
Munchmuseet
TIDLIGERE
KUNSTÅRET 2023 PÅ MUNCH
Samtidskunst i verdensklasse, bred presentasjon av abstrakt ekspresjonisme, en eksplosjon av frihet, Goyas mørke, kreativt kaos og gjensyn med Munchs største mysterier – dette er kunståret på MUNCH:
Først ut blant årets nye utstillinger er Frihetens former, med en bred presentasjon av abstrakt ekspresjonisme med internasjonale stjerner som Jackson Pollock, Mark Rothko, Jean Dubuffet, Joan Mitchell og Lee Krasner. Her kan man oppleve verk som aldri før har vært vist i Norge.
Videre kan man utforske en omfattende utstilling med Marianne Bratteli, og til sommeren blir det gjensyn med den kritikerroste åpningsutstillingen Alt er liv, som tar for seg et av de største mysteriene Edvard Munch etterlot seg.
På sensommeren kan vi stifte nærmere bekjentskap med radikale Alice Neel, som er kjent for sine ekstraordinære portretter.
I tredje utgaven av SOLO OSLO-serien presenteres Admir Batlak, som arbeider i skjæringspunktet mellom kunst og mote, og i høstens høydepunkt Munchs Goya, inviteres publikum inn i to kunstneres mørke og marerittaktige fantasier.
Våren 2023 byr vi også på banebrytende artister, kunstnere og komponister i vårt liveprogram fylt av musikk, performance og samtaler. Her kan man blant annet oppleve jazzdronningen Karin Krog, elektronika- og popinnovatører, nyskapende komponister og psykedeliske klubbkvelder, samt et bestillingsverk av Catherine Christer Hennix.
For barn og unge byr vi på kreativ utfoldelse i Kaoskammeret, sanselige babyforestillinger, skapende verksteder og inspirerende kunstdager for barn, mens UNG-programmet tilbyr opplevelser og aktiviteter utviklet på ungdommens premisser.
Edvard Munch: Sommernatt. Stemmen. Olje på ugrundert lerret, 1896. Foto © Munchmuseet
På Munch Sommerskole får barna utforske, leke og oppleve Edvard Munchs kunst på helt nye måter – både inne og ute.
Temaet for MUNCHs skommerskole i 2023 er drøm og frihet. På sommerskolen i 2023 tar vi utgangspunkt i Edvard Munch sin kunst og drømmenes frie fantasi-verden. Barna er sammen med en profesjonell billedkunstner, og gjennom tegning, trykking, maling og forming med ulike materialer blir fantasi gjort om til et levende animasjonsunivers.
I dagboken sin skrev Munch «Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så». Han lot seg inspirere av drømmer og minner når han laget kunst, og oversatte dem til symbolske former som er både gåtefulle og gjenkjennelige.
Dette er årets nye utstillinger på MUNCH:
MARIANNE BRATTELI
22.10.2022 – 26.02.2023
På lerretet skildrer Marianne Bratteli det grunnleggende i menneskelivet: forankring, familiebånd og sorg. I denne utstillingen får publikum oppleve hvordan en genuin interesse for de nære relasjonene danner røde tråder gjennom kunstnerskapet til Bratteli.
-
I Brattelis bildeverden står barndomsminnene sterkt. Hun undersøker hvordan fortiden innhenter oss, og forplanter seg i ideologi, historier og eventyr. I utstillingen får publikum oppleve vår nære etterkrigshistorie – gjennom Brattelis malerier.
– Den svarte verdenen fylte meg, og jeg ble et mørkt og alvorlig barn, har Marianne Bratteli en gang uttalt. Hun var yngste datter av Trygve Bratteli – en far som satt i konsentrasjonsleir under krigen, og som senere ble en epokedefinerende statsminister i Norge for Arbeiderpartiet. Marianne Bratteli vokste opp i et hjem der farens grufulle opplevelser fra krigen la seg som et fortiet og mørkt slør over barndommen.
Dette er Marianne Bratteli sin første omfattende museumsutstilling. Utstillingen tar for seg de store linjene i Brattelis kunstnerskap fra 1980-tallet og frem til i dag. Tidlig begynte hun å eksperimentere med ulike materialer, bildecollager, tresnitt og grafiske uttrykk. Hun er en pioner innen norsk videokunst, og en betydelig norsk maler. Brattelis kunst er uttrykksfull, og ofte på grensen til det abstrakte.
I likhet med mange andre jevngamle kvinnelige kunstnere har Bratteli ikke blitt gitt den plassen og det fokuset kunsten hennes fortjener. Denne separatutstillingen vil gjøre sitt for å vise hennes betydning i vår nære kunsthistorie.
Publikum vil få en unik mulighet til å se Brattelis kunst samlet, og til å utforske hvordan kunstneren eksperimenterte med nye materialer og uttrykksmåter. Utstillingen viser frem det humoristiske og til tider burleske, men også det mørke alvoret som finnes i Brattelis kunst. Utstillingen inviterer til å oppleve vår felles historie – gjennom Brattelis personlige blikk på sin barndom og samtid.
23.02.2023 – 21.05.2023 // 3. etasje
FRIHETENS FORMER
Store bildeflater, en impulsiv tilnærming til lerretet og en ny definisjon av frihet. En historie om etterkrigstid og transatlantisk felleskap. Utstillingen Frihetens former inviterer publikum til å la seg rive med.
-
I Frihetens former får man mulighet til å se noen av de mest kjente verkene innenfor kunstretningene abstrakt ekspresjonisme og den europeiske motparten art informel. Publikum kan oppleve kunstverk av blant annet Sam Francis, Helen Frankenthaler, Lee Krasner, Joan Mitchell, Ernst Wilhelm Nay, Barnett Newman, Jackson Pollock, Georges Mathieu, Mark Rothko, Hedda Sterne og Clyfford Still. Maleriene vitner på ulikt vis om en unik umiddelbarhet, som denne utstillingen ønsker å videreføre til publikum.
Utstillingen trekker linjer mellom et Europa i krigens etterdønninger, og USAs fremvoksende og innflytelsesrike kunstscene i samme periode. Forferdelige krigserfaringer, Holocaust og atombombens ødeleggelser preget folk på begge sider av Atlanteren. Utstillingen viser hvordan kunstnerne fant nye måter å håndtere disse hendelsene på.
Publikum får mulighet til å bli kjent med kunstnerskap som pløyer ny mark, og arbeider på radikalt nye måter med maleriet. Kunstnerne utvikler nye teknikker, og flere setter selve den skapende handlingen i fokus. Hos noen dryppes og sprutes malingen på lerretet, mens andre utforsker hvordan en kan bløtlegge med farge, bruke ild eller la malingen renne. Fingre, pinner og lerreter som ligger flatt på gulvet er blant tilgangene som utforskes. Selv om bildene er abstrakte, har flere av kunstverkene bakgrunn i konkrete opplevelser. Verden er ikke lenger den samme som den en gang var. Resultatet er en kunstretning der abstrakte former, nye metoder og en ny frihetsfølelse står i fokus, både i Europa og i USA.
Med store fysiske formater og interaktive elementer tilbyr Frihetens former en opplevelse som er både meditativ og inkluderende.
Utstillingen forteller historier om felleskap og frihet, om kunstnerne som gjorde store karrierer – og om de kvinnelige kunstnerne som ble stående i skyggen av sine mannlige kollegaer. Arkitekturen gir publikum mulighet til å oppleve en særlig atmosfære i møte med kunsten.
Utstillingen er kuratert av Dr. Daniel Zamani og er laget av MUNCH, Oslo, Museum Barberini, Potsdam og Albertina Modern, Wien i samarbeid, og med sjenerøs støtte fra Fondation Gandur pour l'Art, Genève.
25.03.23 - 27.08.23 // 10. etasje
KAOSKAMMERET
Utforsk det fantastiske, fargerike Kaoskammeret, et lekent rom hvor vanlige museumsregler ikke gjelder og man kan forsvinne inn i fantasiens verden.
Barn opplever ofte at museet er et sted der de må oppføre seg, følge regler, ikke røre noe, være stille og holde avstand til kunsten. Kaoskammeret gir barna mulighet til å gjøre det stikk motsatte.
-
I samarbeid med kunstner, scenograf og kostymedesigner Fredrik Floen presenterer MUNCH et rom i 10. etasje hvor barna kan leke fritt og la fantasien få spillerom. I et annerledes-univers hvor finurlige arkitektoniske elementer og absurde byggeklosser kan brukes til å bygge sine egne verdener får publikum leke midt i kunsten. Totalopplevelsen vil være dynamisk, morsom og stimulerende for alle sanser.
Kaoskammeret er det andre prosjektet i MUNCH sin serie av ambisiøse og omsluttende publikumsverksteder for barn - som museet har valgt å kalle Kom tenk med oss!. Det første var Hjernelabyrinten (2022).
29.04.2023 – 30.07.2023
MARIANNE BRATTELI - HJERTEBANK
På lerretet skildrer Marianne Bratteli det grunnleggende i menneskelivet: tilknytning, familiebånd og barndomsminner. I utstillingen Hjertebank får publikum oppleve hvordan etterkrigstiden har satt spor i kunstnerskapet til Bratteli.
Maren i døren , selvportrett 1, 1993, tresnitt. Tangen-samlingen, AKO kunststiftelse. Foto: Munchmuseet
-
I Brattelis bildeverden står minnene fra oppveksten sterkt. Hun undersøker hvordan fortiden innhenter oss, og hvordan den forplanter seg i ideologi, historier og eventyr.
– Den svarte verdenen fylte meg, og jeg ble et mørkt og alvorlig barn, har Marianne Bratteli en gang sagt. Hun var yngste datter av Trygve Bratteli – en far som satt i konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig, og som senere ble en epokedefinerende statsminister i Norge for Arbeiderpartiet. Marianne vokste opp i et hjem der farens grufulle opplevelser fra konsentrasjonsleirene la seg som et fortiet og mørkt slør over barndommen.
Hjertebank er Marianne Bratteli (f. 1951) sin første omfattende museumsutstilling. Utstillingen tar for seg de store linjene i hennes kunstnerskap fra 1980-tallet og frem til i dag. Tidlig begynte hun å eksperimentere med ulike teknikker og materialer i bildecollager, tresnitt og maleri. Hun er en pioner innen norsk videokunst, og en våre virkelig store malere. Brattelis kunst er uttrykksfull, og ofte på grensen til det abstrakte. Utstillingen viser frem det humoristiske og til tider burleske, men også det mørke alvoret som finnes i Brattelis kunst.
