UTSTILLING

Astrup Fearnley-samlingen

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst. 

Kjøp billett Bli medlem

Hans Rasmus Astrup, museets grunnlegger, begynte å kjøpe kunst på 1960-tallet, og helt fra starten av bygget han opp en samling der det var kunstnerskapene som stod i sentrum snarere enn historiske perioder og stiler. Ved hans bortgang i 2021 bestod Astrup Fearnley-samlingen av mer enn 1500 verk, og den blir stadig utvidet med nye innkjøp. Verkene som vises i utstillingen gir et innblikk i en av Nordens mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst og viser Hans Rasmus Astrups unike bidrag til norsk kunstoffentlighet.

1990-tallet danner et kunsthistorisk omdreiningspunkt i Astrup Fearnley-samlingen. Museet åpnet i 1993, og mange av verkene er laget i og rundt dette tiåret. Flere av kunstnerne fikk sitt gjennombrudd på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, blant andre Matthew Barney, Paul Chan, Trisha Donnelly, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Félix González-Torres, Rachel Harrison, Damien Hirst, Jeff Koons, Glenn Ligon, Sigmar Polke, Cindy Sherman, Børre Sæthre og Wolfgang Tillmans.

Astrup Fearnley Museet har siden starten vært konsentrert om den til enhver tid kontemporære kunsten, gjennom å følge aktive og aktuelle kunstnerskap fremfor en tilbakeskuende kanonisering av verk fra kunsthistorien. Likevel kan man se at samlingen også gjenspeiler samtidskunsten som periode. Startpunktet for denne epoken tidfestes av noen til 1960-tallet, med oppløsningen av etablerte verkskategorier som maleri og skulptur, til fordel for det idébaserte, flyktige eller performative. Andre oppsummerer samtidskunstens epoke som den internasjonale kunsten etter ca. 1990. Astrup Fearnley-samlingen har hele veien navigert i sin egen samtid, og i dag rommer den sentrale diskurser, tendenser og enkeltverk som med tiden har blitt definerende for denne perioden. I tillegg har museet, med sin geografiske plassering i Norge, naturlig viet norske og nordiske kunstnere en stor plass i fortellingen om den internasjonale samtidskunsten.

I samlingen finner man eksempler på 1970-tallets konseptualisme og institusjonskritikk, 1980-tallets lekne postmodernisme og 2000-tallets norske nykonseptualisme. Fotografiets sterke posisjon gjennom hele denne perioden er en annen rød tråd, i tillegg til utbredelsen av film- og videokunst. Installasjonskunstens gjennombrudd som sjanger kan også knyttes til 1990-tallet – etter at 80-tallets kollaps i kunstmarkedet førte til en fornyet interesse for konseptuell kunst, temporære installasjoner og performance. Samtidig er også maleriet tungt representert, og viser hvordan både abstrakt og figurativt maleri har holdt stand, mens en tiltakende konseptuell tilnærming til maleriet har bidratt til å opprettholde mediets relevans.

Kategoriseringer og gruppering av kunstverk i henhold til ulike medier og uttrykk, er likevel mindre viktig enn å fokusere på samlingens sterke kunstnerskap, og det enkelte kunstverkets
innhold og tematikk. Det sanselige og det kroppslige er tydelig til stede gjennom psykologisk ladede kunstverk med en ofte mørk undertone. På den andre siden er også humoristiske og intellektuelt utfordrende kunstverk til stede i stort monn. Flere verk i utstillingen omhandler personlig og kollektiv identitet, med spørsmål omkring kjønn, seksualitet, etnisitet og kulturell tilhørighet.

Presentasjonen av verk fra Astrup Fearnley-samlingen er ikke strengt organisert, hverken kronologisk eller tematisk. Snarere kan man si at den forsøker å gjenspeile samlingens heterogene natur med sin organiske oppbygging. Hvert rom gir plass for enkeltverk og inviterer til møtepunkter på tvers av generasjoner, nasjonaliteter, medier og uttrykk. Slektskap og affiniteter oppstår mellom ulike kunstnere. Ved å stole på kunstverkenes autonomi i slike sammenstillinger, uten krav om å skulle formidle én kunsthistorisk fortelling eller overordnet tematisk ramme, oppstår en pluralitet og porøsitet; mellom verkene, og gjennom presentasjonene av dem. 

Med utgangspunkt i grunnlaget som ble lagt allerede på slutten av 1960-tallet, og ved å følge utviklingen av Astrup Fearnley-samlingens profil, erfarer man at mange av verkene som ble laget og innkjøpt tidlig i museets historie fremstår minst like relevante i dag. Det viser at det finnes en tidløs nerve i samtidskunst. Verk som er laget med utgangspunkt i en spesifikk historisk situasjon får en fornyet aktualitet i lys av vår tids estetiske, sosiale og politiske kontekst.

Astrup Fearnley Museet har siden etableringen vært sentral i utviklingen av samtidskunsten i Norge og Norden. Museet er i dag en uavhengig institusjon med en offentlig rolle, og drives etter samme modell som flere sammenlignbare internasjonale museer, som alle har startet som private initiativer. I norsk sammenheng har museet en viktig institusjonell posisjon som et samlende museum viet kunsten som lages i dag. Slik bidrar institusjonen både til å bevare dagens kunstproduksjon for ettertiden, og til en videreutvikling av kunstfeltet gjennom sitt temporære program.

Da Hans Rasmus Astrup gikk bort, ble både hans kapital og samling generøst donert til den ideelle Stiftelsen Hans Rasmus Astrup, som nå driver museet. Med dette står museet rustet til å fortsette det arbeidet som Astrup initierte, og å videreutvikle institusjonen som en inkluderende møteplass mellom kunst og mennesker.

