Sjøholmen er et unikt kunst- og kulturhus i en 1500 kvm stor villa fra 1890 ved sjøen i Sandvika i Bærum. Sjøholmen er en del av Kyststien og i området rundt huset finner du et fantastisk turområde.

Kommende arrangementer

Slik finner du frem til Sjøholmen kunst- og kulturhus:
Sandviksveien 130, 1365 Blommenholm
10 min fra Oslo. Følg E18 til Sandviksveien/Fv164 i Sandvika. Ta avkjøringen 15 fra E18.

Åpningstider:
Tirsdag – søndag 11:00 – 16:00
Stengt mandag
Parkering:
Rett nedenfor huset kr 10/time

Dette skjer lørdag 14. desember

Denne seksjonen med time for time vedlikeholdes.. Lørdag den 14. desmber vil timesoversikten være ferdig oppdatert.

Vi bygger Oslos nye nettside for kulturliv, uteliv, friluftsliv og reiseliv

Denne nye nettsiden vil lanseres i desember 2024. Før den tid vil vi fortløpende fylle den nye nettsiden med godt innhold, også som du kan ha glede av lenge før lansering i desember 2024.

Underveis i denne utviklingsperioden, så håper vi du kan bære over med oss når det er funksjoner som ikke virker eller at du ikke finner det du leter etter.

Se også arrangementssiden på vår Facebook ->

NEW VISIONS

THE HENIE ONSTAD TRIENNIAL FOR PHOTOGRAPHY AND NEW MEDIA

Henie Onstad presenterer den andre utgaven av New Visions – The Henie Onstad Triennial for Photography and New Media. Her tas pulsen på eksperimentelle praksiser innenfor fotografi og mediekunst.

I denne andre utgaven av triennalen vises verk som tøyer grensene for fotografi, og som utforsker høyaktuelle temaer som ressursutvinning, energifordeling og datahøsting.

Arbeidene til de 22 kunstnere som er med i utstillingen, tar for seg energiproduksjon og -distribusjon, utvinningen av natur- og menneskeskapte ressurser – fra olje til data – og de økologiske, sosiale og politiske konsekvensene av disse aktivitetene. Kunstnerne og verkene deres har bånd til Norge, Midtøsten, Nord-Afrika, Øst-Europa og Sentral-Asia – områder som knyttes sammen av råvareøkonomier.

New Visions 2023 viser flere nye bestillingsverk, og noen av dem er spesiallaget til utstillingssalene på Henie Onstad.

Arbeidene gir publikum muligheten til å dykke ned under overflaten på leting etter undersjøiske datakabler, og å observere geologiske endringer fra fugleperspektiv. Kunstnerne presenterer lys både som en informasjonskilde og som et redskap for å kontrollere hva som er synlig. De utforsker nasjonal identitetsbygging ved å bruke tradisjonelle symboler, ornamenter og mønstre på nye måter.

Mange av verkene kombinerer fotografi med ukonvensjonelle materialer, som salt, alger, silikon, bomull og simulering av glass produsert av radioaktivt avfall. Andre utforsker nye teknologier som kunstig intelligens og syntetisk apertur-radar – radarsignaler som sendes tilbake når de treffer overflater, og omgjøres til bilder – og rollene disse har i overvåkning og planetarisk observasjon.

Triennalens tittel spiller på den ungarske kunstneren og fotografen László Moholy-Nagys tekst A New Instrument of Vision (1932), som hadde stor innflytelse på utviklingen av eksperimentell fotografi på 1900-tallet. I de første tiårene av forrige århundre bidro fotografiet til et nytt blikk på en stadig mer mekanisert og industrialisert verden. På samme vis bruker dagens kunstnere fotografi til å utforske vår stadig tettere sammenfiltring med maskiner og prosesser for automatisering og utvinning.

Utstillingen følges av en omfattende publikasjon på engelsk, med Susanne Østby Sæther som redaktør. Publikasjonen inkluderer et forord av Caroline Ugelstad, en introduksjon av Inga Lāce, Reem Shadid og Susanne Østby Sæther samt et essay av Dr. Eglė Rindzevičiūtė – i tillegg til presentasjoner av kunstnerne og deres verk. Den er designet av ANTI ved Håkon Stensholt og utgitt av Mousse Publishing og Henie Onstad Kunstsenter.

Det vil også være et sideprogram med screeninger og konserter.

Kunstnere

Almagul Menlibayeva, Anna Ehrenstein, Anna Engelhardt og Mark Cinkevich, Basim Magdy, Dilyara Kaipova, Emilija Skarnulyte, Farah Al Qasimi, Giorgi Gago Gagoshidze and Tekla Aslanishvili, Haig Aivazian, Istvan Virag, Ketuta Alexi-Meskhishvili, Köken Ergun og Sasha Azanova, Kristina Õllek, Lesia Vasylchenko, Marat Dilman, Monira Al Qadiri, Myriam Boulos, Neïl Beloufa, Seif Kousmate.

Kuratorer

Utstillingen kurateres av Susanne Østby Sæther og co-kuratorene Reem Shadid og Inga Lãce.

Ustillingsperiode: 09.06 — 10.09.2023

OFF-SCREEN

Unge fotografer er et årlig mentordrevet program utviklet av Henie Onstad. Programmet ble etablert i 2019 og Henie Onstad er stolte av å presentere arbeidene til det fjerde kullet med nøye utvalgte deltagere.

I utstillingen presenteres arbeider av syv unge fotografer i alderen 16 til 19 år. Underliggende temaer for mange av arbeidene er refleksjoner rundt tilhørighet, synlighet og opplevelsen av å stå utenfor.

Tittelen – Off-Screen – henviser til skjermen som en viktig, men ikke den eneste, arenaen for disse refleksjonene. I filmbransjen er «off-screen» en etablert betegnelse på handling i en filmfortelling som ikke vises i bildet. Skjermbildet avgrenser det som er synlig og definerer hva som faller innenfor og utenfor. Samtidig brukes rommet utenfor skjermen aktivt for å skape spenning og fremdrift i filmfortellingen. I dagligtale brukes «off-screen» også om skjermfri tid og aktiviteter. Prosjektene i utstillingen berører direkte eller indirekte nettopp forholdet mellom tid og rom på og utenfor skjermen.

Fotografene retter oppmerksomt nærvær mot visuelle, poetiske, og metaforiske aspekter ved de umiddelbare, fysiske omgivelsene våre. De bruker eksperimentelle teknikker for å illustrere en tidvis splintret livserfaring. Bilder henges fra taket, de trykkes på bomullsstoff og rispapir, og monteres lag på lag på veggen – ikke ulikt vinduer som hoper seg opp på en dataskjerm.

Utstillingen kurateres av Susanne Østby Sæther

ÅRETS DELTAKERE:

• Olivia Heymanns

• Sofia Hesjedal

• Eira Klepsvik Filtvedt

• Elias Adrian Billaud Qureshi

• Marius Cirba

• Valeriia Baranchuk

• Lisa Helen Hubbuck

Talentprogrammet Unge fotografer ble opprinnelig til med støtte fra Talent Norge, Bergesenstiftelsen og Storebrand kunstsamling, og er en del av kunstsenterets pågående fotosatsing. Fotosatsningen er muliggjort gjennom en femårig samarbeidsavtale med Aars, ABG, Fritt Ord, Kolonihagen og Varner-gruppen.

Utstillingsperiode: 17.03 — 18.06.2023

MARC CHAGALL

VERDEN I OPPRØR

Utstillingen kaster lys over en så langt lite kjent side av Marc Chagalls (1887-1985) virksomhet: hans verk fra 1930- og 1940-tallet, der kunstnerens fargerike palett blir mørkere.

Sted: Prisma-saler

Livet og arbeidet til den jødiske maleren ble dypt påvirket av nasjonalsosialismens kunstpolitikk og Holocaust.

På begynnelsen av 1930-tallet undersøkte arbeidet hans den stadig mer aggressive antisemittismen i Europa, og han emigrerte til slutt til USA i 1941.

I løpet av disse årene berører kunstverkene hans sentrale og aktuelle temaer som identitet, hjemland og eksil.

Utstillingen presenterer ca. 50 verk, inkludert kostymer fra balletten Aleko, og er et samarbeid med Schirn Kunsthalle, Frankfurt. Utstillingen følges av en katalog med nyskrevne tekster, og er kuratert av Ilka Voermann og Henie Onstads Caroline Ugelstad.

