) was born in London UK, where she still lives and works. Educated at the NULC College of Art and Design, The Oval School of Figurative Sculpture, The Royal Society of Portrait Sculpture and Taxidermy under the tuition of Mike Gadd, she works in figurative bronze and mixed media sculptures.

The subjects within Stevenson work are inherently autobiographical, as she creates starkly beautiful and haunting images, drawing on feelings of vulnerability, love, loss, longing, to desire and finally to be desired. In short, life in all its strained and strange beauty, often influenced by literature and fairy tales. Her works are based on narrative and characters. Seductive and macabre at the same time. Mysterious and charming characters, evoking scenes that we might have seen in a dream.

Stevenson’s ‘Vigils Echo’ series captures a strange untamed beauty. The apparently fragile creatures look like they are made of porcelain, but are in reality strong and solid beings cast in polystone or lacquered bronze.

Stevenson has exhibited her works throughout the United Kingdom and in exhibitions and leading UK, Hong Kong and US art fairs. She recently had solo shows in London, Brighton, Bath (UK) and Oslo (Norway).

“In my work I try to capture the impossible, the swirling mist of a dreamers mind, as artists we are daydreamers and our business is capturing the impossible, holding on to it and showing it to the world.” Rachel Ann Stevenson

MARK TENNANT AT MEAM

January 18th - May 12th, 2024

INGEBJØRG STØYVA

February 10th - March 2nd


JUNE SIRA

February 10th - March 2nd, 2024

Generelle åpningstider: torsdag-fredag 12.00-18.00 & lørdag-søndag 12.00-16.00


Besøk oss

GALLERI RAMFJORD

Schwensens gate 1
0170 Oslo

 

Åpningstider
Lørdag-søndag 12.00-16.00

Telefon
+47 40 55 55 62

E-post:

post@galleriramfjord.no

WEB

Slik reiser du med offentlig transport til Galleri Ramfjord

Fyll inn hvor du reiser fra, så ordner reiseplanleggeren med alle reisealternativer for deg:

Tips Offentlig transport

Buss 37 eller 21 til St.Hanshaugen
Trikk 17 eller 18 til Dalsbergstien

Om Galleri Ramfjord

Galleri Ramfjord ble grunnlagt i 1998 av Elisabeth Ramfjord.

Sentralt i Oslo har lokalene tre utstillingslokaler som dekker mer enn 4000 kvadratmeter. totalt. Historisk sett har galleriets viktigste oppdrag vært å mestre nykommere og nye kunstnere. Ettersom kunstnerne som ble med i stallen for 20 år siden har laget seg navn, representerer galleriet nå også en rekke veletablerte kunstnere. Galleri Ramfjord er et dynamisk utstillingssted i Oslo sentrum, og er kjent for sine hyppige tverrfaglige arrangementer og kunstneriske stunts. Mens hovedfokus er på oljemaleri, er det også et bredt spekter av tegning, fotografering, blandede medier, video, skulptur og installasjon på skjermen.

I løpet av de siste årene har Galleri Ramfjord hatt økende suksess på den internasjonale kunstscenen og samarbeidet med partnere i New York, Chicago, Amsterdam og København. Siden 2013 har det deltatt på den internasjonale kunstmessekretsen, med stor suksess og utsolgte show på Art Copenhagen (2013-2015), SCOPE Miami (Art Basel Miami week 2013-2019), SCOPE New York (Armory Week 2015) , AAF Stockholm (2017-2019) og Scope Basel (Art Basel 2016-2018).

I januar 2015 kuratoriserte Elisabeth Ramfjord en utstilling på MANA Contemporary Museum i New Jersey, rett utenfor New York, mens hun sikret fem artist-in-residence-rom for sine representerte kunstnere i løpet av hver sommer siden 2015. Senere i 2015 ble hun valgt til å være i styret ved The Eileen S. Kaminsky Family Foundation (ESKFF) - en kanal i New Jersey for å koble kunstnere, kuratorer, samlere, gallerier, kulturinstitusjoner og publikum gjennom utstillinger og programmering basert på private samtidskunstsamlinger.


Tidligere arrangementer

RAMFJORDS KUNSTKOLLEKTIV 2022

Hvert år inviterer vi ca 10 av våre kunstnere fra hele verden, til å komme til Oslo for å male i galleriet i 3-4 uker. Alle sammen kom 12.september og blir til og med 2. oktober. Det vil være åpent for publikum hver helg, lørdag-søndag 12.00-16.00! Vi legger også ut på SoMe hver dag. Stay tuned!

Kom innom i helgene for en hyggelig prat!

Vi vil legge ut arbeider fortløpende på GROUP SHOW etterhvert som kunstnerne blir ferdige…

OCTOBER 8 – OCTOBER 23:

Main gallery: Gabriel Schmitz – painting / Ramfjord International (corner gallery): Joel Daniel Phillips – painting/drawing

Project room: Finished works from Ramfjords Kunstkollektiv 2022

FOLLOW US ON INSTAGRAM @GALLERIRAMFJORD OR FACEBOOK TO SEE DAILY UPDATES…

OPENING HOURS: THURSDAY-FRIDAY 12.00-18.00 & SATURDAY-SUNDAY 12.00-16.00

Address: Schwensensgate 1, 0170 OSLO, Norway / Contact: post@galleriramfjord.no / +47 22564370


Gå ikke glipp av Morteza Khosravi’s vakre utstilling på @galleriramfjord i Oslo

Åpent torsdag - fredag 12.00-18.00 og lørdag - søndag 12.00-16.00!

Galleri Ramfjord presents “OSLO – NEW YORK” – A Pop Up Exhibition at 156 Orchard Street, NYC

156 Orchard St, New York, NY 10002-2209, United States

Arrangement av Galleri Ramfjord

156 Orchard St, New York, NY 10002-2209, United States

Varighet: 14 dager

August 25 – September 11
Opening Reception Thursday August 25 at 6:00-9:00pm

Galleri Ramfjord presents “OSLO – NEW YORK” – A Pop Up Exhibition at Van Der Plas Gallery, 156 Orchard Street (LES), New York.

Artists: Ingebjørg Støyva, Mark Tennant, Coderch & Malavia, Arne Spangereid, Michelle Doll, Rachel Ann Stevenson, Anne-Sophie Øgaard, Era Leisner, Audun Grimstad, Manuel Mediavilla, Luis Bivar and Kai Savelsberg

https://galleriramfjord.no/new-york

Tre måneder unnagjort og tre igjen. Bennettprisen® runde 3 oppfordring til bidrag har nådd halvveis (avslutter 7. oktober). Men du har fortsatt tid!

Hvis du er en kvinne som forfølger en kunstkarriere, bor minst deltid i USA, har ikke (enda) solgt et stykke for $25 000+ og figurativ realisme er ditt kall, tiden er inne nå! Vis oss tre til fem nylige originalmalerier + ett detaljbilde for å få sjansen til å være blant 10 finalister hvis arbeid vil reise landet rundt. Runner-up vil motta $10 000, og vinneren vil motta $50 000. For komplette regler, gå til https://thebennettprize.org/bennett/complete-rules

Image:

Bennettprisen ® ærefull omtaleprisvinner Michelle Doll!

Olje på lerret

36x28cm (innrammet) Del av sommerutstillingen på Galleri Ramfjord

Vi har aldri hatt med så mange original arbeider på auksjonen noen gang tidligere. Gå inn på https://galleriramfjord.no/auction og se alle de flotte arbeidene som er med!

Siste dag mandag 20. juni, auksjonen avsluttes kl 18.00, vær ute i god tid!


17. juni - 19. juni

Beautiful paintings by @beasarrias up for auction this week @galleriramfjord

LINK IN BIO FOR MORE INFORMATION!

#beasarrias #galleriramfjord #norwayart #artinoslo #osloart #artinnorway #contemporaryart #auction #onlineauction #artauction #contemporarypainter #figurativerealism #figurativeart #newrealism

#oiloncanvas #architecture



MAIN GALLERY, OPENING MAY 28: Johan Wahlstrom – painting 

APRIL 21 – MAY 22: RAMFJORD INTERNATIONAL

Lavely Miller, Alex Merritt, Mark Tennant, Alpay Efe, Florian Eymann, Carl Gustafsson, Jesus Curia, Ricardo Cherbeluka, Sarah Lubin, Rachel Ann Stevenson, Ale Casanova and Maya Kulenovic

Opening hours: Thursday-Friday 12:00-18:00 and Saturday- Sunday 12:00 – 16:00

FOLLOW US ON INSTAGRAM @GALLERIRAMFJORD OR FACEBOOK TO SEE DAILY UPDATES…

OPENING HOURS: THURSDAY-FRIDAY 12.00-18.00 & SATURDAY-SUNDAY 12.00-16.00

Take care and stay tuned / Ta vare på hverandre! All the best from Elisabeth and the team at Galleri Ramfjord

Address: Schwensensgate 1, 0170 OSLO, Norway / Contact: post@galleriramfjord.no / +47 22564370

Tidligere

RAMFJORD INTERNATIONAL APRIL 21, 18.00-21.00

GRAND OPENING OF OUR NEW CORNER GALLERY DEDICATED TO INTERNATIONAL ARTISTS!

Lavely Miller, Alex Merritt, Mark Tennant, Alpay Efe, Florian Eymann, Carl Gustafsson, Jesus Curia, Ricardo Cherbeluka, Sarah Lubin, Rachel Ann Stevenson, Ale Casanova and Maya Kulenovic

BENEFIT ONLINE AUCTION FOR UKRAINE

Opening hours: Thursday-Friday 12:00-18:00 and Saturday- Sunday 12:00 – 16:00

FOLLOW US ON INSTAGRAM @GALLERIRAMFJORD OR FACEBOOK TO SEE DAILY UPDATES…

OPENING HOURS: THURSDAY-FRIDAY 12.00-18.00 & SATURDAY-SUNDAY 12.00-16.00

Take care and stay tuned / Ta vare på hverandre! All the best from Elisabeth and the team at Galleri Ramfjord

Address: Schwensensgate 1, 0170 OSLO, Norway / Contact: post@galleriramfjord.no / +47 22564370


Roar Kjærnstad på Galleri Ramfjord i april!

Galleri Ramfjord

ROAR KJÆRNSTAD - NYE MALERIER
Åpning lørdag 2.april 12.00-14.00

Det vil bli Opera opptreden på åpningen av Hjørdis Helena Oftestad

Utstillingen varer til 17.april

Mer info og bilder på: www.galleriramfjord.no

Bea Sarrias at Galleri Ramfjord March 19-27, 2022

Galleri Ramfjord – Galleri Ramfjord

Hovedgalleriet:
Bea Sarrias "Variations on Eames"
Åpning lørdag 19.mars 12.00-14.00

Les mer her: https://galleriramfjord.no

Bea Sarrias (Barcelona, 1978), is a Fine Arts graduate and has a D.E.A (Advanced StudiesDiploma) by the University of Barcelona.

In 2016 she attended the workshop “Maestros de la figuración” (Masters of Figuration) given byartist Antonio López in University of Navarra. She has taken part in several group and individual exhibitions in the following galleries in Barcelona, Miquel Alzueta, Jordi Barnadas, Victor Lopez and Galeria Ansorena and EmotionGallery in Madrid (Spain).

Arquitecture becomes the tool to capture light in her work. The arquitectural spaces she uses are presented as anonimous. She usually works from pictures taken of privat wellknown arquitects such as Richard Neutra, Sert, Bonet Castellana and Coderch. She modifies the space in her paintings by changing it or adding objects to give her personal view. She also portrays private homes on commission.

LØ. 5. MAR.–13. MAR.

Steen Larsen på Galleri Ramfjord 5-13 mars 2022

Galleri Ramfjord – Galleri Ramfjord

Steen Larsen is one of a small group of artists using the mimetic approach in their work – meaning they reflect reality through precision in both detail and expression. Conceptually his work with urban settings centre the tracks mankind leave behind in nature. While driving and traveling in the USA and Europe, Larsen mounts a camera on the windshield on his car and shoots thousands of photos that later serve as sketches for his oil paintings. His photo-based paintings are narratives mimicking a road movie on canvas. Speed is captured at its essences as well as other present-day scenes.

Recent awards and exhibitions in 2016 include; Artist Residency at ESKFF located at MANA Contemporary Art Centre, NJ, USA, a group exhibition at Townley Gallery, Laguna Beach as well as a solo exhibition at Gallery Ramfjord, Oslo, Norway. In January 2015 the work was exhibited at the Annual ESKFF Auction at Mana Contemporary NYC and in December 2014 Larsen exhibited at Haupt in Basel, Switzerland and Gallery V58 Aarhus DK. His work was included in the “Painting and Its Contexts” exhibition at the Contemporary Art Centre Vilnius, Lithuania in 2013 and ”Danish Landscapes”, Astley Hall Art Gallery, Manchester, England in 2006, and Art Halmstad, museum Sweden 2006

Steen Larsen’s work can be seen in the book “Road” published for his solo show at Art Centre Sophienholm and Art Centre Silkeborg Bad. New exhibition March 5-13, 2022

Mark Tennant - Soloutstilling @galleriramfjord 12-27 februar.

I hovedgalleriet viser vi en solo utstilling med den amerikanske maleren Mark Tennant og den har vi gledet oss til lenge!

I prosjektrommet vil vi vise nye kunstverk av bl.a Maya Kulenovic, Florian Eymann og Anne Angelshaug. Vi gleder oss til åpning på lørdag!

«Når jeg bestemmer meg for hva jeg skal male, tar jeg mange ting i betraktning; design, lys og skygge, samtidsliv, historie... Det er vanskelig å nøyaktig beskrive hva jeg er ute etter. Jeg er ikke sikker, men jeg vet det når jeg ser det»

- Mark Tennant

Soloutstilling @galleriramfjord 12-27 februar.

Ingebjørg Støyva - Painting

January 29 – February 6, 2022

Åpningstider:

torsdag:

12:00–18:00

fredag:

12:00–18:00

lørdag:

12:00–16:00

søndag:

12:00–16:00

Ingebjørg Støyva was born in Bergen, Norway 1978.

She grew up in a small village by the Sognefjord, with her father, brother and grandmother. She was in her early teens when she found her interest in Art, and a love for colors. She found joy in wondering how much of each primary color there were in everything around her. The sky, mountains, or in face hit by light or shadow. Her painting gave her other ways to tell stories, and to communicate without using spoken words. This continuously follows her and in her work the search to employ illustrative techniques in means to express the subtle. You can call her a narrative painter – The act of suggesting, rather than stating, a mood or a story. Her own hope is that the elements in her work are somehow emotionally recognisable…

Ingebjørg is represented at Galleri Ramfjord and had her first solo show in the gallery in 2015. Since then she has been exhibiting with the gallery at ART COPENHAGEN, SCOPE Miami, SCOPE Basel, Vertical Gallery Chicago, House of Arts, Salzburg etc…

Her paintings are part of several private and public collections, such as the Bennett Collection in the US.

Next exhibition at Galleri Ramfjord: January 29 – February 6, 2022

LØ. 30. OKT.

Audun Grimstad - ny utstilling på Galleri Ramfjord 23-31 Oktober 2021

Galleri Ramfjord – Galleri Ramfjord

Åpning lørdag 23.oktober kl 12.00-14.00
Ikke førvisning / forhåndssalg.

Link til maleriene:
https://galleriramfjord.no/audun-grimstad

Håper vi sees:-)






About Galleri Ramfjord

Galleri Ramfjord was founded in 1998 by Elisabeth Ramfjord.

Centrally located in Oslo, the premises hold three exhibition spaces covering more than 4,000 sq.ft. in total. Historically, the gallery’s prime mission has been to champion newcomers and emerging artists. However, as the artists who joined the stable 20 years ago have made names for themselves, the gallery now also represents a number of well-established artists. A dynamic exhibition venue in downtown Oslo, Galleri Ramfjord is known for its frequent cross-disciplinary events and artistic stunts. While the main focus is on oil painting, there is also a wide range of drawing, photography, mixed media, video, sculpture and installation on display.

Over the last few years, Galleri Ramfjord has had increasing success on the international art scene, collaborating with partner venues in New York, Chicago, Amsterdam and Copenhagen. Since 2013, it has participated on the international art fair circuit, with great success and sold-out shows at Art Copenhagen (2013-2015), SCOPE Miami (Art Basel Miami week 2013-2019), SCOPE New York (Armory Week 2015), AAF Stockholm (2017-2019) and Scope Basel (Art Basel 2016-2018).

In January 2015, Elisabeth Ramfjord curated an exhibition at MANA Contemporary Museum in New Jersey, just outside New York, while securing five artist-in-residence spaces for her represented artists during each summer since 2015. Later in 2015, she was selected to be on the Board of Directors at The Eileen S. Kaminsky Family Foundation (ESKFF) – a New Jersey based channel for connecting artists, curators, collectors, galleries, cultural institutions, and the public through exhibitions and programming based on private contemporary art collections.

