Aktuelt

VIPPA er en mathall, fylt med smaker fra alle verdenshjørner. Og det ytterst på bryggekanten med utsikt over Oslofjorden, noen steinkast fra sentrum av byen. Følg bryggekanten langs Akershus festning og helt ut på tuppen på Vippetangen finner du VIPPA.

Program dag for dag:

Slik finner du frem til VIPPA

Slik reiser du med kollektivtrafikk til VIPPA

PROGRAM

Tidligere

Reisen til julestjernen

30. november kl. 18:00. Forestillingen spilles på 13 forskjellige datoer frem til og med 30. desember -> billetter

Reisen til julestjernen er en klassisk juleforestilling som er en viktig del av juletradisjonen i Norge. Fortellingen handler om Sonja og hennes ferd for å finne julestjernen.

Hun vil gi julestjernen til kongen for å trøste ham fordi hans datter Gulltopp forsvant. Vil de gode kreftene seire mot de mørke onde makter også denne julen?

Bli med å se! Dørene åpner 1 time før Varighet : 110 min Servering : Kiosk Kun alkoholfritt Aldersgrense : Ingen aldersgrense Ledsager : Gratis med billett (ledsager betaler kun billettavgift) Adkomst : buss21, trikk13, Tog Nasjonalteatret, Båt: Aker Brygge, Filipstad Bevegelseshemmede : Ja Parkeringsmuligheter : Ja

Vi gleder oss til forestillingen lørdag 7. oktober kl. 14:00! 🎈

EGNER CABARET

Egner Cabaret: «Karius og Baktus» «Folk og Røvere i Kardemommeby» «Hakkebakkeskogen» med fler. Tekst av Torbjørn Egner.

Forestillingen er satt sammen av fortellingene:

Hakkebakkeskogen, Kardemomme By, Ole Brumm, Kaptein Sortebill, Karius og Baktus – med flere!

Varighet: 1 time 40 min (inkl. pause)

Passer for barn fra 2 år

Gjør dere klare for en teateropplevelse for hele familien – med sang, musikk, fart og moro!

Historier og illustrasjoner av Thorbjørn Egner, med musikk fra Christian Hartmann

Vi gleder oss til forestillingen Søndag 8. oktober kl. 15:00! 🎈

EGNER CABARET

Egner Cabaret: «Karius og Baktus» «Folk og Røvere i Kardemommeby» «Hakkebakkeskogen» med fler. Tekst av Torbjørn Egner.

Forestillingen er satt sammen av fortellingene:

Hakkebakkeskogen, Kardemomme By, Ole Brumm, Kaptein Sortebill, Karius og Baktus – med flere!

Varighet: 1 time 40 min (inkl. pause)

Passer for barn fra 2 år

Gjør dere klare for en teateropplevelse for hele familien – med sang, musikk, fart og moro!

Historier og illustrasjoner av Thorbjørn Egner, med musikk fra Christian Hartmann

Vi gleder oss til forestillingen lørdag 24. juni kl. 13:300! 🎈

EGNER CABARET

Egner Cabaret: «Karius og Baktus» «Folk og Røvere i Kardemommeby» «Hakkebakkeskogen» med fler. Tekst av Torbjørn Egner.

Forestillingen er satt sammen av fortellingene:

Hakkebakkeskogen, Kardemomme By, Ole Brumm, Kaptein Sortebill, Karius og Baktus – med flere!

Varighet: 1 time 40 min (inkl. pause)

Passer for barn fra 2 år

Gjør dere klare for en teateropplevelse for hele familien – med sang, musikk, fart og moro!

Historier og illustrasjoner av Thorbjørn Egner, med musikk fra Christian Hartmann

Vi gleder oss til forestillingen søndag 20. august kl. 13:30! 🎈

EGNER CABARET

Egner Cabaret: «Karius og Baktus» «Folk og Røvere i Kardemommeby» «Hakkebakkeskogen» med fler. Tekst av Torbjørn Egner.

Forestillingen er satt sammen av fortellingene:

Hakkebakkeskogen, Kardemomme By, Ole Brumm, Kaptein Sortebill, Karius og Baktus – med flere!

Varighet: 1 time 40 min (inkl. pause)

Passer for barn fra 2 år

Gjør dere klare for en teateropplevelse for hele familien – med sang, musikk, fart og moro!

Historier og illustrasjoner av Thorbjørn Egner, med musikk fra Christian Hartmann

Tidligere arrangementer

24 OKT

Lør 14:00

Emil i lønnebergetEgal Teater, Oslo - OSLO

Finn billetterEmil i lønnebergetEgal Teater, Oslo - OSLOOkt 24 14:00

31. Oktober

Lør 14:00

1. Ronja RøverdatterEgal Teater, Oslo - OSLO

   Finn billetterRonja RøverdatterEgal Teater, Oslo - OSLOOkt 31 14:00

7. november

Lør 15:00

1. Ronja RøverdatterEgal Teater, Oslo - OSLO

   Finn billetterRonja RøverdatterEgal Teater, Oslo - OSLONov 07 15:00

15. november

Søn 15:00

1. Knerten og LillebrorEgal Teater, Oslo - OSLO

   Finn billetterKnerten og LillebrorEgal Teater, Oslo - OSLONov 15 15:00

21. november

Lør 15:00

1. Ronja RøverdatterEgal Teater, Oslo - OSLO

   Finn billetterRonja RøverdatterEgal Teater, Oslo - OSLONov 21 15:00

5. desember

Lør 14:00

1. Emil i lønnebergetEgal Teater, Oslo - OSLO

   Finn billetterEmil i lønnebergetEgal Teater, Oslo - OSLODes 05 14:00

12. desember

Lør 15:00

1. Ronja RøverdatterEgal Teater, Oslo - OSLO

   Finn billetterRonja RøverdatterEgal Teater, Oslo - OSLODes 12 15:00

10. januar

2021

1. Søn 15:00

   Ronja RøverdatterEgal Teater, Oslo - OSLO

   Finn billetterRonja RøverdatterEgal Teater, Oslo - OSLOJan 10 202115:00

16. januar

2021

1. Lør 14:00

   Emil i lønnebergetEgal Teater, Oslo - OSLO

   Finn billetterEmil i lønnebergetEgal Teater, Oslo - OSLOJan 16 202114:00

ADRESSE

Egal Teater
Munkedamsveien 80 a

0270 Oslo

Kommende arrangementer

LØ. 20. MAI KL. 20:00

FMK Trio

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra Luminose

LØ. 20. MAI KL. 23:00

Sagittarii Acid

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra KAFÉ HÆRVERK

SØ. 21. MAI KL. 18:00

Salong med Marije, Juliana, Ivar og Janne

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra Janne Eraker

MA. 22. MAI KL. 19:00

Motorpsycho Tribute Series Volumes 1 & 2 - forhåndslytting! (Merk: IKKE mulig å kjøpe/hente plater)

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra KAFÉ HÆRVERK

TI. 23. MAI KL. 21:00

Blow Out! - Martin Küchen & Michaela Antalová + Habbestad / Zanussi / Hulbækmo

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra Blow Out

ON. 24. MAI KL. 20:00

The Leif spiller det nye albumet sitt

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra The Leif

FR. 26. MAI KL. 23:00

PURE ECSTASY #17

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra KAFÉ HÆRVERK

LØ. 27. MAI KL. 21:30

Morphology - live - with Dj's Fat Funk and Dora Gray

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra KAFÉ HÆRVERK

TO. 1. JUN. KL. 20:00

Dromedar - slippkonsert for Human Condition LP/MC/DL

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra KAFÉ HÆRVERK

FR. 2. JUN. KL. 20:00

Palace of Pleasure slipper Undarkness på vinyl

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra Palace of Pleasure

LØ. 3. JUN. KL. 14:00

DNA?AND? hele dagen på Musikkfest

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra Dans for voksne

LØ. 10. JUN. KL. 20:30

Ustad Noor Bakhsh (Pak)

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra KAFÉ HÆRVERK

ON. 14. JUN. KL. 20:00

Actionfredag - slippkonsert for Turist i eget liv + Åsa (supp)

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra KAFÉ HÆRVERK

TO. 15. JUN.–18. JUN.

Motvind i Oslo 2023

Nasjonal jazzscene  · Oslo

Arrangement fra Motvind

LØ. 17. JUN. KL. 20:00

Weird Omen

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra KAFÉ HÆRVERK

FR. 28. JUL. KL. 19:00 UTC+01

Private Function

KAFÉ HÆRVERK  · Oslo

Arrangement fra KAFÉ HÆRVERK

Aktuelt fra Vulkan

Se fullt program lenger ned på siden.

Vulkan Arena er en konsertvenue midt på Vulkan i Oslo. I tillegg til å arrangere konserter, kan du også holde event/konferanse, kick-off, firmafester m.m. Les mer her.

Slik reiser du med kollektivtrafikk til Vulkan Arena

Det Norske Teatret er et teater som spiller dramatikk på nynorsk og norske dialekter.

Teatret ligger i Oslo og ble grunnlagt 22. november 1912 med Hulda Garborg som styreformann. 6. oktober 1913 hadde det sin første forestilling, Jeppe på Bjerget av Ludvig Holberg, oversatt av Arne Garborg.

Åpningen skjedde med kong Haakon VII til stede. En av de første forestillingene var preget av teaterslag i selve teatret, der riksmålsungdommer og nynorsktilhengere havnet i et blodig slagsmål. Noe av det samme hendte også i 1948, da teatret fremførte Peer Gynt i nynorsk oversettelse.

Aktuelle saker fra teateret kan du lese nedenfor. Lenger ned på siden kan du også lese program dag for dag.

Kommende arrangementer

Hovudscenen

• TRYLLEFLØYTA

  Mozarts klassiske meisterverk i ei fortrollande og fantasirik oppsetjing.

  Kjøp billett

• HEIL VED

  Basert på boka av Lars Mytting, med musikk av Stein Torleif Bjella

  Kjøp billett

• TID FOR GLEDE

  Nye framsyningar hausten 2023!

  Kjøp billett

• ORESTEIA

  Ei forteljing om demokratiets fødsel.

  Kjøp billett

• UT OG STJÆLE SCENER

  Kva hender når Det Andre Teatret tek over scenen?

  Kjøp billett

• VESTURPORT I SAMARBEID MED DET NORSKE TEATRET PRESENTERER SIN VERSJON AV DISNEYSFROST

  Ei heilt ny iscenesetjing i dei nordiske landa.

  Kjøp billett

• BYGDELAGSSAMSKIPNADEN100 ÅR MED BYGDER I BYEN

  Festframsyning frå Bygdelagssamskipnaden

  Kjøp billett

Scene 2

• TANTE ULRIKKES VEI

  Ei forteljing om det mange ikkje ser, den politisk korrekte elitens blindsone.

  Kjøp billett

• EI KVINNES KAMPAR OG
  FORVANDLINGAR

  Aftenposten: «Edouard Louis´ morsportrett er sterk kost på scenen», terningkast 5

  Kjøp billett

• SPORV OG ENGEL

  Aftenposten: «Ildfullt vennskap, glødende musikk», terningkast 5

  Kjøp billett

• HAUGTUSSA

  Garborgs nasjonalepos som suggererande og musikalsk forteljarteater.

  Kjøp billett

• MATINÉ-TEATER

  Gå på teater på dagtid!

  Kjøp billett

• SUDDEN DEATH

  Når verkelegheita bit deg i halen.

  Kjøp billett

• BYGGMEISTER SOLNESS

  av Henrik Ibsen

  Kjøp billett

• TILGI MEG

  av og med Bjarte Tjøstheim

  Kjøp billett

Scene 3

• SUDDEN DEATH

  Når verkelegheita bit deg i halen.

  Kjøp billett

• I SVARTE SKOGEN INNE

  Nytt drama frå Jon Fosse.

  Kjøp billett

• FOR BARNHANS OG GRETEGratis

  Er det lov å ete godteriet til nokon andre, dersom du er veldig, veldig svolten?

  Sjå alle tilgjengelege datoar

• ALT ER GRATIS*Gratis

  Fritt spelerom på Scene 3

  Sjå alle tilgjengelege datoar

• VI BETALER IKKJE!
  VI BETALER IKKJE!Gratis

  av Dario Fo

  Sjå alle tilgjengelege datoar

• MATINÉ-TEATER

  Gå på teater på dagtid!

  Kjøp billett

Bikuben

• LUNSJ&LYRIKKGratis

  Sjå alle tilgjengelege datoar

• INNSIKTINNSIKT FØR TRYLLEFLØYTAGratis

  Introduksjon ved Stig Harald Möwenberg

  Sjå alle tilgjengelege datoar

• INNSIKTINNSIKT FØR ORESTEIAGratis

  Introduksjon ved Jørn Øyrehagen Sunde

  Sjå alle tilgjengelege datoar

• INNSIKT«KRISTIN LAVRANSDOTTER AV SIGRID UNDSET»Gratis

  Boklansering i Bikuben på Det Norske Teatret

  Sjå alle tilgjengelege datoar

Rommen Scene i Groruddalen

• ER MIKROFONEN MIN PÅ?

  Kjøp billett

Forestillingen spilles: 4. februar, 15. april, 6. mai, 3. juni og 16. juni.

