Norsk Folkemuseum er et kulturhistorisk museum på Bygdøy i Oslo med et stort friluftsmuseum og samlinger fra hele landet, i hovedsak fra tiden etter reformasjonen.

Norsk Folkemuseum i Oslo viser hvordan folk har levd i Norge fra 1500-tallet og frem til i dag. Her presenteres dagliglivet i byene og på landet i et av Europas største friluftsmuseer. I museets utstillinger vises unike kulturskatter fra hele Norge.

Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo har et friluftsmuseum med 160 bygninger, inkludert Gol stavkirke og OBOS-gården Wessels gate 15. Utstillinger viser bl.a. folkedrakt, folkekunst, samisk kultur og kirkekunst. Museet driver forskning og kunnskapsproduksjon, og tilbyr program for barn og familier.

Sommer på Norsk Folkemuseum

Besøk vakre Gol stavkirke, opplev folkemusikk, dans og tradisjonshåndverk, slå av en prat med draktkledde tunverter og smak deilige lefser og drops!

Barnas sommerparadis

Bondegårdslekene, Snekkersmia og dyrene på beite er blant barnas favoritter. Eller hva med en tur innom vår helt nye lekeplass?

Hvor kult hadde ikke vært å reise hjem fra museumsbesøket med en selvsmidd krok i lomma?

Snekkermia er åpen hver dag i sommer! Her kan barna prøve seg på smiing og spikking under trygg veiledning. Visste du forresten at alle barn under 18 år har gratis inngang på museet?

Velkommen inn i Grøslistua!

I sommer kan du bli kjent med tradisjonelle tekstilteknikker i stua fra Grøsli på Norsk Folkmuseum. Tunverten har funnet frem båndgrinden, og er i gang med å veve ett sokkebånd fra Flesberg som finnes i museets samlinger.

Båndgrinden er brukt både i skandinavisk og samisk tradisjon, og i mange folkedraktområder er grindvevde bånd viktige dekorasjonselementer.

Båndgrinden var også en vanlig friergave fra gutt til jente, gjerne rikt dekorert med utskårne figurer som hester, hjerter, kors og blomster. De ferdigevevde båndene ble gitt som gaver fra jente til gutt.

Stua fra Grøsli kommer fra Flesberg i Numedal og er bygget rundt 1650.

Døra står åpen hver dag i sommer

Jærhuset

Har du besøkt jærhuset Lendestova etter at det ble gjenåpnet i fjor? Her formidles historien om Norges møte med verden i brytningstida på begynnelsen av 1900-tallet.

Huset fra Lende er innredet slik det kan ha sett ut i 1907, og vi har tatt utgangspunkt i historien til noen av menneskene som en gang bodde i det. Tre generasjoner hadde huset som sitt hjem, fra det sto nybygd og til det ble flyttet til Folkemuseet.

I den siste generasjonen var de sju søsken, som med sine historier speiler jærbuenes kulturkontakt, både med andre deler av landet, og med atskillig mer fjerntliggende områder.

Norsk Folkemuseum er åpent hver dag i sommer kl 10-17.

Se hva som skjer på museet:

HVERDAGER:

Hver dag kl. 11.00 - 16.00

• FASTE UTSTILLINGER:

  TIDSROM 1600-1914, Norsk Folkekunst, Folkedrakt, Strikking, Bondens våpen, Samisk kultur, Leketøy, Reformasjonen, Norsk kirkekunst, Stortingssalen, Finnmark og OBOS-gården Wesselsgate 15

• LEKEPLASSER FOR BARN

  Prøv traktoren Gråtass i Trøndelag eller den spennende hinderløypen for barn på Lekeplassen.

• MUSEUMSBUTIKKEN:

  I museumsbutikken fins et stort utvalg av gaver, bøker og vakre kopier av gjenstander fra museets samlinger.

• KAFÉ ARKADIA:

  Nyt kalde og varme retter i lune omgivelser.

I tillegg i helgene

• 
  LEFSEBAKST I ELDHUSET

Smak rykende ferske hardangerlefser i eldhuset i Numedal.