Om Galleri Ramfjord

Galleri Ramfjord ble grunnlagt i 1998 av Elisabeth Ramfjord.

Sentralt i Oslo har lokalene tre utstillingslokaler som dekker mer enn 4000 kvadratmeter. totalt. Historisk sett har galleriets viktigste oppdrag vært å mestre nykommere og nye kunstnere. Ettersom kunstnerne som ble med i stallen for 20 år siden har laget seg navn, representerer galleriet nå også en rekke veletablerte kunstnere. Galleri Ramfjord er et dynamisk utstillingssted i Oslo sentrum, og er kjent for sine hyppige tverrfaglige arrangementer og kunstneriske stunts. Mens hovedfokus er på oljemaleri, er det også et bredt spekter av tegning, fotografering, blandede medier, video, skulptur og installasjon på skjermen.

I løpet av de siste årene har Galleri Ramfjord hatt økende suksess på den internasjonale kunstscenen og samarbeidet med partnere i New York, Chicago, Amsterdam og København. Siden 2013 har det deltatt på den internasjonale kunstmessekretsen, med stor suksess og utsolgte show på Art Copenhagen (2013-2015), SCOPE Miami (Art Basel Miami week 2013-2019), SCOPE New York (Armory Week 2015) , AAF Stockholm (2017-2019) og Scope Basel (Art Basel 2016-2018).

I januar 2015 kuratoriserte Elisabeth Ramfjord en utstilling på MANA Contemporary Museum i New Jersey, rett utenfor New York, mens hun sikret fem artist-in-residence-rom for sine representerte kunstnere i løpet av hver sommer siden 2015. Senere i 2015 ble hun valgt til å være i styret ved The Eileen S. Kaminsky Family Foundation (ESKFF) - en kanal i New Jersey for å koble kunstnere, kuratorer, samlere, gallerier, kulturinstitusjoner og publikum gjennom utstillinger og programmering basert på private samtidskunstsamlinger.

View Event →
NASJONALMUSEET - PROGRAM
Dec
14
to Sep 27

NASJONALMUSEET - PROGRAM

Aktuelle og kommende utstillinger

Ny nordisk mat og estetikk

31. mai–8. september

I 2024 er det 20 år siden manifestet «Et nytt nordisk kjøkken» ble underskrevet av 12 kokker fra hele Norden. Den nye, nordiske matbevegelsen skapte en helhetlig estetikk, der kunsthåndverk, design og arkitektur skapte rammene rundt rituelle måltider som speilet tid og sted.

Denne utstillingen vil gi et historisk overblikk over bevegelsen gjennom interiører, designobjekter, arkitektur, kunst – og gjennom lukt og smak. 

Lørdag 1. juni

Søndag 2. juni

Mandag 3. juni

Tirsdag 4. juni

Onsdag 5. juni

Torsdag 6. juni

Fredag 7. juni

Lørdag 8. juni

Søndag 9. juni

Mandag 10. juni

Tirsdag 11. juni

Onsdag 12. juni

Torsdag 13. juni

Hun blir Anna-Eva Bergman

13. juni–24. november

«Veien til kunsten går gjennom naturen og vår innstilling til den», skrev Anna-Eva Bergman i 1950. På denne tiden gjenoppfinner hun seg selv som kunstner. Hun gjør Frankrike til sitt hjemland, men tar med seg minnet om den norske naturen.  
 
Utstillingen viser Bergmans vei inn i et helt nytt maleri. Her samles mange av kunstnerens mest ikoniske bilder av stein, fjell, hav, måner, horisonter og arkitektur. 
 
Utstillingen er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet, stiftelsen Hartung Bergman i Antibes, og Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris.    

Fredag 14. juni

Lørdag 15. juni

Søndag 16. juni

Mandag 17. juni

Tirsdag 18. juni

Onsdag 19. juni

Fra motearkivet

27. september 2024–23. februar 2025

Utstillingen «Fra motearkivet» undersøker hva slags betydning trykksaker har i moteindustrien. Her vil publikum få oppleve ulike gjenstander som brev, invitasjoner, fotografier og «look books» hentet fra private og offentlige samlinger. Hva forteller disse dokumentene oss om motens historie, dens samtid og framtid?
 
I forbindelse med utstillingen avholdes det en rekke arrangementer, alt fra det årlige Fashion Research Symposium, til diverse verksteder, foredrag og pop-up-arrangementer.   
   
Utstillingen lages i samarbeid med gjestekurator dr. Marco Pecorari og er basert på hans ph.d.-avhandling «Fashion Remains. The Epistemic Potential of Fashion Ephemera». 


Else Hagen. Mellom mennesker

10. oktober 2024–26. januar 2025

Else Hagen (1914–2010) debuterte som kunstner i årene før andre verdenskrig, og sto for en rik billedskapende virksomhet i etterkrigstiden. Hun jobbet med både maleri, grafikk og stedspesifikke verk i offentlige bygninger. Menneskefiguren, kvinnelig identitet og sosiale forhold går igjen, men formulert på en moderne, abstrahert måte. Var hun en feminist før 1970-årenes nyfeminisme? I dag blir hun gjerne omtalt som den første kvinnelige kunstneren i Norge som i større utstrekning fikk og gjennomførte store offentlige oppdrag, som materialarbeidet Samfunn i Stortingets trappehall (1960–66).  
 
Utstillingen vil ta for seg hele Hagens kunstnerskap, med vekt på malerier fra 1940- og 50-årene, hennes grafiske produksjon og et utvalg av de senere materialarbeidene. I tillegg vil vi gjennom dokumentasjon få med noen av hennes monumentale verk i offentligheten.  
 
Utstillingen er et samarbeid mellom Stavanger Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum og Nasjonalmuseet. 

Vis bildet " Nan Goldin, «Kathleen in the Taxi to Greer's Funeral. Chicago»¸ 1996. " i full størrelse

Nan Goldin, «Kathleen in the Taxi to Greer's Funeral. Chicago»¸ 1996. © Goldin, Nan/BONO

Foto: Nasjonalmuseet

Ikke vær redd – en utstilling om døden

24. oktober 2024– 23. februar 2025

Vi mennesker har døden til felles, men vidt forskjellige syn på hva som skjer med oss når vi dør. Gjennom tidene har vi utviklet ritualer for å hjelpe oss å forstå, minnes og sørge, og vi har laget fortellinger om døden og hva den egentlig betyr.  

«Ikke vær redd» er en utstilling som utforsker de mange ulike kulturuttrykkene som gjenspeiler dette. Urner, dødsmasker og memento mori vises sammen med kunstverk som tar for seg svartedauden og AIDS-pandemien. Med overraskende sammenstillinger av kunst, design og arkitektur fra Nasjonalmuseets samling, skapes en sanselig reise gjennom ulike tider og kulturers syn på døden. 

Vis bildet "Jennie Steen, 2022." i full størrelse

Jennie Steen, 2022.

Foto: Dev Dhunsi

Eksperimentell mote

Høsten 2024

En ny generasjon nordiske moteskapere flytter grensene for hva motedesign kan være. Utstillingen viser arbeider av fire nordiske moteskapere som arbeider i skjæringspunktet mellom mote, kunsthåndverk og kunst.

Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og ALPHA – en nordisk plattform for nyetablerte motedesignere.   

Få også med deg disse utstillingene:

Utstilling hele året

Samlingen

11. juni 2022 åpnet Nordens største kunstmuseum i Oslo. Her kan du oppleve eldre og moderne kunst, samtidskunst, arkitektur og design under samme tak og på helt nye måter.

Hvordan griper kunst, design og arkitektur inn i livene våre? Fortellinger om kunst er også fortellinger om samfunnet og tiden vi lever i.

Det nye Nasjonalmuseet er et sted for nye ideer, inspirasjon og store kulturopplevelser. Vi skal gjøre kunsten tilgjengelig for alle og reflektere samfunnet og tiden vi lever i. 

Nasjonalmuseet i Oslo har en av verdens viktigste samlinger av Edvard Munchs mest berømte malerier, blant dem det ikoniske «Skrik». Munch får et eget rom i det nye Nasjonalmuseet i 2022.. Fotograf: Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

I det nye Nasjonalmuseet kan du for første gang oppleve verk fra ulike deler av museets samling under samme tak. Museet rommer nesten dobbelt så store utstillingsarealer som de gamle museumsbygningene.

Norges mest omfattende samling

I samlingspresentasjonen får du oppleve rundt 6 500 verk fra Norges største samling av kunst, arkitektur og design – fra oldtiden og fram til i dag. Her vises norsk kunst, design og arkitektur i en internasjonal kontekst.

Presentasjonen er kronologisk og viser hovedtrekk i norsk kunsthistorie, sammen med sentrale utenlandske verk fra samlingen. Her skapes det samspill mellom de ulike delene av samlingen både innenfor historiske perioder og på tvers av historien.

I utstillingsrommene er det også plass til fordypning, avkobling og aktiviteter. Her kan du skape dine egne fortellinger.

Samlingspresentasjonen:

  • Vises i 1. og 2. etasje i over 80 rom.

  • Dekker et historisk spenn på nærmere 3 000 år.

  • Inneholder over 6 500 verk fra hele samlingen.

  • Rom 1–18 (1. et): Design før 1900.

  • Rom 19–31 (1. et): Design og kunsthåndverk fra 1900 til i dag.

  • Rom 33–61 (2. et): Kunst 1500–1900.

  • Rom 63–74 (2. et): Kunst 1900–1960.

  • Rom 75–88 (2. et): Kunst fra 1960 til i dag.

  • Utstillingsarkitektur og designkonsept: Guicciardini & Magni Architetti. Hovedarkitekt: Marco Magni.

Storslagent! “Wind”. av May-Bente Aronsen. Fotograf: Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Fra keiserlig porselen til norsk samtidsmote

I 1. etasje møter du design og kunsthåndverk fra oldtiden fram til i dag. Maleri, skulptur og arkitektur utgjør også en sentral del av presentasjonen. Her kan du blant annet oppleve romerske keiserbyster og det nesten tusen år gamle Baldishol-teppet fra nåværende Innlandet fylke. Her tematiseres den politiske og sosiale kraften design og kunst har hatt gjennom tidene. 

Fotografert av Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Her får du også se store deler av Dronning Maud og Dronning Sonjas kongelige draktsamling. I salen for norsk samtidsmote presenteres etablerte designere som Per Spook og Peter Dundas, sammen med yngre designere som har markert seg de senere årene.

En av attraksjonene i det nye Nasjonalmuseet er rommet for kongelige drakter, kalt To dronninger møtes. Her blir dronning Maud og dronning Sonjas drakter, sko, vesker og tilbehør stilt ut. Fotograf: Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Storslåtte landskapsmalerier, politikk og samtidskunst

I 2. etasje finner du blant annet stilleben fra 1600-tallet, de eldste skildringene av norske landskap, og Edvard Munchs mange framstillinger av menneskets følelsesliv, blant annet Skrik. Hannah Ryggens tekstilarbeider og John Savios tresnitt er viet stor plass, og i Eventyrrommet kan du oppleve Theodor Kittelsens mystiske univers.

I rommene 75-88 opplever du kunst fra 1960 til i dag. Fotograf: Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Her kan du se noen av museets mest sentrale verk innenfor nasjonal og internasjonal samtidskunst. I denne delen av samlingspresentasjonen kan du oppleve tre installasjoner: Per Inge Bjørlos Indre rom V, Ilya Kabakovs Søppelmannen og samarbeidsverket Blikk av bildekunstner Irma Salo Jæger, komponist Sigurd Berge og poet Jan Erik Vold. En egen sal er dedikert arkitekten Sverre Fehn. 

Besøk samlingen virtuelt

Har du ikke anledning til å besøke museet, eller foretrekker du uansett å utforske Samlingen hjemmefra? Opplev samlingspresentasjonen virtuelt her:

Nasjonalmuseets digitale samling

Utforsk dine favoritter og lag egne samlinger blant over 47 000 kunstverk og objekter fra Nasjonalmuseets samling. Se de digitaliserte verkene fra samlingen her

 

Kreditering av digitale installasjoner og lydproduksjoner

Åpningstider

Mandag Stengt

Tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag 10–21

Alle avvik til åpningstidene

  • 23. desember 2022 – 25. desember 2022

    Stengt: Jul

  • 31. desember 2022 – 1. januar 2023

    Stengt: Nyttår

  • 17. mai 2023 – 17. mai 2023

    Stengt: 17. mai

Kilde: Nasjonalmuseet

Tekst: Nasjonalmuseet



Det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni 2022. Nasjonalmuseet samler og bevarer, stiller ut og formidler Norges mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design

View Event →
Utstilling:   Astrup Fearnley-samlingen
Jan
11
to Nov 12

Utstilling: Astrup Fearnley-samlingen

  • Astrup Fearnley Museet (map)
  • Google Calendar ICS

UTSTILLING

Astrup Fearnley-samlingen

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst.

Den er ikke konsentrert rundt bestemte epoker, stilretninger eller grupperinger, men har over tid gått i dybden på vidt forskjellige kunstnerskap. I museet aktiveres samlingen jevnlig med omhengninger og utstillinger, der verkene plasseres i nye konstellasjoner og sammenhenger. Denne presentasjonen løfter frem mange ulike kunstnerskap, gjerne med flere arbeider av enkelte kunstnere – for slik å vise både bredden og dybden i samlingen. Her vises velkjente verk sammen med nye anskaffelser som aldri tidligere har vært stilt ut.

Uten å være organisert etter en overordnet tematikk, går disse verkene i dialog og samspill med hverandre. Gjennom utstillingen løper det ikke én rød tråd, men et mangfold av tråder og tankerekker som kan lede våre blikk og oppfatninger i nye retninger. Kunstverkene inviterer oss til å utforske sammensatte problemstillinger og de åpner opp for fortellinger om estetikk og politikk, om identitet, seksualitet og vold – om tap, tro og tilhørighet.


Billett til våre aktuelle utstillinger:

INFORMATION (Today) | Astrup Fearnley-samlingen

— Én billett - To bygg

Er du medlem i museets kunstklubb? Velg billetttypen Medlem. Medlemsbevis må fremvises sammen med billetten i resepsjonen. Har du spørsmål, kontakt: v.svarstad@afmuseet.no eller ring 22936033 eller 95964039.


Åpningstider:
Tirsdag, onsdag, fredag: 12:00 - 17:00
Torsdag: 12:00 - 19:00
Lørdag, søndag: 11:00 - 17:00
Mandag stengt

ADRESSE

Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

TELEFON

+47 22 93 60 60

E-POST

info@afmuseet.no

WEB

Fotograf av bildet i heading: Christian Øen

View Event →

Vad finns i mellanrummet
Oct
10
to Oct 20

Vad finns i mellanrummet

  • Adresse og sted: Gamle Munch (map)
  • Google Calendar ICS

10.10.24 → 20.10.24

Ustillningen vill bli åpnet den 10 oktober i samband med ett performance.

Det finns ett mellanrum, ett rum där jag nästan upplever. Det är ett vakuum, en balans mellan tid och rum. En bas, där alla riktningar är riktiga.

I sitt konstnärskap handlar Vega Drake Carlssons (konstnär och scenograf) arbete om uppmärksamhet och vad du lägger blicken och dina sinnen till. Vad gör stunden meningsfull för dig? Handlar det om känslan du besitter eller får av det som skapas i rummet. Vega är fascinerad över är mikro stunden precis innan du registrerar händelsen in i dig.

Våren 2023, tog Vega en master i teater på KHIO, där hon utvecklade ett projekt om ett eget personligt minne hon inte visste att hon hade, fram till att hon började gräva i sig. Det utvecklade sig vidare, till mystiken om tid, rum och perception.

Utställningen “Vad finns i mellanrummet” som vill bli presentert i oktober i Gamle Munchs konstall, Prosjektrummet, kan vi förvänta en interaktiv nyfikenhets upplevelse på vad “mellanrummet” egentligen är. Allt från fysikens lagar, ljudlandskap, flyktighet och till filosofiska tankar vill bli utställt.

Under två tillfällen vill även en performance bli presenterat, med aktör och skådespelare Ida Ingels, Vega Drake Carlsson och kompositör och musiker Julian Alexander Hognestad.

View Event →
«Fra Sinn Til Noe»-gruppeutstilling på Drabanten!
Oct
5
to Oct 12

«Fra Sinn Til Noe»-gruppeutstilling på Drabanten!

  • Adresse og sted: Drabanten (map)
  • Google Calendar ICS

Arrangement av MAS Mestring-Aktivitet-Samspill

Vekommen til gruppeutstilling på Drabanten spiseri og catering!