Utstillingsperiode: 19.06.2020 — 03.04.2023

EN HEFTIG OPPLEVELSE FOR ET UNGT SINN

HENIE ONSTAD-SAMLINGEN KURATERT AV ELISE STORSVEEN

Utstillingen En heftig opplevelse for et ungt sinn er kuratert av kunstneren Elise Storsveen.

Dato/Sted

19.06.2020 — 03.04.2023 Sal Haaken

• Voksen130,-

• Student70,-

• Skoleklasse + under 18Gratis

• MedlemGratis + 1

Bli medlem

Kjøp billett

Elise Storsveen (1969-) er en norsk kunstner som arbeider med monumentale tekstiler og collage. Da hun i 2019 ble invitert til å kuratere et utvalg fra Henie Onstad-samlingen, var hennes umiddelbare tanke å bruke utstillingen til å påpeke mangelen på en permanent presentasjon av samtidskunst i Norge. For nye generasjoner kunstnere har en slik mangel gjort det vanskelig å orientere seg og identifisere seg med sin nære historie. Hovedvekten av kunstnerne i utstillingen tilhører derfor de to generasjonene før Storsveens egen.

Utstillingen er todelt. Den ene delen viser i hovedsak nordisk billedkunst fra 1950 til i dag, både maleri, skulptur, fotografi og tegning, blant annet Aase Texmon Rygh, Kjell Erik Killi Olsen, Pushwagner og Sidsel Paaske. Den inkluderer abstrakt kunst og sosialt orienterte kunstverk av yngre generasjoner. Den andre delen inneholder papirarbeider som plakater, grafikk og kunstnerbøker (kunst i bokform). Her vil du se blant annet Ed Ruscha, Sol LeWitt, Andy Warhol, Yoko Ono, Stig Brøgger og Laurie Anderson. Særlig har Storsveen gravd dypt i Henie Onstads grafikk- og kunstnerboksamling, og noe av dette vises for første gang.

Jeg er kunstner, ikke kunsthistoriker, så jeg har brukt min egen smak til å gjøre et utvalg.— Elise Storsveen

Etterkrigskunsten brakte med seg et nytt kunstsyn hvor høy- og lavkultur ble blandet sammen, som i popkunst og idébasert kunst. Dette møtet førte til eksperimentering med nye materialer. Kunstnerne forsøkte å bryte ned de tradisjonelle hierarkiene hvor kunstuttrykk har ulik status, som for eksempel oljemalerier kontra kunstnerbøker. Den like vektleggingen av disse motsetningene, er det som lar Elise Storsveens fingeravtrykk skinne igjennom i denne utstillingen.

Formidlingen av institusjonenes samlinger må revideres kontinuerlig og parallelt med at verden endrer seg. Med sin presentasjon utfordrer Storsveen måtene vi vanligvis forstår, fortolker og definerer vår samling. Kunstneren står, i rollen som kurator, friere til å trosse de tradisjonelle maktstrukturene i museumsfortellingene. Dette har vært en viktig motivasjon for å invitere henne inn i institusjonen og gi henne fritt spillerom.

Det gjort noen nye grep i forhold til formidling i utstillingen, blant annet har det blitt valgt å bruke video i del to istedenfor tradisjonelle veggtekster, og Lars Paalgard og Oddvar I.N. Daréns Humus Line Multiple (1984) blir vist i en 30 meter lang vitrine.

Utstillingsperiode: 27.04.2023 — 

MERZ! FLUX! POP!

NY MONTERING

Opplev den nye delutstillingen Der kunsten skjer i andre etasje av Sal Merz. Møt modernistiske mestre som Pablo Picasso, Juan Gris og Fernand Léger.

23.06.2022 — 16.04.2023 - Sal Merz

I Der kunsten skjer vises et utvalg av Henie Onstad-samlingen med vekt på surrealismen, CoBrA-kunsten og etterkrigstidens avantgardekunst. Flere av verkene er samlet inn av Sonja Henie og Niels Onstad selv, som maleriet Femme assise dans un fauteuil (Kvinne sittende i lenestol), malt i 1941 av Pablo Picasso. Verket ble kjøpt av Henie i 1958 i New York, og det er en hjørnestein i Henie Onstad-samlingen.

De eldste kunstnerne i samlingen, som Juan Gris, la grunnen for de yngre kunstnerne Henie og Onstad samlet. Av yngre kunst konsentrerte paret seg blant annet om nordisk ekspresjonisme, som i det innflytelsesrike europeiske kunstnerkollektivet CoBrA ( 1949–1952) og kunstnere som Asger Jorn. Henie kjøpte syv bilder av Jorn.

Ved opprettelsen i 1961 hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser omtrent 100 malerier. Da Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene i 1968 hadde samlingen økt med ytterligere 100 bilder. I løpet av de over 50 årene kunstsenteret har eksistert har samlingen fortsatt å vokse og forgreine seg i forskjellige retninger.

I første etasje er utstillingen er viet den tyske avantgarde-kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948). Schwitters var en av de mest særpregede og allsidige kunstnerne i første halvdel av 1900-tallet. De kunstneriske taktikkene og strategiene han utviklet har hatt stor påvirkning på senere generasjoner. Utstillingen viser Schwitters i samspill med hans samtidige kollegaer og kunstnere han senere har inspirert i avantgarde-tradisjonen. Den franske termen avantgarde betyr fortropp. Begrepet brukes om eksperimenterende kunstnere eller retninger som opponerer mot eller forandrer tradisjonen, og om kunstnere som arbeider på tvers av kunstartene og med innovative strategier som manifest, kunstnerbøker og «mail-art».

Historisk betegner avantgarden viktige bevegelser som dada, futurisme og surrealisme, som startet på slutten av 1800-tallet og endte på 1920- og 1930-tallet, og dernest den radikale innovasjonen i kunst, litteratur og mote som skjedde på slutten av 1950- og 1960-tallet, såkalt neo-avantgarde. For avantgarden er sosial og politisk radikalisme tett forbundet med kunstnerisk innovasjon. Mer enn å være stilistiske bevegelser eller «skoler» handler avantgarden om ulike holdninger til livet.

Kunstnere

Kurt Schwitters, Pablo Picasso, Karel Appel, Rufino Tamayo, Wifredo Lam, Asger Jorn, Marte Ramm Fortun, Lene Berg, Constantin Brancusi, Wilhelm Freddie, Juan Gris, Fernand Léger, Paul Klee, Sonia Delanuay, Ernst Schwitters, Joan Miró, Olav Strømme, Tadeuz Kantor, Arman, Christo, Jacqueline de Jong, Joseph Beuys, John Cage, Yoko Ono, Alice Hutchins, Jiří Kolář, med fler

Kurator

Caroline Ugelstad

Samarbeid

Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DnB utviklet en samling av Schwitters og hans kollegaer i nært samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter. Samlingen er fortsatt under utvikling. Siden opprettelsen i 1968 har Henie Onstad vært et sted for avantgarden og for kunstneriske prosjekter på tvers av kunstartene. Institusjonen står i en særstilling i dette feltet i Norge.

Schwitters-utstillingen vises permanent i Henie Onstad Kunstsenter sin nye Sal Merz, som er en helt ny utstillingssal på kunstsenteret. Salen er på 430 kvadratmeter og er skapt som en integrert del av kunstsenterets opprinnelige bygningsmasse fra 1968. Arealet har tidligere vært brukt som lager. Nå er rommene omgjort til publikumsarealer for kunst og går over to etasjer. Utstillingsrommet er tegnet av Snøhetta, og utstillingsdesignet er utviklet av kunstneren Luca Frei i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter.

Utstillingsperiode: pågående utstilling som er utstilt siden 23.08.2018 —

YAYOI KUSAMA

SKULPTUR OG INSTALLASJON

Henie Onstad presenterer to store verk av Yayoi Kusama. Gresskaret er en av hennes viktige signaturer og uendelighetsrommet Hymn of Life er en 50 kvadratmeter stor installasjon publikum kan gå inn i.