Kristin Lavransdotter

Scene: Hovedscene - Det Norske Teatret · Oslo

Arrangement fra Det Norske Teatret

Billetter

www.detnorsketeatret.no/framsyningar/kristin-lavransdotter

Sjå Kransen, Husfrue og Korset kvar for seg eller som maratonframsyning.

Det er ei kraftanstrenging av dei sjeldne skodespelarane skal igjennom, når Sigrid Undsets storverk om Kristin Lavransdotter tek form på Hovudscenen i ei åtte timar lang teaterframsyning.

Sara Khorami står framføre si største rolleutfordring når ho skal gi gi liv til den mest kjende kvinna i norsk litteraturhistorie. Den intense kjærleikshistoria mellom Kristin og Erlend har fengsla lesarar gjennom generasjonar. Når historia no blir teater, er uttrykket på scenen rått og moderne, men orda er slik Undset skreiv dei.

Du kan velgje om du vil sjå alle dei tre delane; Kransen, Husfrue og Korset, saman eller kvar for seg. Vil du bli med på maratonteaterdag, så ser du alle dei tre delane på åtte timar (inkl. pauser).

Sjå oppdatert liste over alle speledatoar her: https://www.detnorsketeatret.no/framsyningar?id=317092

Medverkande:

Kristin: Sara Khorami Erlend: Preben Hodneland Ragnfrid m. fl. : Ane Dahl Torp Jon Bleiklie Devik: Lavrans Broder Edvin m. fl: Joachim Rafaelsen Simon m. fl.: Kristoffer Olsen Åshild m. fl: Heidi Gjermundsen Broch Gunnulf m. fl: Frode Winther Eline m. fl: Kaia Varjord Ramborg m. fl: Ina Svenningdal Sira Eiliv m. fl: Mathias Stoltenberg

Kunstnarleg lag:

Dramatisering: Kjersti Horn og Kristian Lykkeslet Strømskag Regissør: Kjersti Horn Scenograf og kostymedesignar: Sven Haraldsson Videoregissør: Mads Sjøgård Pettersen Lyddesignar: Erik Hedin Lysdesignar: Torkel Skjærven

TRILOGIEN

av Jon Fosse

Forestillingen spilles 9. juni og 15. juni

Huslause og svevnlause vandrar den høggravide Alida og barnefaren Asle rundt i det regntunge Bjørgvin. Dei har måtta forlate heimbygda, og no er tida for at ho skal føde komen, men ingen vil gje dei husrom. I desperasjon tyr det unge paret til drastiske løysingar, som dei seinare blir stilte til ansvar for.

I regissør Luk Percevals dramatisering av Trilogien har han vald at Ales, Alida si dotter og hovudpersonen i siste romanen, Kveldsvævd, som ein gjennomgåande karakter. Ales nøstar opp historia om Alida og Asle, og prøver å setje saman puslespelbitane frå sitt eige liv og liva som blei levde før ho blei fødd.

Regn, vatn, hav og båtar

I Jon Fosses meisterverk,Trilogien, er båtreisa sentral. Dei dramatiske månadane i Bjørgvin, der sonen deira Sigvald blir fødd og Asle må bøte med livet, startar og sluttar med ei båtreise. Og Bjørgvin, Vestlandet, og det alltid nærverande havet, er bakteppet. Scenograf Annette Kurz har også tatt utgangspunkt i båtar når ho har laga scenebilete til framsyninga.
- Regn, vatn, hav og båtar. Det er viktige element i Trilogien. Både som eit bilete eller eit symbol, men også som ein konkret båt. Båtar fortel ei historie om dei som må flytte på seg heile tida, dei heimlause og dei foreldrelause, liksom Asle og Alida. Og sjølvsagt om dei som lever av havet.

Europeisk stjerneregissør i Noreg

Alle som kjenner Fosse veit at repetisjonar, både språkleg og tematisk, er attergangarar i forfattarskapen hans. Repetisjonar som er lette å få auge på også i Trilogien. Sjølv om den tredelte romanen er ei slags krimgåte, er det også ein slektsroman. Ei forteljing som går gjennom generasjonar, der vala ein generasjon tar repeterer seg i den neste. Desse repetisjonane var noko av det som gjorde at Perceval kjende at han måtte gjere trilogien.
- Eg hadde gjort Draum om hausten i München, og var vel kjend med Fosse. Men då eg las Trilogien kjende eg med ein gong ein sterk samanheng mellom mitt eige liv og Fosses tekst. Desse repetisjonane kjennest uunngåelege, det er som om jo meir ein går inn i framtida, jo meir blir ein dradd tilbake i fortida. Ein tenkjer at no gjer eg noko heilt nytt, men eigentleg gjer ein det same igjen og igjen og igjen og igjen, seier regissør Luk Perceval.

VIKLA INN I BLÅTT 
– DYLAN PÅ NYNORSK

tekst og musikk av Bob Dylan, gjendikting ved Tom Roger Aadland

Forestillingen spilles følgende datoer: 14/2, 15/2, 8/3, 9/3, 11/4 og 12/4

Sted/Scene: Det Norske Teatret/Hovedscenen

Billetter: Framsyningar | Det Norske Teatret

Kven er eigentleg Bob Dylan? Kven er medverkande i teaterkonserten og kva har Johnny Borgan å seie om hans store helt.

Bob Dylan er musikaren og poeten som kanskje meir enn nokon andre har påverka rockemusikken.

Til denne teaterkonserten har Det Norske Teatrets nye husregissør, Eirik Stubø, fått med seg jazzbandet til broren, Håvard Stubø, for å finne nye sider ved ein av vår tids største poetar. Artist og Dylan-entusiast Tom Roger Aadland har omsett songar som aldri har vore framførte på norsk tidlegare. Det blir både ikoniske hits og mindre kjende songar henta frå nesten heile Dylans karriere; frå andrealbumet The Freewhelin´ Bob Dylan (1963) til den siste utgjevinga hans, Rough and Rowdy Ways (2020).

På scenen står eit songsterkt skodespelarlag klar til å levere sine tolkingar av songane til ein av musikkens og litteraturens meir mangesidige kunstnarar.

Det blir nytta scenerøyk i framsyninga.

Ronja Røverdatter

Ei forteljing om venskap, håp og det å stå opp mot dei vaksne.

Sted/Scene: Det Norske Teatret - Hovedscenen

Forestillingen spilles følgende datoer: 4/3, 7/3, 8/3, 11/3, 12/3, 14/3, 15/3, 17/3, 18/3, 19/3, 21/3, 22/3, 24/3, 25/3, 28/3, 29/3, 30/3, 14/4, 19/4, 23/4, 30/4, 2/5, 2/5, 3/5, 4/5, 10/5, 11/5, 12/5, 13/5, 19/5, 20/5 og 31/5.

Billetter: Framsyningar | Det Norske Teatret

Den natta Ronja blir født, slår lynet ned i Mattis-borga og deler den i to. Ronja Røvardotter er dotter til røvarhøvdingen Mattis, og ho veks opp midt i røvarbanden som det einaste barnet. Men så flyttar erkefienden til Mattis, Borka og røvarbanden hans, inn i den andre delen av borga, og plutseleg er den trygge heimen til Ronja blitt åstad for krangel og bråk. Utanfor borga brenn verda, men likevel vågar Ronja seg ut og tar til å utforske.

Ein dag møter ho sonen til Borka, Birk, og dei to blir som bror og søster – til fedrane si store fortviling. For å kunne vere i lag, og som ein protest mot krigen til foreldra, rømmer dei ut i skogen. Blant villvette, grådvergar og rumpenissar vil dei leve i fred med kvarandre. Men kan familiane deira nokon gong legge vekk stridsøksa? Og er det plass til to høvdingar i borga? Kanskje trengst det to modige barn for å skape endring.

Astrid Lindgrens barneklassikar Ronja Røvardotter er eit frodig eventyr om korleis det er å vere barn i ei kaotisk tid, om å kjempe for det ein meiner er rett, og om livsmot, venskap og å vilje forandre verda.

Mange barn har det som Birk og Ronja

Regissør Catrine Telle ønsker å plassere historia om Ronja i ein moderne ruin med krig og urettferd som bakteppe. Mange barn i verda veks opp under slike forhold i dag. Trass i omstenda blir det leika, levd og danna venskap – også på tvers av konfliktane som går føre seg mellom dei vaksne. I ruinane av krig og død veks det opp tre og blomar.

Passar frå 8 år.

ARE KALVØ

TOPPAR VG-LISTA

Forestillingen spilles følgende datoer: 2/2, 10/2, 21/2, 23/2 og den 27. april.

Billetter: Toppar VG-lista | Framsyningar | Det Norske Teatret

Sted: Det Norske Teatret / Scene 2

Kan det hende at svara på alle dei store spørsmåla om livet ikkje er å finne i litteraturen, filosofien eller religionen? Kan det hende dei er å finne hos Britney Spears og Freddy Kalas?

Kan det hende at svara er å finne i dei skikkeleg populære songane som omgir oss gjennom heile livet? Are Kalvø trur det. Med utgangspunkt i eit knippe songar som har toppa VG-lista dei siste femti åra, prøver Kalvø i denne framsyninga å forstå vår tid og finne meininga med livet. Såpass må det vere. Toppar VG-lista handlar om liv, død, politikk, religion, kjærleik, vennskap, kriser og menn i altfor små shortsar. Og song og dans.

Ein samproduksjon mellom Det Norske Teatret og Teater Vestland, i samarbeid med Are Kalvø.
På turné med Riksteatret og Teater Vestland

ROMEO ­OG JULIE

av William Shakespeare

Forestillingen spilles på følgende datoer: 31/1, 1/2, 3/2, 5/2, 7/2, 8/2, 17/2, 18/2, 23/2, 25/2, 28/2, 5/3, 10/3, 17/3, 23/3, 26/3, 30/3 og 31/3.

Sted / Scene: Hovedscenen (enkelte datoer Scene 2

Klikk her for billetter -> Romeo og Julie | Framsyningar | Det Norske Teatret

Vi veit alle korleis det går. Romeo og Julie er ei kjærleikserklæring til teateret som illusjon. I vårens versjon spelar dei eldste skodespelarane verdslitteraturens yngste kjærleikspar medan dei yngre kreftene får bryne seg på dei eldre karakterane. Svein Tindberg takkar av som fast tilsett ved teateret etter ei karriere som strekk seg over fem tiår.

Nesten 40 år etter at dei stod på scenen saman som Romeo og Julie, møtest Svein Tindberg og Liv Bernhoft Osa igjen i dei same rollene. I bagasjen har dei nesten ein heil menneskealder av erfaring både med kjærleiken, kunsten og livet sjølv.

Den udøyelege kjærleikshistoria til Shakespeare er den same som sist, likevel blir mykje annleis no når alder er snudd på hovudet: Dei eldste er tenåringar, og dei yngre skodespelarane fyller dei vaksne rollene. Kva hender når to som er eldre, spelar rollene som dei vilt forelska tenåringane Romeo og Julie?

På scenen med skodespelarensemblet er også musikar og artist Bendik (Silje Halstensen). Bendik har mellom anna vore nominert til årets liveartist under P3 Gull, har tre gonger vore nominert til Spellemannprisen i sjangrane årets indie og årets popartist, og i 2017 vann ho NOPAs tekst- og musikkpris. Til Romeo og Julie vil ho både omarbeide eige og andre sitt materiale, og også komponere nytt. Regien er ved Erik Ulfsby og scenografien ved Milja Salovaara.

Kort om Romeo og Julie

Romeo av huset Montague og Julie av huset Capulet er begge ungdomar frå overklassen, men kjenner ikkje kvarandre da handlinga tek til. Julie lever eit beskytta liv og veit ikkje mykje om verda utanfor husmurane. Familiane til dei to har lege i krig så lenge nokon kan hugse, ingen veit lenger kvifor, men miljøet rundt dei er prega av brutalitet og maktspel. Midt i valden og blodutgytinga finn Romeo og Julie kjærleiken. I kvarandre oppdagar dei eit anna menneske som forstår og godtek dei for den dei er. At dei to ikkje kan få kvarandre, gjer berre tiltrekkinga sterkare. Og farlegare. Forelskinga blir ei flukt frå den harde verkelegheita dei er vane med, og eit opprør mot foreldra – ei hemmeleg og giftig pakt som nesten ingen andre veit om.

SEMPER EADEM

av Mimmi Tamba

Kjøp billett

Ei pumpande hylling til dei som står i ein stadig identitetskamp med, for og mot seg sjølv, og ein hommage til dei som tør å sprenge grenser!

Forestillingen spilles på følgende datoer: 3/2, 7/2, 9/2, 12/2, 19/2, 22/2, 24/2, 1/3 og 7/3

Sted / Scene: Det Norske Teatret - Hovedscenen

I Semper Eadem blir vi vitne til ein identitetskamp som blir utkjempa på mange slagmarker. Artist og skodespelar Mimmi Tamba er født i Noreg, men har røter i Senegal. Ho har levd heile livet mellom to kulturar, og har aldri kunna definere seg som heilt norsk. Tamba har livslang erfaring i å bryte med stereotypiar og normer, både når det gjeld kjønnsidentitet, bakgrunn og musikksjanger.