"Fra sinn til noe" er en gruppeutstilling med arbeider laget av elever fra tegne-male- og grafikkurset på MAS Aktivitetssenter. Arbeidene er laget over en periode på ett år, der elevene har fått eksperimentere fritt innen farge, form og komposisjon. Utstillingen viser derfor et lekent spekter av uttrykk, både motivmessig, men også i form av todimensjonale teknikker. Vi håper så mange som mulig vil ta turen innom!

View Event →
EMPWRNG VOICES
Oct
3
11:00 AM11:00

EMPWRNG VOICES

  • Adresse og sted for utstillingen: Gamle Munch (map)
  • Google Calendar ICS
3.10.24 -> 13.10.24

Kvinne. Liv. Frihet.

EMPWRNG VOICES er festivalen som planter tre symbolske eiketrær utenfor Gamle Munch og som gir deg innsyn i kunstens aktivistiske uttrykk.

Her får du samtaler med kunstnerne om hvordan de har utviklet kunsten med bakgrunn i aktivisme, som den iranske revolusjonen der Jina Masha Amina ble drept i 2022, og Narges Mohammadi som sitter fengslet for sitt frihetsarbeid i Iran.

Kvinner i hele verden bruker nå Kvinne. Liv. Frihet-mottoet til å si noe om abortsituasjonen, vold i nære relasjoner – eller urettferdige voldtektsdommer. DJ-kvelder og barneverksteder. Vi setter feminismen på dagsordenen.

Velkommen!

View Event →
NORSK BILLEDHOGGERFORENING:  Velkommen innom fem fine utstillinger i sommer!
Oct
2
12:00 PM12:00

NORSK BILLEDHOGGERFORENING: Velkommen innom fem fine utstillinger i sommer!

  • Adresse og sted: Norsk Billedhoiggerforening (map)
  • Google Calendar ICS

Sees ute i vår deilige hage!


1: Erle Saxegaard - «Instruments for drawing down the moon»

2: Johanne Hestvold - «Kontakt»

3: Annalise Wimmer - «Trollkattens (u)lykke»

4: Barbro Raen Thomassen - «S for Seeds and Survival»

5: Jørund Aase - «Hvis verden»

Bildene ovenfor er fotografert av studio.abrakadabra


KUNSTNERNE / OM UTSTILLINGENE


JØRUND AASE / HVIS VERDEN

23.05 - september 2024

Hvis verden raser sammen, så er dette sagt
Hvis alt går over, holder jeg deg fast
Og hvis dette er et 'takk for alt'
Er det deg og meg jeg ville valgt 

Hvis verden raser sammen, så er dette sagt, sagt
Hvis verden raser sammen, så er dette sagt, sagt

Hvis verden, Chris Holsten, Frida Ånnevik, 2020

 

Fra eika i hagen henger en svart klump, en ny type liv. Rundt klumpen utfolder det seg et kultsted i et postapokalyptisk landskap, av fragmenter fra en tapt tid. Noe er gått til grunne. Veiene er ukjente, åpne. En ny begynnelse.

Inne i huset henger en svart klump fra en bjelke i taket. I et annet rom, vokser samme organisme ut av en vegg. Slik en sopp hovedsaklig lever skjult som mycel under overflaten og de synlige fruktlegemene kun er dens formeringsorgan, blir de svarte klumpene et konseptuelt verk som omfatter hele bygget og hagen.

I gangen finnes et svart hull. Tittelen Hendelseshorisont viser til grensen i tidrommet rundt svarte hull hvor tyngdekraften er så kraftig at selv ikke lys unnslipper. Slik ingenting innenfor hendelseshorisonten kan observeres utenfra, kan begrepet benyttes som bilde på det vi ikke kan vite noe om fra vårt ståsted. Som framtiden, eller døden.


Jørund Aase (f. 1978) arbeider eksperimentelt med tredimensjonelle uttrykk, gjennom en kontemplativ modus og ofte med tilknytning til materielle og biologiske prosesser. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, og har stilt ut ved blant annet Performa 13 (New York), Center del Carme Cultura Contemporània (Valencia), Nordens hus (Reykjavik), Artconnexion (Lille), Kunstnernes hus (Oslo) og Rogaland kunstsenter (Stavanger).


BARBRO RAEN THOMASSEN / S FOR SEEDS AND SURVIVAL

23.05 - 18.08.24


Det vakre kan finnes der vi minst forventer det. Det du ser er ikke alltid det du tror, og det du tror er ikke alltid det du ser. Ni frø – i virkeligheten på størrelse med små sandkorn – hviler på plenen mellom den gamle eika og billedhoggerhuset.

Betydningen av frø og frøets potensiale er grunnleggende eksistensielt. Uten planter som setter frø, vil ikke menneskeheten overleve. Frø forekommer i utallige former, der det ene frøet ser mer utrolig og overraskende ut enn det andre. Barbro Raen Thomassen befatter seg med ugress-frø, det vil si frø av uønskede planter på uønsket sted, planter vi vanligvis misliker og gjør alt vi kan for å fjerne, ta bort, utrydde.

Ugress er en ulempe, men ikke utelukkende. Det kan også være en ressurs, så sant det holdes i sjakk og balanserer rett med matplantene. Noen av dem er spiselige, som meldestokk og brennesle. Noen er nitrogenfikserende og fungerer som gjødsel, som ulike type kløver. Frø av ugress begynner å spire straks det kommer i kontakt med åpen jord. Når ugresset legger seg som en kappe, hindrer det fordampning og at jorda tørker ut. Ugress som lukes blir dessuten god kompost.

Det er den nedvisnende og døende planten som produserer frø. Plantens siste stadium er paradoksalt nok også dens første. Det ligger et paradoks i å hogge forgjengelige frø i evigvarende stein; det tilsynelatende ubetydelige og skjøre blir betydelig og massivt, det lette blir tungt, det lille blir stort, det nesten usynlige blir synlig. Frøet blir brått en bærer av spørsmålet om menneskets og planetens fremtid.

 

Barbro Raen Thomassen (f. 1955 i Tønsberg) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og ved École des Beaux Arts i Angers (Frankrike). Thomassen har blant annet vist arbeider ved TCG Nordica (Kunming, Kina), European Cultural Centre (Venezia), Kirsten Kjærs museum (DK), Risør Kunstpark, Sørlandets Kunstmuseum (Kristiansand) og RAM galleri (Oslo). Hun har utført utsmykninger i gågata i Vennesla, nye Bøler kirke og Byhaven i Grimstad.


Utstilingen er støttet av Bildende Kunstneres Hjelpefond


JOHANNE HESTVOLD / KONTAKT

23.05 - 30.06.24

 

Utgangspunktet for arbeidene i utstillingen Kontakt er en interesse for støv, fargen grå og grunnleggende fysiske krefter. Johanne Hestvold arbeider objektbasert og eksperimentelt med materialer og former som omgir oss i hverdagen. Ofte opptrer materialer som ustabile elementer i verk som ellers er preget av stringens og orden, basert på former som organiserer og støtter moderne menneskeliv. 

I rommet møter vi monumentale, taktile skulpturer laget av ferromagnetisk folie og jernpulver. Fra taket henger magnetisk materiale samlet fra ulike steder i byen. I skulpturene flyter ikke energien, men holdes fast i en statisk, men ustabil form.

Abstrakte motiver basert på grensesnitt av teknologiske apparater for lagring, produksjon og distribusjon av energi trer frem som endringer i overflatestrukturen i verkene. Hestvolds skulpturer svever mellom det holdte og det potensielt forløste, og utfordrer beholderen som prinsipp for orden og stabilitet.

 

Johanne Hestvold (født i Bergen 1988) er en billedkunstner basert i Oslo. Hun har en bachelorgrad fra Kunst-og Designhøgskolen i Bergen, og har også studert ved Kunsthøgskolen i Malmö og Kunstakademiet i Helsinki. Hun har tidligere hatt samarbeids- og separatutstillinger ved blant annet Kunstnerforbundet, KRAFT Bergen og Galleri Golsa. Arbeidene hennes har nylig blitt vist på blant annet Bergen Kunsthall, Nasjonalmuseet, RADIUS (Delft), Sørlandets Kunstmuseum og Astrup Fearnley Museet.


ERLE SAXEGAARD / INSTRUMENTS FOR DRAWING DOWN THE MOON

23.05 - 30.06.24


I Erle Saxegaards verk smelter kropp, treningsapparat og ritualer sammen til obskure objekter. Skulpturenes mystiske formål kommer til uttrykk i apparater med ambiguøse funksjon og bruksområder. De er latente med transformasjon – kanskje må man ta dem i bruk for å forstå. Kanskje inneholder de besvergelser, med kraft til å forandre.

Tittelen og utstillingen er inspirert av ritualet «Drawing down the Moon», et ritual der et kollektiv praktiserer en serie handlinger ved hjelp av ulike rekvisitter for å la seg fylle med spirituell tilstedeværelse. I denne utstillingen er skulpturene både de praktiserende og instrumenter på samme tid. De imiterer kropper bøyd i umulige positurer, som henter inspirasjon fra middelalderske torturinstrumenter.

Saxegaard har invitert Elise Nohr til å bli en del av gruppen med skulpturer gjennom repetitiv, hard trening i rommet i løpet av utstillingsperioden. Hennes øvelser for å bli skulptur tar form som et gjentagende rituale der overgangen mellom hvem som er objekt og hvem som trener er flytende. I Saxegaards utstillinger brukes ulike performere i rituelle handlinger som aktiviserer skulpturene. I Instruments for drawing down the moon er menneskekroppen også et materiale som formes til å bli skulptur.

 

Erle Saxegaard (f. 1991) arbeider med skulptur, installasjon, lyd og performance. Hun er interessert i hvordan vi omgås objektene rundt oss, og om publikum som betrakter skulptur også kan bli del av dem. Hun har en master fra Kunstakademiet i Oslo (Khio) fra 2020, og har stilt ut ved blant annet Galleri Golsa, Kunstnernes hus, Nitja senter for samtidskunst og Telemark Kunstsenter.


ANNALISE WIMMER / TROLLKATTENS (U)LYKKE

23.05 - 30.06.24

Vi snakker ikke om en vanlig katt her, men en vette som har tullet seg inn i en floke. Materielt er den tilpasningsdyktig, men som vette må den ha en eier med magiske evner for å bli satt ut i livet. Dessverre er den lettlurt og enkel å overstyre, og har i dette tilfelle havnet på avveie.

Trollkatten som objekt er likeledes et avfallsprodukt – en hårete opphopning av ufordøyelige materier som har irritert ei kus fordøyelsessystem over lengre tid – som det er et universalmiddel. Ifølge norsk folketro -og medisin, var trollkatten eller busteinen istand til å påvirke om det ble god eller dårlig avkastning på melk hos melkekyr.

Fornemmelsen var at den enten hadde et guddommelig eller demonisk påvirkning på grunn av sin misforståtte opprinnelse. Om det var snakk om medisinering eller hekseri, var trollkatten alltid parat til å hjelpe en misunnelig bonde ut av økonomiske vansker.

 Arbeidene føyer seg inn under Annalise Wimmers pågående interesse for myter som er tilknyttet kroppslige objekter dannet fra irritasjonsmomenter. Relasjoner mellom materiell usikkerhet, konsum og overtro. Wimmer er interessert i hvordan dette kan se ut i en moderne forpakning, for eksempel gjenstander som kan betegnes som både funksjonelle og konseptuelle feller og lokkemidler, som på kort sikt kan love høy gevinst i form av tid og verdi, men som byr på langsiktige problemer man kan bli fanget i.  Slik havner man i grenseland mellom det nølende og det optimistiske, der det den skjøre balansen opprettholder en stimulerende form for uforutsigbarhet.

 

Annalise Wimmer (f. 1986) bor og arbeider i Oslo. Hun har en BA (Hons) i animasjon ved Edinburgh College of Art, men har i de siste årene beveget seg mot mer materialbaserte arbeider. I 2022 tok hun en master i billedkunst ved Kunstakademiet i Oslo. Hun har tidligere stilt ut på Kunstnernes hus og ved SNGMA, i Edinburgh, Skottland.


NORSK BILLEDHOGGERFORENING

Norsk Billedhoggerforening er en landsdekkende kunstnerorganisasjon og kunstfaglig kompetansesenter

Norsk Billedhoggerforening (NBF) ble stiftet i 1946 og er en landsdekkende kunstnerorganisasjon og kunstfaglig kompetansesenter for skulptur. Siden 1967 har NBF holdt til i Villa Furulund, i Hekkveien 5 i Oslo. Villa Furulund inneholder tre visningsrom på til sammen 110 kvm i tillegg til formidlingsrom, kontor, hybel til utleie og studioleilighet. Skulpturparken som omkranser huset er på hele 4 mål. NBF har rundt 490 medlemmer og omfatter flesteparten av alle profesjonelle billedkunstnere som jobber innenfor fagfeltet skulptur; på tvers av sjangere og kunstnerisk posisjon. NBF dekker og representerer hele det tredimensjonale feltet. Etter 2 års oppgradering åpnet NBF i 2018 et profesjonelt galleri for tredimensjonal kunst i Villa Furulund.

GALLERIET

Norsk Billedhoggerforening ønsker å være en premissleverandør innenfor tredimensjonal kunst i Norge. Vårt galleri skal presentere nye talenter og kunne peke på nye tendenser og visuelle sjangre innfor fagfeltet i tillegg til å kunne vise historiske verk i nye aktuelle kontekster. Programmet i NBFs galleri bestemmes av et galleriråd som består av daglig leder, kurator, styreleder og styremedlem fra NBF, samt to eksterne kunstfaglige oppnevnte. Parken rundt huset brukes til kuraterte utstillinger i dialog med visningsrommene innendørs. Utstillingsprogrammet ledsages av tilhørende formidlingsprogram med kunstnersamtaler, debatter, workshops og foredrag.

VILLA FURULUND

Villa Furulund har sentral beliggenhet rett ovenfor Carl Berners plass i Oslo. Området  tilhørte i sin tid en av storgårdene i Oslo og Aker, Frydenberg hovedgård, som ble eid av Adam Severin Hiorth (1816-71) og Sophie (f. Sommerfeldt) Hiorth (1824-96). En av veiene i området øst for huset heter Adam Hiorths vei.

Adam Hiorth hadde syv barn og to av hans sønner bygget på 1870-80-tallet hver sin staslige murvilla litt vest for Frydenberg hovedgård. Tomtene fikk tilnavnene Furulund og Fagertun. Den gule villaen NBF disponerer ble bygget i sveitserstil og stod ferdig i 1878 på tomten Furulund (byggherre Christian Hiorth). Den rosa villaen sør for Furulund (byggherre Wilhelm Hiorth) ligger på tomten Fagertun og er i dag fortsatt privatbolig. Villa Furulund ble sist eid av Rolf Tandberg, sønn av direktør for Christiania Bånd- og lissefabrikk Karl Emil Tandberg som hadde kjøpt huset i 1916. I forbindelse med boligutbygging på 50-tallet ble tomten overdratt til kommunen under forutsetning at den skulle omreguleres til offentlig park og med klausul om at Rolf Tandberg og hans mor Mathilde kunne bebo eiendommen så lenge de ønsket.

Mathilde Tandberg døde i 1963 og Rolf Tandberg valgte etterhvert å selge huset til kommunen og selv flytte inn i toppetasjen i blokka i Hekkveien 1.

Norsk Billedhoggerforening fikk leiekontrakt med Oslo kommune høsten 1967 og gjennomførte en storstilt oppussing av huset. 

BESØK OSS

For å komme til Norsk Billedhoggerforening kan du ta t-banens linje 5 til Carl Berner og gå rett opp til huset. Carl Berners plass er et knutepunkt for en rekke kollektivtilbud og buss 20, 21, 28, 31, 33 og trikkelinje 17 har stoppested her. Carl Berners plass er i gåavstand fra Grünerløkka, Sinsen og Tøyen.

Norsk Billedhoggerforenings galleri har åpningstid mandag–fredag 11-16 og lørdag-søndag 12-16.
Parken er åpen for besøk også utenom galleriets åpningstid. Huset er tilpasset for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Se vårt utstillingsprogram for oppdatert info om utstillinger og ta kontakt med oss dersom det skal avtales omvisning.

PROSJEKTROM CARL BERNER

Prosjektrom Carl Berner er et eksperimentelt visningssted på Carl Berner t-banestasjon. Visningsstedet er utfordrende og aktiviserende for både kunstnerne og publikum. Mange av kunstnerene som stiller ut i rommet gjør stedsspesifikke prosjekter som er relatert til nærmiljøet.

Det er påkrevd at alle utstillinger tar rommet og stedet i betraktning. Stedet er et ikke-konvensjonelt visningssted og dette gjør at utstillingene treffer mange forskjellige publikumsgrupper og skaper nye og spennende møter i relasjonen kunstner - kunst - sted - betrakter.