Den japanske kunstneren Yayoi Kusama (f.1929) finner sine motiver i den indre virkelighet. Siden hennes tid i sentrum av New Yorks avantgarde har hennes kunst kretset rundt de samme grunnleggende temaene: Fantasier om uendelighet, svimlende psykologiske rom man kan forsvinne i, og lengselen etter å bli slukt av verden. I Kusamas kunst er uendelighet både et kosmisk rom, en spirituell idé og et bunnløst psykologisk dyp. Tiltrekningen til dette store intet er preget av både lyst og angst.

På sin særegne måte har Kusama konstruert installasjonen Hymn of Life med speil både på vegger og på gulv, noe som gjør at opplevelsen av å være i dette rommet, med pulserende lamper som forandrer farger, gir en svært original opplevelse, rom for refleksjon og en verden publikum kan speile seg selv i. Rommet ble innviet som del av 50-årsjubileet til senteret, 23. august 2018.

To år senere, har Henie Onstad fått et nytt, stort Kusama-verk. Gjennom et privat deponi er nå en av hennes store, over to meter høye gresskarskulpturer tilgjengelig for publikum i senterets åpningstid.

Gresskarmotivet har fulgt Kusama gjennom hele livet fra de tidlige naturstudiene hun gjorde som barn. De seneste tiårene har gresskaret blitt en av Kusamas signaturer og motivet har blitt omfavnet av Japans så vel som verdens populærkultur. I sin selvbiografi beskriver Kusama en dragning mot gresskaret: «Det ser ikke ut til at gresskar inspirerer til mye respekt. Det som tiltrakk meg mest var gresskarets storsinnede uhøytidelighet. Det, og dets solide, åndelige base.»

Hvem er Yayoi Kusama?

Yayoi Kusama er verdenskjent for sitt univers av friske farger og viltvoksende mønstre som dekker overflater og sprer seg utover hele rom. I midten av denne grenseløse visuelle verden står Kusama selv. Hun er en unik og banebrytende kunstpersonlighet hvis arbeid i over 60 år har spilt en sentral rolle i utviklingen av samtidskunsten. Kusamas uttrykk står fremdeles som et dypt originalt bidrag til etterkrigstidens kunst, og til neo-avantgarden.

Utstillingsperiode: 18.08.2023 — 14.01.2024

PER BARCLAY

SOFT SWEET VORTEX

Den norske kunstneren Per Barclay presenteres i en soloutstilling med nye og eksisterende verk fra hans 40-årige kunstneriske karriere.

Per Barclay ble født i Oslo i 1955, og bor og jobber i Torino i Italia og i Oslo. Barclay arbeider med foto, skulptur og installasjon og med diverse materialer, som stein, stål, aluminium, glass, vann og spillolje.

Utstillingen viser 40 verk fra 1979 og frem til i dag, inkludert en ny fotografisk serie av Barclays «oljerom» i det tidligere Deichmanske bibliotek i Oslo, som er produsert i 2022 og nå vises for første gang. Utvalget av verk i utstillingen, fra nasjonale og internasjonale samlinger, viser hvordan spesifikke motiver og modeller har blitt gjentatt og utvidet over tid gjennom ulike materialer og formater.

Soft Sweet Vortex søker å fremheve Barclays interesse for kontrasten mellom luft og væske, som skaper spenning og en dyp følelse av uro i arbeidene hans. Utstillingen undersøker kunstnerens bruk av solide materialer, som stål og olje, og hvordan hans valg av ekstravagante steder, og gjentagende formater og motiver, reflekterer over industrien og kapitalismens gjensidige avhengighet og sammenflettede forhold.

Barclays forhold til Henie Onstad Kunstsenter strekker seg tilbake til 1991, da han stilte ut sine første fotografier av oljerom. Året etter, i 1992, bygde han et “vannrom” utenfor kunstsenteret, i parken der Sal Haaken nå står. Soft Sweet Vortex presenterer for første gang i Norge en serie bilder tatt av vannrommets interiør. I 2019 ble Glasshus installert i kunstsenterets skulpturpark, og er en av de første skulpturene du ser når du kommer til Henie Onstad.

Utstillingen er kuratert av Ana María Bresciani.

Per Barclay: Soft Sweet Vortex følges av en omfattende engelsk katalog redigert av Ana María Bresciani. Den inneholder blant annet nyskrevne tekster og en samtale mellom kunstneren og kuratoren.

Katalogen er støttet av Torill og Erik Bøhler, Ferd, Ingela Lorentzen, Lise og Carl Otto Løvenskiold, SEB, Jens Ulltveit-Moe og Skipsreder Tom Wilhelmsens Stiftelse.

Takk til Formue for støtte til utstillingen.

Utstillingsperiode: 27.10.2023 — 25.02.2024

MAGDALENA ABAKANOWICZ

EVERY TANGLE OF THREAD AND ROPE

På 1960- og 70-tallet skapte den polske kunstneren Magdalena Abakanowicz (1930-2017) banebrytende skulpturer av vevd fiber.

Skulpturene var myke, ikke harde; tvetydige og organiske; ruvende arbeider som hang ned fra taket. De ble kjent som Abakaner. Utstillingen gir en sjelden mulighet til å utforske dette ekstraordinære arbeidet. Gjennom flere av de viktigste Abakanene utforsker utstillingen den sentrale perioden i Abakanowicz praksis da hennes vevde former løsrev seg fra veggen og inn i tredimensjonale rom.

Abakanowicz fikk stor innflytelse på norske tekstilkunstnere på 1960- og 1970- tallet, blant annet gjennom Henie Onstads omfattende presentasjon Magdalena Abakanowicz. Organiske Strukturer i 1977.

Utstillingen er et samarbeid med Tate Modern og Fondation Toms Pauli ved Musée cantonal des Beaux-Arts de Lausanne/Plateforme 10. Utstillingen følges av en katalog med nyskrevne tekster, og er kuratert av Ann Coxon, Mary Jane Jacob og Henie Onstads Caroline Ugelstad.

Utstillingsperiode: 14.04 — 17.09.2023

NEW VISIONS

THE HENIE ONSTAD TRIENNIAL FOR PHOTOGRAPHY AND NEW MEDIA

Henie Onstad presenterer den andre utgaven av New Visions. The Henie Onstad Triennial for Photography and New Media. Her tas pulsen på eksperimentelle praksiser innenfor fotografi og mediekunst.

Bli klubbmedlem

Kjøp billett

Sted: Storsal

I triennalens andre utgave rettes oppmerksomheten mot kunstnere og praksiser med tilknytning til Øst-Europa, Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia. Triennalen inkluderer syv nye bestillingsverk som presenteres for første gang, i tillegg til skulptur, tekstil, storskala veggarbeider og videoinstallasjoner. Sentrale temaer er energiproduksjon og -distribusjon, utvinning av natur- og menneskeskapte ressurser og økologiske, sosiale og politiske konsekvenser av disse praksisene.

Utstillingen følges av en katalog med nyskrevne tekster, og det vil også vises et screeningprogram.

I triennalens andre utgave rettes oppmerksomheten mot kunstnere og praksiser med tilknytning til Øst-Europa, Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia. Triennalen inkluderer syv nye bestillingsverk som presenteres for første gang, i tillegg til skulptur, tekstil, storskala veggarbeider og videoinstallasjoner. Sentrale temaer er energiproduksjon og -distribusjon, utvinning av natur- og menneskeskapte ressurser og økologiske, sosiale og politiske konsekvenser av disse praksisene.

Utstillingen følges av en katalog med nyskrevne tekster, og det vil også vises et screeningprogram.

Satsingen på foto og nye medier er muliggjort gjennom en samarbeidsavtale med Aars, ABG, Reitan og Fritt Ord. I tillegg har Henie Onstad en egen fotokurator og avsatt en betydelig andel av egne midler og ressurser til denne satsningen.

Utstillingsperiode: 23.10.2020 — 30.04.2023

VÅRE INDRE BEIST

EN INSTALLASJON AV INGHILD KARLSEN

Inghild Karlsen (f. 1952) er en kunstner som har markert seg sterkt i det norske kunstfeltet siden 1970-tallet.

Sted: Sal Haaken

Bli medlem

Kjøp billett

Opprinnelig fra Tromsø, studerte hun ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Vestlandets kunstakademi i Bergen og Konsthögskolan i Stockholm. I starten av karrieren arbeidet Karlsen hovedsakelig med materialer som ull, filt og silke. Etter hvert utvidet hun sin kunstpraksis til å inkludere uttrykk som fotografi, video, performance og scenografi.