• EVENTYRSTUND

  Drøm deg bort i folkeeventyrenes verden i Grøsli kl. 12 og 15

• BESØK KOLONIALEN

  Kjøp gammeldagse drops – akkurat som bestemoren din husker det, og alle barn liker!

• SNEKKERSMIA

  Prøv deg som snekker eller smed.

• VASKE LILLEBRORS SKJORTE

  På Enerhaugen treffer du arbeiderhustruen Agnes. Kan du hjelpe henne med å vaske lillebrors skjorte?

• SKRELLE POTETER MED SKRELLERNE PEIK OG JONAS

  På kjøkkenet i Stiklestadlåna treffer du Bjørg som skreller poteter til middag. Hun blir glad for litt hjelp...

• ÅPENT FJØS

  Hils på dyrene i fjøset. Vi har kyr, griser, sauer, høns, gjess og kaniner. Kanskje treffer du også fjøskatten Mons?

• LEKESTEDER FOR BARN

  Prøv traktoren Gråtass i Trøndelag eller den spennende hinderløypen for barn på Lekeplassen.

• MØT DRAKTKLEDDE TUNVERTER

  Draktkledde tunverter ønsker velkommen i Numedal, Enerhaugen, Trøndelag, Landbruket, Lefsebaksten og Kolonialen.
  

Aktuelt

Har du lyst å la barna dine virkelig kjenne på livet i gamledager?

Gå med tresko, skrive med kritt, bli full av jord i åkeren, spise motti og støpe tinnsoldater? Da bør du lese her, for nå er søknadsprosessen til sommerens Historisk ferieskole endelig i gang.

Ferieskolen er en opplevelsesrik sommerferieuke for barn mellom 8 og 13 år på Norsk Folkemuseum. Dagene er delt mellom Skolestua og «hjemme» i fire ulike hus på museet. På skolen er det slik det kunne være på en landsens skole for omtrent hundre år siden. Hjemme hjelper barna til med matlaging og arbeid – men det er plass til lek og moro også!

Vi ønsker å gi barn kjennskap til tradisjoner og historie gjennom opplevelser, lek og læring. Det gjør ingenting om barna ikke kan noe om gamledager i Norge fra før. Historisk ferieskole er uansett en opplevelsesrik og uforglemmelig uke, og blir et godt sommerminne for livet!

Du finner mer informasjon og søknadsskjema til Historisk ferieskole 2023 på https://norskfolkemuseum.no/historisk-ferieskole. Søknadsfristen er 1. mars.

Slik kan du reise med offentlig transport til Norsk Folkemuseum

Info tlf. 22 12 36 66. Buss nr. 30 og ferje fra Rådhuskaia til Bygdøy.

Parkeringsplass

Det er en parkeringsplass (betaling) på andre siden av gaten for inngangen til museet. Om du ønsker å parkere gratis, så er det enkelte steder man kan så parkert gratis. Du finner gratis plasser ved å kjøre på noen av sidegatene mellom Folkemuseet og Vikingskipmuseet. Sjelden mer enn 5 minutter å gå til Norske Folkemuseum.

• 13.00 OG 15.00: MUSEETS PERLER

  Bli kjent med noen høydepunkter fra Landsbygda i Frilutsmuseet. Omvisning 13.00 går på engelsk, mens omvisningen klokka 15.00 varierer fra dag til dag

• BESØK KOLONIALEN

  Kjøp gammeldagse drops – akkurat som bestemoren din husker det, og alle barn liker!

• MØT DRAKTKLEDDE TUNVERTER

  Draktkledde tunverter ønsker velkommen i Numedal, Enerhaugen, Landbruket, Kolonialen, Chrystie, Gol Stavkirke og Hove

• ÅPENT FJØS OG DYR PÅ BEITE

  Hils på dyrene i fjøset og rundt på beite i museet. Vi har kyr, griser, sauer, høns, gjess og kaniner. Kanskje treffer du også fjøskatten Mons?