Utstillingene i prosjektrommet velges av Norsk Billedhoggerforenings galleriråd. Prosjektrommet består av en galleridel på 60kvm, samt 8 store montre. Utstillingene skiftes to ganger årlig og fungerer som en slags temporære utsmykkinger.

Prosjektrom Carl Berner er støttet av Sporveien.

ÅPNINGSTIDER: TIR-FRE 11-16 / LØR-SØN 12-16 (MELLOM UTSTILLINGER: ÅPENT ETTER AVTALE)

HEKKVEIEN 5, 0571 OSLO – NORWAY / +47 22 37 77 80 / nbf@skulptur.no 

View Event →
Everything Yellows av Roderick Hietbrink
Sep
28
to Sep 29

Everything Yellows av Roderick Hietbrink

  • Adresse og sted: BO - Billedkunstnerne i Oslo (map)
  • Google Calendar ICS
Arrangement av BO - Billedkunstnerne i Oslo
15. august – 29. september

«Live every moment so as not to regret what you are about to do.
You'd never let the darkness get the best of you.
Laughter is timeless, imagination has no age, and dreams are forever.
The way to get started is to quit talking and begin doing.
All you need in life is a little bit of magic.
Come inside! It’s fun inside»

– Mikke Mus


BO gleder seg over å invitere til åpningen av Roderick Hietbrinks Everything Yellows.

Med humor, absurditet og uhygge inviterer Roderick Hietbrink publikum til å reflektere rundt motsetningspar som liv og død, og det naturlige og det kunstige.

Tre nye skulpturelle verk opptar hvert sitt rom i BOs lokaler. Gamle akvarier, som i tidligere liv huset fisk og andre sjødyr, står i sentrum. Hvert av disse har siden blitt transformert til en form for meta-rom; rom som gir gjenlyd av livet slik en kan forestille seg det i en fremtidig fortid. Med inspirasjon fra Michel Foucaults konsept Heterotopia, skaper Everything Yellows rom som samtidig er fysiske og mentale, ekte og utopiske.

Roderick Hietbrink (f. 1975) bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet ved Kunstakademiet St. Joost i Breda og Piet Zwart-instituttet i Rotterdam. Tidligere soloutstillinger inkluderer Roderick Hietbrink på RAKE i Trondheim, Soil, My Innards på Kunsthall Oslo og The Living Room på Stedelijk Museum i Amsterdam. Utover dette har Hietbrinks arbeider vært vist i en rekke gruppeutstillinger ved blant annet Nasjonalmuseet, den 33. Sao Paulo-biennalen, Oslo Kunstforening, LIAF og den 5. Moskvabiennalen. Hietbrinks arbeider er ervervet av blant andre Stedeljik Museum i Amsterdam, Museum Voorliden Wassenaar og det nederlandske utenriksministeriet.
______________________________________

«Live every moment so as not to regret what you are about to do.
You'd never let the darkness get the best of you.
Laughter is timeless, imagination has no age, and dreams are forever.
The way to get started is to quit talking and begin doing.
All you need in life is a little bit of magic.
Come inside! It’s fun inside»

– Mickey Mouse

BO is excited to welcome its audience to the opening of Roderick Hietbrink's Everything Yellows.

With humor, absurdity and the uncanny, Roderick Hietbrink invites the audience to contemplate and reevaluate life and death, nature and artifice. Three new works have come to occupy each their room in the gallery. Used aquariums, that in a previous life contained fish and other marine animals, take centre stage. Each has been transformed to a form of meta space, containing echoes of life in a future past. Drawing inspiration from Michel Foucault’s concept of Heterotopia, Everything Yellows creates spaces that are simultaneously physical and mental, real and utopian.

Roderick Hietbrink (f. 1975) lives and works in Oslo. He holds an MFA from the Piet Zwart Institute, and an BFA from the Academy of Fine Arts St. Joost in Breda. Former solo exhibitions include Roderick Hietbrink at RAKE in Trondheim, Soil, My Innards at Kunsthall Oslo, and The Living Room at Stedelijk Museum i Amsterdam. Additionally, Hietbrink's works have been displayed in a number of collective exhibitions at venues such as the Norwegian National Museum, the 33rd Sao Paulo Biennial, Oslo Kunstforening, LIAF, and the 5th Moskva Biennal. Hietbrink's work has been collected by the Stedeljik Museum in Amsterdam, Museum Voorliden Wassenaar and the Royal Dutch Foreign Ministry

View Event →
Roma Novissima – Oslo Chapter
Sep
28
to Sep 29

Roma Novissima – Oslo Chapter

  • Adresse og sted: Istituto Italiano di Cultura di Oslo - Det italienske kulturinstitutt (map)
  • Google Calendar ICS
Arrangement av Istituto Italiano di Cultura di Oslo - Det italienske kulturinstitutt


I 2023 kuraterte det Roma-baserte arkitektfirmaet Warehouse of Architecture and Research utstillingen «Roma Novissima. Contemporary Directions of Architectural Design in Rome», som ble vist på «Mattatoio» i Roma.

Nå kommer dette fremadstormende firmaet av unge italienske arkitekter til Oslo og viser utvalgte deler av utstillingen her hos oss!


OM UTSTILLINGEN:
Roma Novissima is an exhibition exploring the city of Rome in cross-section, observing its stratigraphic structure while attempting to map out a potential way forward. It does not look at a city in a pose but at a city in movement.


This exploration, at once specific and wide-ranging, is structured through written work, drawings, photographs, collages, mockups and notes, grouping the complexity of these materials into three sections for debate: HISTORY, OBSERVATORY, MOSAIC.


Through the work of 11 under-40 architects, the curators investigate the contemporary scenario with a critical approach and an optimistic conclusion.


What emerges from Roma Novissima’s title, its layout, its content and, on a broader level, its intent is a desire to link the current debate on architecture to certain peaks of achievement in the ‘seventies and ‘eighties that made their mark on the city of Rome and elsewhere, and that demand a necessary moment of reflection following the recent demise of such masters as Pietro Barucci, Paolo Portoghesi and Piero Sartogo.

“The Nuovissimi aren’t a movement, an –ism, they’re always something unique” (Nanni Balestrini)
***
Arrangementet er en del av markeringen av første utgave av den nasjonale dagen «MADE in ITALY»
***
Utstillingen varer til 29. september 2024.

View Event →
Peace is Power - en spennende utstilling av Yoko Ono
Sep
28
to Oct 1

Peace is Power - en spennende utstilling av Yoko Ono

  • ADRESSE OG STED: Nobels Fredssenter (map)
  • Google Calendar ICS

Yoko Ono er en av verdens ledende kunstnere og fredsaktivister og denne utstillingen er en samling av noen av hennes kjente, konseptuelle verk.

Her blir publikum invitert til å være med på å skape kunsten, gjennom Onos egne instruksjoner. Blant annet så blir publikum i en av installasjonene invitert til å sette seg ned, lime sammen biter av knust porselen.

Yoko Ono vokste opp i Tokyo og var 12 år gammel da atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945. Hennes dype engasjement for fred har gjennomsyret hele hennes mer en 60 år lange karriere som kunstner og aktivist. Mange av temaene hun tar opp i sitt arbeid er de samme som mottakerne av Nobels fredspris har kjempet for, som nedrustning og kampen mot kjønnsbasert vold.

Ett av verkene i utstillingen, Arising, er en samling historier fra kvinner som har blitt utsatt for vold fordi de er kvinner. Yoko Ono har invitert kvinner til å sende inn historier siden 2013, og de anonyme fortellingene er stilt ut i mange land.

VIL DU SENDE INN DIN HISTORIE TIL UTSTILLINGEN? KLIKK HER

I en av installasjonene i utstillingen blir publikum invitert til å sette seg ned og lime sammen biter av knust porselen og sammen reparere noe som har gått i stykker. Et «Wish Tree» får også plass i utstillingen, der folk inviteres til å henge opp lapper med sine drømmer for en bedre og fredeligere verden.

I ukene før utstillingen åpnet, så var Yoko Onos fredsbudskap å se på skjermer rundt i bybildet i Oslo, Bergen og Trondheim. Kampanjen ble startet av Yoko Ono og John Lennon for mange år siden, og etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har denne siste kampanjen lyst opp New York, London, Los Angeles, Milano, Melbourne og Seoul.

YOKO ONO - PEACE is POWER er kuratert av Asle Olsen, Nobels Fredssenter, i samarbeid med Gunnar B. Kvaran. Utstillingen er støttet av The Scandinavia-Japan Sasakawa Foundation, Japan Foundation, Robert and Debb Zagunis, in partnership with Japan Institute of Portland, Oregon, USA and Portland Japanese Gardens. Takk til Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (Fokus) og til Norske Kvinners Sanitetsforening for støtte av vår Arising awareness kampanje.


ÅPNINGSTIDER 2024

16. juni- 1. september

alle dager:

10:00 - 17:00

2. september - 30. desember

tirsdag - søndag:

11:00 - 17:00

onsdager (f.o.m 11 sept):

11:00 - 20:00

18. september 16:00-18:00:

stengt

Stengte dager

1. januar

11. februar

17. mai

5. september

9. desember

10. desember

11. desember

24. desember

25. desember

31. desember

Skolebesøk

mandag - fredag:






View Event →
Performance: "Stripped Down to the Bones" av Sasha Huber
Sep
13
5:00 PM17:00

Performance: "Stripped Down to the Bones" av Sasha Huber

Arrangement av Mesén og Finsk-norsk kulturinstitutt


Mesén og Finsk-norsk kulturinstitutt inviterer til performance med den Helsinki-baserte kunstneren Sasha Huber under Oslo Kulturnatt 13. september. "Stripped Down to the Bones" vises to ganger og avsluttes med en panelsamtale etter siste visning:

18.00 Performance
19.00 Performance
19.30 Samtale

Sted: Bankplassen 4, Oslo, Hovedsalen, 1. etasje,

"Stripped Down to the Bones" er en performance om makt, fortielse og identitet av den Helsinki-baserte kunstneren Sasha Huber. Under Oslo Kulturnatt vises verket for første gang i Norge, i den monumentale salen i det tidligere Museet for samtidskunst på Bankplassen 4.


Foto: Michelangelo Miskulin

Sasha Huber er en internasjonalt anerkjent, multimedial kunstner som er kjent for måten hun oppsøker steder og tar tak i lokale tradisjoner for å undersøke ulike forhold knyttet til demokrati og postkolonialisme. I "Stripped Down to the Bones" retter Huber publikums oppmerksomhet mot strukturer i vårt samfunn hvor grensen mellom synlig og usynlig viskes ut. Kunstneren spiller selv en sentral rolle i performancen, men har også fått med seg en gruppe mennesker som sammen med Huber utfører en rekke repetitive gester. I takt med den samtidig meditative og uhyggelige lyden av en makuleringsmaskin, vil store, sorte menneskeformer dukke opp i de tomme museumslokalene.

En samtale om tematikken:
Samfunnet vårt er bygget opp av en rekke systemer og strukturer hvorav noen er synlige, mens andre forblir fordekte og vanskelige å få øye på. Dette kan kunst, litteratur og offentlig diskusjon synliggjøre og språkliggjøre – kunstens essens er ytringsfrihet.

Med utgangspunkt i Hubers performance har vi invitert en gruppe fagpersoner (TBA) til å diskutere nordisk samtidskunst og hvorfor kunst er en essensiell del av et demokratisk samfunn. Hvilke metoder og virkemidler har kunst i offentlige rom til å belyse “usynlige” strukturer og bevirke til samfunnsendringer? Hvilke kår har den politiske kunsten i Norden i dag, ikke minst i en tid preget av geopolitiske spenninger?

Sasha Huber (f. 1975) er en Helsinki-basert kunstner med sveitsisk-haitisk bakgrunn som jobber undersøkende og dokumentarisk i en rekke ulike uttrykk, fra skulptur, relieff og tegning til performance, video og fotografi. Huber er interessert i mennesker som løfter sin stemme i møte med urettferdighet, tross konsekvensene dette kan få. Ved å vektlegge minner, omtanke og tilhørighet søker hun å fortelle glemte historier.

Huber er utdannet fra Aalto University School of Arts, Design and Architecture og ferdigstiller for tiden sin PhD ved Zurich University of the Arts, Department of Art and Media. Hun har hatt flere separatutstillinger både i Finland og utlandet, og har deltatt på en rekke internasjonale gruppeutstillinger, blant annet på Veneziabiennalen i 2015 samt biennalene som avholdes i Sydney (2014) og São Paulo (2010).

Performancen arrangeres av Mesén i samarbeid med Finsk-norsk kulturinstitutt.

"Stripped Down to the Bones" har mottatt støtte fra Oslo kommune

View Event →
Åpning: "Queer Utopia" av Damien Ajavon
Jun
27
6:00 PM18:00

Åpning: "Queer Utopia" av Damien Ajavon

Arrangement av Mesén og Institut français Norge

Velkommen til utstillingsåpning og vernissasje av verket “Queer Utopia” av Damien Ajavon!

Damien Ajavon (pronomen: de/dem) er en oslobasert tekstilkunstner, født i Frankrike, med afropeiske røtter. Gjennom sitt kunstneriske arbeid utforsker Ajavon sin egen identitet, og i “Queer Utopia” iscenesetter kunstneren seg selv som ulike skeive karakterer inspirert av boken og kultklassikeren “The Faggots and Their Friends Between Revolutions” av Larry Mitchell.

Mitchells bok handler om skeive samlivsformer, seksuell frigjøring og multikulturalisme, og kan kanskje best beskrives som en mellomting mellom en fabel og et manifest. Boken tematiserer anarkisme, solidaritet, humor og dans, og er frodig illustrert av Ned Asta, hvis strek tydelig slekter på art nouveau og psykedelisk popkunst à la The Beatles sin “Yellow Submarine”. Ajavon trekker veksler på dette, blant annet i en art nouveau-inspirert innramming som er med på å opphøye figurene og som forholder seg stedsspesifikt til formene i arkitekturen på den gamle teglsteinsbygningen i Rosenkrantz’ gate. Her ønsker Ajavon å bruke sin kunst til å virke samlende, skape øyeblikk for refleksjon og interaksjon, og bygge fellesskap. Gjennom detaljer og visuelle koder, stiller kanskje verket spørsmål ved hvorfor skeive alltid må tilpasse seg normative samfunn?

Fotografi er gjort i samarbeid med kunstner og fotograf Chai Saeidi, mens Fabio D’Onofrio har hatt ansvaret for hår, sminke og styling.

Mesén er kurator og produsent.

Utstillingen er støttet av KORO, Oslo kommune, Kulturrådet, Fritt Ord, Oslo Pride og Institut français de Norvège.

Damien Ajavon har en mastergrad i tekstil ved Kunsthøgskolen i Oslo. Ajavon har nylig deltatt i gruppeutstillinger ved Dunlop Art Gallery (Regina i Canada), Révélations International Biennial of Crafts and Creation (Paris), KODE (Bergen), Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2023 på Oslo kunstforening og ble tildelt årets debutantpris under Høstutstillingen 2023. https://damienajavon.com/

///

Welcome to exhibition opening and vernissage of “Queer Utopia” by Damien Ajavon!

📍 Thursday, 27 June 6 PM Location: Rosenkrantz’ gate 14, outdoors

Damien Ajavon (pronoun: they/them) is an Oslo-based textile artist, born in France, with Afropean roots. Through their artistic work, Ajavon explores their own identity, and in “Queer Utopia” the artist stages themselves as various queer characters inspired by the book and cult classic “The Faggots and Their Friends Between Revolutions” by Larry Mitchell.

Mitchell's book deals with queer communal living, sexual liberation, and multiculturalism, and might best be described as something between a fable and a manifesto. The book touches upon themes of anarchism, solidarity, humour, and dance, and is vibrantly illustrated by Ned Asta, whose signature style clearly references art nouveau and psychedelic pop art à la The Beatles' Yellow Submarine. Ajavon draws inspiration from this, among other things, in an art nouveau-inspired frame that functions to elevate the figures and relates site-specifically to the shapes in the architecture of the old brick building in Rosenkrantz' gate. In this public exhibition space, Ajavon wants to use his art for a unifying cause, create moments for reflection and interaction, and build community. Through details and visual codes in the artwork, Queer Utopia questions the reasons why queer people always have to adapt to normative society?

Photography in collaboration with artist and photographer Chai Saeidi, and hair, make-up, and styling by Fabio D'Onofrio!

Mesén is curator and producer.

The exhibition is supported by KORO, Oslo Municipality, Kulturrådet, Fritt Ord, Oslo Pride, and Institut français de Norvège.