Karlsens kunst opererer i spenningen mellom det håndverksmessige og det rent estetiske, med et spesielt fokus på nordnorsk kultur i dialog med samtidskunstuttrykk. I Våre indre beist (2016) har Karlsen gått tilbake til det materialet som kan beskrives som hennes signatur, filt. En teknikk hun lærte av sin farmor.

Ved å presse ull med såpe og varmt vann, har Karlsen tovet ull til filt og på den måten videreført den nordlige kulturtradisjonen med å rette oppmerksomheten mot naturen. Verket består av 63 filtkropper, noen mer menneskelig og andre mer dyrisk i utseende. Filtbeistene henger i sin selvstendighet, men også med sine likheter i rommet.

Kontinuerlig pågående utstilling fra 19.11.2021 —

SONJA HENIE

OBJEKTER, PREMIER OG HISTORIE

Hva står igjen etter Sonja Henie i dag, hvordan forholder vi oss til henne og hvilken betydning har hun hatt? Sonja Henie (1912-1969) presenteres i et nyoppusset rom på Henie Onstad Kunstsenter.

Med ulike karrierer som idrettsutøver, forretningskvinne, skuespiller, kunstsamler og mesén har Sonja Henie lagt grunnlaget for Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Norge.

I et eget rom presenteres hennes premier og objekter fra et spektakulært liv. Det nye Sonja Henie-rommet er tegnet og designet av KEY arkitekter ved Einar Hjeldnes.

Jeg vil ha lys!

— Sonja Henie

Mens hun levde var Sonja Henies navn en bestselgende internasjonal merkevare, hun gjorde det populært å gå på skøyter i USA og var en av Norges første og største kvinnelige kunstsamlere. Hennes historie blir fortalt på nytt gjennom fotoboken Hennes form - Sonja Henie 1912–1969, som utgis på Press forlag høsten 2021.

Sonja Henies vei 31 1311 Høvikodden

post@hok.no

+47 67 80 48 80

Kafe Piruetten

Slik reiser du med offentlig transport til Henie Onstad Kunstsenter

Buss

Ta buss 160 til Høvikodden. Beregn 7 minutter fra holdeplassen til Kunstsenteret.

Se ruter.no for rutetider. Avgang inntil hvert kvarter fra Oslo og Sandvika.

• Tog

  Ta tog L1 retning Asker eller Spikkestad til Blommenholm stasjon. Beregn 15 minutter fra stasjonen til Kunstsenteret.
  Se nsb.no for rutetider.

• Sykkel

  Sykkelveien fra Aker Brygge til Høvikodden ligger idyllisk til langs fjorden og er 12 km. Stopp gjerne underveis for en kaffe eller is!
  
  

• Bil

  Høvikodden ligger ca 15 min med bil fra Oslo sentrum. Avkjøring til Henie Onstad Kunstsenter fra E18 er godt skiltet.

Åpningstider

• Tirsdag — Søndag 11:00 — 17:00

• Mandag stengt

Helligdager

• 22-28.12.2020 Stengt

• 29-30.12.2020 11:00 — 16:00

• 31.12.2020 Stengt

• 01.01.2021 Stengt

Skulpturparken

Naturen gir en helt spesiell ramme for å oppleve kunst. På Høvikodden finner du 30 skulpturer på 140 mål tomt. Velkommen inn i skogen, ut i vannet og rundt på plenen.

Om Henie Onstad Kunstsenter

Senteret er en ledende arena for nasjonal og internasjonal kunst med et skiftende utstillingsprogram og en samling som består av mer enn 8000 verk.

Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene for første gang i 1968 og ligger vakkert til på Høvikodden, omkranset av fjorden, strender og en stor skulpturpark.

Museet har alltid vært en viktig støttespiller for produksjon av kunst og nye uttrykk og du kan oppleve, foto, avantgarde, modernisme, samtid og musikk på et sted som setter kunsten i sentrum. Arbeidet Hymn of Life av den japanske kunstneren Yayoi Kusama er permanent installert.

Henie Onstad-samlingen

Ved opprettelsen hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. I dag teller samlingen mer enn 8000 verk.

Sonja Henies interesse for bilder startet da hun møtte Niels Onstad i 1955. Han var allerede kunstsamler. Paret var barn av sin tid og samlet stort sett ung internasjonal kunst. De var fremfor alt på søken etter det vakre; «det som kan glede øyet og gi fred i sinnet», slik direktør Ole Henrik Moe skrev i sin åpningstekst til Kunstsenteret i 1968.

Ved opprettelsen av Sonja Henie og Niels Onstads donasjon i 1961 hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. Da Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene i 1968 hadde samlingen økt med ytterligere 100 bilder.

Sonja Henie og Niels Onstads samling føyde seg inn i tidens europeiske samlertradisjon der svært mange vendte seg mot Frankrike. Her finnes navn som Juan Gris, Jacques Villon, Pablo Picasso og Pierre Bonnard. Tyngdepunktet ligger på 1950-tallets kunst og det er særlig to tydelige hovedretninger: Pariserskolens naturinspirerte lyriske og til dels også geometriske abstraksjoner, samt en mer brutal, nordisk ekspresjonisme slik den kom til uttrykk hos blant annet CoBrA-kunstnerne.

I løpet av de 50 årene kunstsenteret har eksistert har samlingen fortsatt å vokse og forgreine seg i forskjellige retninger. Noen hovedtendenser i samlingen i dag er dialogen med Surrealismen, CoBrA-kunsten, den geometriske abstraksjonen med retninger som konkret kunst og op-art, det lyriskabstrakte maleriet, samt Fluxus samlingene.

- Sonja Henie og Niels Onstads samlervirksomhet var preget av et sterkt personlig engasjement, og den var resultat av et nært vennskap med mange av kunstnerne de samlet inn. Sonja Henie og Niels Onstad var samtidige og virket i sin tid og samlingen deres gjenspeiler dette. De samlet for eksempel påfallende få kvinner og i all hovedsak europeisk maleri. I dag tenker Henie Onstad Kunstsenter annerledes rundt utviklingen av samlingen. Vår strategi handler om å samle kvinner, samt kunstnere fra et bredt geografisk område, sier sjefskurator Caroline Ugelstad.

Kurt Schwitters og hans kollegaer

Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DNB bygget opp en representativ samling verk av den tyske kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948). Kunstverkene er permanent utlånt til Henie Onstad og har fast tilhold i en av kunstsenterets saler. Schwitters regnes som en av de mest nyskapende og innflytelsesrike kunstnerne i det forrige århundre. Han eksperimenterte på tvers av medier og materialer og arbeidet både med lyd, tekst, bilde, arkitektur, skulptur, collage og maleri. Denne arbeidsmetoden kalte han «Merz».

Den politiske situasjon i Tyskland under nazismen ble forverret i 1930-årene. Andre januar 1937 flyktet Schwitters fra Hannover til Norge for å møte sønnen Ernst Schwitters som hadde reist i forveien. Samme år ble hans Merz-bilder inkludert i den nazistiske utstillingen med tittelen «Entartete Kunst» i München, noe som gjorde Schwitters retur til Tyskland umulig. Schwitters kone Helma ble igjen i Hannover og de møttes aldri igjen.1

Schwitters bodde flere år i Norge, og bygget to såkalte Merzbau her. Et på Hjertøya utenfor Molde og et i Fagerhøyveien ved Lysaker som senere brant. På Henie Onstad Kunstsenter kan du oppleve den største permanente presentasjonen av Schwitters utenfor Tyskland. Utstillingen synliggjør hans nære tilknytning til Norge. Samtidig viser den arbeider av hans samtidige kollegaer innenfor Dada og Surrealisme, og noen av de senere generasjonene kunstnere han inspirerte.

Samlingen med Kurt Schwitters og hans kollegaer utarbeides i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB og er stadig voksende.

Fluxus-samlingene

Henie Onstad Kunstsenters Fluxus-samling ble etablert i siste halvdel av 1980-tallet. Gjennom kunstsenterets tverrkunstneriske historie og tette kontakt med kunstneren Ken Friedman, hadde Henie Onstad unik tilgang til det eksperimentelle Fluxus-miljøet. Bevegelsen er kjent for å jobbe på tvers av ulike kunstneriske medier.