Elisabeth I sitt motto

"Semper Eadem" var mottoet til dronning Elizabeth I og betyr "evig den same". At Mimmi Tamba valde same tittel på sitt debutalbum, er ikkje tilfeldig. I utviklinga av albumet fann ho både trøyst, inspirasjon og motstand i renessansen og i ho som etter kvart blei ei sjelesøster, Elizabeth I. No tar Det Norske Teatret dette rike og symboltunge verket til scenen og lagar ein visuell og eksplosiv konsertversjon med sterk inspirasjon frå den første elisabetanske tidsepoken. Det blir korsett, krinolinar, lysekronar og fargesterkt konsertlys i eit rått, upolert og grunge-aktig konsertuttrykk.

Identitetskamp

Mimmi Tamba er eg-figur i stykket, og på scenen står ho saman med skodespelar Heidi Gjermundsen Broch, som blir både spegelen og motsatsen til henne sjølv. Ein kamp utspelar seg mellom to karakterar, som eigentleg er ein og same person. I denne splitta tilstanden går kampen om “sjølvet” føre seg. To personar blir sett til verda og inn i roller dei blir forventa å oppfylle. Dei skal bere identiteten dei har fått tildelt, og dei blir gode på det. Men kva skjer når dette splitta sinnet blir sett på prøve? Vil det vere mogleg å gjere opprør, å finne eit rom utanfor det ein er tildelt? Og er ein alltid den same personen, sjølv om ein forsøker å vere noko anna?

Belinda Braza har regi på framsyninga. Saman med scenograf Torkel Skjærven, kostymedesignar Unni Walstad og musikalsk leiar Svenn Erik Kristoffersen forsøker Belinda Braza å skape visuelle, sanselege, musikalske og fysiske bilde med stort fortolkingsrom. Materialet byr på sjangeroverskridande musikk, der delar av lydbildet best kan forståast som renessansepop.

TRYLLEFLØYTA

av Wolfgang Amadeus Mozart og Emanuel Schikaneder

Kjøp billett

Forestillingen spilles på følgende datoer: 22/4, 25/4, 26/4, 29/4, 2/5, 4/5, 9/5, 12/5, 14/5, 16/5, 20/5, 21/5, 24/5, 25/5 og 26/5.

Sted / Scene: Det Norske Teatret - Hovedscenen

Mozarts klassiske meisterverk i ei fortrollande og fantasirik oppsetjing.

Tryllefløyta er både eit eventyr, ein romantisk komedie og eit syngespel på ei og same tid. Vi møter ein vakker prins, ei fanga prinsesse, eit monster, ein tilsynelatande vond trollmann, fuglefangaren Papageno og sjølvaste Nattas dronning – og det blir mange forviklingar og humoristiske innslag. Regissør Ole Anders Tandberg har tidlegare sett opp ein versjon ved Stockholmsoperaen, full av opptrinn og overdådige scenebilde. Framsyninga blei hylla av kritikarane og trekte eit stort publikum. No skal Tandberg skape ein ny versjon for Det Norske Teatret, i det som vil bli ei feiring av Mozarts livfulle og morosame klassikar.

Det handlar om krafta i kjærleiken og musikken, om kampen mellom det gode og det vonde og om å finne sin veg i livet.

Tryllefløyta på Det Norske Teatret?

Det er kanskje ikkje den mest opplagde tittelen i eit teaterrepertoar, men så er det heller ikkje ei rein operaframsyning som tek form på Hovudscenen til våren. Utgangspunktet for verket var nettopp teaterscenen. Mozart og kompanjongen Schikaneder skreiv faktisk stykket for eit folkeleg teater som eit humoristisk syngespel. Verket har vore elska av publikum og kunstnarar over heile verda heilt sidan det blei skrive i 1791, og inneheld nokre av dei absolutt mest kjende «opera-hitane». Sjølv dei som ikkje reknar seg for å kunne noko særleg om klassisk musikk, vil kunne nikke attkjennande til mange av musikkstykka i Tryllefløyta. Ingmar Bergman omtalte jamvel verket som «verdas beste musikal». Opphavleg blei Tryllefløyta framført på komponistens morsmål, for at det skulle appellere til eit folkeleg publikum, med songarar og skodespelarar side om side. I denne versjonen er det eit reint skodespelarensemble som skal få bryne seg på Mozarts velkjende tonar. Musikken vil få ny orkestrering under leiing av Trond Lindheim.

SPORV OG ENGEL

Daniel Große Boymann og Thomas Kahry

Kjøp billett

Radikalt forskjellige, men med den same kjærleiken til kunsten. Dette er forteljinga om venskapen mellom Marlene Dietrich og Edith Piaf.

La vie en rose, Milord, Sag mir, wo die Blumen sind eller Non, je ne regrette rien …

Forestillingen spilles følgende datoer: 24/3, 28/3, 29/3, 31/3, 14/4, 19/4, 21/4, 22/4, 25/4, 28/4, 29/4, 3/5, 5/5, 11/5, 19/5 og 20/5.

Sted / Scene: Det Norske Teatret - Scene 2 (enkelte datoer på Hovedscenen)

Marlene og Edith

Ei er dotter av ein prøyssisk offiser, den andre er barnet til ein sirkusartist og gatesongar. Ei veks opp på privatskole i Weimar, den andre i eit horehus i Normandie. Ei skiftar partnar som andre skiftar klede. Den andre drøymer om evig kjærleik. Ei døyr som 91-åring, som den største stjerna Tyskland har fostra. Den andre døyr berre 47 år gammal, og Frankrike bryt ut i landesorg. Over 40 000 følgjer kista hennar på den siste ferda.

Intens venskap

Marlene Dietrich, den blå engelen, og Edith Piaf, sporven frå Paris, møtest i 1948. I New York er det mogleg for Marlene å gløyme at ho er tysk, og for Edith at ho ein gong var ein simpel tiggar. Takka vere Dietrich blir Piaf tatt inn i dei høgare krinsar i verdsbyen. Frå da av deler dei to divaene eit intenst vennskap, som kanskje er sannare og djupare enn dei mange kjærleiksaffærane deira med andre.

Ann-Christin Rommen kjem tilbake til Det Norske Teatret for å undersøke kva dette overraskande og rørande forholdet mellom desse to kvinnene kan ha vore. Rommen har vore co-regissør ved Robert Wilsons oppsettingar av Peer Gynt og Edda. Med seg har ho kostymedesignar Julia von Leliwa og scenograf Jens Sethzman.

To ikon – to verder

Ei pelskledd diva med ei kjøleg skjønnheit. Eit lite løvetannsbarn med ei stor og ugløymande røyst. To verdskjente stjerner, men også to gode venninner. Ingeborg Sundrehagen Raustøl og Gjertrud Jynge skal portrettere to av Europas mest ikoniske songarar frå det tjuande hundreåret denne våren.

Dramsyninga Sporv og engel er ei historie om eit venskap som ikkje alltid var så enkelt. Marlene Dietrich og Edith Piaf klarte det kunststykket å halde det djupfølte vennskapet og kjærleiksforholdet skjult for den store offentlegheita, trass i det verdsomspennande renommeet.

På Det Norske Teatret står to av ensemblets meir songsterke damer klare til å dykke ned i fellesskapet som desse to delte. Det er eit gripande kapittel i europeisk kulturhistorie med store hits og mindre kjente perler som no skal løftast inn på scenen.

EI KVINNES KAMPAR OG
FORVANDLINGAR

av Édouard Louis

Kjøp billett

Sted / Scene: Det Norske Teatret Scene 2

Forestillingen spilles følgende datoer: 17/2, 21/2, 24/2; 25/2, 1/3, 2/3, 4/3, 8/3, 9/3, 11/3, 16/3, 18/3, 25/3 og 15/4.

Eit ømt morsportrett.

«Eg finn ikkje dei rette orda for å forklare det, men alt på dette bildet – måten ho poserer på, blikket, hårets rørsler – uttrykker fridom, det å ha ei endeløyse av moglegheiter framfor seg, og kanskje også lykke.»

Forteljinga startar med eit fotografi. Eit bilde av ei ung kvinne. Eg-personen ser eit menneske som er fritt, lykkeleg, i full fart på veg mot framtida. Eit menneske som både liknar og slett ikkje liknar på mora han hugsar frå oppveksten.

Med Ei kvinnes kampar og forvandlingar (Boktittel: En kvinnes frigjøring) har forfattar Édouard Louis skrive eit ømt og skarpt morsportrett. Frå oppveksten hugsar han ei utsett og undertrykt kvinne som oppdrog fem barn i fattigdom. Men nett som sonen har gjort, bryt mora opp. I godt vaksen alder skapar ho seg eit nytt liv.

Fransk forfattarkomet

Édouard Louis suste inn på den litterære scenen i Frankrike med boka Farvel til Eddy Bellegueule i 2014. Boka, som er eit personleg oppgjer med ein vond oppvekst på den franske landsbygda, fylt av mobbing og vald, skapte enorm debatt da ho kom.

Seinare har han utgitt fleire biografiske romanar der han blottstiller seg sjølv og familien, som Voldens historie og Hvem drepte faren min. For Louis er det personlege politisk. Gjennom romanane sine har han mellom anna reist spørsmål om klasseskilje, rasisme og frigjering i det moderne Frankrike, med utgangspunkt i si eiga familiehistorie.

Bok til teater

I Noreg har regissør Kjersti Horn tilrettelagt fleire av bøkene til Louis for scenen i samarbeid med Emil Johnsen. Våren 2023 er det boka En kvinnes frigjøring dei tek for seg: ei historie om oppbrot og forsoning – og lengt etter fridom. Sven Haraldson er med som scenograf og kostymedesignar. På scenen står Sigrid Husjord og Emil Johnsen.

Historien

Historia vår - trass alt!

DET NORSKE TEATRET·TORSDAG 25. JANUAR 2018·

«Lat då stå til!
Lat oss grunnleggje
Det Norske Teatret!»
ropte Arne Garborg i 1912.
Hulda hadde truleg puffa på han:
«Syng ut, du, for du blir truleg hørt!»
Hørt vart ho elles sjølv
– og ikkje minst sett, vil eg tru –
der ho med spelflokken sin
alt var i sving
utover det ganske land
med nettopp å grunnleggje
Det Norske Teatret.
Men grunnsteinane, sa Garborg – kanskje hadde han
det frå Hulda, det òg – grunnsteinane var det
ungdommen rundt om i landet som la
ved sin trong til teater
og ved dei spelstykke-framsyningar
dei sjølve fekk i stand. «

Dette vesle utdraget frå prologen til Halldis Moren Vesaas, skriven til opninga av nybygget i 1985, gjev eit godt bilete av drivkreftene i teatrets historie. Det var og er ein del av ei folkerørsle der vidareføringa av Ivar Aasens målreisingsarbeid var både mål og middel. I føremålsparagrafen for DNT frå 1913 står det derfor at ein skal «syna fram skodespel på norskt mål i bygd og by». Å leggje eit nynorskteater til hovudstaden, sjølve senteret for embetsmannskulturen og den dansk-norske språktradisjonen, var sjølvsagt eit vågestykke, men også heile poenget. Det var her striden måtte førast. Og noko mindre enn det smålåtne namnet «Det Norske Teatret» kunne ikkje duge. Inspirasjon til «målteatret» hadde Hulda og Arne Garborg henta i Berlin, frå sine reiser dit i 1890-åra og omgangen med kunstnarar ved «Freie Volksbühne», eit folkeleg selskap for litteratur og teater.

Sjå gjerne denne filmen som oppsummerer historia vår - og kva vi jobbar for i dag: https://vimeo.com/187384388

DET NORSKE SPELLAGET

Grunnlaget var ein flokk på 13 amatørskodespelarar frå ulike deler av landet som Hulda Garborg samla rundt seg frå hausten 1910. Mellom dei var sunnmøringen Edvard Drabløs som er ein av dei store namna i DN T-soga. Dei prøvde på tre stykke; Ei hugvending av Hallvard Hande, Ervingen av Ivar Aasen og Varg i Veum av Ivar Mortensson Egnund. Frå januar 1911 la dei ut på ein omfattande turné i heile landet under namnet Det Norske Spellaget. Trekkplastra var Hulda Garborg sjølv og den kjende Valdresspelmannen Olav Moe. Turnéen starta i Solør og i avisa «Den 17. mai» stod dagen etterdenne meldinga; «I går kveld spela Hulda Garborg og fylgjet hennar her i Solør. Det store huset var overfylt. Dei spela Ervingen og Ei hugvending. Det gjekk med liv og lyst so fleire gonger var det fagning for opi scene. Daa teppet gjekk ned, vilde fagningi ingen ende taka. For spellaget og landsmålet vart det ein stor siger.» Men spellaget vart òg møtt med pipekonsertar, som i Hamar og Trondheim. Det var lyden av den norske språkstriden.

For si tid var dette eit dristig teatereksperiment, og for det som skulle blir Det Norske Teatret, var det både god propaganda og nyttige røynsler å ta med. Fram til sommaren 1912 hadde dei spelt 200 framsyningar og synt at det både fanst skodespelaremne og publikum for eit nynorskteater.

L/L DET NORSKE TEATRET

vart skipa 22.11.1912. Ihuga målfolk frå heile landet hadde teikna seg for luter à kr 15. Til skipingsmøtet hadde det kome inn kr 11675. Hulda Garborg vart vald til styreformann og den garva skodespelaren Rasmus Rasmussen vart den første teatersjefen. Teatret heldt si kunstnarlege opningi Kristiansand 2. januar 1913 med blant anna «Ervingen» av Ivar Aasen og «Rationelt fjøsstell» av Hulda Garborg på programmet. Desse stykka vart spelt oppover langs Vestlandskysten medan dei øvde inn Arne Garborgs nyomsette «Jeppe på Berget», som fekk premiere i februar og gjorde stor lykke i Møre-byane. Turneen heldt fram over store deler av Sør-Noreg og vart møtt med stort sett gode kritikkar. Berre nokre få stader var det organisert «demonstrasjonar» og overnattingsboikott.