Hjertebank inviterer oss til å se både vår egen samtid og våre egne relasjoner gjennom Brattelis kunst. Det eksistensielle og eksperimentelle står side om side i utstillingens avdelinger, som tar for seg ulike tematikker i Brattelis kunstnerskap.
Utstillingen er organisert i samarbeid med Telemark Kunstmuseum.
01.07.2023 – 03.09.2023 // 3. etasje
ALT ER LIV - EDVARD MUNCH
Gjensyn med den omfangsrike utstillingen fra åpningen av MUNCH i 2021, hvor man kan få et glimt inn i kunstnerens egen tankeverden gjennom et av de største mysteriene han etterlot seg: Hva mente egentlig Edvard Munch med den forunderlige samlingen tekster, skisser og grafiske motiver han kalte Kunnskapens Tre ?
Alt er liv er et sitat hentet fra en av de store gåtene i museets samling: En stor og tung mappe der Edvard Munch har satt sammen tegninger, grafikk og tekst, og som nå vises frem i sin helhet for aller første gang. Ingen vet riktig hvorfor Munch laget mappen. Var den en skisse til en bok? Et forsøk på å oppsummere egne ideer?
Edvard Munch: Øyne. Stemmen. Fargestift, svart, 1893-96. Foto © Munchmuseet
Det vi vet, er at han jobbet med albumet over flere tiår, og at det sannsynligvis aldri ble ferdig. Mest oppsiktsvekkende er kanskje tekstene om kjærlighet, sjalusi, liv og død, skrevet med store, fargerike bokstaver.
Munch beholdt store deler av bildene han laget. For ham kunne en liten, uferdig tegning være vel så betydningsfull som de kunstverkene vi kjenner best i dag. Han var opptatt av å se bildene i sammenheng, først da fikk de en egen klang, mente han.
Edvard Munch i vinteratelieret · I anledning av 75 års dagen 1938. Foto: Munchmuseet
Kunnskapens tre tar oss med inn i kjernen av Munchs kunstneriske prosjekt og peker på mangfoldigheten i samlingen han etterlot seg – ikke en ferdig fortelling av feirede mesterverk, men et livsverk som også rommer det uferdige, eksperimentelle og gåtefulle.
Etasje i museet: 9. etg // Utstillingsperiode: 02.09.2023 – 26.11.2023 Kjøp billett // Bli medlem
Alice Neel
Alice Neel (1900–1984) var lite kjent i sin egen levetid, og det er først de siste tiårene at hun med rette er blitt anerkjent som en av de store skikkelsene i moderne amerikansk kunst. Neel hylles særlig for sine ekstraordinære portretter, som på en gripende måte beskriver den variasjonen som finnes i samfunnet.
Hennes radikale verk, utført med livlige farger, uttrykksfull penselføring og urovekkende perspektiver, er sterke påminnelser om at alle sosiale og politiske utfordringer først og fremst handler om enkeltindivider. I likhet med Edvard Munch går Neel i dybden og synliggjør psyken til de enkelte som er avbildet.
Bildet øverst: Alice Neel, David Bourdon and Gregory Battcock, 1970. Olje på lerret, 151.8 × 142.2 cm. Blanton Museum of Art, The University of Texas at Austin, Archer M. Huntington Museum Fund, 1983. © The Estate of Alice Neel
Utstillingen er organisert i samarbeid med Centre Pompidou i Paris og Barbican Centre i London, og samler over 70 kraftfulle malerier og tegninger. Det er den første omfattende presentasjonen av Alice Neels kunst i Norge.
Utstilling står i 10. etg // Utstillingsperiode: 30.09.2023 – 04.02.2024
SOLO OSLO - ADMIR BATLAK
Opplev Admir Batlaks monumentale verker, og bli kjent med en spennende ny kunstner som arbeider i skjæringsfeltet mellom mote, skulptur og installasjon.
I serien SOLO OSLO satser museet på den nye generasjonen av kunstnere og formidlere. Kunstneren Admir Batlak skal ta over det særegne visningsrommet i 10. etasje med sin nye installasjon, mens Elisabeth Jørgensen skal lage et formidlingsprosjekt til utstillingen. På denne måten gjøres MUNCH til et sted i bevegelse – der samtidskunsten tar plass, og finner veien til nye publikumsgrupper.
Foto: Jannik Abel og Norske Billedkunstnere 2020
Batlak beveger seg i skjæringsfeltet mellom mote, skulptur og installasjon, og han eksperimenterer ofte med ulike håndverkstradisjoner. I kunstverkene hans finnes det referanser til ulike historier, sosiale bevegelser og populærkultur. Batlak lar ulike elementer sameksistere i kunsten, og utforsker på den måten spørsmål om smak, idealer og identitet.
Formidler Elisabeth Jørgensen har en åpen, reflektert og inkluderende tilnærming til samarbeid med publikum. Hun er spesielt engasjert i tematikker knyttet til synlighet, usynlighet og representasjon av minoriteter i kunsten. Til denne utstillingen lager hun et selvstendig formidlingsprosjekt som går i dialog med Batlaks verk.
SOLO OSLO er en serie soloutstillinger presentert i samarbeid med Talent Norge og Canica, og en del av MUNCHs satsing på samtidskunst. Utstillingen skal vises i det særegne visningsrommet i museets 10. etasje.
Admir Batlak (f. 1982 i Mostar, Bosnia-Hercegovina) bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet klesdesigner fra Istituto Marangoni i Milano (2006). Han har vist sine arbeider ved blant annet Melk, Oslo (2022); Skulpturtriennalen, Billedhoggerforeningen (2021); NoPlace, Oslo (2020); Galleri Riis, Oslo (2019); Kunsthall Stavanger (2018); og Kunstnerforbundet, Oslo (2017). Han er representert i samlingene til Nasjonalmuseet, Kode 1, Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim og Stavanger Kunstmuseum.
Elisabeth Jørgensen (f. 1996 i Tromsø, Norge) fullfører sin mastergrad i kunsthistorie med spesialisering i kuratering, kritikk og modernismens kulturarv (Universitetet i Oslo) i 2022. Hennes masterprosjekt, som gjennomføres i samarbeid med Pride Art, handler om representasjon av transpersoner i norsk samtidskunst. Jørgensen har tidligere studert sosiologi ved Nord Universitet.
Utstillingsperiode: 28.10.2023 – 11.02.2024 // Utstillingen vises i museets 3. etasje
MUNCHS GOYA
Opplev de mørke visjonene til Francisco de Goya og Edvard Munch i en utstilling som belyser den mytiske og groteske siden av det å være menneske.
Den spanske kunstneren Francisco de Goya (1746-1828) og Edvard Munch (1863-1944) var begge kunstnere som gjorde dristige eksperimenteringer innen ulike medier – og tok tak i ukonvensjonelle og noen ganger sjokkerende tema i sin utforskning av menneskelige tilstander.
Bilde: Francisco de Goya, Modo de volar (En måte å fly på), 1816-23. Plate 13 av Los Proverbios. Etsning, akvatint og koldnål. © The Trustees of the British Museum
Goyas strek skildrer absurditeten i de sosiale og politiske hendelsene rundt seg. Munchs blikk vender innover, for å formidle menneskenes psykologiske plager. Til felles har de dragningen mot menneskehetens mørkere sider.
I to serier, bestående av rundt 80 trykk i hver, dokumenterte Goya fordervelsen og det moralske forfallet han mente han var vitne til i samfunnet rundt ham. Han viser også frem konsekvensene av krigene som herjet i Spania under hans levetid. Disse seriene, Los Caprichos (Kaprisene) og Desastres de la guerra (Krigens grusomheter) presenteres i sin helhet i utstillingen. Kunstverkene vises i seksjoner med fokus på krig, tro og samfunn – og utstillingens skyggefulle stemning vil trekke deg dypt inn i Goya og Munchs marerittaktige fantasier.
Edvard Munch, Harpy, 1899. Litografi. Foto © Munchmuseet
Utstillingen viser hvordan Goyas kunst ble gjenoppdaget og presentert på slutten av 1800-tallet. Dette førte til at mange fikk oppleve Goyas kunst, deriblant Edvard Munch. Med det sagt: Tegningene, maleriene og trykkene til Munch er ikke utsilt for å hevde at det finnes en direkte kobling mellom de to kunstnerne. Dialogen som oppstår mellom kunstverkene kan likevel belyse den mørke, mytiske og groteske siden av det å være menneske – som har interessert kunstnere i alle tider.
Denne utstillingen samler verk utlånt fra flere internasjonale museer, inkludert British Museum og National Gallery i London, Metropolitan Museum of Art i New York, Museo del Prado og Museo Lázaro Galdiano i Madrid, og Nasjonalmuseet i Oslo.
Kategori: Samlingsutstilling // Utstillingen vises i museets 11. etasje
Vises fra 25.11.2023
STENERSEN
Utstillingen byr på nye utvalg og perspektiver på Stenersens samling. Det vil være et særlig fokus på de moderne norske kunstnerne i hans tid – og deres viktige europeiske kollegaer. Utstillingen viser hvordan samlingen reflekterer Rolf Stenersen selv, med sin særegne smak og ukonvensjonelle interesser.
Denne utstillingen følger museets tidligere Stenersen-utstilling, Kan hende er det vakkert. En utstilling som ga et bredt overblikk over Stenersens kunstsamling, som nå er lokalisert i henholdsvis Oslo og Bergen. Kan hende er det vakkert utforsket Stenersens holdning til kunst, som utviklet seg i samsvar med hans fascinerende persona. Den nye utstillingen hos MUNCH vil stå over en lengre tidsperiode, i 11. etasje. Den vil trekke frem viktige tematikker fra samlingen, og ha egne seksjoner dedikert til noen av de største norske kunstnerne som er inkludert i samlingen: Ludvig Karsten, Edvard Munch og Jakob Weidemann.
Bildet: Olav Strømme, Død blomst, 1935. Plastonitt og oljefarge på lakkert plate. Rolf Stenersens gave til Oslo by. Foto: Munchmuseet
Rolf Stenersen (1899-1978) var Norges viktigste samler av moderne kunst i sin levetid. Han donerte store deler av samlingen sin, mer enn 800 kunstverk, til Oslo kommune i 1936. Blant bildene han ga vekk var det flere tegninger og malerier laget av Edvard Munch. Samlingen som Stenersen ga til kommunen forvaltes nå av MUNCH, som jevnlig viser frem enkeltverk fra samlingen. I tillegg viser museet frem et større utvalg kunstverk fra Stenersen-samlingen i en pågående serie av skiftende utstillinger.