            «Det er viktig at kunsten ikke blir lukket inne.
Den må vises og oppleves. Vi må lære av den.»
– Hans Rasmus Astrup

Leonard Rickhard:

Mellom konstruksjon og sammenbrudd

26. jan. 2024 – 19. mai. 2024

Første utstilling i 2024 vies maleren Leonard Rickhard. Gjennom et langt kunstnerskap har Rickhard etablert et karakteristisk og lett gjenkjennelig formspråk – en visuell signaturstil som har en egen plass i nyere norsk kunsthistorie.

Denne retrospektive utstillingen ser tilbake på en kunstnerisk produksjon gjennom et halvt århundre, og viser samtidig hvordan Rickhard ufortrødent fortsetter sitt maleriske prosjekt godt inn i dets sjette tiår. Utstillingen blir en sjelden mulighet til å oppleve den fulle bredden i kunstnerskapet og inkluderer tidlige eksempler på at hans velkjente motivkrets formuleres for første gang, i form av interiørmalerier, studier av jernbanevogner og bilvrak, eller stemningsfulle landskap.

Blant de seneste arbeidene er nye versjoner av modellflybyggeren, et motiv Rickhard har arbeidet med i over 40 år, samt et monumentalt, stedsspesifikt maleri som blir det største han noen gang har laget. 

Siden midten av 1970-tallet har Rickhard malt mange av de samme motivene på nytt og på nytt. I malerier fra hele karrieren opptrer motiver som fugleskapet, nattmaleren, modellbordet, bjørkeskogen og forlatte brakkebygg. Utstillingen vil ta utgangspunkt i dette sirkulære aspektet ved kunstnerskapet. Gjennom en serie med tilstøtende utstillingsrom, vil utstillingen gå i dybden på de mest kjente motivene; bilder som ofte peker på et underliggende psykologisk og politisk alvor. Mange av maleriene er en bearbeiding av minner; erindringer fra kunstnerens egen barndom like etter andre verdenskrig, uttrykt i bilder hvor det usagte og uuttalte ofte er mer dominerende enn det eksplisitt politiske. 

Leonard Rickhard (f. 1945) bor og arbeider i Arendal.   

Kuratert av Solveig Øvstebø. 

Cauleen Smith

14. jun. 2024 – 15. sep. 2024

Den amerikanske kunstneren Cauleen Smith har produsert eksperimentelle filmer og videoinstallasjoner i over to tiår.

Opprinnelig utdannet innen musikk, har hun siden sin første langfilm i 1998 senere arbeidet innenfor både film- og kunstverden. En filminnspilling, en utstilling eller en performance av Smith involverer alltid improvisasjon i samarbeid med de som blir filmet. Prosjektene hennes byr på fremtidsorienterte, nyskapende sammenstillinger av fysiske objekter, filmprojeksjoner, tekstilbannere og livemusikk, med bakgrunn i sosiale settinger og svart kultur.   

I den kommende utstillingen på Astrup Fearnley Museet inngår premieren på en ny film bestilt av museet. I samarbeid med Cinemateket vil også et utvalg av Smiths filmer bli vist på et stort lerret for første gang i Norge.  

Utstillingen er produsert av Astrup Fearnley Museet og kuratert av Rhea Anastas og Mia Locks.

Se hva som skjer av aktuelle arrangementer på museet i nærmeste tid:

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

22. jun. 2023 – 08. okt. 2023

I 2023 fyller Astrup Fearnley Museet 30 år. Dette feirer vi med en omfattende jubileumsutstilling med kjente ikoniske verk, skjulte skatter og nye innkjøp til Astrup Fearnley-samlingen. Utstillingen fyller begge museumsbyggene og rommer mer enn 100 verk fra en av Europas mest omfattende samlinger med internasjonal samtidskunst. Nye innkjøp kombineres med sjeldent viste verk, og flere viktige installasjoner og videoverk fra museets utstillingshistorie gjenskapes her for første gang siden de opprinnelig ble vist.

Astrup Fearnley-samlingen består av mer enn 1500 verk. Hans Rasmus Astrup begynte dette arbeidet allerede på 1960-tallet og ble med årene rangert som en av verdens mest aktive og innflytelsesrike samlere. Han bygget opp samlingen med fokus på kunstnerne, fremfor epoker og stilretninger, og derfor dokumenterer den utviklingen og mangfoldigheten i flere sterke og sentrale kunstnerskap – både norske og internasjonale. Ved Astrups bortgang i 2021, ble samlingen donert til en ideell stiftelse hvis overordnede formål er å formidle den til et bredt publikum. Markeringen av museets 30-års jubileum er derfor også en hommage til dets grunnlegger, Hans Rasmus Astrup, som med denne generøse gaven til offentligheten, gjorde sin samling tilgjengelig for oss alle.

Before Tomorrow viser hvordan samlingens fortid og fremtid er representert gjennom dens mangfoldige tematiske nedslag, innlemmelsen av flere overraskende og ofte nyskapende verk, samt nysgjerrigheten den gjennomsyres av. Noen verk har vært særlig avgjørende for den offentlige oppfattelsen av samlingen, og utstillingen inviterer til nye lesninger av disse verkene ved å sette dem i dialog med nyervervelser, mindre kjente verk og store installasjoner som er gjenskapt fra tidligere utstillinger.

Med utgangspunkt i grunnlaget som ble lagt allerede på slutten av 1960-tallet, og ved å følge utviklingen av samlingens profil, har to fortolkningsmessige linser vært viktige i arbeidet med utstillingen: Den første linsen handler om tid. Det faktum at flere av verkene som ble laget og innkjøpt tidlig i museets historie fremstår minst like relevante i dag, viser at det finnes en tidløs nerve i samtidskunst. Verk som er laget med utgangspunkt i en spesifikk historisk situasjon får en fornyet aktualitet i lys av vår tids estetiske, sosiale og politiske kontekst. Et eksempel er Shirin Neshats Fervor fra 2001, der kunstneren tar opp hvordan den iranske identiteten endret seg i kjølvannet av den islamske revolusjonen i 1979. Når denne betydningsfulle videoinstallasjonen vises igjen, utfordrer den vår forståelse av fremskritt og stiller viktige spørsmål om dagens situasjon.