Den offisielle opninga var i Kristiania, 6. oktober same hausten. «Jeppe på berget»i teatersalen i Bøndernes Hus samla konge, statsminister og landets fremste kvinner og menn. I ein kort tale etterpå sa Hulda Garborg mellom anna; «Det er ein draum det som har hendt i kveld – at me hev opna eit teater med norsk talemål i Kristiania og er komne fraa det med livet. (…)» Men ei veke seinare kom reaksjonen. Riksmålsgymnasiastane organiserte den lengste pipekonserten i europeisk teaterhistorie. Det utvikla seg til skikkelege basketak, som enda i politirazzia og arrestasjonar. Og det heldt fram seks kveldar på rad.

STORE PROFILAR

Det første ti-året følgde repertoaret planfast eit nasjonalt mønster. Det vart ført fram ei mengd skodespel frå norsk bondeliv. Anten nasjonalromantiske song- og dansespel som hadde ein rik tradisjon i amatørteaterlaga, romantiske sogespel eller realistiske problemstykke med forsøk på psykologisk karakterskildring. Det var sjølve det bondenorske – både miljøet og psyken – som bokstaveleg tala fekk munn og mæle på scenen. Og ensemblet fann fram til ein bonderealistisk stil som verka ekte. Men ensemblet utvikla òg ein markant profil som ein ikkje fann på noko anna norsk teater, og utvikla særmerkte skodespelarar som t.d. Lars Tvinde og Edvard Drabløs, og etter kvart Tordis Maurstad og Astrid Sommer. Tilsetjinga av Agnes Mowinckel som fast instruktør i 1923 er eit kunstnarleg tidsskilje i historia til Det Norske Teatret. Med 13 oppsetjingar etter kvarandre innførte ho ein moderne og profesjonell regikultur og eit nytt repertoar som drog unge og spennande krefter til teaterhuset. Dessverre hadde ikkje teatret råd å halde på henne, men det var eit løft kvar gong ho seinare gjesta som instruktør og skodespelar, og det gjorde ho medjamne mellomrom med i alt 30 oppsetjingar fram til 1950. Knut Hergel og Hans Jacob Nilsen hadde som teatersjefar i dei neste tiåra også mykje å seie for utviklinga av eit moderne og meir internasjonalt repertoar og eit meir moderne scenisk formspråk. Begge var nyskapande instruktørar. Hergel med monumentale framsyningar som «Medmenneske» og «Antigone», Nilsen med dristige «avromantiserte» versjonar av «Jeppe på Berget» og i ei særstilling «Peer Gynt». Ibsens klassikar med ny musikk av Harald Sæverud fekk premiere våren 1948 og skapte europeisk teaterfurore. Teaterfolk frå fjern og nær kom for å sjå denne dristige nytolkinga og til dags dato er det den oppsetjinga som har ført teatret ut på flest internasjonale gjestespel.

TORMOD SKAGESTAD

Under Tormod Skagestad si lange sjefstid (1960 – 1979) styrkte Det Norske Teatret sin posisjon både kunstnarleg og økonomisk. Klassikarar som Shakespeare, Ibsen, Strindberg, O`Neill, Brecht m.fl. kom i nye og spennande oppsetjingar, ofte med internasjonale gjesteinstruktørar og scenografar som kom med nye og viktige impulsar.

Men det som nok særmerker perioden er at Det Norske Teatret utviklar seg til eit leiande musikkteater i Norden. Internasjonale suksessar som «West Side Story», «Spelemann på taket» og «Mannen frå La Mancha» gav teatret ry, og fleire musikkspel som bygde på norsk materiale, som Prøysens «Trost i taklampa» til musikk av Finn Ludt og Falkbergets «Bør Børson jr.» med Egil Monn-Iversen som komponist vart òg dundrande suksessar.

Egil Monn-Iversens sikre nase og breie musikalske orientering var sjølve grunnlaget for denne bevisste satsinga. Musikalane gav teatret eit stort, nytt publikum og styrkte ensemblet. Samstundes vart Scene 2, intimteatret i Rosenkrantzgate, eit begrep for alle som var interesserte i moderne, eksperimentell, europeisk og nordisk dramatikk. Men scenen var også ein stad for ukjende klassikarar, litterære program og barneteater. Scene 2 vart heilt særleg Samuel Becketts teater, gjennom dei personlege tolkingane til Bjørn Endreson.

KULTUR- OG TEATERHUS

Eit anna viktig vendepunkt i teatrets historie er at den «evigvarande» byggesaka endeleg vart ført fram til ein lykkeleg slutt da nybygget stod ferdig i 1985. Det Norske Teatret vart landets største og mest moderne dramatiske teater. Nybygget har gjort det mogleg å utvikle teatret til eit levande kulturhus med aktivitetar for barn, Lunsj&Lyrikk, matinear, konsertar, kunstutstillingar og utleigeverksemd. Men først og fremst har det gjeve teatret tidsriktig speleplass i tre ulike, og på kvar sine måtar, utfordrande scenerom.

Svein Erik Brodal (1979-1990) vidarefører repertoarpolitikken og aukar aktiviteten i det nye huset, med særleg vekt på nye norske stykke og nye røyster i verdsdramatikken. Han fekk elles oppleve to av de største musikalsuksessane i teatrets historie, «CATS» (1985) og «Les Miserables»(1988) som båe gjekk for fulle hus i nesten eitt år.

I Otto Homlung (1990-97) og Vidar Sandem (1997- 2010) sjefsperiodar har teatret halde fram med å utvikle profilen til dei tre scenane. Prøvesalen er staden for den meir eksperimentelle dramatikken. Her set teatret opp ny norsk dramatikk og dramatikk som prøver ut nye former. På Scene 2, er fokuset ny dramatikk generelt og nytolkingar, men med noko breiare profil enn på Prøvesalen. Dei seinare åra har vi òg fått fram nyskrive barneteater i eit mindre format på denne scenen.
Erik Ulfsby tok over som teatersjef frå 2011 og Prøvesalen vart Scene 3; ein arena for store opplevingar i lite format.

På Hovudscenen blir det måla med breiare pensel. Her får publikum møte klassikarane og oppleve internasjonale instruktørnamn som med nye auge og kritisk blikk set i scene dei kjende historiene, og her får dei moderne og samfunnskritisk underhaldning. I tillegg har musikalen sin sjølvsagde plass her, og særleg er det dei siste åra satsa på nyskrivne norske musikalar og store, nyskapande familieframsyningar.

Skodespelarane på Det Norske Teatret bruker sin eigen språklege bakgrunn saman med nynorsken og har på den måten utvikla eit frodig og ofte dialektnært scenespråk som kjem publikum i møte i pakt med dei beste tradisjonane til teatret.

JON FOSSE

Jon Fosse sitt første skodespel, og kanskje det internasjonalt mest spelte, «Nokon kjem til å komme», hadde urpremiere på Det Norske Teatret 26.04.1996. Seinare har teatret hatt urpremiere på fire Jon Fosse-stykke, «Ein sommars dag» i 1999, «Vakkert» i 2001, danseteatret «3ogtosaman» i 2001 og «Rambuku» i 2006. Elles sette teatret opp «Sonen» i 2003. Jon Fosse har og gjort ei rekkje omsetjingar og sjølvstendige bearbeidingar for Det Norske Teatret.

Teatret har tre gonger det siste tiåret gjesta den viktige tyske festivalen i Wiesbaden, («Neue Stücke aus Europa» tidlegare kalla Bonner-biennalen); «Ein sommars dag» av Jon Fosse, regi Gunnel Lindblom i 2000, «Vakkert» av Jon Fosse, regi Kai Johnsen i 2002 og «Ned til sol»av Erlend Sandem, regi Eirik Nilsen Brøyn i 2006.

Dette skjer lørdag 14. desember

Denne seksjonen med time for time vedlikeholdes.. Lørdag den 14. desmber vil timesoversikten være ferdig oppdatert.

Vi bygger Oslos nye nettside for kulturliv, uteliv, friluftsliv og reiseliv

Denne nye nettsiden vil lanseres i desember 2024. Før den tid vil vi fortløpende fylle den nye nettsiden med godt innhold, også som du kan ha glede av lenge før lansering i desember 2024.

Underveis i denne utviklingsperioden, så håper vi du kan bære over med oss når det er funksjoner som ikke virker eller at du ikke finner det du leter etter.

Se også arrangementssiden på vår Facebook ->

NEW VISIONS

THE HENIE ONSTAD TRIENNIAL FOR PHOTOGRAPHY AND NEW MEDIA

Henie Onstad presenterer den andre utgaven av New Visions – The Henie Onstad Triennial for Photography and New Media. Her tas pulsen på eksperimentelle praksiser innenfor fotografi og mediekunst.

I denne andre utgaven av triennalen vises verk som tøyer grensene for fotografi, og som utforsker høyaktuelle temaer som ressursutvinning, energifordeling og datahøsting.

Arbeidene til de 22 kunstnere som er med i utstillingen, tar for seg energiproduksjon og -distribusjon, utvinningen av natur- og menneskeskapte ressurser – fra olje til data – og de økologiske, sosiale og politiske konsekvensene av disse aktivitetene. Kunstnerne og verkene deres har bånd til Norge, Midtøsten, Nord-Afrika, Øst-Europa og Sentral-Asia – områder som knyttes sammen av råvareøkonomier.

New Visions 2023 viser flere nye bestillingsverk, og noen av dem er spesiallaget til utstillingssalene på Henie Onstad.

Arbeidene gir publikum muligheten til å dykke ned under overflaten på leting etter undersjøiske datakabler, og å observere geologiske endringer fra fugleperspektiv. Kunstnerne presenterer lys både som en informasjonskilde og som et redskap for å kontrollere hva som er synlig. De utforsker nasjonal identitetsbygging ved å bruke tradisjonelle symboler, ornamenter og mønstre på nye måter.

Mange av verkene kombinerer fotografi med ukonvensjonelle materialer, som salt, alger, silikon, bomull og simulering av glass produsert av radioaktivt avfall. Andre utforsker nye teknologier som kunstig intelligens og syntetisk apertur-radar – radarsignaler som sendes tilbake når de treffer overflater, og omgjøres til bilder – og rollene disse har i overvåkning og planetarisk observasjon.

Triennalens tittel spiller på den ungarske kunstneren og fotografen László Moholy-Nagys tekst A New Instrument of Vision (1932), som hadde stor innflytelse på utviklingen av eksperimentell fotografi på 1900-tallet. I de første tiårene av forrige århundre bidro fotografiet til et nytt blikk på en stadig mer mekanisert og industrialisert verden. På samme vis bruker dagens kunstnere fotografi til å utforske vår stadig tettere sammenfiltring med maskiner og prosesser for automatisering og utvinning.

Utstillingen følges av en omfattende publikasjon på engelsk, med Susanne Østby Sæther som redaktør. Publikasjonen inkluderer et forord av Caroline Ugelstad, en introduksjon av Inga Lāce, Reem Shadid og Susanne Østby Sæther samt et essay av Dr. Eglė Rindzevičiūtė – i tillegg til presentasjoner av kunstnerne og deres verk. Den er designet av ANTI ved Håkon Stensholt og utgitt av Mousse Publishing og Henie Onstad Kunstsenter.

Det vil også være et sideprogram med screeninger og konserter.

Kunstnere

Almagul Menlibayeva, Anna Ehrenstein, Anna Engelhardt og Mark Cinkevich, Basim Magdy, Dilyara Kaipova, Emilija Skarnulyte, Farah Al Qasimi, Giorgi Gago Gagoshidze and Tekla Aslanishvili, Haig Aivazian, Istvan Virag, Ketuta Alexi-Meskhishvili, Köken Ergun og Sasha Azanova, Kristina Õllek, Lesia Vasylchenko, Marat Dilman, Monira Al Qadiri, Myriam Boulos, Neïl Beloufa, Seif Kousmate.

Kuratorer

Utstillingen kurateres av Susanne Østby Sæther og co-kuratorene Reem Shadid og Inga Lãce.

Ustillingsperiode: 09.06 — 10.09.2023

OFF-SCREEN

Unge fotografer er et årlig mentordrevet program utviklet av Henie Onstad. Programmet ble etablert i 2019 og Henie Onstad er stolte av å presentere arbeidene til det fjerde kullet med nøye utvalgte deltagere.

I utstillingen presenteres arbeider av syv unge fotografer i alderen 16 til 19 år. Underliggende temaer for mange av arbeidene er refleksjoner rundt tilhørighet, synlighet og opplevelsen av å stå utenfor.

Tittelen – Off-Screen – henviser til skjermen som en viktig, men ikke den eneste, arenaen for disse refleksjonene. I filmbransjen er «off-screen» en etablert betegnelse på handling i en filmfortelling som ikke vises i bildet. Skjermbildet avgrenser det som er synlig og definerer hva som faller innenfor og utenfor. Samtidig brukes rommet utenfor skjermen aktivt for å skape spenning og fremdrift i filmfortellingen. I dagligtale brukes «off-screen» også om skjermfri tid og aktiviteter. Prosjektene i utstillingen berører direkte eller indirekte nettopp forholdet mellom tid og rom på og utenfor skjermen.