Samlingsutstillinger / Pågående utstillinger
OPPLEV BREDDEN AV MUNCHS KUNSTNERSKAP
I tillegg til årets spennende nykommerne kan du fordype deg i Edvard Munchs fantastiske kunst og liv i våre pågående utstillinger:
EDVARD MUNCH - UENDELIG
Bli med på en ny og enestående oppdagelsesreise i Edvard Munchs kunst. Opplev verdenskjente motiver som Skrik og Madonna, og la deg overraske av ukjente hovedverk og uventede blikk inn i dette mangfoldige kunstnerskapet.
Edvard Munch: Skrik. Tempera og olje på ugrundert papp, 1910? Foto © Munchmuseet
I denne utstillingen tar vi deg med inn i Edvard Munchs egen verden verden – hans ideer, hans arbeidsprosesser, og de dypt menneskelige problemstillingene han var opptatt av, og som fortsatt berører mennesker i dag. Gjennom et bredt utvalg fra museets samling, kan du oppleve rikdommen i Munchs kunstnerskap og hans utrettelige vilje til eksperimentering og nyskapning.
Utstillingen legger til rette for en fri vandring gjennom temaer og motiver som Munch utforsket hele livet, både som maleri, grafikk, tegning, fotografi og skulptur – fortellinger om angst, død, kjærlighet og ensomhet, og som er felles for alle mennesker. Munch ble selv aldri ferdig med å utforske kunstens muligheter. På samme måte inviterer vi publikum til å oppdage og gjenoppdage ham i en helt ny ramme ved Oslofjorden. Kom og bli kjent med en av modernismens viktigste kunstnere på nye måter – eller for aller første gang.
Edvard Munch: Solen. Olje på lerret, 1910-1911. Foto © Munchmuseet.
EDVARD MUNCH - MONUMENTAL
Opplev Munchs største og mest ambisiøse malerier i en helt ny ramme.
I en spesialbygget sal som strekker seg over to etasjer kan du oppleve noen av de største maleriene Edvard Munch noensinne laget. Disse enorme kunstverkene er versjoner av motiver Munch utviklet til Universitetet i Oslos nye aula i forbindelse med 100-årsjubileet i 1911.
Munch deltok i konkurranse med flere andre, og jobbet utrettelig med motivene i flere år, et arbeid som resulterte i flere hundre arbeider og skisser. For å klare å male i formater på opptil femti kvadratmeter, bygget han en rekke utendørsatelierer på eiendommen sin, og lagde flere versjoner av motivene i ulike størrelser.
Vi inviterer publikum på innsiden av Munchs kreative prosess i hans første store prosjekt for et offentlig rom, og viser hvordan han med en usedvanlig energi, iderikdom og pågangsmot lyktes med å realisere disse arbeidene. Solen løftes frem som et nytt hovedmotiv i Munchs karriere – et symbol på livets kraft og idérikdom, og et verk som rommer en rekke historier knyttet til naturvitenskap, religion og universets tilblivelse.
EDVARD MUNCH - SKYGGER
Kom tett på mennesket Edvard Munch i en banebrytende interaktiv museumsopplevelse.
Edvard Munch tilbrakte de siste 30 årene av sitt liv på eiendommen Ekely utenfor Oslo. Selve huset ble revet i 1960, men i denne utstillingen gjenreiser vi kunstnerhjemmet i en multimedial installasjon hvor lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv.
Selv sa Munch at hjemmet var hans hjerne. Det var kanskje også grunnen til at han så sjelden inviterte til besøk – for ham var det som å la folk komme i berøring med selve nervetrådene i hans private og skapende liv. Likevel hadde han et stort nettverk av venner og bekjente som alle virket inn på hans kunstnerskap. Det samme gjorde tiden han levde i, som var preget av teknologisk nyvinning og et samfunn i sterk utvikling, men også av politisk uro og krig.
Når vi nå vekker Ekely til live, får ikke publikum bare tre inn i Munchs private hjem, men også i hans liv, hukommelse og tanker. Gjennom en spesialbygget utstillingsvegg kommer publikum tett på tingene Munch eide og brukte i hverdagen. Bli med på en sanselig tidsreise hvor vi utvider forståelsen av mennesket Edvard Munch og hans omgivelser, i en biografisk utstilling uten sidestykke.
EDVARD MUNCH - STENERSEN
Opplev Munch sammen med store nordiske kunstnere fra hans egen levetid, og oppdag sporene han etterlot seg i kunsthistorien.
Edvard Munch var banebrytende innen den moderne kunsten, både i Norge og internasjonalt. I motsetning til mange andre av hans samtidige kolleger, var han ikke del av en bestemt kunstgruppering og underviste heller ikke på kunstakademier – hans innflytelse gikk først og fremst gjennom det å stille ut kunst.
Derimot hadde han nære støttespillere som var viktige for ham, slik som kunstsamleren og forretningsmannen Rolf Stenersen, som ga sin samling til offentligheten i 1936. Denne samlingen er i dag en del av museets samling.
Stenersen-samlingen begynte med Munch, men ble etter hvert utvidet med en lang rekke av datidens unge kunstnere som Olav Strømme, Kai Fjell, Ludvig Karsten, Reidar Aulie, Rolf Nesch og Jakob Weidemann. Flere av disse var direkte eller indirekte påvirket av Munch, som også ga Stenersen råd om hvilke kunstnere han burde satse på.
Publikum får i denne utstillingen en helt spesiell anledning til å se Munch sammen med norske og nordiske kunstnere fra hans egen samtid – en fremvoksende generasjon modernister som til dels befant seg i skyggen av den store, norske innovatøren.
Med utgangspunkt i sentrale verk fra norsk kunsthistorie i forrige århundre, viser vi hvordan Munch virket inn på sine kolleger, både når det gjelder metode, form og temaer. De fleste bildene vil være hentet fra Stenersen-samlingen, men blikket løftes også utenfor Norges grenser, med innlån fra andre samlinger. På den måten vil publikum kunne oppleve Munch sammen med betydningsfulle nordiske kunstnere, som for eksempel Asger Jorn.
EDVARD MUNCH - INNTIL
Utforsk Edvard Munchs nyskapende arbeid innen tresnitt med utgangspunkt i en mystisk trykkplate hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Utstillingen viser den slående bredden i Munchs tresnitt, fra de tidligste motivene han utarbeidet til det siste tresnittet han trykket.
Edvard Munch eksperimenterte med ulike kunstneriske metoder hele livet, og oppdaget grafikken som 30-åring. Den ble etter hvert en stor og viktig del av hans kunstnerskap. Tresnitt var den siste grafiske teknikken Munch tok i bruk, og kanskje var det den som tillot ham å utforske med størst frihet. I det spontane og uforutsigbare samspillet mellom kunstner og materiale – mellom det levende treverket, papiret og trykksverten – oppsto noen av Munchs fineste arbeider.
Teamet for denne utstillingen er hentet fra en av trykkplatene i museets samling hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Den har tittelen Møte i verdensrommet, og er datert rundt århundreskiftet.
Platen skåret ut og satt inn med svart trykksverte, men vi vet ikke om den noen gang ble brukt til å trykke med. Heller ikke vet vi hvorfor Munch eventuelt valgte å forkaste motivet. I utstillingen utforsker vi Munchs nyskapende og overraskende teknikker gjennom 20 avtrykk som alle viser et nytt møte mellom mennesker. Hvert trykk er utstilt sammen med sine tilhørende trykkplater, og inviterer publikum til et nært møte med Munchs arbeid og store påvirkningskraft.
Det nye Munch-museet åpnet 22. oktober
Etter flere utsettelser har det nye Munchmuseet i Oslo endelig åpnet Museet åpnet dørene for publikum 22. oktober i høst.
Museet er fem ganger større enn det gamle Munch-museet på Tøyen og skal huse hele samlingen som Edvard Munch testamenterte til Oslo kommune ved sin død. Det nye Munch-museet fått raust med arealer til utstillinger. Bygningen huser 13 etasjer, med en takterrasse, bar og mesanin på toppen. Fra niende etasje og oppover heller bygningen 20 grader i en mye omtalt knekk.
Museet har både kafé, bar og restaurant, og inneholder også butikk, konsertsaler, kino og utleielokaler.
Edvard Munch: To kvinner på standen / Two Women on the Shore, 1933-35. Olje på lerret / Oil on canvas.
Til sammen skal museet huse kommunens samling på rundt 28.000 originale verk av Munch, i tillegg til den omfattende Stenersen-samlingen.
Munch. Fotograf: @vatner
20. MAI - 22. MAI
ALL EARS FESTIVAL
Arrangement av All Ears. Festival for improvised music
Sted: MUNCH
Billetter
For the past 20 years All Ears festival for improvised music has presented the most cutting edge avant garde music within the international scene for improvised music. By curating a diverse program, with an array of improvised music, the festival wishes to gather music lovers both used and new to the genre, inviting to a festival dedicated to the art of being present in the now.
All Ears festival for improvised music has a tradition of being curated by touring musicians and is therefore known to know the pulse of the international scene. The current curators of the festival are Anja Lauvdal, Christian Winther & Natali Abrahamsen Garner.
In 2022 the festival will be presented at the brand new Munch museum, the music formed in the museum’s dedicated concert halls.
Venue / Directions
The festival will take place at the new Munch-museum in Bjørvika, in the city centre of Oslo. All public transportation to Oslo Central Station, and walk 4-5 minutes towards the fjord. You can't miss it!
Volunteer
If you wish to volunteer at the festival, please send an email to contact@all-ears.no.
PROGRAM
Friday May 20.
19:00
Sanskriti Shrestha & Andreas Wildhagen (NO)
20:00
Kristin Andersen Høvin (NO)
21:00
Kali Malone presents ‘Does Spring Hide It’s Joy’ featuring Lucy Railton and Stephen O’Malley (US/UK)
Saturday May 21.
19:00
The Touchables møter Dei Kjenslevare (NO)
20:00
crys cole (CA)
21:00
Kjetil Møster / Jørgen Træen / Hans Hulbækmo (NO)
22:00
Niklas Adam and Jennifer Torrence (DK/US)
23:00
Deathprod (NO)
Sunday May 22.
14:00
Pak Yan Lau (BE)
15:00
Daniel Blumberg (UK)
More info at https://all-ears.no/
Utstillinger og begivenheter 2021 og 2022
Høstens største kunstbegivenhet: Åpningen av MUNCH
Arrangement av Munchmuseet
Sted: Edvard Munchs Plass 1
Når: kl. 17:00 22. oktober 2021
Billetter:
shop.munchmuseet.no/aapning-av-nye-munch
Den 22. oktober slår MUNCH dørene opp med et smell!