• NATURSTI: MELLOM BARKEN OG VEDEN

  Bli kjent med trærne ved Snekkersmia

• LEKEPLASSER FOR BARN

  Prøv deg på melkespann på Festplassen, traktoren Gråtass i Trøndelag eller den spennende hinderløypen for barn på Lekeplassen. Eller hva med stylter utenfor Karterud?

• UTSTILLINGER:

  TIDSROM 1600-1914, Norsk Folkekunst, Jæren, BÅÅSTEDE - HJEMKOMST, Folkedrakt, Strikking, Bondens våpen, Samisk kultur, Leketøy, Reformasjonen, Norsk kirkekunst, Stortingssalen, Finnmark og OBOS-gården Wesselsgate 15

• KAFÉ ARKADIA:

  Nyt kalde og varme retter i lune omgivelser.

• MUSEUMSBUTIKKEN:

  I museumsbutikken fins et stort utvalg av gaver, ​bøker og vakre kopier av gjenstander fra museets samlinger.

I tillegg i helgene

• LEFSEBAKST I ELDHUSET

  Smak rykende ferske hardangerlefser i eldhuset i Numedal.

• EVENTYRSTUND

  Drøm deg bort i folkeeventyrenes verden i Grøsli kl. 12 og 15

• SNEKKERSMIA

  Prøv deg som snekker eller smed.

• VASKE LILLEBRORS SKJORTE

  På Enerhaugen treffer du arbeiderhustruen Agnes. Kan du hjelpe henne med å vaske lillebrors skjorte?

• SKRELLE POTETER MED SKRELLERNE PEIK OG JONAS

  På kjøkkenet i Stiklestadlåna treffer du Bjørg som skreller poteter til middag. Hun blir glad for litt hjelp...

• VAFFELHUSET PIPERVIKEN

  I den gamle ventehallen i Piperviken kan du kjøpe deilige vaffelmenyer hver helg

• LOPPER OG LUS I HÅR OG PARYKK

  En munter samtale med barn om lopper og lus som hopper og spretter i hår og parykk. Kl. 14.00-14.15 Fra 5 år.

Sankthansfeiring på Norsk Folkemuseum - 1 måned igjen!

Vi gleder oss stort til å ta imot publikum på en storslått Sankthansfeiring igjen! I samarbeid med OBOS ønsker vi velkommen til et fullspekket program med blant annet blomsterkransverksted, varme griller og familiekonserter med Odd Nordstoga, Marion Ravn, Darling West og Skrimmel Skrammel.

Setesdalstunet på Norsk Folkemuseum er bygd opp som en gård med to bruk, der to familier bodde i et felles tun før utskiftningen. Det finnes derfor to av de fleste typer bygninger, mens noen av uthusene deles.

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀

I Setesdal var årestuer i bruk til langt inn i 1800-årene. De hadde en utvendig, åpen sval langs langsiden mot tunet. Den faste innredningen var i utforming og skurd preget av middelalder.

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀

Fra ca. 1700 begynte setesdølene å bygge nystue med peis og vinduer inntil årestua. Nystua ble da tatt i bruk som bolig, og årestua, «gamlestog», gikk over til å bli brukt som eldhus og sommerstue. Ofte ble nystua kalt «glasstoge». Det var det første huset på gården som fikk vindu, «glas».

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀

Ved siden av stua stod loftet med gavlen fram mot tunet. Noen staselige loft hadde hele tre etasjer. Setesdalsloftene var «jordloft». De lå på steiner, som var gravd ned i grunnen. De hadde som regel ikke sval i første etasje.

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀

Fjøs og løe ble i de senere hundreår bygd sammen, med en «skåle» mellom. Tidligere var det åre i fjøset, og senere en enkel peis. Der varmet de vann og fôr til kyrne.

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀

Våre nettsider kan by på langt mer, i både tekst og bilder, om by og land, og Norges kulturhistorie opp gjennom tidene. Ta gjerne en titt.

www.norskfolkemuseum.no

Husker du TV med sjalusidør?