Fotografene retter oppmerksomt nærvær mot visuelle, poetiske, og metaforiske aspekter ved de umiddelbare, fysiske omgivelsene våre. De bruker eksperimentelle teknikker for å illustrere en tidvis splintret livserfaring. Bilder henges fra taket, de trykkes på bomullsstoff og rispapir, og monteres lag på lag på veggen – ikke ulikt vinduer som hoper seg opp på en dataskjerm.

Utstillingen kurateres av Susanne Østby Sæther

ÅRETS DELTAKERE:

• Olivia Heymanns

• Sofia Hesjedal

• Eira Klepsvik Filtvedt

• Elias Adrian Billaud Qureshi

• Marius Cirba

• Valeriia Baranchuk

• Lisa Helen Hubbuck

Talentprogrammet Unge fotografer ble opprinnelig til med støtte fra Talent Norge, Bergesenstiftelsen og Storebrand kunstsamling, og er en del av kunstsenterets pågående fotosatsing. Fotosatsningen er muliggjort gjennom en femårig samarbeidsavtale med Aars, ABG, Fritt Ord, Kolonihagen og Varner-gruppen.

Utstillingsperiode: 17.03 — 18.06.2023

MARC CHAGALL

VERDEN I OPPRØR

Utstillingen kaster lys over en så langt lite kjent side av Marc Chagalls (1887-1985) virksomhet: hans verk fra 1930- og 1940-tallet, der kunstnerens fargerike palett blir mørkere.

Sted: Prisma-saler

Livet og arbeidet til den jødiske maleren ble dypt påvirket av nasjonalsosialismens kunstpolitikk og Holocaust.

På begynnelsen av 1930-tallet undersøkte arbeidet hans den stadig mer aggressive antisemittismen i Europa, og han emigrerte til slutt til USA i 1941.

I løpet av disse årene berører kunstverkene hans sentrale og aktuelle temaer som identitet, hjemland og eksil.

Utstillingen presenterer ca. 50 verk, inkludert kostymer fra balletten Aleko, og er et samarbeid med Schirn Kunsthalle, Frankfurt. Utstillingen følges av en katalog med nyskrevne tekster, og er kuratert av Ilka Voermann og Henie Onstads Caroline Ugelstad.

Utstillingsperiode: 19.06.2020 — 03.04.2023

EN HEFTIG OPPLEVELSE FOR ET UNGT SINN

HENIE ONSTAD-SAMLINGEN KURATERT AV ELISE STORSVEEN

Utstillingen En heftig opplevelse for et ungt sinn er kuratert av kunstneren Elise Storsveen.

Dato/Sted

19.06.2020 — 03.04.2023 Sal Haaken

• Voksen130,-

• Student70,-

• Skoleklasse + under 18Gratis

• MedlemGratis + 1

Bli medlem

Kjøp billett

Elise Storsveen (1969-) er en norsk kunstner som arbeider med monumentale tekstiler og collage. Da hun i 2019 ble invitert til å kuratere et utvalg fra Henie Onstad-samlingen, var hennes umiddelbare tanke å bruke utstillingen til å påpeke mangelen på en permanent presentasjon av samtidskunst i Norge. For nye generasjoner kunstnere har en slik mangel gjort det vanskelig å orientere seg og identifisere seg med sin nære historie. Hovedvekten av kunstnerne i utstillingen tilhører derfor de to generasjonene før Storsveens egen.

Utstillingen er todelt. Den ene delen viser i hovedsak nordisk billedkunst fra 1950 til i dag, både maleri, skulptur, fotografi og tegning, blant annet Aase Texmon Rygh, Kjell Erik Killi Olsen, Pushwagner og Sidsel Paaske. Den inkluderer abstrakt kunst og sosialt orienterte kunstverk av yngre generasjoner. Den andre delen inneholder papirarbeider som plakater, grafikk og kunstnerbøker (kunst i bokform). Her vil du se blant annet Ed Ruscha, Sol LeWitt, Andy Warhol, Yoko Ono, Stig Brøgger og Laurie Anderson. Særlig har Storsveen gravd dypt i Henie Onstads grafikk- og kunstnerboksamling, og noe av dette vises for første gang.

Jeg er kunstner, ikke kunsthistoriker, så jeg har brukt min egen smak til å gjøre et utvalg.— Elise Storsveen

Etterkrigskunsten brakte med seg et nytt kunstsyn hvor høy- og lavkultur ble blandet sammen, som i popkunst og idébasert kunst. Dette møtet førte til eksperimentering med nye materialer. Kunstnerne forsøkte å bryte ned de tradisjonelle hierarkiene hvor kunstuttrykk har ulik status, som for eksempel oljemalerier kontra kunstnerbøker. Den like vektleggingen av disse motsetningene, er det som lar Elise Storsveens fingeravtrykk skinne igjennom i denne utstillingen.

Formidlingen av institusjonenes samlinger må revideres kontinuerlig og parallelt med at verden endrer seg. Med sin presentasjon utfordrer Storsveen måtene vi vanligvis forstår, fortolker og definerer vår samling. Kunstneren står, i rollen som kurator, friere til å trosse de tradisjonelle maktstrukturene i museumsfortellingene. Dette har vært en viktig motivasjon for å invitere henne inn i institusjonen og gi henne fritt spillerom.

Det gjort noen nye grep i forhold til formidling i utstillingen, blant annet har det blitt valgt å bruke video i del to istedenfor tradisjonelle veggtekster, og Lars Paalgard og Oddvar I.N. Daréns Humus Line Multiple (1984) blir vist i en 30 meter lang vitrine.

Utstillingsperiode: 27.04.2023 — 

MERZ! FLUX! POP!

NY MONTERING

Opplev den nye delutstillingen Der kunsten skjer i andre etasje av Sal Merz. Møt modernistiske mestre som Pablo Picasso, Juan Gris og Fernand Léger.

23.06.2022 — 16.04.2023 - Sal Merz

I Der kunsten skjer vises et utvalg av Henie Onstad-samlingen med vekt på surrealismen, CoBrA-kunsten og etterkrigstidens avantgardekunst. Flere av verkene er samlet inn av Sonja Henie og Niels Onstad selv, som maleriet Femme assise dans un fauteuil (Kvinne sittende i lenestol), malt i 1941 av Pablo Picasso. Verket ble kjøpt av Henie i 1958 i New York, og det er en hjørnestein i Henie Onstad-samlingen.

De eldste kunstnerne i samlingen, som Juan Gris, la grunnen for de yngre kunstnerne Henie og Onstad samlet. Av yngre kunst konsentrerte paret seg blant annet om nordisk ekspresjonisme, som i det innflytelsesrike europeiske kunstnerkollektivet CoBrA ( 1949–1952) og kunstnere som Asger Jorn. Henie kjøpte syv bilder av Jorn.

Ved opprettelsen i 1961 hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser omtrent 100 malerier. Da Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene i 1968 hadde samlingen økt med ytterligere 100 bilder. I løpet av de over 50 årene kunstsenteret har eksistert har samlingen fortsatt å vokse og forgreine seg i forskjellige retninger.

I første etasje er utstillingen er viet den tyske avantgarde-kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948). Schwitters var en av de mest særpregede og allsidige kunstnerne i første halvdel av 1900-tallet. De kunstneriske taktikkene og strategiene han utviklet har hatt stor påvirkning på senere generasjoner. Utstillingen viser Schwitters i samspill med hans samtidige kollegaer og kunstnere han senere har inspirert i avantgarde-tradisjonen. Den franske termen avantgarde betyr fortropp. Begrepet brukes om eksperimenterende kunstnere eller retninger som opponerer mot eller forandrer tradisjonen, og om kunstnere som arbeider på tvers av kunstartene og med innovative strategier som manifest, kunstnerbøker og «mail-art».

Historisk betegner avantgarden viktige bevegelser som dada, futurisme og surrealisme, som startet på slutten av 1800-tallet og endte på 1920- og 1930-tallet, og dernest den radikale innovasjonen i kunst, litteratur og mote som skjedde på slutten av 1950- og 1960-tallet, såkalt neo-avantgarde. For avantgarden er sosial og politisk radikalisme tett forbundet med kunstnerisk innovasjon. Mer enn å være stilistiske bevegelser eller «skoler» handler avantgarden om ulike holdninger til livet.

Kunstnere

Kurt Schwitters, Pablo Picasso, Karel Appel, Rufino Tamayo, Wifredo Lam, Asger Jorn, Marte Ramm Fortun, Lene Berg, Constantin Brancusi, Wilhelm Freddie, Juan Gris, Fernand Léger, Paul Klee, Sonia Delanuay, Ernst Schwitters, Joan Miró, Olav Strømme, Tadeuz Kantor, Arman, Christo, Jacqueline de Jong, Joseph Beuys, John Cage, Yoko Ono, Alice Hutchins, Jiří Kolář, med fler

Kurator

Caroline Ugelstad

Samarbeid

Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DnB utviklet en samling av Schwitters og hans kollegaer i nært samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter. Samlingen er fortsatt under utvikling. Siden opprettelsen i 1968 har Henie Onstad vært et sted for avantgarden og for kunstneriske prosjekter på tvers av kunstartene. Institusjonen står i en særstilling i dette feltet i Norge.

Schwitters-utstillingen vises permanent i Henie Onstad Kunstsenter sin nye Sal Merz, som er en helt ny utstillingssal på kunstsenteret. Salen er på 430 kvadratmeter og er skapt som en integrert del av kunstsenterets opprinnelige bygningsmasse fra 1968. Arealet har tidligere vært brukt som lager. Nå er rommene omgjort til publikumsarealer for kunst og går over to etasjer. Utstillingsrommet er tegnet av Snøhetta, og utstillingsdesignet er utviklet av kunstneren Luca Frei i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter.

Utstillingsperiode: pågående utstilling som er utstilt siden 23.08.2018 —

YAYOI KUSAMA

SKULPTUR OG INSTALLASJON

Henie Onstad presenterer to store verk av Yayoi Kusama. Gresskaret er en av hennes viktige signaturer og uendelighetsrommet Hymn of Life er en 50 kvadratmeter stor installasjon publikum kan gå inn i.

Den japanske kunstneren Yayoi Kusama (f.1929) finner sine motiver i den indre virkelighet. Siden hennes tid i sentrum av New Yorks avantgarde har hennes kunst kretset rundt de samme grunnleggende temaene: Fantasier om uendelighet, svimlende psykologiske rom man kan forsvinne i, og lengselen etter å bli slukt av verden. I Kusamas kunst er uendelighet både et kosmisk rom, en spirituell idé og et bunnløst psykologisk dyp. Tiltrekningen til dette store intet er preget av både lyst og angst.

På sin særegne måte har Kusama konstruert installasjonen Hymn of Life med speil både på vegger og på gulv, noe som gjør at opplevelsen av å være i dette rommet, med pulserende lamper som forandrer farger, gir en svært original opplevelse, rom for refleksjon og en verden publikum kan speile seg selv i. Rommet ble innviet som del av 50-årsjubileet til senteret, 23. august 2018.

To år senere, har Henie Onstad fått et nytt, stort Kusama-verk. Gjennom et privat deponi er nå en av hennes store, over to meter høye gresskarskulpturer tilgjengelig for publikum i senterets åpningstid.

Gresskarmotivet har fulgt Kusama gjennom hele livet fra de tidlige naturstudiene hun gjorde som barn. De seneste tiårene har gresskaret blitt en av Kusamas signaturer og motivet har blitt omfavnet av Japans så vel som verdens populærkultur. I sin selvbiografi beskriver Kusama en dragning mot gresskaret: «Det ser ikke ut til at gresskar inspirerer til mye respekt. Det som tiltrakk meg mest var gresskarets storsinnede uhøytidelighet. Det, og dets solide, åndelige base.»

Hvem er Yayoi Kusama?

Yayoi Kusama er verdenskjent for sitt univers av friske farger og viltvoksende mønstre som dekker overflater og sprer seg utover hele rom. I midten av denne grenseløse visuelle verden står Kusama selv. Hun er en unik og banebrytende kunstpersonlighet hvis arbeid i over 60 år har spilt en sentral rolle i utviklingen av samtidskunsten. Kusamas uttrykk står fremdeles som et dypt originalt bidrag til etterkrigstidens kunst, og til neo-avantgarden.

Utstillingsperiode: 18.08.2023 — 14.01.2024

PER BARCLAY

SOFT SWEET VORTEX

Den norske kunstneren Per Barclay presenteres i en soloutstilling med nye og eksisterende verk fra hans 40-årige kunstneriske karriere.

Per Barclay ble født i Oslo i 1955, og bor og jobber i Torino i Italia og i Oslo. Barclay arbeider med foto, skulptur og installasjon og med diverse materialer, som stein, stål, aluminium, glass, vann og spillolje.

Utstillingen viser 40 verk fra 1979 og frem til i dag, inkludert en ny fotografisk serie av Barclays «oljerom» i det tidligere Deichmanske bibliotek i Oslo, som er produsert i 2022 og nå vises for første gang. Utvalget av verk i utstillingen, fra nasjonale og internasjonale samlinger, viser hvordan spesifikke motiver og modeller har blitt gjentatt og utvidet over tid gjennom ulike materialer og formater.