Sammen med Oslo kommune har vi gleden av å invitere hele Oslos befolkning til høstens største kunstbegivenhet – åpningen av nye MUNCH 22. oktober 2021.
Kong Harald og dronning Sonja skal forestå den offisielle åpningen av det nye Munchmuseet i Oslo i oktober, opplyser museet. Museet åpner klokken 17 fredag 22. oktober.
– Hele helgen fyller vi museet og området utenfor med opplevelser, i form av konserter, digitale kunstverk, performance, lyskunst og overraskelser. Alle utstillingssalene er åpne og våre spisesteder står klare med fristende menyer, opplyser museet i en pressemelding.
For å ta del i programmet inne i museet, se åpningsutstillingene og besøke spisestedene, henter du ut gratisbilletter på forhånd. Det er begrenset antall plasser i hver tidsperiode.
TRACEY EMIN / EDVARD MUNCHSJELENS ENSOMHET
I sin første store utstilling i Norden viser den britiske stjernekunstneren Tracey Emin hvordan Edvard Munch har påvirket og formet arbeidet hennes gjennom flere tiår.
UTSTILLING 9. & 10. etg 22.10.2021 – 02.01.2022
Tracey Emin (f. 1963) er en av Storbritannias mest kjente og omdiskuterte samtidskunstnere. I denne utstillingen får publikum oppleve Emins varierte kunstnerskap og gis et sjeldent innblikk i hennes langvarige fascinasjon for Edvard Munch. For Emin begynte denne fascinasjonen i ungdomstiden, og var avgjørende for hennes valg om å bli kunstner. Allerede i 1998 refererte hun til Munch i filmverket Homage to Edvard Munch and All My Dead Children, som viser en naken og skrikende Emin på en brygge i Åsgårdstrand, der Munch bodde og malte flere av sine mest kjente motiver. Sjelens ensomhet er konsentrert rundt Emins malerier, skulpturer og neonarbeider fra det siste tiåret.
I tillegg har Emin håndplukket 16 arbeider av Munch som vises side om side med hennes egen kunst. Enkelte av Emins tidligere verk er også inkludert, blant annet My Bedfra 1998, som viser kunstnerens uoppredde og skitne seng omgitt av brukte kondomer, tomflasker og flekkete undertøy – et hovedverk i nyere britisk kunsthistorie. I likhet med Edvard Munch bruker Emin sine opplevelser med kjærlighet, smerte, sorg og lidenskap som råstoff for kunsten. De siste årene har kvinnekroppens aldring og forfall fått større plass i hennes kunstnerskap, som i maleriet I am the Last of My Kind,ett av flere nye kunstverk laget spesielt til denne utstillingen.
EDVARD MUNCHU - ENDELIG
Bli med på en ny og enestående oppdagelsesreise i Edvard Munchs kunst. Opplev verdenskjente motiver som Skrik og Madonna, og la deg overraske av ukjente hovedverk og uventede blikk inn i dette mangfoldige kunstnerskapet.
Samlingsutstilling i 4. etg Vises fra 22.10.2021
I denne utstillingen tar vi deg med inn i Edvard Munchs egen verden verden – hans ideer, hans arbeidsprosesser, og de dypt menneskelige problemstillingene han var opptatt av, og som fortsatt berører mennesker i dag. Gjennom et bredt utvalg fra museets samling, kan du oppleve rikdommen i Munchs kunstnerskap og hans utrettelige vilje til eksperimentering og nyskapning.
Utstillingen legger til rette for en fri vandring gjennom temaer og motiver som Munch utforsket hele livet, både som maleri, grafikk, tegning, fotografi og skulptur – fortellinger om angst, død, kjærlighet og ensomhet, og som er felles for alle mennesker. Munch ble selv aldri ferdig med å utforske kunstens muligheter. På samme måte inviterer vi publikum til å oppdage og gjenoppdage ham i en helt ny ramme ved Oslofjorden. Kom og bli kjent med en av modernismens viktigste kunstnere på nye måter – eller for aller første gang.
EDVARD MUNCH - MONUMENTAL
Opplev Munchs største og mest ambisiøse malerier i en helt ny ramme.
Samlingsutstilling i 6. etg. Vises fra 22.10.2021
I en spesialbygget sal som strekker seg over to etasjer kan du oppleve noen av de største maleriene Edvard Munch noensinne laget. Disse enorme kunstverkene er versjoner av motiver Munch utviklet til Universitetet i Oslos nye aula i forbindelse med 100-årsjubileet i 1911. Munch deltok i konkurranse med flere andre, og jobbet utrettelig med motivene i flere år, et arbeid som resulterte i flere hundre arbeider og skisser. For å klare å male i formater på opptil femti kvadratmeter, bygget han en rekke utendørsatelierer på eiendommen sin, og lagde flere versjoner av motivene i ulike størrelser.
Vi inviterer publikum på innsiden av Munchs kreative prosess i hans første store prosjekt for et offentlig rom, og viser hvordan han med en usedvanlig energi, iderikdom og pågangsmot lyktes med å realisere disse arbeidene. Solen løftes frem som et nytt hovedmotiv i Munchs karriere – et symbol på livets kraft og idérikdom, og et verk som rommer en rekke historier knyttet til naturvitenskap, religion og universets tilblivelse.
EDVARD MUNCH - SKYGGER
Kom tett på mennesket Edvard Munch i en banebrytende interaktiv museumsopplevelse.
Samlingsutstilling 7. etg Vises fra 22.10.2021
Samlingsutstilling 7. etg Vises fra 22.10.2021
Edvard Munch tilbrakte de siste 30 årene av sitt liv på eiendommen Ekely utenfor Oslo. Selve huset ble revet i 1960, men i denne utstillingen gjenreiser vi kunstnerhjemmet i en multimedial installasjon hvor lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv.
Selv sa Munch at hjemmet var hans hjerne. Det var kanskje også grunnen til at han så sjelden inviterte til besøk – for ham var det som å la folk komme i berøring med selve nervetrådene i hans private og skapende liv. Likevel hadde han et stort nettverk av venner og bekjente som alle virket inn på hans kunstnerskap. Det samme gjorde tiden han levde i, som var preget av teknologisk nyvinning og et samfunn i sterk utvikling, men også av politisk uro og krig.
Når vi nå vekker Ekely til live, får ikke publikum bare tre inn i Munchs private hjem, men også i hans liv, hukommelse og tanker. Gjennom en spesialbygget utstillingsvegg kommer publikum tett på tingene Munch eide og brukte i hverdagen. Bli med på en sanselig tidsreise hvor vi utvider forståelsen av mennesket Edvard Munch og hans omgivelser, i en biografisk utstilling uten sidestykke.
EDVARD MUNCH - STENERSEN
Opplev Munch sammen med store nordiske kunstnere fra hans egen levetid, og oppdag sporene han etterlot seg i kunsthistorien.
Samlingsutstilling 11. etg. Vises fra 22.10.2021
Edvard Munch var banebrytende innen den moderne kunsten, både i Norge og internasjonalt. I motsetning til mange andre av hans samtidige kolleger, var han ikke del av en bestemt kunstgruppering og underviste heller ikke på kunstakademier – hans innflytelse gikk først og fremst gjennom det å stille ut kunst.
Derimot hadde han nære støttespillere som var viktige for ham, slik som kunstsamleren og forretningsmannen Rolf E. Stenersen, som ga sin samling til offentligheten i 1936. Denne samlingen er i dag en del av museets samling.
Stenersen-samlingen begynte med Munch, men ble etter hvert utvidet med en lang rekke av datidens unge kunstnere som Olav Strømme, Kai Fjell, Ludvig Karsten, Reidar Aulie, Rolf Nesch og Jakob Weidemann. Flere av disse var direkte eller indirekte påvirket av Munch, som også ga Stenersen råd om hvilke kunstnere han burde satse på.
Publikum får i denne utstillingen en helt spesiell anledning til å se Munch sammen med norske og nordiske kunstnere fra hans egen samtid – en fremvoksende generasjon modernister som til dels befant seg i skyggen av den store, norske innovatøren.
Med utgangspunkt i sentrale verk fra norsk kunsthistorie i forrige århundre, viser vi hvordan Munch virket inn på sine kolleger, både når det gjelder metode, form og temaer. De fleste bildene vil være hentet fra Stenersen-samlingen, men blikket løftes også utenfor Norges grenser, med innlån fra andre samlinger. På den måten vil publikum kunne oppleve Munch sammen med betydningsfulle nordiske kunstnere, som for eksempel Asger Jorn.
EDVARD MUNCH - INNTIL
Utforsk Edvard Munchs nyskapende arbeid innen tresnitt med utgangspunkt i en mystisk trykkplate hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Utstillingen viser den slående bredden i Munchs tresnitt, fra de tidligste motivene han utarbeidet til det siste tresnittet han trykket.
Samlingsutstilling 7. etg. Vises fra 22.10.2021
Edvard Munch eksperimenterte med ulike kunstneriske metoder hele livet, og oppdaget grafikken som 30-åring. Den ble etter hvert en stor og viktig del av hans kunstnerskap. Tresnitt var den siste grafiske teknikken Munch tok i bruk, og kanskje var det den som tillot ham å utforske med størst frihet. I det spontane og uforutsigbare samspillet mellom kunstner og materiale – mellom det levende treverket, papiret og trykksverten – oppsto noen av Munchs fineste arbeider.
Teamet for denne utstillingen er hentet fra en av trykkplatene i museets samling hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Den har tittelen Møte i verdensrommet, og er datert rundt århundreskiftet. Platen skåret ut og satt inn med svart trykksverte, men vi vet ikke om den noen gang ble brukt til å trykke med. Heller ikke vet vi hvorfor Munch eventuelt valgte å forkaste motivet. I utstillingen utforsker vi Munchs nyskapende og overraskende teknikker gjennom 20 avtrykk som alle viser et nytt møte mellom mennesker. Hvert trykk er utstilt sammen med sine tilhørende trykkplater, og inviterer publikum til et nært møte med Munchs arbeid og store påvirkningskraft.
EDVARD MUNCH - ALT ER LIV
Hva mente egentlig Edvard Munch med den forunderlige samlingen tekster, skisser og grafiske motiver han kalte Kunnskapens Tre ? Få et glimt inn i kunstnerens egen tankeverden gjennom et av de største mysteriene han etterlot seg.