Da fjernsynet kom til Norge i 1960, ble det ikke bare møtt med åpne armer. En av innvendingene var at TVen ikke tok seg godt nok ut i stua. Mange syntes rett og slett at den var et fremmedelement, særlig når det ikke var TV-sendinger og skjermen var svart. Derfor ble det etter kort tid produsert TVer med sjalusidør, som kunne lukkes når TVen ikke var i bruk. Da ble den et pent møbel i stua, som også kunne dekoreres med pyntegjenstander.

At fjernsynet ble en umiddelbar suksess, var det likevel ikke tvil om. Ved introduksjonen i 1960 var det 7 000 husstander som hadde TV-lisens, og på bare fem år økte dette til nesten 500 000.

Denne voldsomme økningen av TV-lisenser har blitt forklart med drapet på John F. Kennedy i 1963. Da stimlet folk rundt TV-sendingene som ble vist i byenes elektronikkbutikker, og etter kort tid ville «alle» ha TV selv, på tross av den høye kostnaden. Et fjernsynsapparat kostet nemlig i 1963 mellom 2000 og 2500 kroner, noe som tilsvarer ca. 25 000-30 000 kroner i dag! De fleste kjøpte da også TVen på avbetaling.

Fjernsynet var imidlertid en suksess på flere måter. NRK skapte en felles referanseramme for folk i hele landet, noe som reduserte kulturelle og språklige forskjeller. Det kan hevdes at det var NRK som samlet Norge til ett rike! TVen førte samtidig til forandringer i dagliglivet. Fjernsynsapparatet ble et midtpunkt i hjemmet. Plasseringen endret innredningen av stua og bruken av rommet, og nye former for sosialt samvær vokste fram, regulert av sendetidene.

TV-en på bilde er produsert av Tandberg Radiofabrikk i 1961.

Foto: Norsk Folkemuseum/Dagbladet

Visste du at det på 1700-tallet fantes et eget viftespråk der spesielt flørting ble kommunisert?

Å kommunisere med vifter på en korrekt og elegant måte var en krevende kunst. Det ble gitt ut bøker om temaet, og både i Paris og i London ble det opprettet skoler som skulle lære fornemme damer å kommunisere med vifter. Dette førte til at det ble en felles forståelse av «viftespråket». Hvis en kvinne pekte på seg selv med lukket vifte signaliserte det «jeg vil være sammen med deg». Berørte kvinnen høyre øye med en lukket vifte var det en måte å spørre om «når ses vi» på.

Du kan lære mer om klesdrakter og skikker på utstillingen TIDSROM 1600-1914. Hver tirsdag fra 13.00-14.00 kan du følge en av våre kunnskapsrike omvisere i utstillingen!

Nå er det mars og på Norsk Folkemuseum er vi superklare for våren! Vi gleder oss til hestehoven og blåveisen dukker opp i Friluftsmuseet de neste månedene.

I mars er alle våre utstillinger og Friluftsmuseet åpne hver dag. I helgene står tunvertene klare til å ta deg imot og fortelle om gamle skikker og tradisjoner. Tunvertene selger også ferske lefser og herlige gammeldagse drops.

FASTE UTSTILLINGER:

• TIDSROM 1600-1914, Norsk Folkekunst, Folkedrakt, Strikking, Bondens våpen, Samisk kultur, Leketøy, Reformasjonen, Norsk kirkekunst, Stortingssalen, Finnmark og OBOS-gården Wesselsgate 15

• 13.00 – 14.00 TIRSDAGER: OMVISNING I TIDSROM 1600-1914

  Følg en av våre kunnskapsrike omvisere i TIDSROM 1600-1914.

• LEKEPLASSER FOR BARN

  Prøv traktoren Gråtass i Trøndelag eller den spennende hinderløypen for barn på Lekeplassen.

• MUSEUMSBUTIKKEN:

  I museumsbutikken fins et stort utvalg av gaver, ​bøker og vakre kopier av gjenstander fra museets samlinger.