Soft Sweet Vortex søker å fremheve Barclays interesse for kontrasten mellom luft og væske, som skaper spenning og en dyp følelse av uro i arbeidene hans. Utstillingen undersøker kunstnerens bruk av solide materialer, som stål og olje, og hvordan hans valg av ekstravagante steder, og gjentagende formater og motiver, reflekterer over industrien og kapitalismens gjensidige avhengighet og sammenflettede forhold.

Barclays forhold til Henie Onstad Kunstsenter strekker seg tilbake til 1991, da han stilte ut sine første fotografier av oljerom. Året etter, i 1992, bygde han et “vannrom” utenfor kunstsenteret, i parken der Sal Haaken nå står. Soft Sweet Vortex presenterer for første gang i Norge en serie bilder tatt av vannrommets interiør. I 2019 ble Glasshus installert i kunstsenterets skulpturpark, og er en av de første skulpturene du ser når du kommer til Henie Onstad.

Utstillingen er kuratert av Ana María Bresciani.

Per Barclay: Soft Sweet Vortex følges av en omfattende engelsk katalog redigert av Ana María Bresciani. Den inneholder blant annet nyskrevne tekster og en samtale mellom kunstneren og kuratoren.

Katalogen er støttet av Torill og Erik Bøhler, Ferd, Ingela Lorentzen, Lise og Carl Otto Løvenskiold, SEB, Jens Ulltveit-Moe og Skipsreder Tom Wilhelmsens Stiftelse.

Takk til Formue for støtte til utstillingen.

Utstillingsperiode: 27.10.2023 — 25.02.2024

MAGDALENA ABAKANOWICZ

EVERY TANGLE OF THREAD AND ROPE

På 1960- og 70-tallet skapte den polske kunstneren Magdalena Abakanowicz (1930-2017) banebrytende skulpturer av vevd fiber.

Skulpturene var myke, ikke harde; tvetydige og organiske; ruvende arbeider som hang ned fra taket. De ble kjent som Abakaner. Utstillingen gir en sjelden mulighet til å utforske dette ekstraordinære arbeidet. Gjennom flere av de viktigste Abakanene utforsker utstillingen den sentrale perioden i Abakanowicz praksis da hennes vevde former løsrev seg fra veggen og inn i tredimensjonale rom.

Abakanowicz fikk stor innflytelse på norske tekstilkunstnere på 1960- og 1970- tallet, blant annet gjennom Henie Onstads omfattende presentasjon Magdalena Abakanowicz. Organiske Strukturer i 1977.

Utstillingen er et samarbeid med Tate Modern og Fondation Toms Pauli ved Musée cantonal des Beaux-Arts de Lausanne/Plateforme 10. Utstillingen følges av en katalog med nyskrevne tekster, og er kuratert av Ann Coxon, Mary Jane Jacob og Henie Onstads Caroline Ugelstad.

Utstillingsperiode: 14.04 — 17.09.2023

NEW VISIONS

THE HENIE ONSTAD TRIENNIAL FOR PHOTOGRAPHY AND NEW MEDIA

Henie Onstad presenterer den andre utgaven av New Visions. The Henie Onstad Triennial for Photography and New Media. Her tas pulsen på eksperimentelle praksiser innenfor fotografi og mediekunst.

Bli klubbmedlem

Kjøp billett

Sted: Storsal

I triennalens andre utgave rettes oppmerksomheten mot kunstnere og praksiser med tilknytning til Øst-Europa, Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia. Triennalen inkluderer syv nye bestillingsverk som presenteres for første gang, i tillegg til skulptur, tekstil, storskala veggarbeider og videoinstallasjoner. Sentrale temaer er energiproduksjon og -distribusjon, utvinning av natur- og menneskeskapte ressurser og økologiske, sosiale og politiske konsekvenser av disse praksisene.

Utstillingen følges av en katalog med nyskrevne tekster, og det vil også vises et screeningprogram.

I triennalens andre utgave rettes oppmerksomheten mot kunstnere og praksiser med tilknytning til Øst-Europa, Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia. Triennalen inkluderer syv nye bestillingsverk som presenteres for første gang, i tillegg til skulptur, tekstil, storskala veggarbeider og videoinstallasjoner. Sentrale temaer er energiproduksjon og -distribusjon, utvinning av natur- og menneskeskapte ressurser og økologiske, sosiale og politiske konsekvenser av disse praksisene.

Utstillingen følges av en katalog med nyskrevne tekster, og det vil også vises et screeningprogram.

Satsingen på foto og nye medier er muliggjort gjennom en samarbeidsavtale med Aars, ABG, Reitan og Fritt Ord. I tillegg har Henie Onstad en egen fotokurator og avsatt en betydelig andel av egne midler og ressurser til denne satsningen.

Utstillingsperiode: 23.10.2020 — 30.04.2023

VÅRE INDRE BEIST

EN INSTALLASJON AV INGHILD KARLSEN

Inghild Karlsen (f. 1952) er en kunstner som har markert seg sterkt i det norske kunstfeltet siden 1970-tallet.

Sted: Sal Haaken

Bli medlem

Kjøp billett

Opprinnelig fra Tromsø, studerte hun ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Vestlandets kunstakademi i Bergen og Konsthögskolan i Stockholm. I starten av karrieren arbeidet Karlsen hovedsakelig med materialer som ull, filt og silke. Etter hvert utvidet hun sin kunstpraksis til å inkludere uttrykk som fotografi, video, performance og scenografi.

Karlsens kunst opererer i spenningen mellom det håndverksmessige og det rent estetiske, med et spesielt fokus på nordnorsk kultur i dialog med samtidskunstuttrykk. I Våre indre beist (2016) har Karlsen gått tilbake til det materialet som kan beskrives som hennes signatur, filt. En teknikk hun lærte av sin farmor.

Ved å presse ull med såpe og varmt vann, har Karlsen tovet ull til filt og på den måten videreført den nordlige kulturtradisjonen med å rette oppmerksomheten mot naturen. Verket består av 63 filtkropper, noen mer menneskelig og andre mer dyrisk i utseende. Filtbeistene henger i sin selvstendighet, men også med sine likheter i rommet.

Kontinuerlig pågående utstilling fra 19.11.2021 —

SONJA HENIE

OBJEKTER, PREMIER OG HISTORIE

Hva står igjen etter Sonja Henie i dag, hvordan forholder vi oss til henne og hvilken betydning har hun hatt? Sonja Henie (1912-1969) presenteres i et nyoppusset rom på Henie Onstad Kunstsenter.

Med ulike karrierer som idrettsutøver, forretningskvinne, skuespiller, kunstsamler og mesén har Sonja Henie lagt grunnlaget for Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Norge.

I et eget rom presenteres hennes premier og objekter fra et spektakulært liv. Det nye Sonja Henie-rommet er tegnet og designet av KEY arkitekter ved Einar Hjeldnes.

Jeg vil ha lys!

— Sonja Henie

Mens hun levde var Sonja Henies navn en bestselgende internasjonal merkevare, hun gjorde det populært å gå på skøyter i USA og var en av Norges første og største kvinnelige kunstsamlere. Hennes historie blir fortalt på nytt gjennom fotoboken Hennes form - Sonja Henie 1912–1969, som utgis på Press forlag høsten 2021.

Sonja Henies vei 31 1311 Høvikodden

post@hok.no

+47 67 80 48 80

Kafe Piruetten

Slik reiser du med offentlig transport til Henie Onstad Kunstsenter

Buss

Ta buss 160 til Høvikodden. Beregn 7 minutter fra holdeplassen til Kunstsenteret.

Se ruter.no for rutetider. Avgang inntil hvert kvarter fra Oslo og Sandvika.

• Tog

  Ta tog L1 retning Asker eller Spikkestad til Blommenholm stasjon. Beregn 15 minutter fra stasjonen til Kunstsenteret.
  Se nsb.no for rutetider.

• Sykkel

  Sykkelveien fra Aker Brygge til Høvikodden ligger idyllisk til langs fjorden og er 12 km. Stopp gjerne underveis for en kaffe eller is!
  
  

• Bil

  Høvikodden ligger ca 15 min med bil fra Oslo sentrum. Avkjøring til Henie Onstad Kunstsenter fra E18 er godt skiltet.

Åpningstider

• Tirsdag — Søndag 11:00 — 17:00

• Mandag stengt

Helligdager

• 22-28.12.2020 Stengt

• 29-30.12.2020 11:00 — 16:00

• 31.12.2020 Stengt

• 01.01.2021 Stengt

Skulpturparken

Naturen gir en helt spesiell ramme for å oppleve kunst. På Høvikodden finner du 30 skulpturer på 140 mål tomt. Velkommen inn i skogen, ut i vannet og rundt på plenen.

Om Henie Onstad Kunstsenter

Senteret er en ledende arena for nasjonal og internasjonal kunst med et skiftende utstillingsprogram og en samling som består av mer enn 8000 verk.

Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene for første gang i 1968 og ligger vakkert til på Høvikodden, omkranset av fjorden, strender og en stor skulpturpark.

Museet har alltid vært en viktig støttespiller for produksjon av kunst og nye uttrykk og du kan oppleve, foto, avantgarde, modernisme, samtid og musikk på et sted som setter kunsten i sentrum. Arbeidet Hymn of Life av den japanske kunstneren Yayoi Kusama er permanent installert.

Henie Onstad-samlingen

Ved opprettelsen hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. I dag teller samlingen mer enn 8000 verk.

Sonja Henies interesse for bilder startet da hun møtte Niels Onstad i 1955. Han var allerede kunstsamler. Paret var barn av sin tid og samlet stort sett ung internasjonal kunst. De var fremfor alt på søken etter det vakre; «det som kan glede øyet og gi fred i sinnet», slik direktør Ole Henrik Moe skrev i sin åpningstekst til Kunstsenteret i 1968.

Ved opprettelsen av Sonja Henie og Niels Onstads donasjon i 1961 hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. Da Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene i 1968 hadde samlingen økt med ytterligere 100 bilder.

Sonja Henie og Niels Onstads samling føyde seg inn i tidens europeiske samlertradisjon der svært mange vendte seg mot Frankrike. Her finnes navn som Juan Gris, Jacques Villon, Pablo Picasso og Pierre Bonnard. Tyngdepunktet ligger på 1950-tallets kunst og det er særlig to tydelige hovedretninger: Pariserskolens naturinspirerte lyriske og til dels også geometriske abstraksjoner, samt en mer brutal, nordisk ekspresjonisme slik den kom til uttrykk hos blant annet CoBrA-kunstnerne.

I løpet av de 50 årene kunstsenteret har eksistert har samlingen fortsatt å vokse og forgreine seg i forskjellige retninger. Noen hovedtendenser i samlingen i dag er dialogen med Surrealismen, CoBrA-kunsten, den geometriske abstraksjonen med retninger som konkret kunst og op-art, det lyriskabstrakte maleriet, samt Fluxus samlingene.

- Sonja Henie og Niels Onstads samlervirksomhet var preget av et sterkt personlig engasjement, og den var resultat av et nært vennskap med mange av kunstnerne de samlet inn. Sonja Henie og Niels Onstad var samtidige og virket i sin tid og samlingen deres gjenspeiler dette. De samlet for eksempel påfallende få kvinner og i all hovedsak europeisk maleri. I dag tenker Henie Onstad Kunstsenter annerledes rundt utviklingen av samlingen. Vår strategi handler om å samle kvinner, samt kunstnere fra et bredt geografisk område, sier sjefskurator Caroline Ugelstad.

Kurt Schwitters og hans kollegaer

Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DNB bygget opp en representativ samling verk av den tyske kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948). Kunstverkene er permanent utlånt til Henie Onstad og har fast tilhold i en av kunstsenterets saler. Schwitters regnes som en av de mest nyskapende og innflytelsesrike kunstnerne i det forrige århundre. Han eksperimenterte på tvers av medier og materialer og arbeidet både med lyd, tekst, bilde, arkitektur, skulptur, collage og maleri. Denne arbeidsmetoden kalte han «Merz».

Den politiske situasjon i Tyskland under nazismen ble forverret i 1930-årene. Andre januar 1937 flyktet Schwitters fra Hannover til Norge for å møte sønnen Ernst Schwitters som hadde reist i forveien. Samme år ble hans Merz-bilder inkludert i den nazistiske utstillingen med tittelen «Entartete Kunst» i München, noe som gjorde Schwitters retur til Tyskland umulig. Schwitters kone Helma ble igjen i Hannover og de møttes aldri igjen.1

Schwitters bodde flere år i Norge, og bygget to såkalte Merzbau her. Et på Hjertøya utenfor Molde og et i Fagerhøyveien ved Lysaker som senere brant. På Henie Onstad Kunstsenter kan du oppleve den største permanente presentasjonen av Schwitters utenfor Tyskland. Utstillingen synliggjør hans nære tilknytning til Norge. Samtidig viser den arbeider av hans samtidige kollegaer innenfor Dada og Surrealisme, og noen av de senere generasjonene kunstnere han inspirerte.

Samlingen med Kurt Schwitters og hans kollegaer utarbeides i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB og er stadig voksende.

Fluxus-samlingene

Henie Onstad Kunstsenters Fluxus-samling ble etablert i siste halvdel av 1980-tallet. Gjennom kunstsenterets tverrkunstneriske historie og tette kontakt med kunstneren Ken Friedman, hadde Henie Onstad unik tilgang til det eksperimentelle Fluxus-miljøet. Bevegelsen er kjent for å jobbe på tvers av ulike kunstneriske medier.