Utstilling 3. etg 22.10.2021 – 14.11.2021
«Alt er liv» er et sitat hentet fra en av de store gåtene i museets samling: En stor og tung mappe der Edvard Munch har satt sammen tegninger, grafikk og tekst, og som nå vises frem i sin helhet for aller første gang. Ingen vet riktig hvorfor Munch laget mappen. Var den en skisse til en bok? Et forsøk på å oppsummere egne ideer?
Det vi vet, er at han jobbet med albumet over flere tiår, og at det sannsynligvis aldri ble ferdig. Mest oppsiktsvekkende er kanskje tekstene om kjærlighet, sjalusi, liv og død, skrevet med store, fargerike bokstaver.
Munch beholdt store deler av bildene han laget. For ham kunne en liten, uferdig tegning være vel så betydningsfull som de kunstverkene vi kjenner best i dag. Han var opptatt av å se bildene i sammenheng, først da fikk de en egen klang, mente han.
Kunnskapens tre tar oss med inn i kjernen av Munchs kunstneriske prosjekt og peker på mangfoldigheten i samlingen han etterlot seg – ikke en ferdig fortelling av feirede mesterverk, men et livsverk som også rommer det uferdige, eksperimentelle og gåtefulle.
MUNCHS MINNER
Interaktiv opplevelse Lobby, 1. etg. Vises fra 22.10.2021
Hvilket bilde har barn av Edvard Munch, en godt voksen kunstner fra en annen tid? I en leken, interaktiv opplevelse i museets lobby inviterer vi barn og unge til å tre inn i Munchs kropp og bli en del av hans verden.
Edvard Munch var ikke bare en verdenskjent kunstner. Han var også et levende menneske med særheter, uvaner, ting som irriterte han, ting han likte, venner og uvenner. Men det er kanskje ikke alltid denne versjonen barn møter når de leser og lærer om Norges største kunstner i dag.
I en ny, interaktiv installasjon i museets lobby inviterer vi barn til å tre inn i Munchs egen kropp og bli en del av hans verden, enten det dreier seg om et bohemunivers i Berlin, et klinikkopphold i København eller et kjærlighetsmøte ved Oslofjorden. Sentrale situasjoner fra Munchs liv skildres med humor og overskudd i scener hvor vi blant annet møter en tiger på sykebesøk, en seilende hest og Munch som danser med rockering.
Ved hjelp av et lerret med usynlige sensorer kan barna selv styre Munchs bevegelser og bestemme hvordan han skal slå seg løs. Er flere barn sammen, kan man bebo flere karakterer i Munchs univers – for eksempel den forføreriske musen Dagny Juel, den temperamentsfulle forfatteren August Strindberg eller Munchs første kjærlighet, Milly Thaulow. Eller hva med å innta kroppen til en tedrikkende tiger? I Bjørvika gir vi barn i alderen 5-12 år en helt spesiell og morsom digital velkomst, hvor Munchs omgivelser og hans omgangskrets får leve videre på deres premisser.
GIFTIG -EN EDVARD MUNCH-OPPLEVELSE
Interaktiv opplevelse 6. etg 22.10.2021 – 31.01.2022
Opplev de giftige sidene av Edvard Munchs kunstnerskap på en helt ny måte. Giftig er en sanselig opplevelse basert på kunstnerens billedserie «Det grønne værelset». Her er rommet et eget vesen, noe ustabilt og urovekkende. Kom og lær noe nytt om Munch – og kanskje også om deg selv?
I 1907 malte Edvard Munch en rekke merkelige bilder som han senere kalte Det grønne værelset. Maleriene viser et rom med grønt tapet, der mennesker møtes i ulike situasjoner. Hva slags sted er det grønne rommet på bildene? Et bordell eller en bar Munch besøkte? Er det en fantasi? Det er ikke bare ett grønt rom, men mange. Rommer forandrer seg fra maleri til maleri. Det er aldri helt det samme. Hvilken historie forteller bildene? En kriminalhistorie om et mord? En tragedie om et kjærlighetstriangel?
I Munchs tid inneholdt ofte syntetiske grønne farger det giftige stoffet arsenikk. Et rom dekorert med grønt tapet kunne derfor bli en dødsfelle. For Munch er grønt en farge forbundet med sjalusi, sykdom og mystikk. Hvem er menneskene på bildene? Elskere, venner eller fiender fra Munchs liv? Eller er de mørke versjoner av oss selv?
Giftig: En Edvard Munch-opplevelse tar deg med til de mørke dybdene av Munchs kunstnerskap, inn i en malerisk verden uten stabile fortellinger og holdepunkter. Dette gjøres ved hjelp av gulv-til-tak videoprojeksjoner, AI-genererte bilder, bevegelsessporing, eksperimenter med lys og et romslig lyd- og klangbilde. Teknologien gir liv til et mystisk vesen som produserer en uopphørlig malstrøm av hypnotiske bilder; et vesen som alltid er i bevegelse og som reagerer på hvert trinn du tar. Tør du å utforske gåten om Munchs grønnfargede verden?
Giftig: En Edvard Munch opplevelse er det første prosjektet utviklet i MUNCHs nyetablerte publikumslabb, i samarbeid med forskningsavdelingen til det eksperimentelle kunstkollektivet Random International. Komponisten Martin Horntveth (bl.a. Jaga Jazzist, The National Bank) har bidratt med musikk og lydeffekter.
OPPLEVELSER FOR BARN I UTSTILLINGENE
Vil du hilse på musen «Herr Storm»? Eller oppdage kikkehull med egne fortellinger?
I noen av utstillingssalene våre gir vi egne innganger til Edvard Munch og kunstens tankesett og muligheter, for å inspirere og engasjere våre yngre besøkende.
Her får du en oversikt over hva du kan forvente:
OPPDAG KIKKEHULL I VEGGEN
Hvor: 4. etasje, i utstillingen Edvard Munch uendelig
Barn i alderen 3 til 10 år tilbys en egen opplevelse av samlingsutstillingen Edvard Munch uendelig gjennom små kikkehull i veggen, utformet av utstillingsarkitekten manthey kula. I de samme salene som hovedverkene Skrik, Madonna og Pikene på broen befinner seg, kan barna kikke inn på motiver basert på spesialskrevne fortellinger av forfatteren Lene Ask, som formidler temaene Munch arbeidet med på deres premisser. For de eldre barna har vi oppgaver og spørsmål skrevet på veggen, som åpner for refleksjon rundt Munchs kunst.
MØT MUSEN «HERR STORM»
Hvor: 7. etasje, i utstillingen Edvard Munch skygger
I denne banebrytende utstillingen gjenreiser vi kunstnerens hjem på Ekely i en multimedial installasjon, der lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv. Om barna følger musesporene i utstillingen, vil de finne musehull i møbler, kasser og trapper. Her utspiller det seg scener med musen «Herr Storm» i hovedrollen, laget av kunstnerne Pjotr Sapegin og Kristin Günther, som driver selskapet Norwegian Toolbox.
UTFORSK OPPDAGELSESBORDET
Hvor: 6. etasje, i utstillingen Edvard Munch monumental
I utstillingen som er viet Edvard Munchs største malerier, deriblant Solen og Forskerne, står et spesiallaget oppdagelsesbord midt i salen. Bordet, som er utformet av utstillingsarkitekten manthey kula, byr på interaktive opplevelser og formidling rettet mot barn og unge. Her vil de kunne utforske og erfare med utgangspunkt i naturelementer- og prosesser knyttet til Munchs monumentale verk.
LAG DINE EGNE TRYKK
Hvor: 7. etasje, i utstillingen Inntil
I utstillingen Inntil, som viser et utvalg av Munchs tresnitt, tilbyr vi en trykkeoppgave til både barn og voksne, der de kan gni en fargestift eller blyant over et papir for å lage en frottasje, en eldgammel trykkemetode. På et arbeidsbord vil man finne figurer hentet fra trykkeplatene i utstillingen, som kan kombineres på ulike måter for å lage personlige trykk.
Full oversikt over vårt tilbud til barn og unge finner du her
Sjekk ut høstens livearrangementer på MUNCH
MUNCH live er et nytt program som utforsker sjangeroverskridende praksis innen ulike kunstformer som musikk, performance og film, og gjennom samtale.
Vi tar med oss vår historie fra Tøyen med eksperimentell programmering med kunstnere til vårt nye hus i Bjørvika. I spesialbygde saler med enestående akustikk byr vi på et frittstående program med norske og internasjonale aktører, i tillegg til arrangement som aktualiserer museets utstillinger.
PROGRAM 2021
THE MOUNTAIN BODY – KOLSÅS AV HELLE SILJEHOLM
22.10.2021 – 27.10.2021
Videoinstallasjon
PERMANENT COLLECTION AV MANUEL PELMUȘ
22.10.2021,18:00–22:00
6. etg
Horde. Foto: Christian Tandberg
HORDE
23.10.2021,13:00–13:40
Lobby
HELLE SILJEHOLM – KUNSTNERSAMTALE
27.10.2021,19:00
Toppsal
MANUEL PELMUŞ – KUNSTNERSAMTALE
29.10.2021,19:00
Toppsal
Tracey Emin, I Am the Last of My Kind (2019). 182.3 × 120 cm.
OM KUNST OG ÆRLIGHET – EN SAMTALE MELLOM TRACEY EMIN OG KARI J. BRANDTZÆG
31.10.2021,16:00
Festsal
BEKJENNELSER TIL KAMERAØYET – TRACEY EMINS FILMER FRA 1995 TIL 2017
09.11.2021,17:30
Toppsal
KJØDETS LYST OG SJELENS ENSOMHET – EN SAMTALE MED PEDER KJØS OG HILDE ØSTBY
11.11.2021,18:00
Festsal
CARMEN VILLAIN
11.11.2021,20:00
Toppsal
JUDITH HAMANN
01.12.2021,20:00
Toppsal
KLAUS MÄKELÄ, JANINE JANSEN, MARTIN FRÖST & OSLO-FILHARMONIEN PÅ MUNCH
08.12.2021,19:00
Festsal
OKAY KAYA
10.12.2021,21:00
Festsal
MUSIKK
Musikkprogrammet feirer og utforsker lyd – fra kammermusikk til jazz og eksperimentell samtidsmusikk, med fokus på nye komposisjoner som overskrider vante sjangerbetegnelser.
PERFORMANCE
En ny satsing på performance med bestillingsverk i skjæringsfeltet mellom samtidskunst, dans og musikk, av lokale og internasjonale kunstnere.
