Sees ute i vår deilige hage!
1: Erle Saxegaard - «Instruments for drawing down the moon»
2: Johanne Hestvold - «Kontakt»
3: Annalise Wimmer - «Trollkattens (u)lykke»
4: Barbro Raen Thomassen - «S for Seeds and Survival»
5: Jørund Aase - «Hvis verden»
Bildene ovenfor er fotografert av studio.abrakadabra
KUNSTNERNE / OM UTSTILLINGENE
JØRUND AASE / HVIS VERDEN
23.05 - september 2024
Hvis verden raser sammen, så er dette sagt
Hvis alt går over, holder jeg deg fast
Og hvis dette er et 'takk for alt'
Er det deg og meg jeg ville valgt
Hvis verden raser sammen, så er dette sagt, sagt
Hvis verden raser sammen, så er dette sagt, sagt
– Hvis verden, Chris Holsten, Frida Ånnevik, 2020
Fra eika i hagen henger en svart klump, en ny type liv. Rundt klumpen utfolder det seg et kultsted i et postapokalyptisk landskap, av fragmenter fra en tapt tid. Noe er gått til grunne. Veiene er ukjente, åpne. En ny begynnelse.
Inne i huset henger en svart klump fra en bjelke i taket. I et annet rom, vokser samme organisme ut av en vegg. Slik en sopp hovedsaklig lever skjult som mycel under overflaten og de synlige fruktlegemene kun er dens formeringsorgan, blir de svarte klumpene et konseptuelt verk som omfatter hele bygget og hagen.
I gangen finnes et svart hull. Tittelen Hendelseshorisont viser til grensen i tidrommet rundt svarte hull hvor tyngdekraften er så kraftig at selv ikke lys unnslipper. Slik ingenting innenfor hendelseshorisonten kan observeres utenfra, kan begrepet benyttes som bilde på det vi ikke kan vite noe om fra vårt ståsted. Som framtiden, eller døden.
Jørund Aase (f. 1978) arbeider eksperimentelt med tredimensjonelle uttrykk, gjennom en kontemplativ modus og ofte med tilknytning til materielle og biologiske prosesser. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, og har stilt ut ved blant annet Performa 13 (New York), Center del Carme Cultura Contemporània (Valencia), Nordens hus (Reykjavik), Artconnexion (Lille), Kunstnernes hus (Oslo) og Rogaland kunstsenter (Stavanger).
BARBRO RAEN THOMASSEN / S FOR SEEDS AND SURVIVAL
23.05 - 18.08.24
Det vakre kan finnes der vi minst forventer det. Det du ser er ikke alltid det du tror, og det du tror er ikke alltid det du ser. Ni frø – i virkeligheten på størrelse med små sandkorn – hviler på plenen mellom den gamle eika og billedhoggerhuset.
Betydningen av frø og frøets potensiale er grunnleggende eksistensielt. Uten planter som setter frø, vil ikke menneskeheten overleve. Frø forekommer i utallige former, der det ene frøet ser mer utrolig og overraskende ut enn det andre. Barbro Raen Thomassen befatter seg med ugress-frø, det vil si frø av uønskede planter på uønsket sted, planter vi vanligvis misliker og gjør alt vi kan for å fjerne, ta bort, utrydde.
Ugress er en ulempe, men ikke utelukkende. Det kan også være en ressurs, så sant det holdes i sjakk og balanserer rett med matplantene. Noen av dem er spiselige, som meldestokk og brennesle. Noen er nitrogenfikserende og fungerer som gjødsel, som ulike type kløver. Frø av ugress begynner å spire straks det kommer i kontakt med åpen jord. Når ugresset legger seg som en kappe, hindrer det fordampning og at jorda tørker ut. Ugress som lukes blir dessuten god kompost.
Det er den nedvisnende og døende planten som produserer frø. Plantens siste stadium er paradoksalt nok også dens første. Det ligger et paradoks i å hogge forgjengelige frø i evigvarende stein; det tilsynelatende ubetydelige og skjøre blir betydelig og massivt, det lette blir tungt, det lille blir stort, det nesten usynlige blir synlig. Frøet blir brått en bærer av spørsmålet om menneskets og planetens fremtid.
