Denne siden om Henie Onstad Kunstsenter er under utvikling - lanseres mars 2025
Utstillingsperiode: 27.04.2023 — MERZ! FLUX! POP!
NY MONTERING
Denne utstillingen er viet den tyske avantgarde-kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948) og hans kollegaer og etterfølgere.
27.04.2023 —
Sal Merz
Schwitters var en av de mest særpregede og allsidige kunstnerne i første halvdel av 1900-tallet. De kunstneriske taktikkene og strategiene han utviklet har hatt stor påvirkning på senere generasjoner. Utstillingen viser Schwitters i samspill med hans samtidige kollegaer og kunstnere han senere har inspirert i avantgarde-tradisjonen.
Den franske termen avantgarde betyr fortropp. Begrepet brukes om eksperimenterende kunstnere eller retninger som opponerer mot eller forandrer tradisjonen, og om kunstnere som arbeider på tvers av kunstartene og med innovative strategier som manifest, kunstnerbøker og «mail-art». Historisk betegner avantgarden viktige bevegelser som dada, futurisme og surrealisme, som startet på slutten av 1800-tallet og endte på 1920- og 1930-tallet, og dernest den radikale innovasjonen i kunst, litteratur og mote som skjedde på slutten av 1950- og 1960-tallet, såkalt neo-avantgarde. For avantgarden er sosial og politisk radikalisme tett forbundet med kunstnerisk innovasjon. Mer enn å være stilistiske bevegelser eller «skoler» handler avantgarden om ulike holdninger til livet.
Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter
Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DnB utviklet en samling av Schwitters og hans kollegaer i nært samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter. Samlingen er fortsatt under utvikling. Siden opprettelsen i 1968 har Henie Onstad vært et sted for avantgarden og for kunstneriske prosjekter på tvers av kunstartene. Institusjonen står i en særstilling i dette feltet i Norge. Utstillingen viser Sparebankstiftelsen DnBs samling sammen med materiale fra Henie Onstads egne samlinger og arkiv.
Utstillingen åpner og skal vises permanent i Henie Onstad Kunstsenter sin nye Sal Merz, som er en helt ny utstillingssal på kunstsenteret. Salen er på 430 kvadratmeter og er skapt som en integrert del av kunstsenterets opprinnelige bygningsmasse fra 1968. Arealet har tidligere vært brukt som lager. Nå er rommene omgjort til publikumsarealer for kunst og går over to etasjer. Utstillingsrommet er tegnet av Snøhetta, og utstillingsdesignet er utviklet av kunstneren Luca Frei i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter.
Utstillingsperiode: pågående utstilling som er utstilt siden 23.08.2018 —YAYOI KUSAMA
SKULPTUR OG INSTALLASJON
Henie Onstad presenterer to store verk av Yayoi Kusama. Gresskaret er en av hennes viktige signaturer og uendelighetsrommet Hymn of Life er en 50 kvadratmeter stor installasjon publikum kan gå inn i.
Den japanske kunstneren Yayoi Kusama (f.1929) finner sine motiver i den indre virkelighet. Siden hennes tid i sentrum av New Yorks avantgarde har hennes kunst kretset rundt de samme grunnleggende temaene: Fantasier om uendelighet, svimlende psykologiske rom man kan forsvinne i, og lengselen etter å bli slukt av verden. I Kusamas kunst er uendelighet både et kosmisk rom, en spirituell idé og et bunnløst psykologisk dyp. Tiltrekningen til dette store intet er preget av både lyst og angst.
Installasjonen Hymn of Life ble laget spesielt for utstillingen med Yayoi Kusama på Henie Onstad i 2016. Innkjøpet av verket er nå muliggjort gjennom en storslått gave fra Sparebankstiftelsen DNB. Foto: Martine Hoff Jensen / Henie Onstad Kunstsenter.
På sin særegne måte har Kusama konstruert installasjonen Hymn of Life med speil både på vegger og på gulv, noe som gjør at opplevelsen av å være i dette rommet, med pulserende lamper som forandrer farger, gir en svært original opplevelse, rom for refleksjon og en verden publikum kan speile seg selv i. Rommet ble innviet som del av 50-årsjubileet til senteret, 23. august 2018.