FILM
Filmprogrammet er knyttet til museets utstillinger og inkluderer dokumentarer, kunstfilm og andre spesielt utvalgte visninger.
SAMTALE
Samtaler, paneldebatter og foredrag av kunstnere og samfunnskritiske stemmer, som utforsker temaer og perspektiver belyst i museumsprogrammet.
Se ytterligere info om arrangementene her:
https://www.munchmuseet.no/live/
MAT & DRIKKEPÅ NYE MUNCH
22. oktober åpner nye MUNCH i Bjørvika , men allerede nå kan du nyte mat og drikke i restauranten i 12. etasje, kaféen på bakkeplan, eller i baren på toppen av bygget.
I MUNCH deli & kafé på bakkeplan kan man slå seg ned for en kaffe og hjemmebakst både inne og på terrassen mot sjøen. Her serverer vi sandwicher, varmretter og fersk sjømat både til lunsj og middag.
I MUNCHs toppetasje finner du cocktailbarenKranen, som byr på fantastisk utsikt over Bjørvika. Baren har også servering på byggets lune takterrasse, hvor man under åpen himmel kan observere alt som skjer i fjordbyen i fugleperspektiv.
Restauranten Tolvte, som ligger i muséets 12. etasje, lener seg på kontinentale tradisjoner med et avslappet smil. En slags europeisk bistro sett gjennom rause amerikanske briller. Her skal du få østers, burger, eller en treretter med helstekt flyndre og rekecocktail på samme meny. I restauranten vil det være åpent for alt fra klassisk frokost, til en deilig ettermiddagsbrunsj, og full middag eller en helaften for å feire gledene i livet.
Restauranten Tolvte, som ligger i muséets 12. etasje, lener seg på kontinentale tradisjoner med et avslappet smil. En slags europeisk bistro sett gjennom rause amerikanske briller. Her skal du få østers, burger, eller en treretter med helstekt flyndre og rekecocktail på samme meny. I restauranten vil det være åpent for alt fra klassisk frokost, til en deilig ettermiddagsbrunsj, og full middag eller en helaften for å feire gledene i livet.
MUNCH DELI & KAFÉ
Man-tirs: 09-18
Ons-tors: 09-21
Fredag: 09-22
Lørdag: 11-22
Søndag: 11-18
Vi har god kapasitet og kjører kun drop-in.
BISTRO TOLVTE
Man-lør: 16-24
Søndag: stengt
Kjøkkenet stenger kl 21 mandag til onsdag, og kl 22 torsdag til lørdag.
KRANEN BAR
Man-ons: 17-24
Tors-lør: 17-02
Søndag: stengt
Siste innslipp 1 time før stengetid.
Veien til baren er via kaféen på sjøsiden av bygget, med en glassheis opp til 13. etasje.
MUNCH MUSEUM
Munchmuseet
Munchmuseet
Om Munchmuseet
Den 23. januar 1944 døde Edvard Munch etter kort tids sykeleie, i sin villa på Ekely i Oslo. Fire år tidligere hadde han testamentert alle sine etterlatte kunstverk til Oslo kommune.
Munchsamlingen
Den rikholdige gaven kommunen mottok besto av rundt 1.100 malerier, nærmere 18.200 grafiske blad fordelt på om lag 700 motiver, 6800 tegninger og akvareller samt 13 skulpturer. I tillegg kom nærmere 500 trykkplater, 2.240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, kunstnerverktøy, rekvisita og møbler. Ytterligere kunstverk av Edvard Munch og hans omfattende brevsamling ble testamentert til Oslo kommune av hans søster Inger Munch, og tilfalt Munch-samlingen da hun døde i 1952.
Munchsamlingen rommer per i dag mer enn halvparten av Munchs malerier og de aller fleste av hans grafiske motiver. Den omfattende samlingen gir Munchmuseet en særstilling som monografisk museum internasjonalt, og gir et svært godt grunnlag for spesialutstillinger i museet og for en utstrakt utstillingsvirksomhet over hele verden.
Munchmuseet
Allerede i 1927 var Edvard Munch involvert i diskusjoner med Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis om et fremtidig Munchmuseum. I 1946 forelå endelig en beslutning fra Oslo kommunes side om at et Munchmuseum skulle bygges. Diskusjonene om beliggenheten verserte fra første dag: Skulle det ligge ved Vigelandsanlegget på Frogner eller i sentrum, like ved Slottet? Eller kanskje burde det ligge på Grünerløkka der kunstneren hadde tilbrakt viktige år av barndommen?
Midt på 1950-tallet ble det klart at museet skulle ligge øst i byen – på Tøyen. I mai 1963, hundre år etter kunstnernes fødsel, åpnet museet i arkitektene Einar Myklebust og Gunnar Fougners – etter datidens standard – svært moderne bygning. Museet ble utvidet med to fløyer i 1994, etter tegninger av Myklebust og Fougner.
Det nye Munchmuseet
Det kommer stadig flere besøkende til museet, og det er et utbredt ønske om å kunne vise mer av samlingen under ett. Munchmuseet har per i dag vokst ut av de nåværende lokalene. I mai 2013 ble det etter lang tids debatt besluttet at et nytt Munchmuseum skal bygges i Bjørvika, ved byens havneområde. Det spanske arkitektfirmaet Herreros Arquitectos vant konkurransen, og det nye museet er planlagt å skulle stå ferdig i 2019. Åpningen av det nye museet ble forsinket og åpningsdato ble utsatt flere ganger. Covid-19 situasjonen som oppsto i 2020 er en stor del av årsaken til at museet er forsinket med sin offisielle åpning. Museet åpner 22. oktober 2021.
Opplev Edvard Munchs atelier på Ekely!
I 1916 kjøpte Edvard Munch (1863–1944) eiendommen Ekely, et tidligere gartneri ved Skøyen i Oslo. Stedet ble Munchs faste bosted livet ut, og her fikk han omsider nok plass til å arbeide.
De gode arbeidsforholdene på Ekely gjenspeiles i en stor, fargerik produksjon fra denne tiden, inspirert av omgivelsene. Her malte Munch noen av sine mest ikoniske kunstverk, som Modell ved kurvstolen (1919–1921), Stjernenatt (1922–24) og Selvportrett. Mellom klokken og sengen (1940–43).
Nå har du mulighet til å besøke Ekely og oppleve atelieret slik det var i Munchs tid gjennom en dokumentarisk utstilling med reproduksjoner, fotografier og film. Atelieret holder åpent for publikum hver helg fra 27. mai til 9. september.
Besøksinformasjon
Sommersesong: Ekely er åpent hver lørdag og søndag i perioden 26. mai–9. september 2018.
Åpningstid: Kl. 11:00–16:00. Gratis inngang.
Adresse: Jarlsborgveien 14, Oslo.
Edvard Munch
Edvard MunchFødt12. desember 1863 Løten Død 23. januar 1944 (80 år) EkelyGravlagt Vår Frelsers gravlund (1960–) Far Christian Munch Mor Laura Cathrine Munch Søsken Inger Munch Utdannet ved Oslo katedralskole Beskjeftigelse Maler, grafiker Nasjonalitet Norge Morsmål Norsk Språk Fransk, norsk Utmerkelser St. Olavs Orden Periode abstrakt ekspresjonisme, Symbolisme Kjente verk Døden og barnet, Vampyr, Skrik, Pikene på broen, Dr. Lindes sønner, Fra Travemünde, Lothar Linde i rød jakke, Selvportrett i spanskesyken, Arve Arvesen Inspirert av Christian Krohg Signatur Edvard Munch på Commons
Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Aker) var en norsk maler, grafiker, tidlig representant for ekspresjonismen, og den internasjonalt best kjente norske bildende kunstner.
Barndom og bakgrunn
Slekt
Edvard Munchs far, Christian Munch, nedstammet fra marineoffiseren Søren Rasmussen Munch (død 1748), som deltok i slaget i Dynekilen i 1716. Hans sønn, Christian Munchs farfar, Peter Munch (1740–1802), var sogneprest i Vågå og Land, og gift med en halvsøster av dikteren Edvard Storm.
Peter Munch hadde to sønner. Den ene var Johan Storm Munch, som ble biskop i Kristiansand og var far til dikteren Andreas Munch. Den andre var stiftsprost i Christiania Edvard Storm Munch (1780–1847), far til historikeren Peter Andreas Munch og legen Christian Munch, maleren Edvard Munchs far. Stiftsprost Munch beskrives som en «fin, beleven, kundskabsrig mand».[1] Han hadde vært huslærer hos presten Abraham Pihl i Vang og hos amtmann Severin Løvenskioldpå Fossum, før han ble språklærer ved Krigsskolen i Christiania og i 1810 giftet seg med den 16 år gamle Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860), en datter av Andreas Hofgaard, tidligere sogneprest i Ål i Hallingdalen og eier av gården Fornebu i Bærum. Christian og P. A. Munchs mor skildres som «en ualmindelig begavet natur», med et «fremragende konversationstalent» og en sterkt utviklet humoristisk sans.[1] Christian Munch hadde elleve søsken, blant hvilke tre brødre og fire døtre vokste opp.[1]
Edvard Munchs slekt på morssiden er fra Fredrikstad i Østfold, og noen mener at hans kunstneriske evner først og fremst stammer fra morens slekt. Munch-biografen Atle Næss har pekt på hvordan dette er blitt underkommunisert i litteraturen om Munchs kunstneriske gener.[2]
Familie
Østre Engelaug på Løten i Hedmark i dag, Edvard Munchs fødested.
Edvard Munch ble født på Løten i Hedmark, som sønn av Christian Munch fra Christiania og Laura Cathrine Munch (født Bjølstad) fra Fredrikstad. Faren var da militærlege ved militærforlegningen Tofsrudmoen i Løten. I 1864 flyttet familien til Christiania fordi faren fikk stillingen som korpslege ved Akershus slott og festning.
Onkelen P.A. Munch døde før Edvard ble født.
I Christiania flyttet de inn i et hus like ved festningen. Edvards yngre søsken ble født her. De fikk navnene Peter Andreas (1865), Laura Cathrine (1867) og Inger Marie (1868). Han hadde også en eldre søster, Johanne Sophie. Moren var syk, og etter fødslene forventet hun ikke at hun skulle overleve. Den 12. januar 1868 skrev hun et avskjedsbrev til familien. Brevet er til hennes eldste datter, og hun skrev at «vi alle, som Gud så nøye har bundet til hinannen, måtte samles i Himmelen for aldri mer at skilles». Dette brevet ble ofte lest høyt blant de nærmeste i familien.