Damien Ajavon holds an MA in textiles from the Oslo National Academy of the Arts. Ajavon has recently participated in group exhibitions at Dunlop Art Gallery (Regina, Canada), Révélation's International Biennial of Crafts and Creation (Paris), KODE (Bergen), Sparebankstiftelsen DNB's Grant Exhibition 2023 at Oslo Kunstforening, and was awarded the Norwegian Art Association's debutant prize during the Autumn exhibition 2023 at Kunstnernes Hus. https://damienajavon.com/

View Event →
Pop-up-utstilling: Med hjerte for Nord-Norge: Kaare Espolin Johnson
Jun
15
to Jun 22

Pop-up-utstilling: Med hjerte for Nord-Norge: Kaare Espolin Johnson

  • Adresse og sted: Nasjonalmuseet (map)
  • Google Calendar ICS
Event by Nasjonalmuseet
Duration: 2 hr

Få kunstnere har skildret Nord-Norges natur- og kulturhistorie med samme varme, sympati og fantasifulle innlevelse som Kaare Espolin Johnson (1907–94).

Tegninger fra livet langt mot nord fant veien til et stort publikum gjennom bøker som Vett og Uvett (1942) og Den siste viking (1972).

Espolin Johnson benyttet skrapeteknikk på papir. I grafikken gjentok han gjerne motiv fra tegninger som ofte hadde utgangspunkt i egne minner fra fiskernes liv og oppveksten i Finnmark og Lofoten. Hverdagens gleder og sorger formidles gjennom overraskende perspektiver, nærhet til det menneskelige og kontraster mellom lys og skygge. I Studiesalen denne onsdagen inviterer vi til et dypdykk i Espolin Johnsons mangfoldige bildeverden, bundet sammen av kunstnerens kjærlighet til Nord-Norge.

Kaare Espolin Johnson, «Garntrekking» fra «Den siste viking» (utsnitt), antagelig 1972. Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik

Pop-up-utstillinger i Studiesalen
Du er invitert til pop-up-utstillinger og arrangementer i Studiesalen i Nasjonalmuseet onsdager mellom kl. 15 og 17. For å delta trenger du gyldig inngangsbillett til Nasjonalmuseet. Studiesalen kan også besøkes etter avtale dersom du ønsker å fordype deg i museets samling av grafikk og tegning.


Velkommen!


Åpningstider

Mandag Stengt

Tirsdag og onsdag 10–20

Torsdag, fredag, lørdag og søndag 10–17

Alle avvik til åpningstidene

  • 1. mai 2024–1. mai 2024

    Stengt: Arbeidernes dag

  • 17. mai 2024–17. mai 2024

    Stengt: Grunnlovsdag

  • 24. desember 2024–26. desember 2024

    Stengt: Jul

  • 31. desember 2024–31. desember 2024

    Stengt: Nyttårsaften


View Event →
Utstillingsåpning: Fra Oslo til Christiania
Mar
19
6:00 PM18:00

Utstillingsåpning: Fra Oslo til Christiania

  • Adresse og sted: Oslo Museum (Frognerparken) (map)
  • Google Calendar ICS
Arrangement av Oslo Museum


Velkommen til åpning av utstillingen «Fra Oslo til Christiania» tirsdag 19. mars kl. 18 på Bymuseet i Frognerparken. Det blir ulike innslag og enkel servering. Mer detaljert program kommer.


OM UTSTILLINGEN

I 2024 er det 400 år siden det gamle Oslo brant. Byen ble flyttet til vest for Bjørvika og gjenoppbygget under navnet Christiania. Bli kjent med den nye byen som vokste frem: Hvordan så den ut? Hvilke tanker lå egentlig bak utformingen? Hvordan skilte den seg fra middelalderbyen? Og hvorfor kalles denne delen av dagens by for Kvadraturen?

Du får se bymodeller, malerier, akvareller og tegninger av byen på 16- og 1700-tallet samt fotografier som dokumenterer det som var igjen av 16- og 1700-tallsbebyggelsen under den store byfornyelsen rundt 1900.

Illustrasjon: Jacob Coning 1699: Utsikt fra Ekeberg. Olje på lerret. Nasjonalmuseet.

Mer om utstillingen: www.oslomuseum.no/hva-skjer/fra-oslo-til-christiania

Utstillingsåpningen markerer starten på Oslo Museums jubileumsprogram for 2024, som blant annet skal bestå av nye utstillinger på alle museets tre arenaer, spesialutgaver av de populære Kjenn din by-vandringene og flere arrangementer utover våren og høsten.

View Event →
Utstillingsåpning: PETER OPSVIK
Mar
15
7:00 PM19:00

Utstillingsåpning: PETER OPSVIK

  • Adresse og sted for utstillingen: STANDARD (OSLO) (map)
  • Google Calendar ICS
Utstillingen står til 20. april 2024

MERK! Mer detaljert program kommer.

Peter Opsvik has created products and objects at both ends of the spectrum of Scandinavian Design: Functional and rational - Emotional and expressive

With the industrial design products, Opsvik’s goal is to move us physically.
His art may move us emotionally.

INDUSTRIAL DESIGNER

Peter Opsvik is known for chairs such as Tripp Trapp, Capisco, the saddle chair, Variable,
Nomi - and the eye-catching Garden. Peter Opsvik has attempted to overcome our stereotypical sitting habits with his unconventional seating solutions. His work shows how the norms of sitting nicely and sitting still can be broken.

Multipurpose chairs, reusable and renewable materials and timeless design are all together Peter Opsvik's trademark. Peter designs furniture that lasts. Many of them have become icons.

works

ARTIST - AND MUSICIAN

Even though Peter Opsvik is best known as an industrial designer, we have chosen also to present his art work and his contribution to jazz music.

art and objects
music

Peter Opsvik
Untitled

1998


Canvas to open, wood / Framed
69 x 58 cm / 27 1/8 x 22 7/8 inPhoto: Lea Stuedahl


STANDARD (OSLO)

WALDEMAR THRANES GATE  86 C

NO-0175, OSLO 

 

+47 22 60 13 10

+47 22 60 13 11

 

INFO@STANDARDOSLO.NO

WWW.STANDARDOSLO.NO

 

-----

      

 

 

OPENING HOURS:

TUESDAY - FRIDAY 12:00-17:00

SATURDAY 12:00-16:00

View Event →
Utstillingsåpning: TUDA MUDA - "BELLA"
Mar
15
7:00 PM19:00

Utstillingsåpning: TUDA MUDA - "BELLA"

  • Adresse og sted for utstillingen: STANDARD (OSLO) (map)
  • Google Calendar ICS

Tuda Muda / Samrridhi Kukreja (b. 1991, Delhi, India) lives and works in Trondheim, Norway. She works primarily with drawing, video, and installation. She received her BFA in Printmaking at the College of Fine Arts, Delhi University and a MA in Fine Arts from The Art Academy, Trondheim, NTNU, Norway.

 Recent exhibitions include:

 “Composition for the left hand: Works from Erling Kagge Collection”, KODE, Bergen, Norway; “Tongues of Fire”, Kunsthall Trondheim, Trondheim, Norway; “Embrace/Compassion”, Emanuele Catellani Contemporary, Chieri, Italy (2023); “Item Number”, Rajiv Menon Contemporary, Los Angeles, USA (2023); “Carroll Dunham. Where Am I? Prints 1985-2022”, National Museum, Oslo, Norway (2023); “BE GONE, BYGONES”, STANDARD (OSLO), Oslo, Norway (2022);  “It’s Just A Phase”, Kjøpmannsgata Ung Kunst, Trondheim, Norway (2021).

 

Her works are held in the collections of The National Museum Norway, Oslo


STANDARD (OSLO)

WALDEMAR THRANES GATE  86 C

NO-0175, OSLO 

 

+47 22 60 13 10

+47 22 60 13 11

 

INFO@STANDARDOSLO.NO

WWW.STANDARDOSLO.NO

 

-----

      

 

 

OPENING HOURS:

TUESDAY - FRIDAY 12:00-17:00

SATURDAY 12:00-16:00

View Event →
Vernissasje:  "Vann • Farge • Papir" av Nanna Wensaas & Torgeir Ketilsønn Kjevik
Mar
15
6:00 PM18:00

Vernissasje: "Vann • Farge • Papir" av Nanna Wensaas & Torgeir Ketilsønn Kjevik

  • Adresse og sted for utstillingen: Galleri Schaeffers Gate 5 (map)
  • Google Calendar ICS
Arrangement av Galleri Schaeffers Gate 5, Nanna Wensaas og 2 andre


Nanna Wensaas og Torgeir Ketilsønn Kjevik bruker vann, farge og papir til å fange skjønnheten i det hverdagslige. På hver sin måte skaper de abstraherte og detaljrike akvarellmalerier av steder de har vært og byer de har bodd i.

De gjengir sine omgivelser gjennom grafiske og maleriske fremstillinger av bygninger og folk, planter og dyr. Sammen viser de et utvalg av sine arbeider, der akvarellene har tatt form og farge gjennom to ulike uttrykk og penselstrøk. Det vil være mulig å kjøpe både originaler og trykk i forskjellige størrelser og prisklasser.

Velkommen!

POP-UP UTSTILLING


"Vann • Farge • Papir" av
Nanna Wensaas og Torgeir Ketilsønn Kjevik
15.-17. mars 2024
Galleri Schaeffers Gate 5
http://schaeffersgate5.no

Vernissasje fredag 15. mars 2024 • kl 18-21

ÅPNINGSTIDER
lørdag 16. mars • kl 12-18
søndag 17 mars • kl 12-18

View Event →
UTSTILLINGEN: MAJA JA JANSEN "RADIOMAJA"
Mar
9
to Mar 10

UTSTILLINGEN: MAJA JA JANSEN "RADIOMAJA"

  • Adresse og sted for utstillingen: Galleri Schaeffers Gate 5 (map)
  • Google Calendar ICS
Arrangement av Galleri Schaeffers Gate 5, Maja Ja Jansen og Mark Steiner
Utstillingsperiode for denne separatutstillingen: 6.-10. mars 2024

I uttrykksformer som video, skulptur og maleri utforsker
Maja temaer som nostalgi, barndom, åndelighet og
hjem. Gjennom kunstnerskapet søker hun å fange
øyeblikkene av undring og uskyld som vi alle delte i
barndommen, og ser på denne tiden som et tidspunkt
hvor grensen mellom det materielle og det åndelige
er uklar, og hvor hverdagslige ting kan ha dypere
betydning. Dette reflekteres i verkene, som tar form
av forvandlede objekter og elementer hentet fra egen
oppvekst og fantasiverden. Gjennom kunsten ønsker
hun å vekke minner, inspirere til undring og spre
takknemlighet for de små gledene som en gang var det
viktigste en visste.

http://www.majajajansen.com


MAJA JA JANSEN
"RADIOMAJA"
separatutstilling
6.-10. mars 2024

VERNISSAGE • onsdag 6. mars • kl 18-21

ÅPNINGSTIDER
Torsdag & fredag • kl 15-19
Lørdag & søndag • kl 12-16

View Event →
UTSTILLINGEN: MAJA JA JANSEN "RADIOMAJA"
Mar
7
to Mar 8

UTSTILLINGEN: MAJA JA JANSEN "RADIOMAJA"

  • Adresse og sted for utstillingen: Galleri Schaeffers Gate 5 (map)
  • Google Calendar ICS
Arrangement av Galleri Schaeffers Gate 5, Maja Ja Jansen og Mark Steiner
Utstillingsperiode for denne separatutstillingen: 6.-10. mars 2024

I uttrykksformer som video, skulptur og maleri utforsker
Maja temaer som nostalgi, barndom, åndelighet og
hjem. Gjennom kunstnerskapet søker hun å fange
øyeblikkene av undring og uskyld som vi alle delte i
barndommen, og ser på denne tiden som et tidspunkt
hvor grensen mellom det materielle og det åndelige
er uklar, og hvor hverdagslige ting kan ha dypere
betydning. Dette reflekteres i verkene, som tar form
av forvandlede objekter og elementer hentet fra egen
oppvekst og fantasiverden. Gjennom kunsten ønsker
hun å vekke minner, inspirere til undring og spre
takknemlighet for de små gledene som en gang var det
viktigste en visste.

http://www.majajajansen.com


MAJA JA JANSEN
"RADIOMAJA"
separatutstilling
6.-10. mars 2024

VERNISSAGE • onsdag 6. mars • kl 18-21

ÅPNINGSTIDER
Torsdag & fredag • kl 15-19
Lørdag & søndag • kl 12-16

View Event →
VERNISSAGE: MAJA JA JANSEN "RADIOMAJA"
Mar
6
6:00 PM18:00

VERNISSAGE: MAJA JA JANSEN "RADIOMAJA"

  • Adresse og sted for utstillingen: Galleri Schaeffers Gate 5 (map)
  • Google Calendar ICS
Arrangement av Galleri Schaeffers Gate 5, Maja Ja Jansen og Mark Steiner
Utstillingsperiode for denne separatutstillingen: 6.-10. mars 2024

I uttrykksformer som video, skulptur og maleri utforsker
Maja temaer som nostalgi, barndom, åndelighet og
hjem. Gjennom kunstnerskapet søker hun å fange
øyeblikkene av undring og uskyld som vi alle delte i
barndommen, og ser på denne tiden som et tidspunkt
hvor grensen mellom det materielle og det åndelige
er uklar, og hvor hverdagslige ting kan ha dypere
betydning. Dette reflekteres i verkene, som tar form
av forvandlede objekter og elementer hentet fra egen
oppvekst og fantasiverden. Gjennom kunsten ønsker
hun å vekke minner, inspirere til undring og spre
takknemlighet for de små gledene som en gang var det
viktigste en visste.

http://www.majajajansen.com


MAJA JA JANSEN
"RADIOMAJA"
separatutstilling
6.-10. mars 2024

VERNISSAGE • onsdag 6. mars • kl 18-21

ÅPNINGSTIDER
Torsdag & fredag • kl 15-19
Lørdag & søndag • kl 12-16

View Event →
Astrid Nondal - Pneuma  // Galleri Haaken
Mar
2
to Mar 23

Astrid Nondal - Pneuma // Galleri Haaken

  • Adresse og sted for utstillingen: Galleri Haaken (map)
  • Google Calendar ICS

Astrid Nondal - Pneuma
29/2 - 23/3  2024

 

Astrid Nondal returns to Galleri Haaken for her seventh show with new paintings — paintings that, with their peculiar and idiosyncratic explorations of nature, have transformed her work into a veritable form of image archaeology: Landscape as archetype. Still, these equally remain landscapes of elegy; Nondal’s work is just as much meditations upon nature as they are depictions of natural imagery, mainly insofar as they, in their dialogue with eastern paradigms of representation, concern themselves with a response to and a feeling of landscape as they do landscape as such.

Retrograde
Astrid Nondal, 2023
220 x 195 cm

Alternatively, Nondal’s paintings are, on the one hand, exaltations of the landscape that is, and on the other, laments for the landscape that was and, more disturbingly, is to come. But we are not simply limited to the natural world. It is as if the force, the energy, the Pneuma which finds itself under more or less subtle fire in Nondal’s work is also that of painting.

Nature’s threatening, unfathomable power had been the emblem of romanticism, and its visions of aesthetic transcendence — visions which still abide in Nondal’s painting as the literal and metaphorical potency of green. The greenness, or rather the green mysteries of Nondal’s work, is the living index of her connection with painters like Cappelen and Hertervig, the part of her output which speaks directly to the iconography of romanticism and fairy tales.

This is nature as an enigmatic entity. However, we still sense a lingering sorrow over nature as the once great, now fallen giant;



“nature, nearly bested,”

as Nondal once described it.


The bonds of materiality and colour, surface and depth, the image and the world — Nondal enters and expands on these dialogues incessantly. But her optic also persists with a view to the irreplaceability and particularity of the object, as if the natural world itself falls short after one has seen the sea of fog settle like a riddle over the woodland, the mountain clinging like a parasite to the edge of the canvas, or after having one’s sense of green redefined by the images of Nondal.

She was, we could say, for green what Harald Sohlberg was for blue; try to name a single painter who has been more significant for the colour green in Norwegian painting since Thorvald Erichsen or Harald Kihle.

The vigor of life is still the principal leitmotif of these paintings, be it expressed as reverence or remorse. The Greek word Pneuma denotes breath, spirit, and wind. As a term, it shares a conceptual world with the Hebrew ruacḥ רוח‎ and the Latin spiritus, which, in turn, gave us the English spirit, via the Old French esprit. In any case, we are dealing with the spirit of life — our breath as energy, the wind enlivening the world. In Norwegian, we say “innånde” or “utånde” [to in-breathe/in-spirit, out-breathe/out-spirit], framed by the gestures of breathing in or out, as if the air was just as vital and indispensable for the continued existence of the soul as the body. This aspect was especially integral to Hippocratic medicine, and in Christian theology, Pneumatology signifies the particular study of the work and nature of the Holy Ghost.