Fluxus-nettverket oppstod i overgangen til 1960-tallet og var aktivt frem til slutten av 1970-tallet. Aktivitetene rommet konserter, festivaler og teaterforestillinger, innovativt designede publikasjoner (inkludert notasjoner for elektronisk musikk), distribusjon av objekter, mail art og konkret poesi, samt flyktige happenings og handlinger med utgangspunkt i den enkeltes hverdag. Navnet Fluxus er tatt fra det latinske ordet for «flyt», og ble opprinnelig brukt av Fluxus-kunstneren George Maciunas.

Store deler av Henie Onstads Fluxus-materiale ble i 2007 donert til kunstsenteret av Fluxus-kunstner og professor Ken Friedman. Samlingen har fått navnet Ken Friedman Fluxus Collection. Flere enkeltkunstnere som Geoffrey Hendricks, Nam June Paik og Al Hansen har også donert Fluxus-verker i forbindelse med utstillinger på kunstsenteret. Disse inngår i Henie Onstad Kunstsenters øvrige samling.

Deler av Fluxus-samlingene har fast tilhold i kunstsenterets Avantgardesal.

Jean Brown Personal Papers

I 2013 ervervet Henie Onstad Kunstsenter Jean Brown Personal Papers, et større avantgarde-arkiv og studiesamling bygget av den amerikanske bibliotekaren og samleren Jean Brown (1911-1994). Hjemmet hennes ble et viktig senter for Fluxus-kunstnere og andre interesserte, der Jean Brown vekselvis tilberedte måltider og viste gjestene sitt arkiv.

Arkivet inneholder publikasjoner, papirarbeider og kunstverk innen Dadaisme og Surrealisme, og er bygget ut med avantgarde-bevegelser og nettverk som springer ut fra disse – som konkret poesi, mail art og Fluxus. Store deler av arkivet ble i 1985 kjøpt av Getty Research Foundation i Los Angeles, California. Brown beholdt imidlertid deler av materialet, samt sitt personlige korrespondanse-arkiv, og det er dette materialet Henie Onstad Kunstsenter eier i dag. Henie Onstad eier også Fluxus-kunstneren George Maciunas karakteristiske arkivskap, designet spesielt for Browns arkiv og huset i Tyringham i 1975. Skapet vises permanent i Henie Onstads Avantgarde-sal.

Boyle Family regnes som foregangsfigurer innen skulptur, lyskunst og assemblage i europeisk etterkrigskunst. Mark Boyle (1934-2005) startet sin karriere som poet før han fortsatte å arbeide med teater, skulptur, lysprojeksjon, assemblage og happenings sammen med partneren Joan Hills (1931-) og deres felles barn Sebastian (1962-) og Georgia (1963-).

Boyle Family Archives

Henie Onstads nære bånd til kunstnerne fikk sin start på Paris-biennalen i 1967, hvor direktør Ole Henrik Moe satt i juryen som tildelte Mark Boyle en pris. Bekjentskapet førte til mange treffpunkter de kommende årene: Henie Onstad kjøpte flere verk og ble en aktiv arbeidsstasjon for prosjekter som Seeds for a Random Garden, Secretions og Journey to the Surface of the Earth. Under Vinterfestivalen på Høvikodden i 1971 sto ekteparet for lysshowet til konsertene med det britiske bandet Soft Machine, og i 1985 opprettet kunstsenteret Boyle Family Archives bestående av skisser, fotografier, notater og over 40 kunstverk.

Zdenka Rusova

Den Tsjekkiskfødte kunstneren Zdenka Rusova (f. 1939) forlot sitt hjemland etter endt utdanning, og etablerte seg i Norge i 1970. Her har hun satt spor etter seg, både kunstnerisk som en av våre fremste grafikere, og akademisk som den første kvinnelige rektoren ved Kunstakademiet i Oslo fra 1987 til 1992.

Det er særlig innen grafikk og tegning Rusova har gjort seg gjeldende. Som grafiker har hun nesten utelukkende arbeidet med metalltrykk, som oftest i sort kombinert med én farge, gjerne rødt, gult eller turkis. Tegningene er ofte i stort format og har mer forskjellige uttrykk. Under studietiden hennes i Stuttgart og i løpet av de første årene i Norge på 1970-tallet arbeidet hun med presise, geometriske former. På 1980-tallet konsentrerte hun seg i større grad om abstraherte og kroppslige landskaper. Tegningene var en god måte å uttrykke seg på for Rusova, og de lot seg utforme nær sagt hvor som helst.

Maleriene fra 1985 og fremover er ofte holdt i sort, med innslag av enkelte farger, og er i likhet med tegningene ekspressive. Disse viser flytende landskaper med klar horisont, eller grotteaktige motiver som suger betrakteren med innover i et indre landskap.

Zdenka Rusova etablerte et nært forhold til Henie Onstad Kunstsenter allerede på slutten av 1960-tallet gjennom Henie Onstads første direktør, Ole Henrik Moe. Kunstsenteret viste sin første utstilling med henne i 1971, fulgt opp med en ny utstilling i 2006 og en større retrospektiv i 2019. Kunstneren har donert et stort antall arbeider til kunstsenteret som i dag utgjør en sentral del av vår samling. Senteret vil forvalte hennes arv videre.

Kåre Kivijärvi

Kåre Kivijärvi (1938-1991) er først og fremst kjent som en mester med svart-hvitt-fotografi. Kivijärvi ble født i Hammerfest. Han fikk sitt første kamera allerede som 12-åring og studerte foto under Otto Steinert ved kunst- og håndverksskolen i Saarbruchen og Essen i Tyskland på slutten av 50-tallet. I 1960 avsluttet han studiene og vendte tilbake til Norge. Han livnærte seg som frilansfotograf for billedblader i Norge og Finland, mens han gradvis etablerte seg som kunstfotograf og posisjonerte fotografiet som kunst. I 1971 deltok han, som første fotograf på Høstutstillingen.

Kivijärvi holdt flere fremtredende utstillinger på Henie Onstad Kunstsenter, blant annet en stor soloutstilling i 1985 med 33 arbeider. Henie Onstad bidro dermed til at Kivijärvi ble den første norske fotografen som fikk bred anerkjennelse som billedkunstner, med sin særegne stil, som han selv kalte «estetisk nyrealisme», og som var inspirert av grafikk. Henie Onstad samlingen inneholder en rekke sentrale arbeider av Kivijärvi

Victor Vasarely

Den ungarskfødte, franske abstrakte maleren Victor Vasarely (1906–1997) regnes som grunnleggeren av Op Art – en kunstretning opptatt av å skape optiske illusjoner av tredimensjonal bevegelse. Rundt 1950 innførte han termen kinetisk plastikk for hele sin produksjon og hevdet å arbeide først og fremst med bevegelse. Som flesteparten av Op-kunstnerne konstruerte han arbeidene sine symmetrisk med like elementer som det oppstod små forskyvninger mellom.

Vasarely donerte en samling arbeider til Henie Onstad i 1993. Samlingen består av tegninger, collager, serigrafier og multipler og strekker seg over perioden 1935-1982. Samlingen viser kunstnerens utvikling, fra hans tidlige figurative motiver på 1930-tallet til abstrakte arbeider helt og holdent, basert på de systematiske prinsippene han eksperimenterte med på 1960-tallet, og fram til hans senere arbeider.

Asger Jorn

Asger Jorn (1914-1973) er en dansk kunstner som arbeidet med flere medier som maleri, keramikk og essayistikk. Han var elev av den franske kunstneren Fernand Léger fra 1936-37 og Axel Jørgensen fra 1937-1939. Jornutviklet sin kunst under inntrykk av surrealismen, Paul Klee og primitiv kunst i en stadig friere og mer spontant fabulerende retning. Kunstneren var medlem av den internasjonale kunstnergruppen COBRA og en av grunnleggerende av den Situasjonistiske Internasjonale, i 1957.

Hans tilknytning til Norge og til Henie Onstad Kunstsenter gjorde at han et par år før sin død besluttet å donere et større utvalg arbeider til Kunstsenteret. Arbeidene spenner over et tidsrom fra 1955 til 1972 og ble valgt ut av kunstneren selv som representative for den måten han arbeidet på i de ulike fasene av sitt kunstnerskap. Selv hevdet Jorn at han først og fremst var maler og at hans arbeider i andre media måtte sees i forhold til maleriene. Ofte kan motivene i tegningene og akvarellene dermed mer eller mindre direkte finnes i maleriene fra samme tid.

Erling Nebys samling

Erling Nebys samling er en av Europas mest betydningsfulle samlinger av konkret kunst. Neby har i over 40 år samlet fokusert på konkret kunst som kjennetegnes av enkle, abstrakte, visuelle former. Samlingen inneholder navn som Jean Dewasne, Josef Albers, Max Bill, Horia Damian, Ludvig Sander, Lars G. Nordström, Sergio Camargo, Eduardo Chillida, Victor Vasarely og Olle Bærtling, komplettert med yngre nordiske kunstnere. Henie Onstad Kunstsenter forvalter i dag deler av samlingen, og utdrag fra denne vises med jevne mellomrom, enten med fokus på enkeltkunstnere, eller i dialog med Henie Onstad-samlingen. I forbindelse med at Erling Nebys samling ble utstilt på Henie Onstad i 2011, ble det også utgitt en publikasjon.

John Olav Riise

Til tross for at John Olav Riise (1885-1978) kan sies å være en av Norges mest markante fotokunstnere i forrige århundre, er hans eksperimenterende fotografier likevel ukjente for mange. Riise ble født på Hareid utenfor Ålesund i 1885. Han vokste opp i en kunstnerfamilie med 12 barn. Under musikkstudiene ved konservatoriet i Bergen kom han over en artikkel om fotografi som fattet hans interesse. Riise ga opp musikken og gikk deretter i lære hos ulike fotografer, blant annet portrettfotograf Sigvald Moa i Ålesund. Senere flyttet han til Kristiania og arbeidet i portrettatelieret hos Ernest Rude i Tordenskioldsgate. Etter noen år tok han svennebrev. Riise var en pionér innenfor eksperimentell fotokunst og utforsket i sine portretter og landskapsbilder uttrykk som kubisme, surrealisme og abstrakt naivisme. Han jobbet variert med ulike teknikker; blant annet brukte han metoden med å legge flere negativer oppå hverandre. Riise hadde sitt gjennombrudd i Frankrike, han stilte ut flere ganger på Salon International d’art Photographique de Paris og London Salon of Photography på 1920-tallet og 1930-tallet.

Henie Onstad Kunstsenter har en samling på 200 arbeider av den norske fotografen.

Aktuelt

Program dag for dag:

06. november

Georg Reiss Quartet & Svein Erik Martinsen

Jazz møter blues

Kjøp billett

Les mer

07. november

Jan Erik Vold & Chet Baker - 'Blåmann! Blåmann!'

Classic Album Sundays

Kjøp billett

Les mer

08. november

Oslo-filharmonien - Filmmusikkonsert

Superhelter og hverdagshelter

Kjøp billett

Les mer

08. november

Bold Benz Band 25 års jubileum og venners vennefest

Røverstaden (flyttet fra 8.6.24 til 8.11.24)

Kjøp billett

Les mer

08. november

Adam Van Bendler i Oslo!

Polsk Stand-Up

Kjøp billett

Les mer

09. november

Erik Eilertsen Trio

Jazzkafe

Kjøp billett

Les mer

09. november

Kampegutta møter Trang Fødsel

95-årsjubileum

Kjøp billett

Les mer

09. november

The Blue Benders

Røverstaden

Kjøp billett

Les mer

10. november

Gauteshow LIVE

med Kringkastingsorkestret

Kjøp billett

Les mer

14. november

Radka Toneff ‘Live In Hamburg

Classic Album Sundays

Kjøp billett

Les mer

14. november

Oslo-filharmonien - Pintscher, Saint-Saëns og Debussy

Matthias Pintscher, Javier Perianes

Kjøp billett

Les mer

15. november

Tommy Emmanuel

with special guest Mike Dawes

Kjøp billett

Les mer

16. november

Caledonia Jazzband

Jazzkafe

Kjøp billett

Les mer

16. november

Kampen Veteranorkester med venner gjennom 47 år

Kjøp billett

Les mer

16. november

Tønes

Kå e det du lure på-turné 2024

Kjøp billett

Les mer

17. november

Brannbamsen Bjørnis førjulshow!

Kjøp billett

Les mer

20. november

Bo Kaspers Orkester

Vinterkonsert

Kjøp billett

Les mer

21. november

Oslo-filharmonien - Janácek, Martinu og Dvorák

Tomas Netpoli, João Miguel Silva

Kjøp billett

Les mer

21. november

Apes&Babes

25 år og Sølvsprengt!

Kjøp billett

Les mer

22. november

10cc

Kjøp billett

Les mer

23. november

Norwegian Jazz Kings

Jazzkafe

Kjøp billett

Les mer

23. november

Førjulskonsert med Oslokoret

Kjøp billett

Les mer

24. november

Love Actually™ in Concert

med Stockholm Concert Orchestra live

Kjøp billett

Les mer

25. november

Glenn Miller Orchestra

Christmas Show

Kjøp billett

Les mer

26. november

Sissels Jul

Kjøp billett

Les mer

28. nov. - 29. nov.