To år senere, har Henie Onstad fått et nytt, stort Kusama-verk. Gjennom et privat deponi er nå en av hennes store, over to meter høye gresskarskulpturer tilgjengelig for publikum i senterets åpningstid.
Gresskarmotivet har fulgt Kusama gjennom hele livet fra de tidlige naturstudiene hun gjorde som barn. De seneste tiårene har gresskaret blitt en av Kusamas signaturer og motivet har blitt omfavnet av Japans så vel som verdens populærkultur. I sin selvbiografi beskriver Kusama en dragning mot gresskaret: «Det ser ikke ut til at gresskar inspirerer til mye respekt. Det som tiltrakk meg mest var gresskarets storsinnede uhøytidelighet. Det, og dets solide, åndelige base.»
Pumpkin på Henie Onstad
Skulpturen 205 x 210 cm og er i privat eie og er midlertidig deponert på museet hvor den er tilgjengelig for publikum i senterets åpningstider. Yayoi Kusama, Pumpkin, 2016. ©︎YAYOI KUSAMA, Courtesy of Ota Fine Arts, Victoria Miro and David Zwirner
Installasjonsfoto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter
Hvem er Yayoi Kusama?
Yayoi Kusama er verdenskjent for sitt univers av friske farger og viltvoksende mønstre som dekker overflater og sprer seg utover hele rom. I midten av denne grenseløse visuelle verden står Kusama selv. Hun er en unik og banebrytende kunstpersonlighet hvis arbeid i over 60 år har spilt en sentral rolle i utviklingen av samtidskunsten. Kusamas uttrykk står fremdeles som et dypt originalt bidrag til etterkrigstidens kunst, og til neo-avantgarden.
Kontinuerlig pågående utstilling fra 19.11.2021 —
SONJA HENIE
OBJEKTER, PREMIER OG HISTORIE
Hva står igjen etter Sonja Henie i dag, hvordan forholder vi oss til henne og hvilken betydning har hun hatt? Sonja Henie (1912-1969) presenteres i et nyoppusset rom på Henie Onstad Kunstsenter.
Med ulike karrierer som idrettsutøver, forretningskvinne, skuespiller, kunstsamler og mesén har Sonja Henie lagt grunnlaget for Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Norge.
Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter
I et eget rom presenteres hennes premier og objekter fra et spektakulært liv. Det nye Sonja Henie-rommet er tegnet og designet av KEY arkitekter ved Einar Hjeldnes.
Jeg vil ha lys!
— Sonja Henie
Mens hun levde var Sonja Henies navn en bestselgende internasjonal merkevare, hun gjorde det populært å gå på skøyter i USA og var en av Norges første og største kvinnelige kunstsamlere. Hennes historie blir fortalt på nytt gjennom fotoboken Hennes form - Sonja Henie 1912–1969, som utgis på Press forlag høsten 2021.
Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter
Sonja Henies vei 31 1311 Høvikodden
Slik reiser du med offentlig transport til Henie Onstad Kunstsenter
Buss
Ta buss 160 til Høvikodden. Beregn 7 minutter fra holdeplassen til Kunstsenteret.
Se ruter.no for rutetider. Avgang inntil hvert kvarter fra Oslo og Sandvika.
Tog
Ta tog L1 retning Asker eller Spikkestad til Blommenholm stasjon. Beregn 15 minutter fra stasjonen til Kunstsenteret.
Se nsb.no for rutetider.Sykkel
Sykkelveien fra Aker Brygge til Høvikodden ligger idyllisk til langs fjorden og er 12 km. Stopp gjerne underveis for en kaffe eller is!
Bil
Høvikodden ligger ca 15 min med bil fra Oslo sentrum. Avkjøring til Henie Onstad Kunstsenter fra E18 er godt skiltet.