Den andre linsen handler om bevegelse og forflytning. For å bygge opp en kunstsamling må man navigere et ulendt terreng, i både geografisk, intellektuell og psykologisk forstand. Gjennom sammenstillinger av ulike verk foretar samleren eller institusjonen en reise hvor gjenstander fra ofte svært forskjellige kontekster, materielt og idemessig, plasseres side om side. Thomas Struths to fotografier The Art Institute of Chicago II og Nanjing Xi Lu, Shanghai, kommenterer denne prosessen. Bildene peker på distinkte geografiske, kulturelle og temporale kontekster, samtidig som de fremhever selve institusjonen verkene er en del av.

Before Tomorrow presenterer flere viktige installasjoner og videoverk fra Astrup Fearnley Museets historie. Et utvalg installasjoner gjenskapes her for første gang siden de opprinnelig ble vist i museet. En av disse er Børre Sæthres My Private Sky – et ikonisk verk som først ble vist i 2001 og nylig er innkjøpt til samlingen. Sæthres store installasjon skaper et scenisk miljø som både er forførende og urovekkende, med inspirasjon fra filmhistorien og science fiction. Kara Walkers massive veggmaleri THE SOVEREIGN CITIZENS SESQUICENTENNIAL CIVIL WAR CELEBRATION fra 2013 er også en nyervervelse i samlingen, og gjenskapes i den største utstillingssalen. Wolfgang Tillmans’ Concorde Project (påbegynt i 1997) ble nylig vist på kunstnerens kritikerroste retrospektive utstilling ved Museum of Modern Art i New York i 2022. Nå får publikum i Oslo anledning til å se utvalgte fotografier fra denne viktige serien. I tillegg vises Allora & Calzadillas store installasjon Clamor (2006), som inkluderer en serie musikalske live-fremføringer for, for første gang siden 2009.

Blant en yngre generasjon kunstnere finner vi både sentrale internasjonale kunstnerskap og unge kunstnere med base i Norge. Malerier av amerikanske Walter Price, og den britiske kunstneren Helen Martens installasjon Orchids, or a hemispherical bottom (2013) – som først ble vist på Veneziabiennalen i 2013 – presenteres sammen med en rekke kunstnere som for tiden utmerker seg i norsk samtidskunst. Blant disse er Frida Orupabo og Michael Lo Presti.

Med: Allora & Calzadilla, Janine Antoni, Synnøve Anker Aurdal, Michael Armitage, Vanessa Baird, Matthew Barney, Per Inge Bjørlo, Mark Bradford, Bjørn Carlsen, Paul Chan, Trisha Donnelly, Gardar Eide Einarsson, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Elmgreen & Dragset, Matias Faldbakken, Fischli & Weiss, Georgia Gardner Gray, Robert Gober, Nan Goldin, Félix González-Torres, Douglas Gordon, Gunnar S. Gundersen, Shilpa Gupta, Rachel Harrison, Mona Hatoum, Annika von Hausswolff, Damien Hirst, Sergej Jensen, Olav Christopher Jenssen, Rashid Johnson, Martin Kippenberger, R. B. Kitaj, Jeff Koons, Louise Lawler, Klara Lidén, Glenn Ligon, Mikael Lo Presti, Ibrahim Mahama, Helen Marten, Paul McCarthy, Julie Mehretu, Bjarne Melgaard, Eline Mugaas, Joar Nango, Bruce Nauman, Shirin Neshat, Ann Cathrin November Høibo, Albert Oehlen, Frida Orupabo, Laura Owens, Asal Peirovi, Raymond Pettibon, Sigmar Polke, Walter Price, Charles Ray, Jason Rhoades, Torbjørn Rødland, Cinga Samson, Cindy Sherman, Gedi Sibony, Josh Smith, Thomas Struth, Børre Sæthre, Wolfgang Tillmans, Fredrik Værslev, Kara Walker, Jeff Wall, Christopher Wool, Yang Fudong

Kuratert av Owen Martin og Solveig Øvstebø.

UTSTILLING

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

22. juni – 1. oktober 2023

I 2023 fyller Astrup Fearnley Museet 30 år. Dette feirer vi med en omfattende jubileumsutstilling som vil fylle begge våre bygg med både kjente, ikoniske verk og nyinnkjøpte verk til Astrup Fearnley-samlingen.

Kunstverkene vi denne gangen velger å vise vil være fra forskjellige tidsperioder og representere de ulike fokusområdene samlingen har hatt, og som har vært med på å definere Astrup Fearnley-samlingen og museet. Utstillingen gir også anledning til å gå dypere inn i hva det vil si å utvikle og forvalte en samling, samt belyse spørsmål omkring hvilket oppdrag og rolle Astrup Fearnley-samlingen i dag har i det offentlige rom.

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst. Hans Rasmus Astrup begynte dette arbeidet allerede på 1960-tallet og ble med årene rangert som en av verdens mest aktive og innflytelsesrike samlere. Han utviklet samlingen med fokus på kunstnerne, fremfor epoker og stilretninger. Astrup Fearnley-samlingen dokumenterer derfor utviklingen og mangfoldigheten i flere sterke og sentrale kunstnerskap – både norske og internasjonale. Ved Astrups bortgang i 2021, ble samlingen donert til en ideell stiftelse hvis overordnede formål er å formidle denne til et bredt publikum.

Markeringen av museets 30-års jubileum er slik også en hommage til museets grunnlegger, Hans Rasmus Astrup, som med denne generøse gaven til offentligheten, gjorde sin samling tilgjengelig for oss alle.

ARRANGEMENT

Allora & Calzadilla «Clamor» | Live fremførelse

2 jul, 13:00 — 16:00

Live fremførelse av Allora & Calzadillas installasjon «Clamor». Med musikerne Johanna Scheie Orellana, Torstein Lavik Larsen, Sigurd Skogdal, Danielle Price, Martin Lee Thomson og Halvor Dokke.