I 1868 flyttet familien Munch til en ny og bedre leilighet i Pilestredet 30, som den gang lå i utkanten av byen. Her døde Laura Munch den 29. desember 1868. Edvards siste minne om moren var fra dagligstuen hjemme. «Rundt omkring henne stod alle fem. Far gikk opp og ned på gulvet og satte seg og så bort til henne i sofaen. Hun smilte og tårer rant ned kinnene.»
Laura Munchs yngre søster, Karen Bjølstad, som hadde bodd hos familien Munch tidligere, flyttet etter dette inn hos dem.
I 1875 flyttet familien på nytt, denne gang til Grünerløkka. Det var den gang en ny bydel på østkanten, som hovedsakelig ble befolket av industriarbeidere. Faren slet med inntektene, og «at familiens økonomi til tider var svært dårlig, skyldtes nok også korpslegens manglende økonomiske sans, samt at hans bløte hjerte tiet overfor ubemidlede pasienter».
Karen Bjølstad styrte huset, og familien greide å opprettholde en borgerlig standard. Hushjelp var en selvfølge, og familien led heller ingen direkte materiell nød.
I 1877 ble det et nytt dødsfall. Det eldste barnet Johanne Sophie døde av tuberkulose. Selv var Edvard ofte syk i barneårene. Han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. På grunn av dette ble det lite skolegang på ham. Om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs, og «hjemmet» ble et viktig tema i hans kunst.
Liv og virke
Edvard Munch 1908-1909
Edvard Munch ved portettmaleri av Jappe Nilssen1909.Foto: Aksel Waldemar Johannessen(1880-1922)
I november 1880 kom Munch inn på Den kongelige tegneskole, og utpå våren 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning, men først samme høst begynte han å følge undervisningen jevnt. Senere kom han inn i modellklassen og fikk der billedhuggeren Julius Middelthun som lærer. Allerede året etter sluttet Munch på tegneskolen, og sammen med en gruppe unge kolleger leide han et atelier ved Karl Johans gate.
Som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet i Kristiania. I 1882-1883 gikk han på malerskolen til Christian Krohg. På samme tid deltok han også på «Friluftsakademiet» ved Haugfoss i Modum, initiert av Frits Thaulow. Munch malte i denne tiden i en naturalistisk stil, lik mange av malerne han pleide å omgås, men etter hvert brøt han med naturalismen.
I 1883 debuterte Munch med et maleri på Industri- og Kunstutstillingen, og samme år stilte han ut på Kunstnernes Høstutstilling i Kristiania. Høsten 1884 var han sammen med Halfdan Strøm og Jørgen Sørensen på Modum, der han malte «Morgen» (også kalt «Piken på sengekanten»), som ble vist på Høstutstillingen samme år. Bildet ble kjøpt av Frits Thaulow, men befinner seg i dag i Rasmus Meyers Samlinger (Bergen Kunstmuseum).
Munch beundret Vincent van Gogh både når det gjaldt uttrykksform og arbeidsglød. Det kunstneriske fellestrekket mellom de to ble nevnt på 1890-tallet. Munch eksperimenterte mer enn van Gogh som stort sett brukte olje på lerret. Til forskjell fra van Gogh ble Munch anerkjent nesten umiddelbart.[3] Den sveitsiske kunstkritikeren William Ritter var en «motvillig beundrer» av Munch og stilte spørsmål ved om Munchs verker kan regnes som kunst. Ritter skrev etter å ha besøkt den store Munch-utstillingen i Praha 1905 at utsillingslokalet «dunster likhus og apotek, (...) sinnssykdom og delirium tremens».[4]
Munch var seks år eldre enn Gustav Vigeland, og det fantes en viss gjensidig interesse og inspirasjon mellom de to. Vigeland skal ha arbeidet med en skrikende figur ett år før Munch laget Skrik. Munch arbeidet lenge med motivet Menneskeberget som har likhetstrekk med Vigelands monolitt. De to var i Berlin samtidig og bodde flere måneder på samme hotell.[5]
Første utenlandsreise
Maleren Frits Thaulow hadde øye for Munchs talent som maler og gav ham et privat stipend. I 1886 malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå». De to sistnevnte gikk begge tapt i brann, men motivene ble gjentatt i 1890-årene. Våren 1889 arrangerte han sin egen utstilling i Kristiania, sin første separatutstilling som var en sjelden større retrospektiv separatutstilling med 109 malerier og tegninger i Studentersamfundets lille sal i Universitetsgata, som dokumenterte hans utvikling i studietiden.[6] Den var bakgrunnen for at han fikk Statens kunstnerstipendium for å studere modelltegning i Paris.
Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere. Hans utstilling i Berlin høsten 1892 vakte stor forargelse og oppsikt.[6] I 1894 kom den første boka om Munch, av Stanisław Przybyszewski, Meier-Graefe, Willy Pastor og dr. Frantz Servaes. I 1899 kjøpte Nasjonalgalleriet «Vår» for kr. 2 500.
Et omfattende alkoholforbruk og utagerende oppførsel over tid, førte til at han til slutt fikk et nervøst sammenbrudd med syns- og hørselshallusinasjoner. Han lot seg da innlegge på dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk i København i 1908 og var der i seks måneder og ble helt avvendt fra alkohol og tobakk.[6]
Bofast på Ekely
Stjernenatt (1922–24), utsikt over Oslo fra hagen på Ekely
Fra 1913 til 1916 bodde Munch på Grimsrød på Jeløya i nåværende Moss kommune. Flere malerier kan geografisk stedfestes til Jeløya og andre steder i Østfold. I 1916 kjøpte han eiendommen Ekely i Aker, et tidligere gartneri utskilt fra gården Huseby, nå Jarlsborgveien 14 i Oslo. Der ble Edvard Munch boende til sin død i 1944. Huset og hagen på Ekely var sentrale i hans senere virke som kunstner. Hans eget hus er bakgrunn for mange av hans malerier, og han malte ofte utsikten fra eiendommen, for eksempel Stjernenatt (1922–24). Mange selvportretter er malt inne i huset på Ekely, mest kjent er kanskje Mellom klokken og sengen fra hans siste år. Det røde uthuset på eiendommen går igjen på mange malerier, og hagen og «skogen» utnyttet han gjerne som motiv eller som bakgrunn for bilder.
Oslo kommune overtok eiendommen i 1946 og foresto oppførelsen av 44 boliger for kunstnere. Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i 1960.
På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av St. Olavs Orden.
Maleren
Edvard Munch på stranda i Warnemünde1907
Munchs virke som maler strekker seg over mer enn 60 år, en periode som er karakterisert som det store hamskiftet i den europeiske kunst. Munch hadde tidligere i sitt liv en realistisk periode, men ble i omkring 1890 påvirket av moderne, antinaturalistiske retninger. Han ble sterkt influert av syntetismen, som ble utviklet av Gauguin og kretsen rundt ham. Rent innholdsmessig er syntetismen nært beslektet med symbolismen. Maleriene var synteser av de sentrale ideene til opphavsmannen, og man arbeidet for en stilisering av formen ved å benytte store uvarierte flater, samtidig som den intense farven ble det avgjørende. Munchs motivkrets er også nært forbundet med hans egne barndomsopplevelser og med hans heftige bohemliv. Det som karakteriserer maleriene hans er en ladet, konsentrert uttrykkskraft.
«Selvportrett med sigarett», 1895, olje ppå lerret, 110,5x85,5 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo
«Selvportrett med knokkelarm», 1895, litografi, 45,8×31,4 cm, Munchmuseet, OsloFoto: Google Art Project
«Selvportrett i helvete», 1903, 82x66 cm, MunchmuseetFoto: Google Art Project
«Selvportrett mellom klokken og sengen», 1940–1943, olje på lerret, Munchmuseet
Somrene i Åsgårdstrand
Edvard Munch kjøpte det lille sommerhuset Nygårdsgrunn i Åsgårdstrand i 1897. Edvard Munchs hus er i dag et lite museum.
I 1897 kjøpte Edvard Munch sommersted Nygårdsgrunn i Åsgårdstrand, en enkel fiskerhytte fra slutten av 1700-tallet, med en stor hage vendt ned mot Oslofjorden. Hit kom Munch tilbake nesten hver sommer i mer enn 20 år. Det var hit han lengtet når han var i utlandet og i perioder da han følte seg nedfor og utslitt. «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine - Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand».
Verker som «Pikene på broen» (1901), «Melankoli» (1892), «Stemmen» (1892), «Sjalusi» (1895) og mange flere er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand.
Fiskerhytten ble overtatt av Åsgårdstrand kommune i 1944 og fungerer idag som et eget Munchmuseum. Både huset og inventaret er beholdt slik han selv holdt det.
Det planlegges i tillegg et større Munchsenter et annet sted i Åsgårdstrand. Det blir sannsynligvis plassert i Kiøsterudgården, det store herskapelige huset i bakgrunnen i maleriet «Pikene på broen».
Verk
Billedkunst
Utdypende artikkel: Liste over Edvard Munchs malerier
Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen.
«Skrik» (1893; opprinnelig kalt «Fortvilelse»), er trolig Munchs mest kjente maleri og blir ansett som ikonet på eksistensiell angst. Det viser hvordan en plutselig sinnsbevegelse kan snu opp ned på sanseinntrykkene våre. Som med så mange av verkene hans, malte han flere versjoner av det. Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaer rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli.
Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som «Det syke barn» (1886), «Vampyr» (1892–94), «Aske» (1894) og «Pikene på broen». Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter, med formene av tunge trær og rugende hus truende over seg, der de stod på broen i Åsgårdstrand. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.
«Det syke barn» («Syk pike»), 1885–86, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo
«Kyss ved vinduet», 1892, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Skrik, 1893, olje, temperaog pastell på kartong, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
«Døden i sykeværelset», 1893, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
«Vampyr», 1893, Göteborgs konstmuseum
«Melankoli», 1894, olje på lerret, 72x98 cm, privat eie
«Fortvilelse», 1894, 92×72,5 cm, Munchmuseet, Oslo
«Dagen derpå», 1894, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
»Angst», 1894, olje på lerret, 94x74 cm, MunchmuseetFoto: Google Art Project
«Aske», 1894, olje på lerret, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
«Madonna»1894, olje på lerret, Munchmuseet
«Pubertet», 1894–95, olje på lerret, 151,5×110 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
«Sjalusi», 1895, 67x100,5 cm, Bergen Kunstmuseum
«Livets dans», 1899–1900, olje på lerret, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
«Golgata», 1900, olje på lerret, 80x120 cm, Munchmuseet
«Pikene på broen», 1901, 136x125,5 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
«Marats død», 1907, Munchmuseet
«Marats død II», 1907, olje på lerret, 153x148 cm, MunchmuseetFoto: Google Art Project
«Solen», 1911, olje på lerret, 455×780 cm, Universitetets Aula(Universitetet i Oslo)
«Historien», 1916, olje på lerret, Universitetets Aula
Skrivekunst
En mer ukjent side av Munch er hans forfattergjerning. Han skrev både dikt og dramatiske tekster.