Fluxus-nettverket oppstod i overgangen til 1960-tallet og var aktivt frem til slutten av 1970-tallet. Aktivitetene rommet konserter, festivaler og teaterforestillinger, innovativt designede publikasjoner (inkludert notasjoner for elektronisk musikk), distribusjon av objekter, mail art og konkret poesi, samt flyktige happenings og handlinger med utgangspunkt i den enkeltes hverdag. Navnet Fluxus er tatt fra det latinske ordet for «flyt», og ble opprinnelig brukt av Fluxus-kunstneren George Maciunas.

Store deler av Henie Onstads Fluxus-materiale ble i 2007 donert til kunstsenteret av Fluxus-kunstner og professor Ken Friedman. Samlingen har fått navnet Ken Friedman Fluxus Collection. Flere enkeltkunstnere som Geoffrey Hendricks, Nam June Paik og Al Hansen har også donert Fluxus-verker i forbindelse med utstillinger på kunstsenteret. Disse inngår i Henie Onstad Kunstsenters øvrige samling.

Deler av Fluxus-samlingene har fast tilhold i kunstsenterets Avantgardesal.

Jean Brown Personal Papers

I 2013 ervervet Henie Onstad Kunstsenter Jean Brown Personal Papers, et større avantgarde-arkiv og studiesamling bygget av den amerikanske bibliotekaren og samleren Jean Brown (1911-1994). Hjemmet hennes ble et viktig senter for Fluxus-kunstnere og andre interesserte, der Jean Brown vekselvis tilberedte måltider og viste gjestene sitt arkiv.

Arkivet inneholder publikasjoner, papirarbeider og kunstverk innen Dadaisme og Surrealisme, og er bygget ut med avantgarde-bevegelser og nettverk som springer ut fra disse – som konkret poesi, mail art og Fluxus. Store deler av arkivet ble i 1985 kjøpt av Getty Research Foundation i Los Angeles, California. Brown beholdt imidlertid deler av materialet, samt sitt personlige korrespondanse-arkiv, og det er dette materialet Henie Onstad Kunstsenter eier i dag. Henie Onstad eier også Fluxus-kunstneren George Maciunas karakteristiske arkivskap, designet spesielt for Browns arkiv og huset i Tyringham i 1975. Skapet vises permanent i Henie Onstads Avantgarde-sal.

Boyle Family regnes som foregangsfigurer innen skulptur, lyskunst og assemblage i europeisk etterkrigskunst. Mark Boyle (1934-2005) startet sin karriere som poet før han fortsatte å arbeide med teater, skulptur, lysprojeksjon, assemblage og happenings sammen med partneren Joan Hills (1931-) og deres felles barn Sebastian (1962-) og Georgia (1963-).

Boyle Family Archives

Henie Onstads nære bånd til kunstnerne fikk sin start på Paris-biennalen i 1967, hvor direktør Ole Henrik Moe satt i juryen som tildelte Mark Boyle en pris. Bekjentskapet førte til mange treffpunkter de kommende årene: Henie Onstad kjøpte flere verk og ble en aktiv arbeidsstasjon for prosjekter som Seeds for a Random Garden, Secretions og Journey to the Surface of the Earth. Under Vinterfestivalen på Høvikodden i 1971 sto ekteparet for lysshowet til konsertene med det britiske bandet Soft Machine, og i 1985 opprettet kunstsenteret Boyle Family Archives bestående av skisser, fotografier, notater og over 40 kunstverk.

Zdenka Rusova

Den Tsjekkiskfødte kunstneren Zdenka Rusova (f. 1939) forlot sitt hjemland etter endt utdanning, og etablerte seg i Norge i 1970. Her har hun satt spor etter seg, både kunstnerisk som en av våre fremste grafikere, og akademisk som den første kvinnelige rektoren ved Kunstakademiet i Oslo fra 1987 til 1992.

Det er særlig innen grafikk og tegning Rusova har gjort seg gjeldende. Som grafiker har hun nesten utelukkende arbeidet med metalltrykk, som oftest i sort kombinert med én farge, gjerne rødt, gult eller turkis. Tegningene er ofte i stort format og har mer forskjellige uttrykk. Under studietiden hennes i Stuttgart og i løpet av de første årene i Norge på 1970-tallet arbeidet hun med presise, geometriske former. På 1980-tallet konsentrerte hun seg i større grad om abstraherte og kroppslige landskaper. Tegningene var en god måte å uttrykke seg på for Rusova, og de lot seg utforme nær sagt hvor som helst.

Maleriene fra 1985 og fremover er ofte holdt i sort, med innslag av enkelte farger, og er i likhet med tegningene ekspressive. Disse viser flytende landskaper med klar horisont, eller grotteaktige motiver som suger betrakteren med innover i et indre landskap.

Zdenka Rusova etablerte et nært forhold til Henie Onstad Kunstsenter allerede på slutten av 1960-tallet gjennom Henie Onstads første direktør, Ole Henrik Moe. Kunstsenteret viste sin første utstilling med henne i 1971, fulgt opp med en ny utstilling i 2006 og en større retrospektiv i 2019. Kunstneren har donert et stort antall arbeider til kunstsenteret som i dag utgjør en sentral del av vår samling. Senteret vil forvalte hennes arv videre.

Kåre Kivijärvi

Kåre Kivijärvi (1938-1991) er først og fremst kjent som en mester med svart-hvitt-fotografi. Kivijärvi ble født i Hammerfest. Han fikk sitt første kamera allerede som 12-åring og studerte foto under Otto Steinert ved kunst- og håndverksskolen i Saarbruchen og Essen i Tyskland på slutten av 50-tallet. I 1960 avsluttet han studiene og vendte tilbake til Norge. Han livnærte seg som frilansfotograf for billedblader i Norge og Finland, mens han gradvis etablerte seg som kunstfotograf og posisjonerte fotografiet som kunst. I 1971 deltok han, som første fotograf på Høstutstillingen.

Kivijärvi holdt flere fremtredende utstillinger på Henie Onstad Kunstsenter, blant annet en stor soloutstilling i 1985 med 33 arbeider. Henie Onstad bidro dermed til at Kivijärvi ble den første norske fotografen som fikk bred anerkjennelse som billedkunstner, med sin særegne stil, som han selv kalte «estetisk nyrealisme», og som var inspirert av grafikk. Henie Onstad samlingen inneholder en rekke sentrale arbeider av Kivijärvi

Victor Vasarely

Den ungarskfødte, franske abstrakte maleren Victor Vasarely (1906–1997) regnes som grunnleggeren av Op Art – en kunstretning opptatt av å skape optiske illusjoner av tredimensjonal bevegelse. Rundt 1950 innførte han termen kinetisk plastikk for hele sin produksjon og hevdet å arbeide først og fremst med bevegelse. Som flesteparten av Op-kunstnerne konstruerte han arbeidene sine symmetrisk med like elementer som det oppstod små forskyvninger mellom.

Vasarely donerte en samling arbeider til Henie Onstad i 1993. Samlingen består av tegninger, collager, serigrafier og multipler og strekker seg over perioden 1935-1982. Samlingen viser kunstnerens utvikling, fra hans tidlige figurative motiver på 1930-tallet til abstrakte arbeider helt og holdent, basert på de systematiske prinsippene han eksperimenterte med på 1960-tallet, og fram til hans senere arbeider.

Asger Jorn

Asger Jorn (1914-1973) er en dansk kunstner som arbeidet med flere medier som maleri, keramikk og essayistikk. Han var elev av den franske kunstneren Fernand Léger fra 1936-37 og Axel Jørgensen fra 1937-1939. Jornutviklet sin kunst under inntrykk av surrealismen, Paul Klee og primitiv kunst i en stadig friere og mer spontant fabulerende retning. Kunstneren var medlem av den internasjonale kunstnergruppen COBRA og en av grunnleggerende av den Situasjonistiske Internasjonale, i 1957.

Hans tilknytning til Norge og til Henie Onstad Kunstsenter gjorde at han et par år før sin død besluttet å donere et større utvalg arbeider til Kunstsenteret. Arbeidene spenner over et tidsrom fra 1955 til 1972 og ble valgt ut av kunstneren selv som representative for den måten han arbeidet på i de ulike fasene av sitt kunstnerskap. Selv hevdet Jorn at han først og fremst var maler og at hans arbeider i andre media måtte sees i forhold til maleriene. Ofte kan motivene i tegningene og akvarellene dermed mer eller mindre direkte finnes i maleriene fra samme tid.