• KAFÉ ARKADIA:

  Nyt kalde og varme retter i lune omgivelser.

Fullt program

Norsk Folkemuseum er et stort friluftsområde som viser livet i Norge fra middelalderen til i dag. Opplev utstillinger og aktiviteter for store og små.

Kjøp billetter

• KJØP BILLETTER

01.05 - 19.06 kl. 10.00 - 17.00

• 13.00 OG 15.00: MUSEETS PERLER

  Bli kjent med noen høydepunkter fra Landsbygda i Frilutsmuseet. Omvisning 13.00 går på engelsk, mens omvisningen klokka 15.00 varierer fra dag til dag

• BESØK KOLONIALEN

  Kjøp gammeldagse drops – akkurat som bestemoren din husker det, og alle barn liker!

• MØT DRAKTKLEDDE TUNVERTER

  Draktkledde tunverter ønsker velkommen i Numedal, Enerhaugen, Landbruket, Kolonialen, Chrystie, Gol Stavkirke og Hove

• ÅPENT FJØS OG DYR PÅ BEITE

  Hils på dyrene i fjøset og rundt på beite i museet. Vi har kyr, griser, sauer, høns, gjess og kaniner. Kanskje treffer du også fjøskatten Mons?

• NATURSTI: MELLOM BARKEN OG VEDEN

  Bli kjent med trærne ved Snekkersmia

• LEKEPLASSER FOR BARN

  Prøv traktoren Gråtass i Trøndelag eller den spennende hinderløypen for barn på Lekeplassen. Eller hva med stylter utenfor Karterud?

• UTSTILLINGER:

  TIDSROM 1600-1914, Norsk Folkekunst, Jæren, BÅÅSTEDE - HJEMKOMST, Folkedrakt, Strikking, Bondens våpen, Samisk kultur, Leketøy, Reformasjonen, Norsk kirkekunst, Stortingssalen, Finnmark og OBOS-gården Wesselsgate 15

• KAFÉ ARKADIA:

  Nyt kalde og varme retter i lune omgivelser.

• MUSEUMSBUTIKKEN:

  I museumsbutikken fins et stort utvalg av gaver, ​bøker og vakre kopier av gjenstander fra museets samlinger.

I tillegg i helgene

• LEFSEBAKST I ELDHUSET

  Smak rykende ferske hardangerlefser i eldhuset i Numedal.

• EVENTYRSTUND

  Drøm deg bort i folkeeventyrenes verden i Grøsli kl. 12 og 15

• SNEKKERSMIA

  Prøv deg som snekker eller smed.

• VASKE LILLEBRORS SKJORTE

  På Enerhaugen treffer du arbeiderhustruen Agnes. Kan du hjelpe henne med å vaske lillebrors skjorte?

• SKRELLE POTETER MED SKRELLERNE PEIK OG JONAS

  På kjøkkenet i Stiklestadlåna treffer du Bjørg som skreller poteter til middag. Hun blir glad for litt hjelp...

• VAFFELHUSET PIPERVIKEN

  I den gamle ventehallen i Piperviken kan du kjøpe deilige vaffelmenyer hver helg

• LOPPER OG LUS I HÅR OG PARYKK

  En munter samtale med barn om lopper og lus som hopper og spretter i hår og parykk. Kl. 14.00-14.15 Fra 5 år.

Kjøp billetter

• KJØP BILLETTER
  
  

Denne uka er det meldt strålende vær - hvorfor ikke planlegge en dag eller kveld rundt bålet i frisk luft på Bygdøy?

På Gjestestuene, Norsk Folkemuseums flotte selskapslokaler, kan du ta med venner, familier eller gode arbeidskollegaer. Bålpannene er gode og varme når dere kommer. Dere får servert god mat og godt drikke i historiske omgivelser og frisk luft. Gjestestuene har alle rettigheter.

Minimum 10 personer - maksimum 20 personer.

Se www.gjestestuer.no for informasjon om priser og reservasjon.

Åpningstider

1. oktober - 30. april: Alle dager 11 - 16.