Åpningstider
Tirsdag — Søndag 11:00 — 17:00
Mandag stengt
Helligdager
22-28.12.2020 Stengt
29-30.12.2020 11:00 — 16:00
31.12.2020 Stengt
01.01.2021 Stengt
Skulpturparken
Naturen gir en helt spesiell ramme for å oppleve kunst. På Høvikodden finner du 30 skulpturer på 140 mål tomt. Velkommen inn i skogen, ut i vannet og rundt på plenen.
Om Henie Onstad Kunstsenter
Senteret er en ledende arena for nasjonal og internasjonal kunst med et skiftende utstillingsprogram og en samling som består av mer enn 8000 verk.
Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene for første gang i 1968 og ligger vakkert til på Høvikodden, omkranset av fjorden, strender og en stor skulpturpark.
Museet har alltid vært en viktig støttespiller for produksjon av kunst og nye uttrykk og du kan oppleve, foto, avantgarde, modernisme, samtid og musikk på et sted som setter kunsten i sentrum. Arbeidet Hymn of Life av den japanske kunstneren Yayoi Kusama er permanent installert.
Henie Onstad-samlingen
Ved opprettelsen hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. I dag teller samlingen mer enn 8000 verk.
Sonja Henies interesse for bilder startet da hun møtte Niels Onstad i 1955. Han var allerede kunstsamler. Paret var barn av sin tid og samlet stort sett ung internasjonal kunst. De var fremfor alt på søken etter det vakre; «det som kan glede øyet og gi fred i sinnet», slik direktør Ole Henrik Moe skrev i sin åpningstekst til Kunstsenteret i 1968.
Ved opprettelsen av Sonja Henie og Niels Onstads donasjon i 1961 hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. Da Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene i 1968 hadde samlingen økt med ytterligere 100 bilder.
Sonja Henie og Niels Onstads samling føyde seg inn i tidens europeiske samlertradisjon der svært mange vendte seg mot Frankrike. Her finnes navn som Juan Gris, Jacques Villon, Pablo Picasso og Pierre Bonnard. Tyngdepunktet ligger på 1950-tallets kunst og det er særlig to tydelige hovedretninger: Pariserskolens naturinspirerte lyriske og til dels også geometriske abstraksjoner, samt en mer brutal, nordisk ekspresjonisme slik den kom til uttrykk hos blant annet CoBrA-kunstnerne.
I løpet av de 50 årene kunstsenteret har eksistert har samlingen fortsatt å vokse og forgreine seg i forskjellige retninger. Noen hovedtendenser i samlingen i dag er dialogen med Surrealismen, CoBrA-kunsten, den geometriske abstraksjonen med retninger som konkret kunst og op-art, det lyriskabstrakte maleriet, samt Fluxus samlingene.
“Vår strategi i dag handler om å samle kvinner, samt kunstnere fra et bredt geografisk område.”
- Sonja Henie og Niels Onstads samlervirksomhet var preget av et sterkt personlig engasjement, og den var resultat av et nært vennskap med mange av kunstnerne de samlet inn. Sonja Henie og Niels Onstad var samtidige og virket i sin tid og samlingen deres gjenspeiler dette. De samlet for eksempel påfallende få kvinner og i all hovedsak europeisk maleri. I dag tenker Henie Onstad Kunstsenter annerledes rundt utviklingen av samlingen. Vår strategi handler om å samle kvinner, samt kunstnere fra et bredt geografisk område, sier sjefskurator Caroline Ugelstad.
Kurt Schwitters og hans kollegaer
Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DNB bygget opp en representativ samling verk av den tyske kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948). Kunstverkene er permanent utlånt til Henie Onstad og har fast tilhold i en av kunstsenterets saler. Schwitters regnes som en av de mest nyskapende og innflytelsesrike kunstnerne i det forrige århundre. Han eksperimenterte på tvers av medier og materialer og arbeidet både med lyd, tekst, bilde, arkitektur, skulptur, collage og maleri. Denne arbeidsmetoden kalte han «Merz».