Installasjonen Clamor presenteres her for første gang siden 2009. Verket krever et stort apparat for hver visning, med seks musikere som fremfører livemusikk innenfra en bunkers­lignende skulptur. Prosjektet utforsker forholdet mellom lyd, musikk og krig.

Under arbeidet med verket samlet kunstnerne et stort arkiv av krigsmusikk fra ulike deler av verden, til ulike tider; både historiske militærsanger, musikken soldater hørte på i sine hode­telefoner under kamp i Irak-krigen, eller musikken tv-kanaler som CNN og Fox News bruker i krigsreportasjer. Under fremførelsen duellerer musik­erne med hverandre, gjemt inne i selve verket, og danner en kakofonisk lydmontasje. 

Performancen varer fra 13:00-16:00 med noen korte pauser, kom og gå som du vil – inkludert i inngangsbilletten!

Jennifer Allora (født 1974 i Philadelphia, USA) og Guillermo Calzadilla (født 1971 i La Havana, Cuba) er en kunstnerduo som bor og arbeider i San Juan, Puerto Rico. Allora & Calzadilla har samarbeidet om en omfattende mengde prosjekter siden 1995. Med en researchbasert tilnærming arbeider de i skjæringspunktene mellom historie, materiell kultur og politikk gjennom et bredt spekter av medier.

Verket er en del av utstillingen Before Tomorrow.

UTSTILLING

Astrup Fearnley-samlingen

4 feb, 2022 - 28. mai 2023

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst.

Den er ikke konsentrert rundt bestemte epoker, stilretninger eller grupperinger, men har over tid gått i dybden på vidt forskjellige kunstnerskap. I museet aktiveres samlingen jevnlig med omhengninger og utstillinger, der verkene plasseres i nye konstellasjoner og sammenhenger. Denne presentasjonen løfter frem mange ulike kunstnerskap, gjerne med flere arbeider av enkelte kunstnere – for slik å vise både bredden og dybden i samlingen. Her vises velkjente verk sammen med nye anskaffelser som aldri tidligere har vært stilt ut.

Uten å være organisert etter en overordnet tematikk, går disse verkene i dialog og samspill med hverandre. Gjennom utstillingen løper det ikke én rød tråd, men et mangfold av tråder og tankerekker som kan lede våre blikk og oppfatninger i nye retninger. Kunstverkene inviterer oss til å utforske sammensatte problemstillinger og de åpner opp for fortellinger om estetikk og politikk, om identitet, seksualitet og vold – om tap, tro og tilhørighet.

Astrup Fearnley Samlingen

Parallelt med de temporære utstillingene vises alltid et utvalg verk fra Astrup Fearnley Samlingen i bygning 2. Her skjer det stadig nymonteringer, så om du har besøkt samlingen tidligere vil du likevel kunne oppleve helt andre verk ved et nytt besøk.

Fundamentet for Astrup Fearnley Museet er samlingen, som er en av Norges mest omfattende private samlinger av internasjonal samtidskunst. Astrup Fearnley Samlingen dateres fra 1960-tallet og har siden da konsentrert seg om individuelle verk og kunstnere fremfor retninger eller historiske perioder.

Samlingen består av kunstnere som har skapt et eget visuelt språk med bilder og objekter av stor originalitet og kvalitet og som slik har hatt stor betydning for utviklingen av den internasjonale samtidskunsten de siste femti årene. Frem til 1990-tallet var disse kunstnerne ofte basert i Europa og USA. Vi finner derfor sentrale verk av blant andre Cindy Sherman, Jeff Koons, Richard Prince, Damien Hirst og Anselm Kiefer i samlingen. På 2000-tallet har samlingen konsentrert seg om yngre amerikanske samtidskunstnere, de siste årene med kunstnere som Ryan Trecartin / Lizzie Fitch, Trisha Donnelly, Frank Benson og Juliana Huxtable. I dag er de mest innovative kunstnerne like gjerne fra Kina, Thailand, India og Brasil, som New York eller London. Utvalget reflekterer denne globale kunstvirkeligheten og inkluderer verk av blant andre Cao Fei, Korakrit Arunanondchai, Subodh Gupta og Thiago Martins de Melo. I sin helhet reflekterer samlingen det mangfoldet som har dominert kunsten de siste femti årene. Mange av verkene har en figurativ og narrativ karakter der kunstnerne problematiserer vår samtid og vår virkelighet i form av visuelle kommentarer, på en tilgjengelig og spektakulær måte – ofte med en sterk samfunnskritisk undertone.

Astrup Fearnley Samlingen består av i underkant av 1500 kunstverk hvor et stadig skiftende utvalg vises for publikum. Snakk med en av våre kunnskapsrike museumsverter som gjerne forteller deg mer om kunsten!

Billetter

Medlemmer Gratis

Voksne 130,—

Studenter 90,—

Barn (under 18 år) Gratis

Oslo Pass Gratis

Her finner du museet:

Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

shop@afmuseet.no
+47 22936019

Denne siden om Henie Onstad Kunstsenter er under utvikling - lanseres mars 2025

Utstillingsperiode: 27.04.2023 — 

MERZ! FLUX! POP!

NY MONTERING

Denne utstillingen er viet den tyske avantgarde-kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948) og hans kollegaer og etterfølgere.

27.04.2023 —

Sal Merz

Schwitters var en av de mest særpregede og allsidige kunstnerne i første halvdel av 1900-tallet. De kunstneriske taktikkene og strategiene han utviklet har hatt stor påvirkning på senere generasjoner. Utstillingen viser Schwitters i samspill med hans samtidige kollegaer og kunstnere han senere har inspirert i avantgarde-tradisjonen.