Barbro Raen Thomassen (f. 1955 i Tønsberg) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og ved École des Beaux Arts i Angers (Frankrike). Thomassen har blant annet vist arbeider ved TCG Nordica (Kunming, Kina), European Cultural Centre (Venezia), Kirsten Kjærs museum (DK), Risør Kunstpark, Sørlandets Kunstmuseum (Kristiansand) og RAM galleri (Oslo). Hun har utført utsmykninger i gågata i Vennesla, nye Bøler kirke og Byhaven i Grimstad.
Utstilingen er støttet av Bildende Kunstneres Hjelpefond
JOHANNE HESTVOLD / KONTAKT
23.05 - 30.06.24
Utgangspunktet for arbeidene i utstillingen Kontakt er en interesse for støv, fargen grå og grunnleggende fysiske krefter. Johanne Hestvold arbeider objektbasert og eksperimentelt med materialer og former som omgir oss i hverdagen. Ofte opptrer materialer som ustabile elementer i verk som ellers er preget av stringens og orden, basert på former som organiserer og støtter moderne menneskeliv.
I rommet møter vi monumentale, taktile skulpturer laget av ferromagnetisk folie og jernpulver. Fra taket henger magnetisk materiale samlet fra ulike steder i byen. I skulpturene flyter ikke energien, men holdes fast i en statisk, men ustabil form.
Abstrakte motiver basert på grensesnitt av teknologiske apparater for lagring, produksjon og distribusjon av energi trer frem som endringer i overflatestrukturen i verkene. Hestvolds skulpturer svever mellom det holdte og det potensielt forløste, og utfordrer beholderen som prinsipp for orden og stabilitet.
Johanne Hestvold (født i Bergen 1988) er en billedkunstner basert i Oslo. Hun har en bachelorgrad fra Kunst-og Designhøgskolen i Bergen, og har også studert ved Kunsthøgskolen i Malmö og Kunstakademiet i Helsinki. Hun har tidligere hatt samarbeids- og separatutstillinger ved blant annet Kunstnerforbundet, KRAFT Bergen og Galleri Golsa. Arbeidene hennes har nylig blitt vist på blant annet Bergen Kunsthall, Nasjonalmuseet, RADIUS (Delft), Sørlandets Kunstmuseum og Astrup Fearnley Museet.
ERLE SAXEGAARD / INSTRUMENTS FOR DRAWING DOWN THE MOON
23.05 - 30.06.24
I Erle Saxegaards verk smelter kropp, treningsapparat og ritualer sammen til obskure objekter. Skulpturenes mystiske formål kommer til uttrykk i apparater med ambiguøse funksjon og bruksområder. De er latente med transformasjon – kanskje må man ta dem i bruk for å forstå. Kanskje inneholder de besvergelser, med kraft til å forandre.
Tittelen og utstillingen er inspirert av ritualet «Drawing down the Moon», et ritual der et kollektiv praktiserer en serie handlinger ved hjelp av ulike rekvisitter for å la seg fylle med spirituell tilstedeværelse. I denne utstillingen er skulpturene både de praktiserende og instrumenter på samme tid. De imiterer kropper bøyd i umulige positurer, som henter inspirasjon fra middelalderske torturinstrumenter.
Saxegaard har invitert Elise Nohr til å bli en del av gruppen med skulpturer gjennom repetitiv, hard trening i rommet i løpet av utstillingsperioden. Hennes øvelser for å bli skulptur tar form som et gjentagende rituale der overgangen mellom hvem som er objekt og hvem som trener er flytende. I Saxegaards utstillinger brukes ulike performere i rituelle handlinger som aktiviserer skulpturene. I Instruments for drawing down the moon er menneskekroppen også et materiale som formes til å bli skulptur.