Furthermore, from classical philosophy, Christianity inherited a crucial distinction between “soul” and “spirit.” Whereas the Greek Pneuma found its Vulgate translation in Spiritus, Anima was the Latin equivalent of the Greek Psykhē, a division mirroring the similar Hebrew bisection between ruacḥ and Nép̄eš/Nephesh נֶ֫פֶשׁ‎. Either way, the point remains the extent to which these terms surround, inform and define each other reciprocally, across disciplines. Similarly, Pneuma suggests something which is simultaneously absent and present — the wind breezing through these landscapes, the life-force that permeates, or rather perhaps permeated, the things of and in the world. Et in Arcadio Ego: a skeleton lies half-subsumed, half-visible in the partly flowering, partly decaying nature — death in life.
In the new exhibition at Galleri Haaken, Nondal also invokes the vocabulary of fantasy and anti-naturalism. Pictures which we clearly recognize as nature, yet this time imagined in red, volcanic variations of landscape, engage with other coloristic schemes that underscore the authority of fantasy over reality, but also humanity’s equally destructive use of it. A loss of nature, even suggestions of apocalypse, intermingle with a Van Gogh-like vibrancy of line, with a capacity to imbue the canvas and the stuff of painting with the life and miracle of movement.


As a landscape artist, Nondal is both a painter of continuity and fissure; she attentively summons those sublime, elated undercurrents upon which heightened natural experience always depends, but never hesitates to expand, subvert, or transform them — never hesitates to extract them from nature and insert them into that living field of fictions which is painting. Or put differently: the outer, external world never — in the last instance — enjoys precedence over the inner realm. Rather, the image experience itself is fundamentally dependent on the oscillation between the two. Nondal’s paintings become a space of both assurance and incertitude.


In many respects, it is as if Nondal’s catalog has been the object of an eternal summer. Her paintings convey an ever-present desire for cycles of rebirth and revitalization. Man is found wanting; if there are figures in Nondal’s pictures, they survive in perpetual serfdom, always subjected to the sovereignty of their setting. The smallness (and occasionally the greatness) of Man in the face of nature has endured as a trope of landscape imagery from Claude and Poussin through Friedrich, I. C. Dahl, and all the way to Nondal. This is the lyrical legacy of landscape painting to which she could be considered an heir. However, in Nondal’s work nature also opposes and resists the world of which it is inherently a part. Nature questions its own figural architecture and materiality, and thereby reproduces the classical binary between art and life. Still, the paintings proclaim their own internal logic and realism. This directness, this credibility of structure is faintly reminiscent of Magritte’s paradoxical glasnost and straightforwardness — the quiet self-recognition of an artwork that knows and takes its own rules for granted. The histories embedded in such painting are therefore less those of narrative than that of the riddle. Nondal’s visual currency is not that of explanation but rather mystification. Et quid amabo nisi quod aenigma est?, asks a phrase in one of Giorgio de Chirico’s self-portraits from 1911: “and what shall I love if not the enigma?”

Simen K. Nielsen

___________


For syvende gang returnerer Astrid Nondal til Galleri Haaken med nye malerier, malerier som med sin særegne og konsistente sentrallyriske temakrets formelig har forvandlet maleriet til en art billedarkeologi; landskapet som arketype. Men vel så mye elegi; meditasjonene over det landskapet vi møter i Nondals malerier – fordi i sin samtale med også østlige representasjonsregimer glir vi like mye inn i responsen og følelsen av et landskap som landskapet selv – er på den ene siden besyngelsen av landskapet som er, men vel så mye den voksende sorgen over et landskap som var. Men ikke bare verdens natur; det er som om at den kraften, den energien, den Pneuma som er under mer eller mindre subtile angrep hos Nondal også er maleriets egen. Naturens truende, uutgrunnelige makt var sentrum i romantikkens opphøyelsesvisjoner, og denne lever ennå i Nondals bilder som grønnfargens bokstavelige og metaforiske potens. Dette elementet er også den levende forbindelsen mellom Nondal og malere som f.eks. Cappelen og Hertervig, den delen av hennes blikk på landskapet som står i direkte kontakt med romantikkens og eventyrets verdensbilde. Men man aner samtidig sorgen over den døende kjempen; «naturen, nesten nedkjempet», som Nondal en gang har uttrykt det.
Stoffets forhold til fargen, flatens forhold til dybden, bildets forhold til verden – Nondal går inn i og åpner disse dialogflatene, ustanselig. Men hun forblir også i gjenstandens uerstattelighet og partikularitet, som kom verden til kort etter at man har sett tåken legge seg som en gåte over skogen, fjellet suge seg parasittisk til lerretskanten eller fått sin forestilling om grønt redefinert i et Nondal-maleri; hun er, kunne vi si, for grønt hva Harald Sohlberg var for blått; nevn en eneste maler som har betydd mer for fargen grønt i norsk maleri siden Thorvald Erichsen eller Harald Kihle.
Men livskraften er ennå ledesnor i disse bildene, det være seg i besyngelsen eller sorgen. Det greske ordet Pneuma viser til pusten, ånden, vinden. Termen deler begrepsverden med det hebraiske substantivet ruacḥ רוח‎ og det latinske spiritus, som har gitt oss det engelske spirit via det gammelfranske esprit – i alle tilfeller snakker vi nettopp om livsånden, pusten som energi, vinden i verden. På norsk sier vi jo å innånde eller utånde, symbolisert gjennom gesten av å puste inn eller ut, som var nettopp luften like nødvendig for sjelens så vel som kroppens fortsatte eksistens. Dette var også vesentlig for den Hippokratiske medisinen. I kristen teologi er Pneumatologi det særlige studiet av Den Hellige Ånds natur og virke.
Men kristendommen arvet en distinksjon fra antikkens filosofi mellom «sjel» og «ånd». Der det greske Pneuma fikk den latinske formen spiritus i Vulgata-biblene der Anima ble den latinske varianten av Psykhē, et skille som speilet den samme nyansen mellom ruacḥ og Nép̄eš/Nephesh נֶ֫פֶשׁ‎ på hebraisk. Poenget er uansett hvordan disse begrepsparene roterer rundt og definerer hverandre gjensidig. Og på samme måte antyder Pneuma noe som både er nærværende og fraværende samtidig; vinden som blåser gjennom disse landskapene, livet som gjennomsyrer, eller kanskje nettopp gjennomsyret, tingene i verden. Et in Arcadio Ego; et skjelett som i et av Nondals malerier ligger innfiltret mellom den halvt blomstrende, halv råtnede naturen – døden i livet.
På den nye utstillingen på Galleri Haaken trekker Nondal også på det ikke-naturalistiske repertoaret; bilder vi utvilsomt gjenkjenner som natur, men denne gangen også i røde, vulkanske variasjoner, inngår i andre koloristiske skjema som både kan understreke fantasiens makt over verden, men også menneskets tilsvarende katastrofale bruk av den. Assosiasjoner til naturtap og apokalypse pares med linjens og strekens Van Gogh-aktige evne til å gjenskape liv og mirakuløs bevegelse i det maleriske stoffet.
Men som landskapsmaler er Nondal både en kontinuitets- og bruddkunstner, hun trekker på de sublime, overskridende understrømmene som konsentrert naturerfaring på en eller annen måte forutsetter, men nøler ikke med å utvide, undergrave, og forvandle denne samme. Å ta den ut fra naturen og inn i det feltet av fiksjoner som er flatens. Eller sagt på annen måte; det ytre landskapet har i siste hånd aldri forrang over det indre, snarere betinges billederfaringen av nødvendigheten av å pendle mellom disse to. Du både tror og tviler i Astrid Nondals malerier.
Det er som om det i mange henseender har vært en slags evig sommer i Nondals bilder. En alltid tilstedeværende vilje til verdensforyngelse, til ny vitalitet. Mennesket har ingenting å stille opp med; om skikkelser finnes står de fullstendig underlagt naturens autoritet; det lille mennesket, den store verden er en landskapstrope som går fra Claude og Poussin via Friedrich og Dahl til Nondal. Ikke minst koblingen til en naturlyrisk tradisjon. Men i hennes bilder protesterer også naturen på den verdenen de er integrert i; de problematiserer sin egen form og stofflighet, og reproduserer det gamle skillet mellom kunsten og livet. Likevel insisterer maleriene på sin egen, billedspesifikke realisme. Denne tilforlateligheten i Nondals bilder kan nesten minne om Magrittes paradoksale likefremhet, den sensasjonsløse erkjennelsen til et kunstverk som kjenner og tar sine egne regler for gitt. Historiene som finnes i slike bilder er derfor ikke så mye fortellingens som nettopp gåtens. Valutaen hun opererer med er ikke forklaringens, men underliggjøringens; Et quid amabo nisi quod aenigma est, står på det et av Giorgio de Chiricos selvportrett fra 1911, «og hva skal jeg elske om ikke gåten?»

Simen K. Nielsen

Til listen over alle omtalte utstillinger

View Event →
Tegnerforbundets utvalgte 2023
Mar
2
to Mar 17

Tegnerforbundets utvalgte 2023

  • Adresse og sted for utstillingen: Tegnerforbundet - senter for tegnekunst (map)
  • Google Calendar ICS
Arrangement av Tegnerforbundet - senter for tegnekunst
Tegnerforbundet - senter for tegnekunst

Tegnerforbundet – senter for tegnekunst er glade og begeistret å kunne introdusere den syvende utgaven av Tegnerforbundets utvalgte som åpner 25. januar og står til og med 17. mars 2024. I utstillingen presenterer vi det juryen mener er det beste fra bildebøker og tegneserier utgitt i det foregående året. Til sammen har tolv tegneserier og bildebøker blitt plukket ut, og i utstillingen viser vi originale verk, skisser og digitale kunstverk som har blitt skapt i forbindelse med disse utgivelsene. Årets fagjury består av Anja Dahle Øverbye, Ane Barstad Solvang, Aksel Kielland og Siri Dokken.

De utvalgte bøkene er:

- Zarina Saidova, Et godt sted, Træsh forlag
- Annika Linn Verdal Homme, Bilde av en brennende Tesla, (forfatter: Fanny Vaager), Aschehoug
- Øyvind Torseter, Dronefangeren, Cappelen Damm
- Herman Breda Enkerud, Du har ingen makt i denne situasjonen, Foot Books
- Kaia Dahle Nyhus, Harehjarte, (forfatter: Gro Dahle), Cappelen Damm
- Ronja Svenning Berge, Hvis det ikke brenner, Gyldendal
- Vanessa Baird, I get along without you very well, No Comprendo Press
- Mette Hellenes, Le printemps, l'été, l'automne, l'hiver, No Comprendo Press
- Trond Bredesen, Mora mi, No Comprendo Press
- Sigbjørn Lilleeng, Nagel: Storm og skygger, Strand forlag
- Bendik Kaltenborn, Sykt nais, No Comprendo Press
- Anja Dahle Øverbye, Tarjei, 13 år, Samlaget

Om Tegnerforbundets utvalgte 2023

Utstillingen er en hyllest til det rike mangfoldet av tegneserier og bildebøker, og den løfter frem den visuelle boken som en selvstendig kunstform. Målet med utstillingen er å utvide kunnskapen og stimulere til diskusjon om dette fagfeltet. Vi ønsker å skape et rom hvor kunstnere og publikum kan utforske og feire kreativiteten som ligger i tegneserier og bildebøker. Vi vil ikke rangere de utvalgte verkene, og det vil ikke bli utropt noen vinnere. Vi ser på hver bok som en unik bidragsyter til det rike spekteret av visuell litteratur. 

I tillegg til verkene som er utstilt, får publikum innsikt i kunstnernes skapelsesprosesser i form av videointervjuer med deltagerne som er en del av utstillingsrommet. Øyvind Torseter vil lage en stedsspesifikk tegning på galleriets vindusfasade.

De utvalgte bøkene vil være tilgjengelig for publikum i galleriet gjennom hele utstillingsperioden.

//

Juryens kommentar til fjorårets tegneserieutgivelser

Det som virkelig skiller seg ut i fjorårets tegneserieutgivelser er mangfoldet og variasjonen. Flere stemmer får nå en plattform, og dette gjenspeiles i et bredt spenn av estetiske uttrykk.

Det har skjedd en utvikling der undergrunnsprosjekter plutselig har funnet veien inn i de store forlagene. Denne tendensen har ført til en økning i mer "bustete" og hårete prosjekter som tidligere kanskje ikke ville blitt vurdert av de strømlinjeformede forlagene. Dette bringer friskhet og originalitet til bransjen.

Noe som har gjort seg gjeldende i 2023 er rene visuelle fortellinger som unndrar seg tradisjonelle manus. Flere utgivelser utmerker seg ved å skape intime og personlige historier uten at det blir klamt eller påtrengende. Disse utgivelsene tar leserne med inn i en dypt personlig og samtidig allmennmenneskelig opplevelse.

En spesiell styrke i fjorårets utgivelser er koblingen mellom det personlige og det politiske. Tegneserieskaperne har endelig kastet av seg redselen for å være personlige, men likevel unngår de å falle inn i klisjeer. Dette skaper en unik dynamikk der det personlige blir politisk, og tegneserier blir et kraftfullt medium for å formidle dype, meningsfulle historier. Alt i alt gir 2023's utgivelser et spennende og mangfoldig bilde av en kunstform i stadig utvikling.

_

Filer å laste ned:

_

Illustrasjon: Øyvind Torseter.

//

I anledning utstillingen tok vi en prat med deltagere i utstillingen om deres tilnærming til tegning og deres prosess fra første ide til ferdig bok. Filmen blir vist i galleriet i løpet av utstillingsperioden.

Videoproduksjon: KUNSTDOK / Jon Marius Nilsson
Engelske undertitler: Rosanna Vibe

Mer om utstillingen:
https://www.tegnerforbundet.no/.../tegnerforbundets...
_

Illustrasjon: Øyvind Torseter.

View Event →
Utstillingsåpning: Astrid Nondal - Pneuma
Feb
29
6:00 PM18:00

Utstillingsåpning: Astrid Nondal - Pneuma

  • Adresse og sted for utstillingen: Galleri Haaken (map)
  • Google Calendar ICS

Astrid Nondal - Pneuma
29/2 - 23/3  2024

 

Vi ønsker velkommen til åpning
torsdag 29. februar kl. 18:00 - 20:00

Please join us for the opening on
Thursday February 29th 6 - 8 p.m

Astrid Nondal returns to Galleri Haaken for her seventh show with new paintings — paintings that, with their peculiar and idiosyncratic explorations of nature, have transformed her work into a veritable form of image archaeology: Landscape as archetype. Still, these equally remain landscapes of elegy; Nondal’s work is just as much meditations upon nature as they are depictions of natural imagery, mainly insofar as they, in their dialogue with eastern paradigms of representation, concern themselves with a response to and a feeling of landscape as they do landscape as such.

Retrograde
Astrid Nondal, 2023
220 x 195 cm

Alternatively, Nondal’s paintings are, on the one hand, exaltations of the landscape that is, and on the other, laments for the landscape that was and, more disturbingly, is to come. But we are not simply limited to the natural world. It is as if the force, the energy, the Pneuma which finds itself under more or less subtle fire in Nondal’s work is also that of painting.

Nature’s threatening, unfathomable power had been the emblem of romanticism, and its visions of aesthetic transcendence — visions which still abide in Nondal’s painting as the literal and metaphorical potency of green. The greenness, or rather the green mysteries of Nondal’s work, is the living index of her connection with painters like Cappelen and Hertervig, the part of her output which speaks directly to the iconography of romanticism and fairy tales.

This is nature as an enigmatic entity. However, we still sense a lingering sorrow over nature as the once great, now fallen giant;



“nature, nearly bested,”

as Nondal once described it.


The bonds of materiality and colour, surface and depth, the image and the world — Nondal enters and expands on these dialogues incessantly. But her optic also persists with a view to the irreplaceability and particularity of the object, as if the natural world itself falls short after one has seen the sea of fog settle like a riddle over the woodland, the mountain clinging like a parasite to the edge of the canvas, or after having one’s sense of green redefined by the images of Nondal.

She was, we could say, for green what Harald Sohlberg was for blue; try to name a single painter who has been more significant for the colour green in Norwegian painting since Thorvald Erichsen or Harald Kihle.