Den franske termen avantgarde betyr fortropp. Begrepet brukes om eksperimenterende kunstnere eller retninger som opponerer mot eller forandrer tradisjonen, og om kunstnere som arbeider på tvers av kunstartene og med innovative strategier som manifest, kunstnerbøker og «mail-art». Historisk betegner avantgarden viktige bevegelser som dada, futurisme og surrealisme, som startet på slutten av 1800-tallet og endte på 1920- og 1930-tallet, og dernest den radikale innovasjonen i kunst, litteratur og mote som skjedde på slutten av 1950- og 1960-tallet, såkalt neo-avantgarde. For avantgarden er sosial og politisk radikalisme tett forbundet med kunstnerisk innovasjon. Mer enn å være stilistiske bevegelser eller «skoler» handler avantgarden om ulike holdninger til livet.

Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DnB utviklet en samling av Schwitters og hans kollegaer i nært samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter. Samlingen er fortsatt under utvikling. Siden opprettelsen i 1968 har Henie Onstad vært et sted for avantgarden og for kunstneriske prosjekter på tvers av kunstartene. Institusjonen står i en særstilling i dette feltet i Norge. Utstillingen viser Sparebankstiftelsen DnBs samling sammen med materiale fra Henie Onstads egne samlinger og arkiv.

Utstillingen åpner og skal vises permanent i Henie Onstad Kunstsenter sin nye Sal Merz, som er en helt ny utstillingssal på kunstsenteret. Salen er på 430 kvadratmeter og er skapt som en integrert del av kunstsenterets opprinnelige bygningsmasse fra 1968. Arealet har tidligere vært brukt som lager. Nå er rommene omgjort til publikumsarealer for kunst og går over to etasjer. Utstillingsrommet er tegnet av Snøhetta, og utstillingsdesignet er utviklet av kunstneren Luca Frei i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter.

Utstillingsperiode: pågående utstilling som er utstilt siden 23.08.2018 —

YAYOI KUSAMA

SKULPTUR OG INSTALLASJON

Henie Onstad presenterer to store verk av Yayoi Kusama. Gresskaret er en av hennes viktige signaturer og uendelighetsrommet Hymn of Life er en 50 kvadratmeter stor installasjon publikum kan gå inn i.

Den japanske kunstneren Yayoi Kusama (f.1929) finner sine motiver i den indre virkelighet. Siden hennes tid i sentrum av New Yorks avantgarde har hennes kunst kretset rundt de samme grunnleggende temaene: Fantasier om uendelighet, svimlende psykologiske rom man kan forsvinne i, og lengselen etter å bli slukt av verden. I Kusamas kunst er uendelighet både et kosmisk rom, en spirituell idé og et bunnløst psykologisk dyp. Tiltrekningen til dette store intet er preget av både lyst og angst.

På sin særegne måte har Kusama konstruert installasjonen Hymn of Life med speil både på vegger og på gulv, noe som gjør at opplevelsen av å være i dette rommet, med pulserende lamper som forandrer farger, gir en svært original opplevelse, rom for refleksjon og en verden publikum kan speile seg selv i. Rommet ble innviet som del av 50-årsjubileet til senteret, 23. august 2018.

To år senere, har Henie Onstad fått et nytt, stort Kusama-verk. Gjennom et privat deponi er nå en av hennes store, over to meter høye gresskarskulpturer tilgjengelig for publikum i senterets åpningstid.

Gresskarmotivet har fulgt Kusama gjennom hele livet fra de tidlige naturstudiene hun gjorde som barn. De seneste tiårene har gresskaret blitt en av Kusamas signaturer og motivet har blitt omfavnet av Japans så vel som verdens populærkultur. I sin selvbiografi beskriver Kusama en dragning mot gresskaret: «Det ser ikke ut til at gresskar inspirerer til mye respekt. Det som tiltrakk meg mest var gresskarets storsinnede uhøytidelighet. Det, og dets solide, åndelige base.»

Hvem er Yayoi Kusama?

Yayoi Kusama er verdenskjent for sitt univers av friske farger og viltvoksende mønstre som dekker overflater og sprer seg utover hele rom. I midten av denne grenseløse visuelle verden står Kusama selv. Hun er en unik og banebrytende kunstpersonlighet hvis arbeid i over 60 år har spilt en sentral rolle i utviklingen av samtidskunsten. Kusamas uttrykk står fremdeles som et dypt originalt bidrag til etterkrigstidens kunst, og til neo-avantgarden.

Kontinuerlig pågående utstilling fra 19.11.2021 —

SONJA HENIE

OBJEKTER, PREMIER OG HISTORIE

Hva står igjen etter Sonja Henie i dag, hvordan forholder vi oss til henne og hvilken betydning har hun hatt? Sonja Henie (1912-1969) presenteres i et nyoppusset rom på Henie Onstad Kunstsenter.

Med ulike karrierer som idrettsutøver, forretningskvinne, skuespiller, kunstsamler og mesén har Sonja Henie lagt grunnlaget for Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Norge.

I et eget rom presenteres hennes premier og objekter fra et spektakulært liv. Det nye Sonja Henie-rommet er tegnet og designet av KEY arkitekter ved Einar Hjeldnes.

Jeg vil ha lys!

— Sonja Henie

Mens hun levde var Sonja Henies navn en bestselgende internasjonal merkevare, hun gjorde det populært å gå på skøyter i USA og var en av Norges første og største kvinnelige kunstsamlere. Hennes historie blir fortalt på nytt gjennom fotoboken Hennes form - Sonja Henie 1912–1969, som utgis på Press forlag høsten 2021.

Sonja Henies vei 31 1311 Høvikodden

post@hok.no

+47 67 80 48 80

Kafe Piruetten

Slik reiser du med offentlig transport til Henie Onstad Kunstsenter

Buss

Ta buss 160 til Høvikodden. Beregn 7 minutter fra holdeplassen til Kunstsenteret.

Se ruter.no for rutetider. Avgang inntil hvert kvarter fra Oslo og Sandvika.

• Tog

  Ta tog L1 retning Asker eller Spikkestad til Blommenholm stasjon. Beregn 15 minutter fra stasjonen til Kunstsenteret.
  Se nsb.no for rutetider.