Erling Nebys samling

Erling Nebys samling er en av Europas mest betydningsfulle samlinger av konkret kunst. Neby har i over 40 år samlet fokusert på konkret kunst som kjennetegnes av enkle, abstrakte, visuelle former. Samlingen inneholder navn som Jean Dewasne, Josef Albers, Max Bill, Horia Damian, Ludvig Sander, Lars G. Nordström, Sergio Camargo, Eduardo Chillida, Victor Vasarely og Olle Bærtling, komplettert med yngre nordiske kunstnere. Henie Onstad Kunstsenter forvalter i dag deler av samlingen, og utdrag fra denne vises med jevne mellomrom, enten med fokus på enkeltkunstnere, eller i dialog med Henie Onstad-samlingen. I forbindelse med at Erling Nebys samling ble utstilt på Henie Onstad i 2011, ble det også utgitt en publikasjon.

John Olav Riise

Til tross for at John Olav Riise (1885-1978) kan sies å være en av Norges mest markante fotokunstnere i forrige århundre, er hans eksperimenterende fotografier likevel ukjente for mange. Riise ble født på Hareid utenfor Ålesund i 1885. Han vokste opp i en kunstnerfamilie med 12 barn. Under musikkstudiene ved konservatoriet i Bergen kom han over en artikkel om fotografi som fattet hans interesse. Riise ga opp musikken og gikk deretter i lære hos ulike fotografer, blant annet portrettfotograf Sigvald Moa i Ålesund. Senere flyttet han til Kristiania og arbeidet i portrettatelieret hos Ernest Rude i Tordenskioldsgate. Etter noen år tok han svennebrev. Riise var en pionér innenfor eksperimentell fotokunst og utforsket i sine portretter og landskapsbilder uttrykk som kubisme, surrealisme og abstrakt naivisme. Han jobbet variert med ulike teknikker; blant annet brukte han metoden med å legge flere negativer oppå hverandre. Riise hadde sitt gjennombrudd i Frankrike, han stilte ut flere ganger på Salon International d’art Photographique de Paris og London Salon of Photography på 1920-tallet og 1930-tallet.

Henie Onstad Kunstsenter har en samling på 200 arbeider av den norske fotografen.

UTSTILLING

Astrup Fearnley-samlingen

05. des. 2023 – 29. des. 2024

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst. 

Kjøp billett Bli medlem

Hans Rasmus Astrup, museets grunnlegger, begynte å kjøpe kunst på 1960-tallet, og helt fra starten av bygget han opp en samling der det var kunstnerskapene som stod i sentrum snarere enn historiske perioder og stiler. Ved hans bortgang i 2021 bestod Astrup Fearnley-samlingen av mer enn 1500 verk, og den blir stadig utvidet med nye innkjøp. Verkene som vises i utstillingen gir et innblikk i en av Nordens mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst og viser Hans Rasmus Astrups unike bidrag til norsk kunstoffentlighet.

1990-tallet danner et kunsthistorisk omdreiningspunkt i Astrup Fearnley-samlingen. Museet åpnet i 1993, og mange av verkene er laget i og rundt dette tiåret. Flere av kunstnerne fikk sitt gjennombrudd på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, blant andre Matthew Barney, Paul Chan, Trisha Donnelly, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Félix González-Torres, Rachel Harrison, Damien Hirst, Jeff Koons, Glenn Ligon, Sigmar Polke, Cindy Sherman, Børre Sæthre og Wolfgang Tillmans.

Astrup Fearnley Museet har siden starten vært konsentrert om den til enhver tid kontemporære kunsten, gjennom å følge aktive og aktuelle kunstnerskap fremfor en tilbakeskuende kanonisering av verk fra kunsthistorien. Likevel kan man se at samlingen også gjenspeiler samtidskunsten som periode. Startpunktet for denne epoken tidfestes av noen til 1960-tallet, med oppløsningen av etablerte verkskategorier som maleri og skulptur, til fordel for det idébaserte, flyktige eller performative. Andre oppsummerer samtidskunstens epoke som den internasjonale kunsten etter ca. 1990. Astrup Fearnley-samlingen har hele veien navigert i sin egen samtid, og i dag rommer den sentrale diskurser, tendenser og enkeltverk som med tiden har blitt definerende for denne perioden. I tillegg har museet, med sin geografiske plassering i Norge, naturlig viet norske og nordiske kunstnere en stor plass i fortellingen om den internasjonale samtidskunsten.

I samlingen finner man eksempler på 1970-tallets konseptualisme og institusjonskritikk, 1980-tallets lekne postmodernisme og 2000-tallets norske nykonseptualisme. Fotografiets sterke posisjon gjennom hele denne perioden er en annen rød tråd, i tillegg til utbredelsen av film- og videokunst. Installasjonskunstens gjennombrudd som sjanger kan også knyttes til 1990-tallet – etter at 80-tallets kollaps i kunstmarkedet førte til en fornyet interesse for konseptuell kunst, temporære installasjoner og performance. Samtidig er også maleriet tungt representert, og viser hvordan både abstrakt og figurativt maleri har holdt stand, mens en tiltakende konseptuell tilnærming til maleriet har bidratt til å opprettholde mediets relevans.

Kategoriseringer og gruppering av kunstverk i henhold til ulike medier og uttrykk, er likevel mindre viktig enn å fokusere på samlingens sterke kunstnerskap, og det enkelte kunstverkets
innhold og tematikk. Det sanselige og det kroppslige er tydelig til stede gjennom psykologisk ladede kunstverk med en ofte mørk undertone. På den andre siden er også humoristiske og intellektuelt utfordrende kunstverk til stede i stort monn. Flere verk i utstillingen omhandler personlig og kollektiv identitet, med spørsmål omkring kjønn, seksualitet, etnisitet og kulturell tilhørighet.

Presentasjonen av verk fra Astrup Fearnley-samlingen er ikke strengt organisert, hverken kronologisk eller tematisk. Snarere kan man si at den forsøker å gjenspeile samlingens heterogene natur med sin organiske oppbygging. Hvert rom gir plass for enkeltverk og inviterer til møtepunkter på tvers av generasjoner, nasjonaliteter, medier og uttrykk. Slektskap og affiniteter oppstår mellom ulike kunstnere. Ved å stole på kunstverkenes autonomi i slike sammenstillinger, uten krav om å skulle formidle én kunsthistorisk fortelling eller overordnet tematisk ramme, oppstår en pluralitet og porøsitet; mellom verkene, og gjennom presentasjonene av dem. 

Med utgangspunkt i grunnlaget som ble lagt allerede på slutten av 1960-tallet, og ved å følge utviklingen av Astrup Fearnley-samlingens profil, erfarer man at mange av verkene som ble laget og innkjøpt tidlig i museets historie fremstår minst like relevante i dag. Det viser at det finnes en tidløs nerve i samtidskunst. Verk som er laget med utgangspunkt i en spesifikk historisk situasjon får en fornyet aktualitet i lys av vår tids estetiske, sosiale og politiske kontekst.

Astrup Fearnley Museet har siden etableringen vært sentral i utviklingen av samtidskunsten i Norge og Norden. Museet er i dag en uavhengig institusjon med en offentlig rolle, og drives etter samme modell som flere sammenlignbare internasjonale museer, som alle har startet som private initiativer. I norsk sammenheng har museet en viktig institusjonell posisjon som et samlende museum viet kunsten som lages i dag. Slik bidrar institusjonen både til å bevare dagens kunstproduksjon for ettertiden, og til en videreutvikling av kunstfeltet gjennom sitt temporære program.

Da Hans Rasmus Astrup gikk bort, ble både hans kapital og samling generøst donert til den ideelle Stiftelsen Hans Rasmus Astrup, som nå driver museet. Med dette står museet rustet til å fortsette det arbeidet som Astrup initierte, og å videreutvikle institusjonen som en inkluderende møteplass mellom kunst og mennesker.

            «Det er viktig at kunsten ikke blir lukket inne.
Den må vises og oppleves. Vi må lære av den.»
– Hans Rasmus Astrup

Leonard Rickhard:

Mellom konstruksjon og sammenbrudd

26. jan. 2024 – 19. mai. 2024

Første utstilling i 2024 vies maleren Leonard Rickhard. Gjennom et langt kunstnerskap har Rickhard etablert et karakteristisk og lett gjenkjennelig formspråk – en visuell signaturstil som har en egen plass i nyere norsk kunsthistorie.