Oslo-filharmonien: Bach, Adès og Brahms

Klaus Mäkelä

Kjøp billett

Les mer

29. november

David Bowie 'Aladdin Sane' & 'Ziggy Stardust'

Classic Album Sundays

Kjøp billett

Les mer

30. november

Maria Mena

Kjøp billett

Les mer

30. november

Symfonica

Rocka - Vakkert - Mektig

Kjøp billett

Les mer

01. desember

Christel Alsos

I den kalde vinter

Kjøp billett

Les mer

02. desember

Atle Pettersen med Sølvguttenes solistgruppe

Tusen julelys

Kjøp billett

Les mer

03. desember

Bjørn Tomren

Jul på godt og vondt

Kjøp billett

Les mer

04. desember

Cafe & Musikk // Tre Turister

Røverstaden

Kjøp billett

Les mer

04. desember

Oslo-filharmonien - Kort & klassisk | Dvorák: Symfoni nr. 9

Dalia Stasevska

Kjøp billett

Les mer

04. desember

Prima Vista Social Club & Majken Christiansen

God jul!

Kjøp billett

Les mer

05. desember

The Sinatra Songbook

Swingin’ Christmas

Kjøp billett

Les mer

05. desember

Oslo-filharmonien - Shaw, Bernstein og Dvorák

Dalia Stasevska, Karen Gomyo

Kjøp billett

Les mer

07. des. - 08. des.

Oslo-filharmonien - Barnas julekonsert

Kjøp billett

Les mer

09. desember

Oslo-filharmonien -Trillekonsert

Kjøp billett

Les mer

09. desember

Oslo-filharmonien - Trillekonsert

Kjøp billett

Les mer

09. desember

Christmas with Nordic Tenors

Kjøp billett

Les mer

10. desember

Magnolia Jazzbands julestjerne konsert

Kjøp billett

Les mer

10. desember

Bugge Wesseltoft

It's snowing on my piano

Kjøp billett

Les mer

11. des. - 12. des.

Oslo-filharmonien - Vivaldi: De fire årstider

Sarah Christian

Kjøp billett

Les mer

12. desember

Jul på Svenska

Knut Reiersrud med svenske venner

Kjøp billett

Les mer

13. desember

Ingebjørg Bratland, Odd Nordstoga og Det Norske Kammerorkester

JUL

Kjøp billett

Les mer

15. desember

Oslo Gospel Choir

En stjerne skinner i natt

Kjøp billett

Les mer

18. des. - 20. des.

Oslo-filharmonien - Julekonsert

Oslo Filharmoniske Kor, Bror Magnus Tødenes og Haddy Njie

Kjøp billett

Les mer

21. desember

VÅR JUL

Kjøp billett

Les mer

22. desember

Adam Douglas med Darling West

An American Holiday

Kjøp billett

Les mer

04. januar 2025

Rebirth

Røverstaden

Kjøp billett

Les mer

07. jan. - 08. jan. 2025

Oslo-filharmonien - Nyttårskonsert

Kjøp billett

Les mer

08. januar 2025

Helge Hurum & musikere fra NRKs Radiostorband

En aften med norsk storbandhistorie

Kjøp billett

Les mer

10. januar 2025

Aftenpostens Nyttårskonsert

Kjøp billett

Les mer

10. januar 2025

Fortunate Sons - The Creedence Experience 2025

Røverstaden

Kjøp billett

Les mer

12. januar 2025

Barnas Nyttårskonsert - Bach og orgelet

Barnas Konserthusserie

Kjøp billett

Les mer

16. jan. - 17. jan. 2025

Oslo-filharmonien - Sjostakovitsjs første og siste

Klaus Mäkelä

Kjøp billett

Les mer

19. januar 2025

Den Lille Havfruen

The Musical

Kjøp billett

Les mer

22. januar 2025

Oslo-filharmonien - Kort & klassisk | Rachmaninoff: Pianokonsert nr. 3

Joanna Mallwitz, Francesca Piemontesi

Kjøp billett

Les mer

23. januar 2025

Oslo-filharmonien - Rachmanoniff, Hindemith og Ravel

Joanna Mallwitz, Francesco Piemontesi

Kjøp billett

Les mer

24. januar 2025

Russell Howard

Stand-up (flyttet fra 9.4.24 til 24.1.25)

Kjøp billett

Les mer

26. januar 2025

Schnelzer, Sjostakovitsj, Wagner

Orkester fra Musikkhøgskolen og Barratt Dues musikkinstitutt

Kjøp billett

Les mer

30. januar 2025

Oslo-filharmonien - Haydn, Price og Beethoven

Marta Gardolinska, Jeneba Kanneh-Mason

Kjøp billett

Les mer

01. februar 2025

The Magic of Alexx Alexxander 2.0

Kjøp billett

Les mer

05. februar 2025

Sea-Trio

Pianojazztrioens verden

Kjøp billett

Les mer

06. feb. - 07. feb. 2025

Oslo-filharmonien - Saariaho: Orion og Mozarts Requiem

Klaus Mäkelä, Oslo Filharmoniske Kor, solister

Kjøp billett

Les mer

12. februar 2025

Oslo-filharmonien - Kort & klassisk | Sjostakovitsj: Symfoni nr. 11

Klaus Mäkelä

Kjøp billett

Les mer

13. februar 2025

Oslo-filharmonien - Tsjaikovskij og Sjostakovitsj

Klaus Mäkelä

Kjøp billett

Les mer

19. februar 2025

Oslo-filharmonien - Trillekonsert

Kjøp billett

Les mer

19. februar 2025

Oslo-filharmonien - Trillekonsert

Kjøp billett

Les mer

20. februar 2025

Oslo-filharmonien - Trillekonsert

Kjøp billett

Les mer

20. februar 2025

Oslo-filharmonien - Trillekonsert

Kjøp billett

Les mer

22. februar 2025

Oslo-filharmonien - Familiedag

Dyrenes karneval kl. 14:30 - passer fra 4 år og oppover

Kjøp billett

Les mer

22. februar 2025

Oslo-filharmonien - Familiedag

Dyrenes karneval kl. 13:30 - passer fra 4 år og oppover

Kjøp billett

Les mer

22. februar 2025

Oslo-filharmonien - Familiedag

Dyrenes karneval kl. 12:30 - passer fra 4 år og oppover

Kjøp billett

Les mer

22. februar 2025

Oslo-filharmonien - Familiedag

Konsert for de minste kl. 14:30 - passer fra 1-3 år

Kjøp billett

Les mer

22. februar 2025

Oslo-filharmonien - Familiedag

Konsert for de minste kl. 13:30 - passer fra 1-3 år

Kjøp billett

Les mer

22. februar 2025

Oslo-filharmonien - Familiedag

Konsert for de minste kl. 12:30 - passer fra 1-3 år

Kjøp billett

Les mer

22. februar 2025

Oslo-filharmonien - Familiedag

2025

Kjøp billett

Les mer

26. feb. - 01. mars 2025

Oslo-filharmonien - Filmkonsert: Amadeus

Ernst van Tiel

Kjøp billett

Les mer

05. mars 2025

Morten Gunnar Larsen & Tricia Boutté

Fats Wallers kjente og ukjente melodier

Kjøp billett

Les mer

06. mars 2025

Oslo-filharmonien - Borgstrøm og Tsjaikovskij

Dmitry Matvienko, Eldbjørg Hemsing

Kjøp billett

Les mer

12. mars 2025

RY X

Kjøp billett

Les mer

13. mars - 14. mars 2025

Oslo-filharmonien - Hillborg og Sibelius

Klaus Mäkelä, Emanuel Ax

Kjøp billett

Les mer

22. mars 2025

The Nordic Floyd Show

Wish You Were Here 50th anniversary

Kjøp billett

Les mer

27. mars - 28. mars 2025

Oslo-filharmonien - Mahler: Symfoni nr. 3

Jukka-Pekka Saraste, kor og solister

Kjøp billett

Les mer

29. mars 2025

Hellbillies

Leite etter lykka - Ekstrakonsert

Kjøp billett

Les mer

02. april 2025

Dexter Gordon i Europa

JazzAkademiet

Kjøp billett

Les mer

02. april 2025

Gregory Porter

Kjøp billett

Les mer

03. april 2025

Oslo-filharmonien - Tjøgersen, Prokovjev og Saint-Säens

Marie Jacquot, Veronika Eberle

Kjøp billett

Les mer

10. april - 11. april 2025

Oslo-filharmonien - Påskekonsert | Wagner: Parsifal, akt III

Vasily Petrenko, Oslo Filharmoniske Kor, solister

Kjøp billett

Les mer

24. april 2025

Oslo-filharmonien - Sibelius, Dvorák og Beethoven

Roberto Gonzales-Monjas, Hilary Hahn

Kjøp billett

Les mer

30. april 2025

Oslo-filharmonien - Trillekonsert

Kjøp billett

Les mer

30. april 2025

Oslo-filharmonien - Trillekonsert

Kjøp billett

Les mer

02. mai 2025

Steven Wilson

Kjøp billett

Les mer

07. mai 2025

Oslo-filharmonien - Kort & klassisk | Tsjaikovskij: Tornerose suite

Nikolaj Szeps-Znaider

Kjøp billett

Les mer

08. mai 2025

Oslo-filharmonien - R. Strauss, Nielsen og Tsjaikovskij

Nikolaj Szeps-Znaider, Ting-Wei Chen

Kjøp billett

Les mer

14. mai 2025

Oslo-filharmonien - Kort & klassisk | Beethoven: Pianokonsert nr. 5

Eivind Aadland, Paul Lewis

Kjøp billett

Les mer

15. mai 2025

Oslo-filharmonien - Beehovens pianokonsert nr. 2 & 3

Eivind Aadland, Paul Lewis

Kjøp billett

Les mer

16. mai 2025

Oslo-filharmonien - Beethoven: Pianokonsert nr. 1 & 4

Eivind Aadland, Paul Lewis

Kjøp billett

Les mer

22. mai - 23. mai 2025

Oslo-filharmonien - Sesongavslutning | Debussy, Sinding, Grieg, Stravinsky

Klaus Mäkelä

Kjøp billett

Les mer

14. september 2025

Iver Kleive og Knut Reiersrud

Kjøp billett

PROGRAM

Oslo konserthus

Oslo Konserthus er en ledende arena i norsk kultur- og musikkliv.

Den karakteristiske bygningen med det «svevende» inngangsparti fra Vikaterassen består av to konsertsaler, flere større foajéområder, barer og billettekspedisjon. Verdens fremste artister og orkestre besøker jevnlig huset og det er et vidt spenn i sjangere: Jazz, rock, pop, country, klassisk, folkemusikk m.m. Oslo Konserthus er fast tilholdssted for Oslo Filharmoniske Orkester.

Oslo Konserthus eier plassen foran huset og lokalene under denne. Røverstaden ligger rett under Oslo Konserthus i Munkedamsveien 15, og rommer kreative bedrifter i øvre etasje, samt en egen konsertscene “ KLUBBEN” i de legendariske kjellerlokalene som tidligere rommet Club7 og Sardines. I tillegg serveres mat og drikke i trivelige omgivelser i mellometasjen. Inngang finner du ved gateplan i Munkedamsveien.

Velkommen til en intim kulturscene for nye uttrykk…..

Se fullt program, lenger ned på siden.

Kommende arrangementer

ti. 12. nov. kl. 19:00

Live Musikkbingo på Uhørt

Uhørt  · Oslo

Arrangement fra Øevent

fr. 15. nov. kl. 19:00

POKAL // UHØRT

Torggata 11, Strøget passasjen, 0181 Oslo, Norway  · Oslo

Arrangement fra Uhørt

fr. 22. nov. kl. 20:00

White Trash Blues Band // The Boogietraps

Torggata 11, Strøget passasjen, 0181 Oslo, Norway  · Oslo

Arrangement fra Uhørt

ti. 26. nov. kl. 18:00

OPEN STRING DEPARTMENT + SIRIL // Lassi Logrén

Torggata 11, Strøget passasjen, 0181 Oslo, Norway  · Oslo

Arrangement fra Uhørt

to. 28. nov. kl. 20:00

Les Franskenfolie et FRANSKKURS les mousquetaires présentent : FLORENCE MENDEZ « Délicate »

Uhørt  · Oslo

Arrangement fra Les Franskenfolie

to. 19. des. kl. 19:00

My first Christmas in Norway... // English Standup Oslo Presents:

Uhørt  · Oslo

Arrangement fra English Standup Comedy in Oslo, Norway.

fr. 20. des. kl. 19:00

My first Christmas in Norway... // English Standup Oslo Presents:

Uhørt  · Oslo

Arrangement fra English Standup Comedy in Oslo, Norway.

Program

Intim kulturscene for nye uttrykk. Vi tilbyr sunn og god mat fra vår lunsjmeny, og har flere spennende alternativer på drikke, samt sesongbaserte og originale cocktails. Midt i hjertet av Strøget Torg, i rå og upolerte lokaler finner du oss. Ønsker du å uttrykke deg, mener du din stemme er verdt et publikum, ta kontakt! Ønsker du nye opplevelser, se nye talenter, og et frirom i hverdagen, kom innom! Vårt mål er å overraske deg, inspirere og utfordre deg ved å gi scenen til nye talenter og uttrykk! Variert kulturuttrykk, alt fra musikk, teater, stand-up, slam poetry mm. Lanseringsplattform for nye artister.
uhortistroget.no
#uhørt
post@uhortistoget.no

Se fullt program, lenger ned på siden.