• Sykkel

  Sykkelveien fra Aker Brygge til Høvikodden ligger idyllisk til langs fjorden og er 12 km. Stopp gjerne underveis for en kaffe eller is!
  
  

• Bil

  Høvikodden ligger ca 15 min med bil fra Oslo sentrum. Avkjøring til Henie Onstad Kunstsenter fra E18 er godt skiltet.

Åpningstider

• Tirsdag — Søndag 11:00 — 17:00

• Mandag stengt

Helligdager

• 22-28.12.2020 Stengt

• 29-30.12.2020 11:00 — 16:00

• 31.12.2020 Stengt

• 01.01.2021 Stengt

Skulpturparken

Naturen gir en helt spesiell ramme for å oppleve kunst. På Høvikodden finner du 30 skulpturer på 140 mål tomt. Velkommen inn i skogen, ut i vannet og rundt på plenen.

Om Henie Onstad Kunstsenter

Senteret er en ledende arena for nasjonal og internasjonal kunst med et skiftende utstillingsprogram og en samling som består av mer enn 8000 verk.

Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene for første gang i 1968 og ligger vakkert til på Høvikodden, omkranset av fjorden, strender og en stor skulpturpark.

Museet har alltid vært en viktig støttespiller for produksjon av kunst og nye uttrykk og du kan oppleve, foto, avantgarde, modernisme, samtid og musikk på et sted som setter kunsten i sentrum. Arbeidet Hymn of Life av den japanske kunstneren Yayoi Kusama er permanent installert.

Henie Onstad-samlingen

Ved opprettelsen hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. I dag teller samlingen mer enn 8000 verk.

Sonja Henies interesse for bilder startet da hun møtte Niels Onstad i 1955. Han var allerede kunstsamler. Paret var barn av sin tid og samlet stort sett ung internasjonal kunst. De var fremfor alt på søken etter det vakre; «det som kan glede øyet og gi fred i sinnet», slik direktør Ole Henrik Moe skrev i sin åpningstekst til Kunstsenteret i 1968.

Ved opprettelsen av Sonja Henie og Niels Onstads donasjon i 1961 hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. Da Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene i 1968 hadde samlingen økt med ytterligere 100 bilder.

Sonja Henie og Niels Onstads samling føyde seg inn i tidens europeiske samlertradisjon der svært mange vendte seg mot Frankrike. Her finnes navn som Juan Gris, Jacques Villon, Pablo Picasso og Pierre Bonnard. Tyngdepunktet ligger på 1950-tallets kunst og det er særlig to tydelige hovedretninger: Pariserskolens naturinspirerte lyriske og til dels også geometriske abstraksjoner, samt en mer brutal, nordisk ekspresjonisme slik den kom til uttrykk hos blant annet CoBrA-kunstnerne.

I løpet av de 50 årene kunstsenteret har eksistert har samlingen fortsatt å vokse og forgreine seg i forskjellige retninger. Noen hovedtendenser i samlingen i dag er dialogen med Surrealismen, CoBrA-kunsten, den geometriske abstraksjonen med retninger som konkret kunst og op-art, det lyriskabstrakte maleriet, samt Fluxus samlingene.

- Sonja Henie og Niels Onstads samlervirksomhet var preget av et sterkt personlig engasjement, og den var resultat av et nært vennskap med mange av kunstnerne de samlet inn. Sonja Henie og Niels Onstad var samtidige og virket i sin tid og samlingen deres gjenspeiler dette. De samlet for eksempel påfallende få kvinner og i all hovedsak europeisk maleri. I dag tenker Henie Onstad Kunstsenter annerledes rundt utviklingen av samlingen. Vår strategi handler om å samle kvinner, samt kunstnere fra et bredt geografisk område, sier sjefskurator Caroline Ugelstad.

Kurt Schwitters og hans kollegaer

Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DNB bygget opp en representativ samling verk av den tyske kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948). Kunstverkene er permanent utlånt til Henie Onstad og har fast tilhold i en av kunstsenterets saler. Schwitters regnes som en av de mest nyskapende og innflytelsesrike kunstnerne i det forrige århundre. Han eksperimenterte på tvers av medier og materialer og arbeidet både med lyd, tekst, bilde, arkitektur, skulptur, collage og maleri. Denne arbeidsmetoden kalte han «Merz».

Den politiske situasjon i Tyskland under nazismen ble forverret i 1930-årene. Andre januar 1937 flyktet Schwitters fra Hannover til Norge for å møte sønnen Ernst Schwitters som hadde reist i forveien. Samme år ble hans Merz-bilder inkludert i den nazistiske utstillingen med tittelen «Entartete Kunst» i München, noe som gjorde Schwitters retur til Tyskland umulig. Schwitters kone Helma ble igjen i Hannover og de møttes aldri igjen.1

Schwitters bodde flere år i Norge, og bygget to såkalte Merzbau her. Et på Hjertøya utenfor Molde og et i Fagerhøyveien ved Lysaker som senere brant. På Henie Onstad Kunstsenter kan du oppleve den største permanente presentasjonen av Schwitters utenfor Tyskland. Utstillingen synliggjør hans nære tilknytning til Norge. Samtidig viser den arbeider av hans samtidige kollegaer innenfor Dada og Surrealisme, og noen av de senere generasjonene kunstnere han inspirerte.

Samlingen med Kurt Schwitters og hans kollegaer utarbeides i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB og er stadig voksende.

Fluxus-samlingene

Henie Onstad Kunstsenters Fluxus-samling ble etablert i siste halvdel av 1980-tallet. Gjennom kunstsenterets tverrkunstneriske historie og tette kontakt med kunstneren Ken Friedman, hadde Henie Onstad unik tilgang til det eksperimentelle Fluxus-miljøet. Bevegelsen er kjent for å jobbe på tvers av ulike kunstneriske medier.