The vigor of life is still the principal leitmotif of these paintings, be it expressed as reverence or remorse. The Greek word Pneuma denotes breath, spirit, and wind. As a term, it shares a conceptual world with the Hebrew ruacḥ רוח‎ and the Latin spiritus, which, in turn, gave us the English spirit, via the Old French esprit. In any case, we are dealing with the spirit of life — our breath as energy, the wind enlivening the world. In Norwegian, we say “innånde” or “utånde” [to in-breathe/in-spirit, out-breathe/out-spirit], framed by the gestures of breathing in or out, as if the air was just as vital and indispensable for the continued existence of the soul as the body. This aspect was especially integral to Hippocratic medicine, and in Christian theology, Pneumatology signifies the particular study of the work and nature of the Holy Ghost.


Furthermore, from classical philosophy, Christianity inherited a crucial distinction between “soul” and “spirit.” Whereas the Greek Pneuma found its Vulgate translation in Spiritus, Anima was the Latin equivalent of the Greek Psykhē, a division mirroring the similar Hebrew bisection between ruacḥ and Nép̄eš/Nephesh נֶ֫פֶשׁ‎. Either way, the point remains the extent to which these terms surround, inform and define each other reciprocally, across disciplines. Similarly, Pneuma suggests something which is simultaneously absent and present — the wind breezing through these landscapes, the life-force that permeates, or rather perhaps permeated, the things of and in the world. Et in Arcadio Ego: a skeleton lies half-subsumed, half-visible in the partly flowering, partly decaying nature — death in life.
In the new exhibition at Galleri Haaken, Nondal also invokes the vocabulary of fantasy and anti-naturalism. Pictures which we clearly recognize as nature, yet this time imagined in red, volcanic variations of landscape, engage with other coloristic schemes that underscore the authority of fantasy over reality, but also humanity’s equally destructive use of it. A loss of nature, even suggestions of apocalypse, intermingle with a Van Gogh-like vibrancy of line, with a capacity to imbue the canvas and the stuff of painting with the life and miracle of movement.


As a landscape artist, Nondal is both a painter of continuity and fissure; she attentively summons those sublime, elated undercurrents upon which heightened natural experience always depends, but never hesitates to expand, subvert, or transform them — never hesitates to extract them from nature and insert them into that living field of fictions which is painting. Or put differently: the outer, external world never — in the last instance — enjoys precedence over the inner realm. Rather, the image experience itself is fundamentally dependent on the oscillation between the two. Nondal’s paintings become a space of both assurance and incertitude.


In many respects, it is as if Nondal’s catalog has been the object of an eternal summer. Her paintings convey an ever-present desire for cycles of rebirth and revitalization. Man is found wanting; if there are figures in Nondal’s pictures, they survive in perpetual serfdom, always subjected to the sovereignty of their setting. The smallness (and occasionally the greatness) of Man in the face of nature has endured as a trope of landscape imagery from Claude and Poussin through Friedrich, I. C. Dahl, and all the way to Nondal. This is the lyrical legacy of landscape painting to which she could be considered an heir. However, in Nondal’s work nature also opposes and resists the world of which it is inherently a part. Nature questions its own figural architecture and materiality, and thereby reproduces the classical binary between art and life. Still, the paintings proclaim their own internal logic and realism. This directness, this credibility of structure is faintly reminiscent of Magritte’s paradoxical glasnost and straightforwardness — the quiet self-recognition of an artwork that knows and takes its own rules for granted. The histories embedded in such painting are therefore less those of narrative than that of the riddle. Nondal’s visual currency is not that of explanation but rather mystification. Et quid amabo nisi quod aenigma est?, asks a phrase in one of Giorgio de Chirico’s self-portraits from 1911: “and what shall I love if not the enigma?”

Simen K. Nielsen

___________


For syvende gang returnerer Astrid Nondal til Galleri Haaken med nye malerier, malerier som med sin særegne og konsistente sentrallyriske temakrets formelig har forvandlet maleriet til en art billedarkeologi; landskapet som arketype. Men vel så mye elegi; meditasjonene over det landskapet vi møter i Nondals malerier – fordi i sin samtale med også østlige representasjonsregimer glir vi like mye inn i responsen og følelsen av et landskap som landskapet selv – er på den ene siden besyngelsen av landskapet som er, men vel så mye den voksende sorgen over et landskap som var. Men ikke bare verdens natur; det er som om at den kraften, den energien, den Pneuma som er under mer eller mindre subtile angrep hos Nondal også er maleriets egen. Naturens truende, uutgrunnelige makt var sentrum i romantikkens opphøyelsesvisjoner, og denne lever ennå i Nondals bilder som grønnfargens bokstavelige og metaforiske potens. Dette elementet er også den levende forbindelsen mellom Nondal og malere som f.eks. Cappelen og Hertervig, den delen av hennes blikk på landskapet som står i direkte kontakt med romantikkens og eventyrets verdensbilde. Men man aner samtidig sorgen over den døende kjempen; «naturen, nesten nedkjempet», som Nondal en gang har uttrykt det.
Stoffets forhold til fargen, flatens forhold til dybden, bildets forhold til verden – Nondal går inn i og åpner disse dialogflatene, ustanselig. Men hun forblir også i gjenstandens uerstattelighet og partikularitet, som kom verden til kort etter at man har sett tåken legge seg som en gåte over skogen, fjellet suge seg parasittisk til lerretskanten eller fått sin forestilling om grønt redefinert i et Nondal-maleri; hun er, kunne vi si, for grønt hva Harald Sohlberg var for blått; nevn en eneste maler som har betydd mer for fargen grønt i norsk maleri siden Thorvald Erichsen eller Harald Kihle.
Men livskraften er ennå ledesnor i disse bildene, det være seg i besyngelsen eller sorgen. Det greske ordet Pneuma viser til pusten, ånden, vinden. Termen deler begrepsverden med det hebraiske substantivet ruacḥ רוח‎ og det latinske spiritus, som har gitt oss det engelske spirit via det gammelfranske esprit – i alle tilfeller snakker vi nettopp om livsånden, pusten som energi, vinden i verden. På norsk sier vi jo å innånde eller utånde, symbolisert gjennom gesten av å puste inn eller ut, som var nettopp luften like nødvendig for sjelens så vel som kroppens fortsatte eksistens. Dette var også vesentlig for den Hippokratiske medisinen. I kristen teologi er Pneumatologi det særlige studiet av Den Hellige Ånds natur og virke.
Men kristendommen arvet en distinksjon fra antikkens filosofi mellom «sjel» og «ånd». Der det greske Pneuma fikk den latinske formen spiritus i Vulgata-biblene der Anima ble den latinske varianten av Psykhē, et skille som speilet den samme nyansen mellom ruacḥ og Nép̄eš/Nephesh נֶ֫פֶשׁ‎ på hebraisk. Poenget er uansett hvordan disse begrepsparene roterer rundt og definerer hverandre gjensidig. Og på samme måte antyder Pneuma noe som både er nærværende og fraværende samtidig; vinden som blåser gjennom disse landskapene, livet som gjennomsyrer, eller kanskje nettopp gjennomsyret, tingene i verden. Et in Arcadio Ego; et skjelett som i et av Nondals malerier ligger innfiltret mellom den halvt blomstrende, halv råtnede naturen – døden i livet.
På den nye utstillingen på Galleri Haaken trekker Nondal også på det ikke-naturalistiske repertoaret; bilder vi utvilsomt gjenkjenner som natur, men denne gangen også i røde, vulkanske variasjoner, inngår i andre koloristiske skjema som både kan understreke fantasiens makt over verden, men også menneskets tilsvarende katastrofale bruk av den. Assosiasjoner til naturtap og apokalypse pares med linjens og strekens Van Gogh-aktige evne til å gjenskape liv og mirakuløs bevegelse i det maleriske stoffet.
Men som landskapsmaler er Nondal både en kontinuitets- og bruddkunstner, hun trekker på de sublime, overskridende understrømmene som konsentrert naturerfaring på en eller annen måte forutsetter, men nøler ikke med å utvide, undergrave, og forvandle denne samme. Å ta den ut fra naturen og inn i det feltet av fiksjoner som er flatens. Eller sagt på annen måte; det ytre landskapet har i siste hånd aldri forrang over det indre, snarere betinges billederfaringen av nødvendigheten av å pendle mellom disse to. Du både tror og tviler i Astrid Nondals malerier.
Det er som om det i mange henseender har vært en slags evig sommer i Nondals bilder. En alltid tilstedeværende vilje til verdensforyngelse, til ny vitalitet. Mennesket har ingenting å stille opp med; om skikkelser finnes står de fullstendig underlagt naturens autoritet; det lille mennesket, den store verden er en landskapstrope som går fra Claude og Poussin via Friedrich og Dahl til Nondal. Ikke minst koblingen til en naturlyrisk tradisjon. Men i hennes bilder protesterer også naturen på den verdenen de er integrert i; de problematiserer sin egen form og stofflighet, og reproduserer det gamle skillet mellom kunsten og livet. Likevel insisterer maleriene på sin egen, billedspesifikke realisme. Denne tilforlateligheten i Nondals bilder kan nesten minne om Magrittes paradoksale likefremhet, den sensasjonsløse erkjennelsen til et kunstverk som kjenner og tar sine egne regler for gitt. Historiene som finnes i slike bilder er derfor ikke så mye fortellingens som nettopp gåtens. Valutaen hun opererer med er ikke forklaringens, men underliggjøringens; Et quid amabo nisi quod aenigma est, står på det et av Giorgio de Chiricos selvportrett fra 1911, «og hva skal jeg elske om ikke gåten?»

Simen K. Nielsen

Til listen over alle omtalte utstillinger

View Event →
 "Blankets", Waste Yarn Project, Siri Johansen og Celia Pym
Feb
24
to Mar 17

"Blankets", Waste Yarn Project, Siri Johansen og Celia Pym

  • Adresse og sted for utstillingen: Salgshallen (map)
  • Google Calendar ICS

Salgshallen galleri har gleden av å presentere en utstilling av Siri Johansen, medgrunnlegger av Waste Yarn Project (WYP), og kunstner Celia Pym.

I utstillingen "Blankets" vises strikkede tepper laget i samarbeid mellom designeren og kunstneren, sammen med to av Pyms lappede papirposer, i tillegg til den opprinnelige WYP/PYM 'testgenseren', som var starten på samarbeidet mellom de to. Arbeidene viser en oversettelse av Pyms verk til WYP digitalstrikk, og begges interesse for ressursbruk og forsiktighet med materialer.

Siri Johansen (f. 1983, Norge) er en Paris-basert strikkedesigner. Hun har en MA fra Royal College of Art i London (2008). Deretter jobbet hun for Burberry og Pringle of Scotland, før hun flyttet til Paris i 2013, der hun ledet Kenzo sitt strikketeam i åtte år. I 2020 grunnla hun Waste Yarn Project sammen med Sebastien Maes.

Den London-baserte kunstneren Celia Pym har lappet klær siden 2007. I sitt kunstnerskap utforsker hun reparasjon som en omsorgshandling. I 2017 ble Pym nominert til BBC Woman’s Hour Craft Prize og Loewe Craft Prize (den første). I tillegg til en internasjonal karriere som kunstner, er Pym assisterende lektor i tekstil ved Royal College of Art, og publiserte sin første bok, «On Mending: Stories of Damage and Repair» i 2023.

View Event →
Leneluise Alfrida Bertelsen
Feb
18
to Feb 29

Leneluise Alfrida Bertelsen

  • Adresse og sted for utstillingen: S9 Galleri (map)
  • Google Calendar ICS

Leneluise Alfrida Bertelsen er Coach, Inspirator og kunstner.

Født i 1964 og oppvokset i København, bor nå i Stavanger hvor hun har sitt atelier.

Hun arbeider med akryl på storformat bilder med mange lag. Hvert lag blir en historie, en historie om hvordan det startet og hvordan det vil ende. Det er gjennom lagenes kompleksitet at det blir enkelt.

«Kunst utfordrer oss, kunst gjør oss glad og kunst skaper muligheter.»

Web: https://alfrida-art.com/

Velkommen til vernissage lørdag 17. februar kl. 15:00. Åpningstider ellers: Onsdag til søndag 13:00 til 17:00 til og med 29. februar 2024.

LØRDAG 17. FEBRUAR 2024 KL. 15:00–17:00

Vernissage: Leneluise Alfrida Bertelsen

Arrangement av S9 Galleri

Sted: S9 Galleri

Varighet: 2 t

View Event →
 "Blankets", Waste Yarn Project, Siri Johansen og Celia Pym
Feb
18
1:00 PM13:00

"Blankets", Waste Yarn Project, Siri Johansen og Celia Pym

  • Adresse og sted for utstillingen: Salgshallen (map)
  • Google Calendar ICS

Søndag 18. februar kl 13:00 - 15:00 holder Celia Pym en workshop i reperasjon av tekstiler på Salgshallen Meld deg på ved å sende en DM. Workshopen koster 900kr. Kun 10 plasser!

På verkstedet vil du lære å reparere med glatt vev, god til sokker og gensere, i kreativ utfoldelse med forskjellige farger og garn.

Ingen tidligere erfaring med stopping, strikking eller nål er nødvendig.

Alle materialer og verktøy følger med.

Hvis du ønsker å reparere dine egne gensere og sokker som ville vært fine, ta dem med!

@celiapym @siri_johansen @wasteyarnproject

Søndag 18. februar

13:00-15:00 Workshop med Celia Pym (UTSOLGT, Dm for venteliste)

I utstillingen "Blankets" vises strikkede tepper laget i samarbeid mellom designeren og kunstneren, sammen med to av Pyms lappede papirposer, i tillegg til den opprinnelige WYP/PYM 'testgenseren', som var starten på samarbeidet mellom de to. Arbeidene viser en oversettelse av Pyms verk til WYP digitalstrikk, og begges interesse for ressursbruk og forsiktighet med materialer.

Siri Johansen (f. 1983, Norge) er en Paris-basert strikkedesigner. Hun har en MA fra Royal College of Art i London (2008). Deretter jobbet hun for Burberry og Pringle of Scotland, før hun flyttet til Paris i 2013, der hun ledet Kenzo sitt strikketeam i åtte år. I 2020 grunnla hun Waste Yarn Project sammen med Sebastien Maes.

Den London-baserte kunstneren Celia Pym har lappet klær siden 2007. I sitt kunstnerskap utforsker hun reparasjon som en omsorgshandling. I 2017 ble Pym nominert til BBC Woman’s Hour Craft Prize og Loewe Craft Prize (den første). I tillegg til en internasjonal karriere som kunstner, er Pym assisterende lektor i tekstil ved Royal College of Art, og publiserte sin første bok, «On Mending: Stories of Damage and Repair» i 2023.

View Event →
Vernissage: Leneluise Alfrida Bertelsen
Feb
17
3:00 PM15:00

Vernissage: Leneluise Alfrida Bertelsen

  • Adresse og sted for utstillingen: S9 Galleri (map)
  • Google Calendar ICS

Leneluise Alfrida Bertelsen er Coach, Inspirator og kunstner.

Født i 1964 og oppvokset i København, bor nå i Stavanger hvor hun har sitt atelier.

Hun arbeider med akryl på storformat bilder med mange lag. Hvert lag blir en historie, en historie om hvordan det startet og hvordan det vil ende. Det er gjennom lagenes kompleksitet at det blir enkelt.

«Kunst utfordrer oss, kunst gjør oss glad og kunst skaper muligheter.»

Web: https://alfrida-art.com/

Velkommen til vernissage lørdag 17. februar kl. 15:00. Åpningstider ellers: Onsdag til søndag 13:00 til 17:00 til og med 29. februar 2024.

LØRDAG 17. FEBRUAR 2024 KL. 15:00–17:00

Vernissage: Leneluise Alfrida Bertelsen

Arrangement av S9 Galleri

Sted: S9 Galleri

Varighet: 2 t

View Event →
Åpning - "Blankets", Waste Yarn Project, Siri Johansen og Celia Pym
Feb
17
2:00 PM14:00

Åpning - "Blankets", Waste Yarn Project, Siri Johansen og Celia Pym

  • Adresse og sted for utstillingen: Salgshallen (map)
  • Google Calendar ICS

Velkommen til åpning av utstillingen Blankets, av designer Siri Johansen (WYP) og kunstner Celia Pym lørdag 17. februar kl 14:00-18:00.

Under åpningen lørdag blir det kunstnersamtale med Siri Johansen og Celia Pym moderert av Dal Chodha (Archivist Addendum, Wallpaper*) kl 16:00 - 17:00. Kl 21:00 inviterer vi til fest på Hotel Revier, Kongens gate 5, hvor det også vil vises to verk i utstillingsperioden.