Denne retrospektive utstillingen ser tilbake på en kunstnerisk produksjon gjennom et halvt århundre, og viser samtidig hvordan Rickhard ufortrødent fortsetter sitt maleriske prosjekt godt inn i dets sjette tiår. Utstillingen blir en sjelden mulighet til å oppleve den fulle bredden i kunstnerskapet og inkluderer tidlige eksempler på at hans velkjente motivkrets formuleres for første gang, i form av interiørmalerier, studier av jernbanevogner og bilvrak, eller stemningsfulle landskap.

Blant de seneste arbeidene er nye versjoner av modellflybyggeren, et motiv Rickhard har arbeidet med i over 40 år, samt et monumentalt, stedsspesifikt maleri som blir det største han noen gang har laget. 

Siden midten av 1970-tallet har Rickhard malt mange av de samme motivene på nytt og på nytt. I malerier fra hele karrieren opptrer motiver som fugleskapet, nattmaleren, modellbordet, bjørkeskogen og forlatte brakkebygg. Utstillingen vil ta utgangspunkt i dette sirkulære aspektet ved kunstnerskapet. Gjennom en serie med tilstøtende utstillingsrom, vil utstillingen gå i dybden på de mest kjente motivene; bilder som ofte peker på et underliggende psykologisk og politisk alvor. Mange av maleriene er en bearbeiding av minner; erindringer fra kunstnerens egen barndom like etter andre verdenskrig, uttrykt i bilder hvor det usagte og uuttalte ofte er mer dominerende enn det eksplisitt politiske. 

Leonard Rickhard (f. 1945) bor og arbeider i Arendal.   

Kuratert av Solveig Øvstebø. 

Cauleen Smith

14. jun. 2024 – 15. sep. 2024

Den amerikanske kunstneren Cauleen Smith har produsert eksperimentelle filmer og videoinstallasjoner i over to tiår.

Opprinnelig utdannet innen musikk, har hun siden sin første langfilm i 1998 senere arbeidet innenfor både film- og kunstverden. En filminnspilling, en utstilling eller en performance av Smith involverer alltid improvisasjon i samarbeid med de som blir filmet. Prosjektene hennes byr på fremtidsorienterte, nyskapende sammenstillinger av fysiske objekter, filmprojeksjoner, tekstilbannere og livemusikk, med bakgrunn i sosiale settinger og svart kultur.   

I den kommende utstillingen på Astrup Fearnley Museet inngår premieren på en ny film bestilt av museet. I samarbeid med Cinemateket vil også et utvalg av Smiths filmer bli vist på et stort lerret for første gang i Norge.  

Utstillingen er produsert av Astrup Fearnley Museet og kuratert av Rhea Anastas og Mia Locks.

Se hva som skjer av aktuelle arrangementer på museet i nærmeste tid:

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

22. jun. 2023 – 08. okt. 2023

I 2023 fyller Astrup Fearnley Museet 30 år. Dette feirer vi med en omfattende jubileumsutstilling med kjente ikoniske verk, skjulte skatter og nye innkjøp til Astrup Fearnley-samlingen. Utstillingen fyller begge museumsbyggene og rommer mer enn 100 verk fra en av Europas mest omfattende samlinger med internasjonal samtidskunst. Nye innkjøp kombineres med sjeldent viste verk, og flere viktige installasjoner og videoverk fra museets utstillingshistorie gjenskapes her for første gang siden de opprinnelig ble vist.

Astrup Fearnley-samlingen består av mer enn 1500 verk. Hans Rasmus Astrup begynte dette arbeidet allerede på 1960-tallet og ble med årene rangert som en av verdens mest aktive og innflytelsesrike samlere. Han bygget opp samlingen med fokus på kunstnerne, fremfor epoker og stilretninger, og derfor dokumenterer den utviklingen og mangfoldigheten i flere sterke og sentrale kunstnerskap – både norske og internasjonale. Ved Astrups bortgang i 2021, ble samlingen donert til en ideell stiftelse hvis overordnede formål er å formidle den til et bredt publikum. Markeringen av museets 30-års jubileum er derfor også en hommage til dets grunnlegger, Hans Rasmus Astrup, som med denne generøse gaven til offentligheten, gjorde sin samling tilgjengelig for oss alle.

Before Tomorrow viser hvordan samlingens fortid og fremtid er representert gjennom dens mangfoldige tematiske nedslag, innlemmelsen av flere overraskende og ofte nyskapende verk, samt nysgjerrigheten den gjennomsyres av. Noen verk har vært særlig avgjørende for den offentlige oppfattelsen av samlingen, og utstillingen inviterer til nye lesninger av disse verkene ved å sette dem i dialog med nyervervelser, mindre kjente verk og store installasjoner som er gjenskapt fra tidligere utstillinger.

Med utgangspunkt i grunnlaget som ble lagt allerede på slutten av 1960-tallet, og ved å følge utviklingen av samlingens profil, har to fortolkningsmessige linser vært viktige i arbeidet med utstillingen: Den første linsen handler om tid. Det faktum at flere av verkene som ble laget og innkjøpt tidlig i museets historie fremstår minst like relevante i dag, viser at det finnes en tidløs nerve i samtidskunst. Verk som er laget med utgangspunkt i en spesifikk historisk situasjon får en fornyet aktualitet i lys av vår tids estetiske, sosiale og politiske kontekst. Et eksempel er Shirin Neshats Fervor fra 2001, der kunstneren tar opp hvordan den iranske identiteten endret seg i kjølvannet av den islamske revolusjonen i 1979. Når denne betydningsfulle videoinstallasjonen vises igjen, utfordrer den vår forståelse av fremskritt og stiller viktige spørsmål om dagens situasjon.

Den andre linsen handler om bevegelse og forflytning. For å bygge opp en kunstsamling må man navigere et ulendt terreng, i både geografisk, intellektuell og psykologisk forstand. Gjennom sammenstillinger av ulike verk foretar samleren eller institusjonen en reise hvor gjenstander fra ofte svært forskjellige kontekster, materielt og idemessig, plasseres side om side. Thomas Struths to fotografier The Art Institute of Chicago II og Nanjing Xi Lu, Shanghai, kommenterer denne prosessen. Bildene peker på distinkte geografiske, kulturelle og temporale kontekster, samtidig som de fremhever selve institusjonen verkene er en del av.

Before Tomorrow presenterer flere viktige installasjoner og videoverk fra Astrup Fearnley Museets historie. Et utvalg installasjoner gjenskapes her for første gang siden de opprinnelig ble vist i museet. En av disse er Børre Sæthres My Private Sky – et ikonisk verk som først ble vist i 2001 og nylig er innkjøpt til samlingen. Sæthres store installasjon skaper et scenisk miljø som både er forførende og urovekkende, med inspirasjon fra filmhistorien og science fiction. Kara Walkers massive veggmaleri THE SOVEREIGN CITIZENS SESQUICENTENNIAL CIVIL WAR CELEBRATION fra 2013 er også en nyervervelse i samlingen, og gjenskapes i den største utstillingssalen. Wolfgang Tillmans’ Concorde Project (påbegynt i 1997) ble nylig vist på kunstnerens kritikerroste retrospektive utstilling ved Museum of Modern Art i New York i 2022. Nå får publikum i Oslo anledning til å se utvalgte fotografier fra denne viktige serien. I tillegg vises Allora & Calzadillas store installasjon Clamor (2006), som inkluderer en serie musikalske live-fremføringer for, for første gang siden 2009.

Blant en yngre generasjon kunstnere finner vi både sentrale internasjonale kunstnerskap og unge kunstnere med base i Norge. Malerier av amerikanske Walter Price, og den britiske kunstneren Helen Martens installasjon Orchids, or a hemispherical bottom (2013) – som først ble vist på Veneziabiennalen i 2013 – presenteres sammen med en rekke kunstnere som for tiden utmerker seg i norsk samtidskunst. Blant disse er Frida Orupabo og Michael Lo Presti.