Fluxus-nettverket oppstod i overgangen til 1960-tallet og var aktivt frem til slutten av 1970-tallet. Aktivitetene rommet konserter, festivaler og teaterforestillinger, innovativt designede publikasjoner (inkludert notasjoner for elektronisk musikk), distribusjon av objekter, mail art og konkret poesi, samt flyktige happenings og handlinger med utgangspunkt i den enkeltes hverdag. Navnet Fluxus er tatt fra det latinske ordet for «flyt», og ble opprinnelig brukt av Fluxus-kunstneren George Maciunas.

Store deler av Henie Onstads Fluxus-materiale ble i 2007 donert til kunstsenteret av Fluxus-kunstner og professor Ken Friedman. Samlingen har fått navnet Ken Friedman Fluxus Collection. Flere enkeltkunstnere som Geoffrey Hendricks, Nam June Paik og Al Hansen har også donert Fluxus-verker i forbindelse med utstillinger på kunstsenteret. Disse inngår i Henie Onstad Kunstsenters øvrige samling.

Deler av Fluxus-samlingene har fast tilhold i kunstsenterets Avantgardesal.

Jean Brown Personal Papers

I 2013 ervervet Henie Onstad Kunstsenter Jean Brown Personal Papers, et større avantgarde-arkiv og studiesamling bygget av den amerikanske bibliotekaren og samleren Jean Brown (1911-1994). Hjemmet hennes ble et viktig senter for Fluxus-kunstnere og andre interesserte, der Jean Brown vekselvis tilberedte måltider og viste gjestene sitt arkiv.

Arkivet inneholder publikasjoner, papirarbeider og kunstverk innen Dadaisme og Surrealisme, og er bygget ut med avantgarde-bevegelser og nettverk som springer ut fra disse – som konkret poesi, mail art og Fluxus. Store deler av arkivet ble i 1985 kjøpt av Getty Research Foundation i Los Angeles, California. Brown beholdt imidlertid deler av materialet, samt sitt personlige korrespondanse-arkiv, og det er dette materialet Henie Onstad Kunstsenter eier i dag. Henie Onstad eier også Fluxus-kunstneren George Maciunas karakteristiske arkivskap, designet spesielt for Browns arkiv og huset i Tyringham i 1975. Skapet vises permanent i Henie Onstads Avantgarde-sal.

Boyle Family regnes som foregangsfigurer innen skulptur, lyskunst og assemblage i europeisk etterkrigskunst. Mark Boyle (1934-2005) startet sin karriere som poet før han fortsatte å arbeide med teater, skulptur, lysprojeksjon, assemblage og happenings sammen med partneren Joan Hills (1931-) og deres felles barn Sebastian (1962-) og Georgia (1963-).

Boyle Family Archives

Henie Onstads nære bånd til kunstnerne fikk sin start på Paris-biennalen i 1967, hvor direktør Ole Henrik Moe satt i juryen som tildelte Mark Boyle en pris. Bekjentskapet førte til mange treffpunkter de kommende årene: Henie Onstad kjøpte flere verk og ble en aktiv arbeidsstasjon for prosjekter som Seeds for a Random Garden, Secretions og Journey to the Surface of the Earth. Under Vinterfestivalen på Høvikodden i 1971 sto ekteparet for lysshowet til konsertene med det britiske bandet Soft Machine, og i 1985 opprettet kunstsenteret Boyle Family Archives bestående av skisser, fotografier, notater og over 40 kunstverk.

Zdenka Rusova

Den Tsjekkiskfødte kunstneren Zdenka Rusova (f. 1939) forlot sitt hjemland etter endt utdanning, og etablerte seg i Norge i 1970. Her har hun satt spor etter seg, både kunstnerisk som en av våre fremste grafikere, og akademisk som den første kvinnelige rektoren ved Kunstakademiet i Oslo fra 1987 til 1992.

Det er særlig innen grafikk og tegning Rusova har gjort seg gjeldende. Som grafiker har hun nesten utelukkende arbeidet med metalltrykk, som oftest i sort kombinert med én farge, gjerne rødt, gult eller turkis. Tegningene er ofte i stort format og har mer forskjellige uttrykk. Under studietiden hennes i Stuttgart og i løpet av de første årene i Norge på 1970-tallet arbeidet hun med presise, geometriske former. På 1980-tallet konsentrerte hun seg i større grad om abstraherte og kroppslige landskaper. Tegningene var en god måte å uttrykke seg på for Rusova, og de lot seg utforme nær sagt hvor som helst.

Maleriene fra 1985 og fremover er ofte holdt i sort, med innslag av enkelte farger, og er i likhet med tegningene ekspressive. Disse viser flytende landskaper med klar horisont, eller grotteaktige motiver som suger betrakteren med innover i et indre landskap.

Zdenka Rusova etablerte et nært forhold til Henie Onstad Kunstsenter allerede på slutten av 1960-tallet gjennom Henie Onstads første direktør, Ole Henrik Moe. Kunstsenteret viste sin første utstilling med henne i 1971, fulgt opp med en ny utstilling i 2006 og en større retrospektiv i 2019. Kunstneren har donert et stort antall arbeider til kunstsenteret som i dag utgjør en sentral del av vår samling. Senteret vil forvalte hennes arv videre.

Kåre Kivijärvi

Kåre Kivijärvi (1938-1991) er først og fremst kjent som en mester med svart-hvitt-fotografi. Kivijärvi ble født i Hammerfest. Han fikk sitt første kamera allerede som 12-åring og studerte foto under Otto Steinert ved kunst- og håndverksskolen i Saarbruchen og Essen i Tyskland på slutten av 50-tallet. I 1960 avsluttet han studiene og vendte tilbake til Norge. Han livnærte seg som frilansfotograf for billedblader i Norge og Finland, mens han gradvis etablerte seg som kunstfotograf og posisjonerte fotografiet som kunst. I 1971 deltok han, som første fotograf på Høstutstillingen.