Den politiske situasjon i Tyskland under nazismen ble forverret i 1930-årene. Andre januar 1937 flyktet Schwitters fra Hannover til Norge for å møte sønnen Ernst Schwitters som hadde reist i forveien. Samme år ble hans Merz-bilder inkludert i den nazistiske utstillingen med tittelen «Entartete Kunst» i München, noe som gjorde Schwitters retur til Tyskland umulig. Schwitters kone Helma ble igjen i Hannover og de møttes aldri igjen.1
Schwitters bodde flere år i Norge, og bygget to såkalte Merzbau her. Et på Hjertøya utenfor Molde og et i Fagerhøyveien ved Lysaker som senere brant. På Henie Onstad Kunstsenter kan du oppleve den største permanente presentasjonen av Schwitters utenfor Tyskland. Utstillingen synliggjør hans nære tilknytning til Norge. Samtidig viser den arbeider av hans samtidige kollegaer innenfor Dada og Surrealisme, og noen av de senere generasjonene kunstnere han inspirerte.
Samlingen med Kurt Schwitters og hans kollegaer utarbeides i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB og er stadig voksende.
Fluxus-samlingene
Henie Onstad Kunstsenters Fluxus-samling ble etablert i siste halvdel av 1980-tallet. Gjennom kunstsenterets tverrkunstneriske historie og tette kontakt med kunstneren Ken Friedman, hadde Henie Onstad unik tilgang til det eksperimentelle Fluxus-miljøet. Bevegelsen er kjent for å jobbe på tvers av ulike kunstneriske medier.
Fluxus-nettverket oppstod i overgangen til 1960-tallet og var aktivt frem til slutten av 1970-tallet. Aktivitetene rommet konserter, festivaler og teaterforestillinger, innovativt designede publikasjoner (inkludert notasjoner for elektronisk musikk), distribusjon av objekter, mail art og konkret poesi, samt flyktige happenings og handlinger med utgangspunkt i den enkeltes hverdag. Navnet Fluxus er tatt fra det latinske ordet for «flyt», og ble opprinnelig brukt av Fluxus-kunstneren George Maciunas.
Store deler av Henie Onstads Fluxus-materiale ble i 2007 donert til kunstsenteret av Fluxus-kunstner og professor Ken Friedman. Samlingen har fått navnet Ken Friedman Fluxus Collection. Flere enkeltkunstnere som Geoffrey Hendricks, Nam June Paik og Al Hansen har også donert Fluxus-verker i forbindelse med utstillinger på kunstsenteret. Disse inngår i Henie Onstad Kunstsenters øvrige samling.
Deler av Fluxus-samlingene har fast tilhold i kunstsenterets Avantgardesal.
Jean Brown Personal Papers
I 2013 ervervet Henie Onstad Kunstsenter Jean Brown Personal Papers, et større avantgarde-arkiv og studiesamling bygget av den amerikanske bibliotekaren og samleren Jean Brown (1911-1994). Hjemmet hennes ble et viktig senter for Fluxus-kunstnere og andre interesserte, der Jean Brown vekselvis tilberedte måltider og viste gjestene sitt arkiv.
Arkivet inneholder publikasjoner, papirarbeider og kunstverk innen Dadaisme og Surrealisme, og er bygget ut med avantgarde-bevegelser og nettverk som springer ut fra disse – som konkret poesi, mail art og Fluxus. Store deler av arkivet ble i 1985 kjøpt av Getty Research Foundation i Los Angeles, California. Brown beholdt imidlertid deler av materialet, samt sitt personlige korrespondanse-arkiv, og det er dette materialet Henie Onstad Kunstsenter eier i dag. Henie Onstad eier også Fluxus-kunstneren George Maciunas karakteristiske arkivskap, designet spesielt for Browns arkiv og huset i Tyringham i 1975. Skapet vises permanent i Henie Onstads Avantgarde-sal.
Boyle Family regnes som foregangsfigurer innen skulptur, lyskunst og assemblage i europeisk etterkrigskunst. Mark Boyle (1934-2005) startet sin karriere som poet før han fortsatte å arbeide med teater, skulptur, lysprojeksjon, assemblage og happenings sammen med partneren Joan Hills (1931-) og deres felles barn Sebastian (1962-) og Georgia (1963-).