Dikt (utvalg)
Munchs diktergjerning fikk oppmerksomhet i nyere tid da musikeren Kari Bremnes ga i 1993 ut platen Løsrivelse (Tekster av Edvard Munch) på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted. Komponisten Ketil Bjørnstad hadde tonesatt diktene som ble fremført av Bremnes.[7] Bjørnstad og Bremnes utga en ny plate med Munchs dikt i 2013; den nye platen bar tittelen Sunrise.[8]
Den fri kjærlighets by (1904)
I 2017 hadde stykket Den fri kjærlighets by premiere som figurteater. Produksjonen var den første teateroppsetningen overhodet av Edvard Munchs teaterstykke fra 1904, som hverken ble utgitt eller iscenesatt i kunstnerens levetid. Oppsetningen fra 2017 ble regissert av scenografen Tormod Lindgren, og var Lindgrens regidebut. Lindgren hadde for øvrig også laget dukkene som ble benyttet i forestillingen. Musikken til forestillingen var ved Rolf Gupta.[9] Anmelderen i nettpublikasjonen Scenekunst var svært begeistret for produksjonen, og beskrev innholdet i stykket som følger:
Skuespillet ble aldri gitt ut eller iscenesatt under Munchs levetid, og origianlteksten viser et utkast av en satire, ikke et ferdig manus. Til dette prosjektet har poet Aina Villanger bearbeidet og utvidet manuskriptet. Munch skildrer datidens overfladiske søken etter sex og maktkonstellasjoner, og satiren stikker dypt. Karakterene bærer navn som Svinet, Sportselskerinnen, Moderne Moses og Bidronningen. Dette var kallenavn på noen av Munchs samtidige, som vanket i Kristiania-bohemen. For de som kjenner sin historie (eller gjør et Googlesøk, som undertegnede), vet man at Svinet er Gunnar Heiberg som var en berykta rundbrenner, Dollarprinsessen er bygd på Tulla Larsen, og Moderne Moses skal forestille Christian Krohg. Man trenger likevel ikke kjennskap til menneskene bak kallenavnene for å oppfatte hvor Munch vil hen med sin skildring av samtiden – oppgjøret med bohemene er tydelig.[10][9]
Gravsted
Edvard Munch på lit de parade på Ekely i Oslo 1944.Foto: Nasjonalbiblioteket
Edvard Munch er begravet på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Arne Durban har utformet bysten på graven. I november 2004 ble hodet på bysten stjålet, men var på plass igjen 14 dager senere. Det antas at det var et «kunststunt».[11] På Krist kirkegård like ved ligger Munchs foreldre begravet, og dessuten søsteren Sofie, som døde da Munch var 14 år gammel.
Arven etter Edvard Munch
Etter Edvard Munchs død 23. januar 1944 viste testamentet fra 1940 at hele hans kunstneriske produksjon og alle hans litterære arbeider skulle tilfalle Oslo kommune, mens søsteren Inger skulle arve brevsamlingen og hundre trykk etter eget valg. Hun og en niese fikk også etter datidens målestokk store pengebeløp. Testamentet nevnte intet om eiendommen Ekely eller om innbo og løsøre i husene, og alt dette tilfalt derfor arvingene. Ekely ble solgt til Oslo kommune i 1946.
Tanken om et Munch-museum på eiendommen var tidlig fremme, men huset ble i stedet revet i 1960 for å anlegge en parkeringsplass. Han fikk i stedet sitt museum i Tøyengata 53 på Tøyen i Oslo, ferdig til hans hundreårsjubileum i 1963.
Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet rundt 1 100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4 700 tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykkplater, foruten en del andre gjenstander. Disse gikk inn i samlingene til Munchmuseet og utgjør mer enn halvparten av Munchs samlede produksjon. Nåverdien av hans gave er anslått til flere titalls milliarder kroner. I museets magasiner oppbevares ca. 900 malerier som sjelden blir fremvist fordi de er i dårlig forfatning, er lite etterspurt fordi de er varianter av mer kjente versjoner av samme motiv, eller er av skissemessig, uferdig karakter.[12]
Foruten bysten på gravplassen, er Norges hittil eneste statue av Edvard Munch reist i Kragerø i 1998, på det stedet der Munch malte «Solen». Statuen, utført av Per Elsdorf, er i bronse og viser Munch i helfigur. Edvard Munch har fått en vei oppkalt etter seg på Ellingsrud i Oslo.
Omfanget av tekstmaterialet etter Edvard Munch beregnes til ca. 13 000 sider tekst og består av alt fra litterære dagbøker, brev og brevutkast til utstillingslister og notater. Munch-museet eier ca. 90% av dette materialet.[13]
Den 1. januar 2015, 70 år etter Munchs død, falt alle hans kunstverk i det fri.[trenger referanse]
Neodadaisten Jasper Johns er blant kunstnere som har erklært sin begeistring for Munchs kunst og siterer Munch i egne bilder.[14]
Forskning
Edvard Munchs etterlatte skriftlige materiale - brev, notater, utstillingslisteer, litterære tekster m.m. er gjort tilgjengelig på internett.[15]
Annet
Uttalen av «Munch»
Det er ulike meninger om uttalen av etternavnet. Ifølge ordbokredaktøren Bjarne Berulfsen «insisterte [Edvard Munch] på at hans familienavn ble uttalt med u».[16] Andre oppgir at han selv uttalte navnet med o.[17]
Filmer
Edvard Munch, (1974) av Peter Watkins tar for seg Edvard Munchs ungdomstid og tidlige karriere.Det var en gang en gutt som het Edvard, (1989/1990) av Sverre Krüger og Ingrid Bjørnstad tar for seg Edvard Munchs gutteår.
Kilder: Wikipedia, Munchmuseet
Referanser
^ a b c Larsen-Naur (1901), s. 4.^ Atle Næss (2004): Munch : en biografi, Gyldendal, ISBN 82-05-30554-4^ Morgenbladet, 22. mai 2015, s. 38.^ Ivo de Figuereido: Den motvillige beundrer. Morgenbladet, 14. august 2015, s.48.^ «Forsiktig myteknusing». Morgenbladet. 9. oktober 2015. s. 40.^ a b c Arne Kr. Eggum. «Edvard Munch». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 2. februar 2015.^ «Kari Bremnes - Løsrivelse (Tekster av Edvard Munch) - Kirkelig Kulturverksted». Kirkelig Kulturverksted. 1993. Besøkt 6. februar 2018.^ «Tonesetter Munch». Dagsavisen (norsk). 15. oktober 2013. Besøkt 6. februar 2018.^ a b IdaLou Larsen (16. mai 2017). ««Den fri kjærlighets by»». www.idalou.no (engelsk). Besøkt 4. april 2018.^ «Figurer i (u)fri kjærlighet». Scenekunst. 1. november 2017. Besøkt 6. februar 2018.^ Stjålet Munch-byste, VG^ Munchs magasinkunst, Aftenposten^ eMunch.no Munchs skrifter på Munch-museet^ Bhar, Oda: En motvillig samtalepartner. Morgenbladet, 12. august 2016, s. 38^ eMunch Munchs etterlate skrifter.^ Bjarne Berulfsen: Norsk uttaleordbok, Aschehoug 1969, s. 4.^ Arne H. Simonsen i leserbrev i Aftenposten «Edvard Munch uttalte selv sitt navn med o» 19. april 2005 siterer Munchs samtidige på at han uttalte det med o-lyd.
Litteratur
Magne Bruteig (2004): Munch – Tegneren, AschehougArne Eggum (2003): Edvard Munch: Malerier, Skisser Og Studier, J. M. Stenersens forlag (Rikt illustrert)Lande, Marit (1992). «- for aldrig meer at skilles -» : fra Edvard Munchs barndom og ungdom i Christiania. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-21534-2.Marit Lande (1996): Edvard Munch – Mannen bak myteneStein Erik Lunde Biografien om Edvard Munch: livets dans illustrert av Steffen Kverneland, 2013 ISBN 978-82-05-43590-2Atle Næss (2004): Munch : en biografi, Gyldendal, ISBN 82-05-30554-4Rolf Stenersen (1994) [1945]: Edvard Munch. Nærbilde av et geni, Sem og StenersenBodil Stenseth (2004): Pakten. Munch - en familiehistorie, H. Aschehoug & CoJens Thiis (1933): Edvard Munch og hans samtid, Gyldendal Norsk ForlagGerd Woll (2001): Edvard Munch. The Complete Graphic Works, Harry N. Abrams / Munch-MuseetWoll, Gerd m.fl. (2008): Edvard Munch. Samlede malerier, Cappelen DammSteffen Kverneland : Munch, tegneseriebiografi utgitt 2013Åse Krogsrud (2012), Munchs første strek. Dokumentasjon om barne- og ungdomsår på «Engelhaug», Orpheus Publishing
Eksterne lenker
MunchmuseetVerk av Edvard Munch på nasjonalmuseet.noeMunch.no - Edvard Munchs tekster digitalt arkivEdvard Munch på Digitalt fortaltLydguide til endel av Edvard Munchs verkerStenersen-museet, StenersensamlingenOm Skrik og andre av Munchs bilderOversikt over gallerier og museer som har Munchs bilderMalerier i bildearkivet til O. VæringScenicNorway, bilder fra huset i ÅsgårdstrandEdvard Munch i listen.no - bilder og utstillingshistorikkEdvard Munch - Fjernsynsfilm i to deler fra 1974, i NRK Nett-TV (tilgjengelig for norske IP-adresser).Eksterne baser (Autoritetsdata)
HB · SNL · NBL · NKL · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC ·ULAN · NLA · NDL
Navigasjonsmeny
Ikke logget inn
Søk
Prosjekt
Wikipedia
Verktøy
Skriv ut / eksporter
På andre prosjekter
På andre språk
Denne siden ble sist redigert 14. nov. 2018 kl. 22:06.
Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår
I høst kan du oppleve Richard Wagners berømte epos om ringens forbannelse….
Les mer->