Søndag 18. februar holder Celia Pym en reperasjons-workshop på Salgshallen fra kl 13:00 - 15:00. (UTSOLGT, Dm for venteliste)

Lørdag 17. februar

14:00 - 18:00 Utstillingsåpning «Blankets»

16:15 - 17:15 Kunstnersamtele Siri Johansen, Celia Pym, Dal Chodha

21:00 -01:00 Fest på Revier (Kongensgate 5)

Søndag 18. februar

13:00-15:00 Workshop med Celia Pym (UTSOLGT, Dm for venteliste)

I utstillingen "Blankets" vises strikkede tepper laget i samarbeid mellom designeren og kunstneren, sammen med to av Pyms lappede papirposer, i tillegg til den opprinnelige WYP/PYM 'testgenseren', som var starten på samarbeidet mellom de to. Arbeidene viser en oversettelse av Pyms verk til WYP digitalstrikk, og begges interesse for ressursbruk og forsiktighet med materialer.

Siri Johansen (f. 1983, Norge) er en Paris-basert strikkedesigner. Hun har en MA fra Royal College of Art i London (2008). Deretter jobbet hun for Burberry og Pringle of Scotland, før hun flyttet til Paris i 2013, der hun ledet Kenzo sitt strikketeam i åtte år. I 2020 grunnla hun Waste Yarn Project sammen med Sebastien Maes.

Den London-baserte kunstneren Celia Pym har lappet klær siden 2007. I sitt kunstnerskap utforsker hun reparasjon som en omsorgshandling. I 2017 ble Pym nominert til BBC Woman’s Hour Craft Prize og Loewe Craft Prize (den første). I tillegg til en internasjonal karriere som kunstner, er Pym assisterende lektor i tekstil ved Royal College of Art, og publiserte sin første bok, «On Mending: Stories of Damage and Repair» i 2023.

View Event →
Utstillingsåpning: Ida Rödén / Eleni Kamma / Jet Pascua
Feb
17
to Mar 10

Utstillingsåpning: Ida Rödén / Eleni Kamma / Jet Pascua

  • Adresse og sted for utstillingen: Bærum Kunsthall (map)
  • Google Calendar ICS
Event by Bærum Kunsthall

15. februar – 10. mars 2024

Bærum Kunsthall ønsker velkommen til våre tre nye utstillinger:

"Jon and Jonas – Fellow Travelers Among Waves and Rocks"
av Ida Rödén

"Casting Call: Selected Drawings, Videos, Props" av Eleni Kamma

"Echoes of Departure" av Jet Pascua

Det blir kunstnersamtale søndag 10. mars.

///

Ida Rödéns arbeid springer ut fra en sta nysgjerrighet; ønsket om å forstå uten å påstå å vite. I takt med at reisen skrider framover, trer hennes ulike følgesvenner fram. Samtalene som oppstår tar form som tegnede og skulpturelle verdener som følger en egen logikk og indre orden. Det handler om de virkelige sidene ved fantasien, om historien, om hvem som får plass. Et sund, et hav, en øy – de navngis ofte etter dem som anses for å ha kommet dit først – men sjelden er det faktisk den første, snarere den mest framtredende, som får sitt navn nedtegnet på kartene og i historiebøkene. Andre viskes ut, blir kanskje en fotnote, om de overhodet er blitt skrevet ned.

I utstillingen "Jon and Jonas – fellow travelers among waves and rocks" viser Rödén oppdagelser hun gjenskaper gjennom samtaler med to vitenskapelige reisende fra 1700-tallet. Bekjentskapet med Jonas Falck ble etablert i 2014 under kunstnerens reise til Lappland og videreutviklet under et opphold på Bergmangårdarna på Fårö i 2016. Samtalene med Jon Brand startet i 2023 under en ekspedisjon over Polhavet. Rödén var invitert av det svenske polarforskningssekretariatet som en del av en forskningsekspedisjon ombord på isbryteren Oden. Utstillingen viser tegninger og keramiske fossiler av muterte dyr fra Lappland og utdødde vanndyr fra Fårö, samt tegninger av øyer som hviler dyt nede i våre dypeste ishav.

Ida Rödén (f. 1981, Härnösand) er utdannet ved Umeå University of the Arts (BFA 2009) og Californa College of the Arts, San Francisco (MFA 2011)). Rödén har stilt ut i Sverige og internasjonalt ved blant annet TEGEN2 og Björkholmen Gallery i Stockholm (SE), Bildmuseet og Norrlandsoperan i Umeå (SE), Länsmuseet Västernorrland (SE), Södertälje Art Gallery (SE), Art Hall Norra Kvarken i Nordmaling (SE) , Sundsvalls museum (SE), OpenART i Örebro (SE), Kunsthal Charlottenborg i København (DK), Kunstwerk Carlshütte i Büdelsdorf (DE), Künstlerhaus Bethanien i Berlin (DE), FILE-festivalen i Sao Paolo (BR) , CoCA i Seattle, Wattis Institute og Southern Exposure i San Francisco (USA). Ida Rödén bor og jobber i Stockholm.

Utstillingen er støttet av:
Konstnärsnämnden - The Swedish Arts Grants Committee

///

"Casting Call" er Eleni Kammas pågående kunstneriske forskningsprosjekt og multimediakunsverk som fra et komisk og overdrevent perspektiv undersøker forestillingen om parrhesia; motet til å si sin mening. I "Casting Call" anvender Kamma performative strategier, iscenesetter arrangementer og anvender teatralske verktøy for lekent å stille alvorlige spørsmål om det å leve godt sammen. Sentralt for Kammas prosjekt er rollen som det offentlige rom spiller og omstendighetene for medborgerskap og aktuelle spørsmål knyttet til ytringsfrihet og styresett i dagens Europa.

Å oppleve den humoristiske og skarpt kritiske holdningen til Gezi Park-demonstrantene som ytret sine meninger i Istanbul i 2013, førte til at Kamma revurderte sin egen kunstneriske praksis, som har bestått av tegninger, videoer, installasjoner og bøker. I "Casting Call" flyttes hennes praksis fokus fra produksjon av enkeltstående autonome kunstobjekter til en samarbeidspraksis basert på utveksling og dialog (filmer, performative arrangementer, aviser) for å videreutvikle den kunstneriske praksisen sammen med andre. Gjennom disse prosessene blir begreper som kommunikasjon, debatt og lyttingen kontinuerlig utformet og satt på prøve.

"Casting Call" er tenkt som en pågående øvelse som forsøker å generere parrhesia (motet til å si sin mening) og stille spørsmål ved dens rolle i samtidskunsten og samfunnslivet innenfor en performativ ramme. Kamma kaller denne prosessen en "parrhesiastisk teaterparade". Paraden opererer mellom en kulturell allegori av det moderne Europa og en påkallelse av et gammelt, komisk parrhesiastisk samfunn. Dette er en oppfunnet teatralsk sjanger der hendelser, handlinger og forestillinger iscenesettes og fremføres av tjuefem distinkte karaktertyper: The Fool (Narren), The Animal (Dyret), The Drunk (Drukkenbolten), The Angry (Den Sinte), og så videre. De tester muligheten for modig å gi uttrykk for sine meninger gjennom scener av overflod, absurditet og latter, sett på som både motstandsverktøy og lek/lekefullhet. Underveis bruker de tekster og skisser bestilt av kunstneren om omstridte temaer i offentligehen: Demokrati, Velstand, Solidaritet, Europa, Språk, Migrasjon og Pluralisme.

Eleni Kamma (f. Athen, 1973) bor og jobber i Maastricht og Brussel. Kamma er billedkunstner, forsker og pedagog med en doktorgrad fra Leiden University Academy of Creative and Performing Arts (2016-2021). Nylige separat- og gruppeutstillinger inkluderer: 'Casting Call: The Αngry, The Fool, The Healer/Caretaker, The Ghost, The Innocent, The One Whose Words Penetrate Brains, The Puppeteer, The...', Kunsthal Gent, 2023; 'KVINNER, sammen', Nasjonalmuseet for samtidskunst (EMST) i Athen, 2023; 'I Want to Break Free', Odapark senter for samtidskunst, Venray, 2022; ‘QUI WHO ÊTES ARE VOUS les Louviérvoix ?’, Centre de la Gravure et de l’Image Imprimée, La Louvière, 2022; 'Janelas', Musée d'art moderne et contemporain de Saint-Étienne Métropole, 2022; 'Casting Call: The Collector of Proverbs, The Animal, The Fool, The Selfie-Junkie, The Innocent, The Child, The Drunk, The...', West Den Haag, 2021. Kamma er foreleser ved Maastricht Academy of Interdisciplinary Arts.

///

Jet Pascua har med sitt kunstneriske forskningsprosjekt "Abandon" dykket ned i minst tre generasjoners traume av det å bli forlatt. Rammen for undersøkelsene har vært den intrikate billedveven som utgjør begge sider av kunstnerens egen familie. Drevet av et dypt ønske om å avdekke historiene til sine egne forfedre har Pascua gjennomført innsiktsfulle intervjuer og silt gjennom mengder av arkivert materiale.

Jet Pascuas utstilling i Bærum Kunsthall, "Echoes of Departure" viser kortfilmen "Hendiatris", som er en del av det kunstneriske forskningsprosjekte "Abandon". Pascuas mål var å full ut fatte kompleksiteten av hans egen slekts mange historier om foreldre som har forlatt sine egne barn, med et ønske om å kunne forstå faktorene som formet slektningenes beslutninger og handlinger. Disse valgene som har gitt gjengklang gjennom historien fra generasjon til generasjon og som på betydelig vis har påvirket og formet skjebnen og relasjonsmønstrene til etterkommerne.

Ved å utvide prosjektet forbi kunstners egen familie sine personlige historier, forsøker Echoes of Departure å undersøke et bredere utslag av «abandonment» – et fenomen dypt forankret i det filippinske folkets kollektive psyke. Det dreier seg om den gjennomgående troen på at mulighetene for et bedre liv er knappe innenfor landets grenser. Den rådende tankegangen betinger folk til å oppfatte utenlandsarbeid som den eneste veien til en lysere fremtid. Slik fortsettes en syklus av avskjeder der generasjon etter generasjon forlater familie og hjemland på jakt etter grønnere beitemarker.

"A community is the mental and spiritual condition of knowing that the place is shared, and that the people who share the place define and limit the possibilities of each other's lives."
-Wendell Berry (2004)

Jet Pascua (f. 1969, Manila) bor og arbeider i Tromsø. Han har en PhD i kunstnerisk utviklingsarbeid fra Norwegian Artistic Research Programme, ved UiT i Tromsø, en MFA fra Kunstakademiet i Bergen, en BFA fra KHiO og har studert maleri ved Fine Arts College-University of the Philippines. Pascua er grunnlegger av Small Projects, et non-profit kunstinitiativ som startet i Manila i 2001, og flyttet til Norge i 2011. Jet Pascua har kommende separatutstillinger ved Samisk senter for samtidskunst i Karasjok i 2025 og senere i 2024 ved Galleri Nord Norge i Harstad. Tidligere separatutstillinger inkludere The Drawing Room Gallery i Manila, The Golden Cargo Gallery i Manila, SEA Focus Art Fair i Singapore, Hilbert Raum Gallery i Berlin, Tromsø kunstforening, Silverlens Gallery i Manila, Gallery Ramfjord i Oslo og Gallery 3H+K i Pori, Finland. Pascua har deltatt i en rekke gruppe- og kollektivutstillinger som blant annet, Durden & Ray Gallery i Los Angeles, Supermarket Art Fair i Stockholm og Unseen Photo Art Fair i Amsterdam, Minimal Standard ved Kunsthall Grenland i Porsgrunn, Reality ved Kunstnerforbundet i Oslo og No Soul for Sale ved Tate Modern, Turbine Hall i London. Pascua har jobbet som gjestelærer ved Kunstakademiene i Bergen (KMD) og Tromsø (UiT), sittet i flere stipendkomiteer og juryer for blant annet NBK, NNKS, KMD, KHiO.

View Event →
REYNOLS: CLORMA SAMLE MONESIA – NORWAY EXHIBITION 2024
Feb
17
to Feb 25

REYNOLS: CLORMA SAMLE MONESIA – NORWAY EXHIBITION 2024

  • Adresse og sted for musikk og utstillinger: Galleri Schaeffers Gate 5 (map)
  • Google Calendar ICS
Arrangement av Galleri Schaeffers Gate 5, Mark Steiner og Petter Flaten Eilertsen


EVENT PROGRAM 14 February at 9 pm (kl 21): Special pre-opening concert by Anla Courtis & Lasse Marhaug, in tribute to Phill Niblock (1933-2024) at Cappelens Forslag, Bernt Ankers gate 4B, Oslo. 16 February at 6 pm (kl 18): Live remix of Reynols’ music by sound artist, researcher and composer Alexander Rishaug. 17 February at 3 pm (kl 15): Live performance by Oslo based improv collective DNA? AND? featuring Reynols member Anla Courtis. More events to be announced.

Reynols are an Argentinian cult band that began in 1993 in Buenos Aires. Their musical diversity spans everything from cosmic free rock, lo-fi drone and electronic music to conceptual sound art and socio-political observations. They consist of Roberto Conlazo, Anla Courtis and the drummer Miguel Tomasin, who has Down syndrome and is the moving force and “spiritual architect” of the band.

The fact that Reynols include a member with special needs is not accidental, as in reality the trajectory of the band in musical experimentation is driven by the vast freedom of Tomasin’s mind, thus giving a provocative and singular character to the group. They were the first Latin American band ever to appear on the cover of the British music magazine The Wire, and The New York Times published a full-page article about them.

“Clorma Samle Monesia” is the first Reynols exhibition ever to be shown in Norway and it presents a range of archival documentation including gig posters, press clippings, photos, xerox-art, records, tapes, objects, scores, conceptual pieces, video and audio spanning their entire career. This careful selection gives a glimpse into the unique and esoteric discography they have amassed. The exhibition will also feature a special section dedicated to Reynols in Norway.

Reynols have worked with an open-process DIY philosophy and been subject to multiple documentaries and books, and remarkably appearing on more than 150 albums released by worldwide labels, touring the USA and Europe, as well as collaborating with artists such as Pauline Oliveros, Lee Ranaldo (Sonic Youth), Damo Suzuki (Can), Acid Mothers Temple, The Nihilist Spasm Band, Michael Snow, Jazzkammer, Rambutan, Hornorkesteret, DNA? AND? + N. U. Unruh (Einstürzende Neubauten) and more.

Through the archival material, we look to present the work of a band that has consistently striven to create free music in the purest sense. Embracing a DIY energy in all matters, their huge archive of material documents a band whose approach to creativity is singular in its expressiveness. Throughout their existence, they have advocated for inclusion, looking to make music accessible to people of all abilities, whether that be through workshops or collaborations, describing music itself as a fundamental civil right. Reynols live in their own universe, away from the boundaries of music genres, with their art concepts being totally unique and original.

The gallery shop will include art objects made by Reynols, exhibition catalogue, exclusive silk screened t-shirts and tote bags, and of course records, including the collaborative effort Seele Brennt by DNA? AND? + N. U. Unruh + Reynols, and a reissue of Reynols’ 2020 album Gona Rubian Ranesa, both released on CD by Sanntidsmusikk in conjunction with the exhibition.

This Norwegian version of the exhibition is curated by Anla Courtis, Petter Flaten Eilertsen and Lasse Marhaug, with invaluable assistance by Mark Steiner (Schaeffers gate 5), Harald Fetveit, Bjørn Hatterud and Tom Helge Kleberg.

ABOUT THE GALLERY Schaeffers Gate 5 is an independent art, music and performance exhibition space which has been dedicated to the international spirit of true art and creativity since 2011. Located in Oslo’s residential neighbourhood of Sofienberg, Schaeffers Gate 5 is situated in the ground floor of a charming 1890’s tenement building, easily found just around the corner from the cafés and bars of Oslo’s trendy cultural Grünerløkka district. The space itself features two intimate rooms: The Theatre Room and The Gallery. Both rooms provide adequate wall-space to accommodate various 2-dimensional visual art. The newly renovated Theatre Room features increased wall space and a new sound stage, and can also be used for live music, art performance, film screenings, poetry readings, and other live intimate events. www.schaeffersgate5.no

REYNOLS: CLORMA SAMLE MONESIA – NORWAY EXHIBITION 2024 Galleri Schaeffers Gate 5, Oslo – 15-25 February 2024 Vernnisage / Exhibition opening on 15 February 2024 at 6 pm (kl 18)

OPENING HOURS Wednesdays, Thursdays & Fridays • 4-7pm (kl 16-19) Saturdays & Sundays • 12-4pm (kl 12-16)

REYNOLS IN SOCIAL MEDIA Facebook: www.facebook.com/minecxio/ Instagram: www.instagram.com/reynols_oficial/

PRESS CONTACT Band: Anla Courtis | a_courtis@yahoo.com | +54 11 2289-7482 Curator: Petter Flaten Eilertsen | petterfe@petterfe.com | +47 481 32 928 Gallery: Mark Steiner | schaeffersgate5@gmail.com | +47 452 18 078

View Event →