Boyle Family Archives
Henie Onstads nære bånd til kunstnerne fikk sin start på Paris-biennalen i 1967, hvor direktør Ole Henrik Moe satt i juryen som tildelte Mark Boyle en pris. Bekjentskapet førte til mange treffpunkter de kommende årene: Henie Onstad kjøpte flere verk og ble en aktiv arbeidsstasjon for prosjekter som Seeds for a Random Garden, Secretions og Journey to the Surface of the Earth. Under Vinterfestivalen på Høvikodden i 1971 sto ekteparet for lysshowet til konsertene med det britiske bandet Soft Machine, og i 1985 opprettet kunstsenteret Boyle Family Archives bestående av skisser, fotografier, notater og over 40 kunstverk.
Zdenka Rusova
Den Tsjekkiskfødte kunstneren Zdenka Rusova (f. 1939) forlot sitt hjemland etter endt utdanning, og etablerte seg i Norge i 1970. Her har hun satt spor etter seg, både kunstnerisk som en av våre fremste grafikere, og akademisk som den første kvinnelige rektoren ved Kunstakademiet i Oslo fra 1987 til 1992.
Det er særlig innen grafikk og tegning Rusova har gjort seg gjeldende. Som grafiker har hun nesten utelukkende arbeidet med metalltrykk, som oftest i sort kombinert med én farge, gjerne rødt, gult eller turkis. Tegningene er ofte i stort format og har mer forskjellige uttrykk. Under studietiden hennes i Stuttgart og i løpet av de første årene i Norge på 1970-tallet arbeidet hun med presise, geometriske former. På 1980-tallet konsentrerte hun seg i større grad om abstraherte og kroppslige landskaper. Tegningene var en god måte å uttrykke seg på for Rusova, og de lot seg utforme nær sagt hvor som helst.
Maleriene fra 1985 og fremover er ofte holdt i sort, med innslag av enkelte farger, og er i likhet med tegningene ekspressive. Disse viser flytende landskaper med klar horisont, eller grotteaktige motiver som suger betrakteren med innover i et indre landskap.
Zdenka Rusova etablerte et nært forhold til Henie Onstad Kunstsenter allerede på slutten av 1960-tallet gjennom Henie Onstads første direktør, Ole Henrik Moe. Kunstsenteret viste sin første utstilling med henne i 1971, fulgt opp med en ny utstilling i 2006 og en større retrospektiv i 2019. Kunstneren har donert et stort antall arbeider til kunstsenteret som i dag utgjør en sentral del av vår samling. Senteret vil forvalte hennes arv videre.
Kåre Kivijärvi
Kåre Kivijärvi (1938-1991) er først og fremst kjent som en mester med svart-hvitt-fotografi. Kivijärvi ble født i Hammerfest. Han fikk sitt første kamera allerede som 12-åring og studerte foto under Otto Steinert ved kunst- og håndverksskolen i Saarbruchen og Essen i Tyskland på slutten av 50-tallet. I 1960 avsluttet han studiene og vendte tilbake til Norge. Han livnærte seg som frilansfotograf for billedblader i Norge og Finland, mens han gradvis etablerte seg som kunstfotograf og posisjonerte fotografiet som kunst. I 1971 deltok han, som første fotograf på Høstutstillingen.
Kivijärvi holdt flere fremtredende utstillinger på Henie Onstad Kunstsenter, blant annet en stor soloutstilling i 1985 med 33 arbeider. Henie Onstad bidro dermed til at Kivijärvi ble den første norske fotografen som fikk bred anerkjennelse som billedkunstner, med sin særegne stil, som han selv kalte «estetisk nyrealisme», og som var inspirert av grafikk. Henie Onstad samlingen inneholder en rekke sentrale arbeider av Kivijärvi
Victor Vasarely
Den ungarskfødte, franske abstrakte maleren Victor Vasarely (1906–1997) regnes som grunnleggeren av Op Art – en kunstretning opptatt av å skape optiske illusjoner av tredimensjonal bevegelse. Rundt 1950 innførte han termen kinetisk plastikk for hele sin produksjon og hevdet å arbeide først og fremst med bevegelse. Som flesteparten av Op-kunstnerne konstruerte han arbeidene sine symmetrisk med like elementer som det oppstod små forskyvninger mellom.