Erle Saxegaard (f. 1991) arbeider med skulptur, installasjon, lyd og performance. Hun er interessert i hvordan vi omgås objektene rundt oss, og om publikum som betrakter skulptur også kan bli del av dem. Hun har en master fra Kunstakademiet i Oslo (Khio) fra 2020, og har stilt ut ved blant annet Galleri Golsa, Kunstnernes hus, Nitja senter for samtidskunst og Telemark Kunstsenter.
ANNALISE WIMMER / TROLLKATTENS (U)LYKKE
23.05 - 30.06.24
Vi snakker ikke om en vanlig katt her, men en vette som har tullet seg inn i en floke. Materielt er den tilpasningsdyktig, men som vette må den ha en eier med magiske evner for å bli satt ut i livet. Dessverre er den lettlurt og enkel å overstyre, og har i dette tilfelle havnet på avveie.
Trollkatten som objekt er likeledes et avfallsprodukt – en hårete opphopning av ufordøyelige materier som har irritert ei kus fordøyelsessystem over lengre tid – som det er et universalmiddel. Ifølge norsk folketro -og medisin, var trollkatten eller busteinen istand til å påvirke om det ble god eller dårlig avkastning på melk hos melkekyr.
Fornemmelsen var at den enten hadde et guddommelig eller demonisk påvirkning på grunn av sin misforståtte opprinnelse. Om det var snakk om medisinering eller hekseri, var trollkatten alltid parat til å hjelpe en misunnelig bonde ut av økonomiske vansker.
Arbeidene føyer seg inn under Annalise Wimmers pågående interesse for myter som er tilknyttet kroppslige objekter dannet fra irritasjonsmomenter. Relasjoner mellom materiell usikkerhet, konsum og overtro. Wimmer er interessert i hvordan dette kan se ut i en moderne forpakning, for eksempel gjenstander som kan betegnes som både funksjonelle og konseptuelle feller og lokkemidler, som på kort sikt kan love høy gevinst i form av tid og verdi, men som byr på langsiktige problemer man kan bli fanget i. Slik havner man i grenseland mellom det nølende og det optimistiske, der det den skjøre balansen opprettholder en stimulerende form for uforutsigbarhet.
Annalise Wimmer (f. 1986) bor og arbeider i Oslo. Hun har en BA (Hons) i animasjon ved Edinburgh College of Art, men har i de siste årene beveget seg mot mer materialbaserte arbeider. I 2022 tok hun en master i billedkunst ved Kunstakademiet i Oslo. Hun har tidligere stilt ut på Kunstnernes hus og ved SNGMA, i Edinburgh, Skottland.
NORSK BILLEDHOGGERFORENING
Norsk Billedhoggerforening er en landsdekkende kunstnerorganisasjon og kunstfaglig kompetansesenter
Norsk Billedhoggerforening (NBF) ble stiftet i 1946 og er en landsdekkende kunstnerorganisasjon og kunstfaglig kompetansesenter for skulptur. Siden 1967 har NBF holdt til i Villa Furulund, i Hekkveien 5 i Oslo. Villa Furulund inneholder tre visningsrom på til sammen 110 kvm i tillegg til formidlingsrom, kontor, hybel til utleie og studioleilighet. Skulpturparken som omkranser huset er på hele 4 mål. NBF har rundt 490 medlemmer og omfatter flesteparten av alle profesjonelle billedkunstnere som jobber innenfor fagfeltet skulptur; på tvers av sjangere og kunstnerisk posisjon. NBF dekker og representerer hele det tredimensjonale feltet. Etter 2 års oppgradering åpnet NBF i 2018 et profesjonelt galleri for tredimensjonal kunst i Villa Furulund.
GALLERIET
Norsk Billedhoggerforening ønsker å være en premissleverandør innenfor tredimensjonal kunst i Norge. Vårt galleri skal presentere nye talenter og kunne peke på nye tendenser og visuelle sjangre innfor fagfeltet i tillegg til å kunne vise historiske verk i nye aktuelle kontekster. Programmet i NBFs galleri bestemmes av et galleriråd som består av daglig leder, kurator, styreleder og styremedlem fra NBF, samt to eksterne kunstfaglige oppnevnte. Parken rundt huset brukes til kuraterte utstillinger i dialog med visningsrommene innendørs. Utstillingsprogrammet ledsages av tilhørende formidlingsprogram med kunstnersamtaler, debatter, workshops og foredrag.