Med: Allora & Calzadilla, Janine Antoni, Synnøve Anker Aurdal, Michael Armitage, Vanessa Baird, Matthew Barney, Per Inge Bjørlo, Mark Bradford, Bjørn Carlsen, Paul Chan, Trisha Donnelly, Gardar Eide Einarsson, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Elmgreen & Dragset, Matias Faldbakken, Fischli & Weiss, Georgia Gardner Gray, Robert Gober, Nan Goldin, Félix González-Torres, Douglas Gordon, Gunnar S. Gundersen, Shilpa Gupta, Rachel Harrison, Mona Hatoum, Annika von Hausswolff, Damien Hirst, Sergej Jensen, Olav Christopher Jenssen, Rashid Johnson, Martin Kippenberger, R. B. Kitaj, Jeff Koons, Louise Lawler, Klara Lidén, Glenn Ligon, Mikael Lo Presti, Ibrahim Mahama, Helen Marten, Paul McCarthy, Julie Mehretu, Bjarne Melgaard, Eline Mugaas, Joar Nango, Bruce Nauman, Shirin Neshat, Ann Cathrin November Høibo, Albert Oehlen, Frida Orupabo, Laura Owens, Asal Peirovi, Raymond Pettibon, Sigmar Polke, Walter Price, Charles Ray, Jason Rhoades, Torbjørn Rødland, Cinga Samson, Cindy Sherman, Gedi Sibony, Josh Smith, Thomas Struth, Børre Sæthre, Wolfgang Tillmans, Fredrik Værslev, Kara Walker, Jeff Wall, Christopher Wool, Yang Fudong

Kuratert av Owen Martin og Solveig Øvstebø.

UTSTILLING

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

22. juni – 1. oktober 2023

I 2023 fyller Astrup Fearnley Museet 30 år. Dette feirer vi med en omfattende jubileumsutstilling som vil fylle begge våre bygg med både kjente, ikoniske verk og nyinnkjøpte verk til Astrup Fearnley-samlingen.

Kunstverkene vi denne gangen velger å vise vil være fra forskjellige tidsperioder og representere de ulike fokusområdene samlingen har hatt, og som har vært med på å definere Astrup Fearnley-samlingen og museet. Utstillingen gir også anledning til å gå dypere inn i hva det vil si å utvikle og forvalte en samling, samt belyse spørsmål omkring hvilket oppdrag og rolle Astrup Fearnley-samlingen i dag har i det offentlige rom.

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst. Hans Rasmus Astrup begynte dette arbeidet allerede på 1960-tallet og ble med årene rangert som en av verdens mest aktive og innflytelsesrike samlere. Han utviklet samlingen med fokus på kunstnerne, fremfor epoker og stilretninger. Astrup Fearnley-samlingen dokumenterer derfor utviklingen og mangfoldigheten i flere sterke og sentrale kunstnerskap – både norske og internasjonale. Ved Astrups bortgang i 2021, ble samlingen donert til en ideell stiftelse hvis overordnede formål er å formidle denne til et bredt publikum.

Markeringen av museets 30-års jubileum er slik også en hommage til museets grunnlegger, Hans Rasmus Astrup, som med denne generøse gaven til offentligheten, gjorde sin samling tilgjengelig for oss alle.

ARRANGEMENT

Allora & Calzadilla «Clamor» | Live fremførelse

2 jul, 13:00 — 16:00

Live fremførelse av Allora & Calzadillas installasjon «Clamor». Med musikerne Johanna Scheie Orellana, Torstein Lavik Larsen, Sigurd Skogdal, Danielle Price, Martin Lee Thomson og Halvor Dokke.

Installasjonen Clamor presenteres her for første gang siden 2009. Verket krever et stort apparat for hver visning, med seks musikere som fremfører livemusikk innenfra en bunkers­lignende skulptur. Prosjektet utforsker forholdet mellom lyd, musikk og krig.

Under arbeidet med verket samlet kunstnerne et stort arkiv av krigsmusikk fra ulike deler av verden, til ulike tider; både historiske militærsanger, musikken soldater hørte på i sine hode­telefoner under kamp i Irak-krigen, eller musikken tv-kanaler som CNN og Fox News bruker i krigsreportasjer. Under fremførelsen duellerer musik­erne med hverandre, gjemt inne i selve verket, og danner en kakofonisk lydmontasje. 

Performancen varer fra 13:00-16:00 med noen korte pauser, kom og gå som du vil – inkludert i inngangsbilletten!

Jennifer Allora (født 1974 i Philadelphia, USA) og Guillermo Calzadilla (født 1971 i La Havana, Cuba) er en kunstnerduo som bor og arbeider i San Juan, Puerto Rico. Allora & Calzadilla har samarbeidet om en omfattende mengde prosjekter siden 1995. Med en researchbasert tilnærming arbeider de i skjæringspunktene mellom historie, materiell kultur og politikk gjennom et bredt spekter av medier.

Verket er en del av utstillingen Before Tomorrow.

UTSTILLING

Astrup Fearnley-samlingen

4 feb, 2022 - 28. mai 2023

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst.

Den er ikke konsentrert rundt bestemte epoker, stilretninger eller grupperinger, men har over tid gått i dybden på vidt forskjellige kunstnerskap. I museet aktiveres samlingen jevnlig med omhengninger og utstillinger, der verkene plasseres i nye konstellasjoner og sammenhenger. Denne presentasjonen løfter frem mange ulike kunstnerskap, gjerne med flere arbeider av enkelte kunstnere – for slik å vise både bredden og dybden i samlingen. Her vises velkjente verk sammen med nye anskaffelser som aldri tidligere har vært stilt ut.

Uten å være organisert etter en overordnet tematikk, går disse verkene i dialog og samspill med hverandre. Gjennom utstillingen løper det ikke én rød tråd, men et mangfold av tråder og tankerekker som kan lede våre blikk og oppfatninger i nye retninger. Kunstverkene inviterer oss til å utforske sammensatte problemstillinger og de åpner opp for fortellinger om estetikk og politikk, om identitet, seksualitet og vold – om tap, tro og tilhørighet.

Astrup Fearnley Samlingen

Parallelt med de temporære utstillingene vises alltid et utvalg verk fra Astrup Fearnley Samlingen i bygning 2. Her skjer det stadig nymonteringer, så om du har besøkt samlingen tidligere vil du likevel kunne oppleve helt andre verk ved et nytt besøk.

Fundamentet for Astrup Fearnley Museet er samlingen, som er en av Norges mest omfattende private samlinger av internasjonal samtidskunst. Astrup Fearnley Samlingen dateres fra 1960-tallet og har siden da konsentrert seg om individuelle verk og kunstnere fremfor retninger eller historiske perioder.

Samlingen består av kunstnere som har skapt et eget visuelt språk med bilder og objekter av stor originalitet og kvalitet og som slik har hatt stor betydning for utviklingen av den internasjonale samtidskunsten de siste femti årene. Frem til 1990-tallet var disse kunstnerne ofte basert i Europa og USA. Vi finner derfor sentrale verk av blant andre Cindy Sherman, Jeff Koons, Richard Prince, Damien Hirst og Anselm Kiefer i samlingen. På 2000-tallet har samlingen konsentrert seg om yngre amerikanske samtidskunstnere, de siste årene med kunstnere som Ryan Trecartin / Lizzie Fitch, Trisha Donnelly, Frank Benson og Juliana Huxtable. I dag er de mest innovative kunstnerne like gjerne fra Kina, Thailand, India og Brasil, som New York eller London. Utvalget reflekterer denne globale kunstvirkeligheten og inkluderer verk av blant andre Cao Fei, Korakrit Arunanondchai, Subodh Gupta og Thiago Martins de Melo. I sin helhet reflekterer samlingen det mangfoldet som har dominert kunsten de siste femti årene. Mange av verkene har en figurativ og narrativ karakter der kunstnerne problematiserer vår samtid og vår virkelighet i form av visuelle kommentarer, på en tilgjengelig og spektakulær måte – ofte med en sterk samfunnskritisk undertone.

Astrup Fearnley Samlingen består av i underkant av 1500 kunstverk hvor et stadig skiftende utvalg vises for publikum. Snakk med en av våre kunnskapsrike museumsverter som gjerne forteller deg mer om kunsten!

Billetter

Medlemmer Gratis

Voksne 130,—

Studenter 90,—

Barn (under 18 år) Gratis

Oslo Pass Gratis

Her finner du museet:

Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

shop@afmuseet.no
+47 22936019