Kivijärvi holdt flere fremtredende utstillinger på Henie Onstad Kunstsenter, blant annet en stor soloutstilling i 1985 med 33 arbeider. Henie Onstad bidro dermed til at Kivijärvi ble den første norske fotografen som fikk bred anerkjennelse som billedkunstner, med sin særegne stil, som han selv kalte «estetisk nyrealisme», og som var inspirert av grafikk. Henie Onstad samlingen inneholder en rekke sentrale arbeider av Kivijärvi

Victor Vasarely

Den ungarskfødte, franske abstrakte maleren Victor Vasarely (1906–1997) regnes som grunnleggeren av Op Art – en kunstretning opptatt av å skape optiske illusjoner av tredimensjonal bevegelse. Rundt 1950 innførte han termen kinetisk plastikk for hele sin produksjon og hevdet å arbeide først og fremst med bevegelse. Som flesteparten av Op-kunstnerne konstruerte han arbeidene sine symmetrisk med like elementer som det oppstod små forskyvninger mellom.

Vasarely donerte en samling arbeider til Henie Onstad i 1993. Samlingen består av tegninger, collager, serigrafier og multipler og strekker seg over perioden 1935-1982. Samlingen viser kunstnerens utvikling, fra hans tidlige figurative motiver på 1930-tallet til abstrakte arbeider helt og holdent, basert på de systematiske prinsippene han eksperimenterte med på 1960-tallet, og fram til hans senere arbeider.

Asger Jorn

Asger Jorn (1914-1973) er en dansk kunstner som arbeidet med flere medier som maleri, keramikk og essayistikk. Han var elev av den franske kunstneren Fernand Léger fra 1936-37 og Axel Jørgensen fra 1937-1939. Jornutviklet sin kunst under inntrykk av surrealismen, Paul Klee og primitiv kunst i en stadig friere og mer spontant fabulerende retning. Kunstneren var medlem av den internasjonale kunstnergruppen COBRA og en av grunnleggerende av den Situasjonistiske Internasjonale, i 1957.

Hans tilknytning til Norge og til Henie Onstad Kunstsenter gjorde at han et par år før sin død besluttet å donere et større utvalg arbeider til Kunstsenteret. Arbeidene spenner over et tidsrom fra 1955 til 1972 og ble valgt ut av kunstneren selv som representative for den måten han arbeidet på i de ulike fasene av sitt kunstnerskap. Selv hevdet Jorn at han først og fremst var maler og at hans arbeider i andre media måtte sees i forhold til maleriene. Ofte kan motivene i tegningene og akvarellene dermed mer eller mindre direkte finnes i maleriene fra samme tid.

Erling Nebys samling

Erling Nebys samling er en av Europas mest betydningsfulle samlinger av konkret kunst. Neby har i over 40 år samlet fokusert på konkret kunst som kjennetegnes av enkle, abstrakte, visuelle former. Samlingen inneholder navn som Jean Dewasne, Josef Albers, Max Bill, Horia Damian, Ludvig Sander, Lars G. Nordström, Sergio Camargo, Eduardo Chillida, Victor Vasarely og Olle Bærtling, komplettert med yngre nordiske kunstnere. Henie Onstad Kunstsenter forvalter i dag deler av samlingen, og utdrag fra denne vises med jevne mellomrom, enten med fokus på enkeltkunstnere, eller i dialog med Henie Onstad-samlingen. I forbindelse med at Erling Nebys samling ble utstilt på Henie Onstad i 2011, ble det også utgitt en publikasjon.

John Olav Riise

Til tross for at John Olav Riise (1885-1978) kan sies å være en av Norges mest markante fotokunstnere i forrige århundre, er hans eksperimenterende fotografier likevel ukjente for mange. Riise ble født på Hareid utenfor Ålesund i 1885. Han vokste opp i en kunstnerfamilie med 12 barn. Under musikkstudiene ved konservatoriet i Bergen kom han over en artikkel om fotografi som fattet hans interesse. Riise ga opp musikken og gikk deretter i lære hos ulike fotografer, blant annet portrettfotograf Sigvald Moa i Ålesund. Senere flyttet han til Kristiania og arbeidet i portrettatelieret hos Ernest Rude i Tordenskioldsgate. Etter noen år tok han svennebrev. Riise var en pionér innenfor eksperimentell fotokunst og utforsket i sine portretter og landskapsbilder uttrykk som kubisme, surrealisme og abstrakt naivisme. Han jobbet variert med ulike teknikker; blant annet brukte han metoden med å legge flere negativer oppå hverandre. Riise hadde sitt gjennombrudd i Frankrike, han stilte ut flere ganger på Salon International d’art Photographique de Paris og London Salon of Photography på 1920-tallet og 1930-tallet.

Henie Onstad Kunstsenter har en samling på 200 arbeider av den norske fotografen.

Sjøholmen er et unikt kunst- og kulturhus i en 1500 kvm stor villa fra 1890 ved sjøen i Sandvika i Bærum. Sjøholmen er en del av Kyststien og i området rundt huset finner du et fantastisk turområde.

Kommende arrangementer

Slik finner du frem til Sjøholmen kunst- og kulturhus:
Sandviksveien 130, 1365 Blommenholm
10 min fra Oslo. Følg E18 til Sandviksveien/Fv164 i Sandvika. Ta avkjøringen 15 fra E18.

Åpningstider:
Tirsdag – søndag 11:00 – 16:00
Stengt mandag
Parkering:
Rett nedenfor huset kr 10/time

Dette skjer lørdag 26. april

Denne seksjonen med time for time vedlikeholdes.. Lørdag den 26. april vil timesoversikten være ferdig oppdatert.

Vi bygger Oslos nye nettside for kulturliv, uteliv, friluftsliv og reiseliv

Denne nye nettsiden vil lanseres i april 2026. Før den tid vil vi fortløpende fylle den nye nettsiden med godt innhold, også som du kan ha glede av lenge før lansering i april 2026.

Underveis i denne utviklingsperioden, så håper vi du kan bære over med oss når det er funksjoner som ikke virker eller at du ikke finner det du leter etter.

Se også arrangementssiden på vår Facebook ->