VILLA FURULUND
Villa Furulund har sentral beliggenhet rett ovenfor Carl Berners plass i Oslo. Området tilhørte i sin tid en av storgårdene i Oslo og Aker, Frydenberg hovedgård, som ble eid av Adam Severin Hiorth (1816-71) og Sophie (f. Sommerfeldt) Hiorth (1824-96). En av veiene i området øst for huset heter Adam Hiorths vei.
Adam Hiorth hadde syv barn og to av hans sønner bygget på 1870-80-tallet hver sin staslige murvilla litt vest for Frydenberg hovedgård. Tomtene fikk tilnavnene Furulund og Fagertun. Den gule villaen NBF disponerer ble bygget i sveitserstil og stod ferdig i 1878 på tomten Furulund (byggherre Christian Hiorth). Den rosa villaen sør for Furulund (byggherre Wilhelm Hiorth) ligger på tomten Fagertun og er i dag fortsatt privatbolig. Villa Furulund ble sist eid av Rolf Tandberg, sønn av direktør for Christiania Bånd- og lissefabrikk Karl Emil Tandberg som hadde kjøpt huset i 1916. I forbindelse med boligutbygging på 50-tallet ble tomten overdratt til kommunen under forutsetning at den skulle omreguleres til offentlig park og med klausul om at Rolf Tandberg og hans mor Mathilde kunne bebo eiendommen så lenge de ønsket.
Mathilde Tandberg døde i 1963 og Rolf Tandberg valgte etterhvert å selge huset til kommunen og selv flytte inn i toppetasjen i blokka i Hekkveien 1.
Norsk Billedhoggerforening fikk leiekontrakt med Oslo kommune høsten 1967 og gjennomførte en storstilt oppussing av huset.
BESØK OSS
For å komme til Norsk Billedhoggerforening kan du ta t-banens linje 5 til Carl Berner og gå rett opp til huset. Carl Berners plass er et knutepunkt for en rekke kollektivtilbud og buss 20, 21, 28, 31, 33 og trikkelinje 17 har stoppested her. Carl Berners plass er i gåavstand fra Grünerløkka, Sinsen og Tøyen.
Norsk Billedhoggerforenings galleri har åpningstid mandag–fredag 11-16 og lørdag-søndag 12-16.
Parken er åpen for besøk også utenom galleriets åpningstid. Huset er tilpasset for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Se vårt utstillingsprogram for oppdatert info om utstillinger og ta kontakt med oss dersom det skal avtales omvisning.
PROSJEKTROM CARL BERNER
Prosjektrom Carl Berner er et eksperimentelt visningssted på Carl Berner t-banestasjon. Visningsstedet er utfordrende og aktiviserende for både kunstnerne og publikum. Mange av kunstnerene som stiller ut i rommet gjør stedsspesifikke prosjekter som er relatert til nærmiljøet.
Det er påkrevd at alle utstillinger tar rommet og stedet i betraktning. Stedet er et ikke-konvensjonelt visningssted og dette gjør at utstillingene treffer mange forskjellige publikumsgrupper og skaper nye og spennende møter i relasjonen kunstner - kunst - sted - betrakter.
Utstillingene i prosjektrommet velges av Norsk Billedhoggerforenings galleriråd. Prosjektrommet består av en galleridel på 60kvm, samt 8 store montre. Utstillingene skiftes to ganger årlig og fungerer som en slags temporære utsmykkinger.
Prosjektrom Carl Berner er støttet av Sporveien.
ÅPNINGSTIDER: TIR-FRE 11-16 / LØR-SØN 12-16 (MELLOM UTSTILLINGER: ÅPENT ETTER AVTALE)
HEKKVEIEN 5, 0571 OSLO – NORWAY / +47 22 37 77 80 / nbf@skulptur.no