Vasarely donerte en samling arbeider til Henie Onstad i 1993. Samlingen består av tegninger, collager, serigrafier og multipler og strekker seg over perioden 1935-1982. Samlingen viser kunstnerens utvikling, fra hans tidlige figurative motiver på 1930-tallet til abstrakte arbeider helt og holdent, basert på de systematiske prinsippene han eksperimenterte med på 1960-tallet, og fram til hans senere arbeider.
Asger Jorn
Asger Jorn (1914-1973) er en dansk kunstner som arbeidet med flere medier som maleri, keramikk og essayistikk. Han var elev av den franske kunstneren Fernand Léger fra 1936-37 og Axel Jørgensen fra 1937-1939. Jornutviklet sin kunst under inntrykk av surrealismen, Paul Klee og primitiv kunst i en stadig friere og mer spontant fabulerende retning. Kunstneren var medlem av den internasjonale kunstnergruppen COBRA og en av grunnleggerende av den Situasjonistiske Internasjonale, i 1957.
Hans tilknytning til Norge og til Henie Onstad Kunstsenter gjorde at han et par år før sin død besluttet å donere et større utvalg arbeider til Kunstsenteret. Arbeidene spenner over et tidsrom fra 1955 til 1972 og ble valgt ut av kunstneren selv som representative for den måten han arbeidet på i de ulike fasene av sitt kunstnerskap. Selv hevdet Jorn at han først og fremst var maler og at hans arbeider i andre media måtte sees i forhold til maleriene. Ofte kan motivene i tegningene og akvarellene dermed mer eller mindre direkte finnes i maleriene fra samme tid.
Erling Nebys samling
Erling Nebys samling er en av Europas mest betydningsfulle samlinger av konkret kunst. Neby har i over 40 år samlet fokusert på konkret kunst som kjennetegnes av enkle, abstrakte, visuelle former. Samlingen inneholder navn som Jean Dewasne, Josef Albers, Max Bill, Horia Damian, Ludvig Sander, Lars G. Nordström, Sergio Camargo, Eduardo Chillida, Victor Vasarely og Olle Bærtling, komplettert med yngre nordiske kunstnere. Henie Onstad Kunstsenter forvalter i dag deler av samlingen, og utdrag fra denne vises med jevne mellomrom, enten med fokus på enkeltkunstnere, eller i dialog med Henie Onstad-samlingen. I forbindelse med at Erling Nebys samling ble utstilt på Henie Onstad i 2011, ble det også utgitt en publikasjon.
John Olav Riise
Til tross for at John Olav Riise (1885-1978) kan sies å være en av Norges mest markante fotokunstnere i forrige århundre, er hans eksperimenterende fotografier likevel ukjente for mange. Riise ble født på Hareid utenfor Ålesund i 1885. Han vokste opp i en kunstnerfamilie med 12 barn. Under musikkstudiene ved konservatoriet i Bergen kom han over en artikkel om fotografi som fattet hans interesse. Riise ga opp musikken og gikk deretter i lære hos ulike fotografer, blant annet portrettfotograf Sigvald Moa i Ålesund. Senere flyttet han til Kristiania og arbeidet i portrettatelieret hos Ernest Rude i Tordenskioldsgate. Etter noen år tok han svennebrev. Riise var en pionér innenfor eksperimentell fotokunst og utforsket i sine portretter og landskapsbilder uttrykk som kubisme, surrealisme og abstrakt naivisme. Han jobbet variert med ulike teknikker; blant annet brukte han metoden med å legge flere negativer oppå hverandre. Riise hadde sitt gjennombrudd i Frankrike, han stilte ut flere ganger på Salon International d’art Photographique de Paris og London Salon of Photography på 1920-tallet og 1930-tallet.
Henie Onstad Kunstsenter har en samling på 200 arbeider av den norske fotografen.