1. mai - 30. september: Alle dager: 10 - 17.

31. desember: Museet er åpent.

24. - 25. desember og 1. januar: Museet er stengt.

17. mai: Utstillinger og hus stengt, museumsområdet åpent, gratis adgang.

Billettpriser

Voksne: Kr. 160
Familie: Kr. 320 (2 voksne og barn 6 - 15)
Barn 6 - 15 år: Kr. 40
Barn under 6 år: Gratis
Rabattpris for pensjonister, studenter og grupper på over 15 personer: Kr. 120

Barn på forhåndsbestilt skolebesøk med omvisning: Kr. 25

Oslo Pass: Skannes i besøkssenteret for fri adgangsbillett.

Rabatt på hverdager i vintersesongen

Midtukerabatt på hverdager mandag - fredag 1. oktober - 30. april  (ikke helligdager, påskearrangement og romjulen):

Voksne: Kr. 120
Barn: Kr. 40
Familie: Kr. 240
Studenter, gruppe og pensjonister: Kr. 95

Adkomst

Museet ligger i Museumsveien 10 på Bygdøy, ca. 5 km. fra Oslo sentrum.

Buss: 30 Bygdøy fra Oslo sentrum til stoppestedet Folkemuseet. (Sjekk rutene hos ruter.no)

Ferge: Avgang fra Rådhusbrygge 3 til Dronningen. Derfra 10 min. gange.

Bil/sykkel/til fots: Fra E18 eller Bygdøy Allé, ta av til Bygdøy. Følg skilt til Norsk Folkemuseum.

Parkering: Kommunal parkering utenfor hovedinngangen. Avgift alle dager 08:00 - 20:00.

Blant attraksjonene er Gol stavkirke fra ca. 1200 og OBOS-gården Wessels gate 15, som viser leiligheter fra de epokene gården var bebodd, fra 1865 til 2002. Hus fra norske bygdemiljøer er samlet i gårdstun fra forskjellige distrikter, hus fra byene er plassert i kvartalsbebyggelse i museets "Gamleby".  

Norsk Folkemuseum ble grunnlagt i 1894 og tar vare på store samlinger av gjenstander, bilder og arkivalia fra hele Norge. Museet har et rikholdig aktivitetsprogram, og har rundt 250.000 besøkende hvert år. Kong Oscar IIs Samling, som regnes som verdens første friluftsmuseum, er en del av Norsk Folkemuseum.

Fra Norsk Folkemuseum ble etablert i 1894, har museet hatt som mål å gi et bredt bilde av dagliglivet i Norge, og å vise samspill mellom samfunn, kultur og natur. En sentral oppgave for museet er å belyse spørsmål knyttet til hva det vil si å være norsk og til hva som konstituerer det norske i takt med endringer i samfunnet. Ikke minst er dette blitt aktualisert gjennom de siste tiårenes endringer i befolkningssammensetning.

Museet inngår i stiftelsen Norsk Folkemuseum som også omfatter Bogstad Gård, Bygdø Kongsgård, Eidsvoll 1814, Ibsenmuseet og Norsk Maritimt Museum. 

Kilde: Norsk Folkemuseum og Wikipedia

AKTUELT

Utstillinger

ARV – vår plass i historien

Hvordan forholder vi mennesker oss til arven fra fortiden? Velkommen til et annerledes arveoppgjør.

Fast utstilling fra 13. oktober 2023

Hva betyr «Arv» for deg? Plutselig rikdom eller konflikter knyttet til arveoppgjør og eierskap? Ærverdige gjenstander som bærer minner om avdøde slektninger? Arv er historie, kultur og identitet, og handler også om ettermæle og hva som lever videre etter oss.

Utstillingen viser gjenstander fra museets egen arvekiste, men også fra vår egen tid. Vi har valgt temaer og gjenstander som knytter våre samlinger sammen på nye og kanskje uventete måter: Norsk middelalderkunst står sammen med figurer fra Det gamle Egypt, musikkinstrumenter fra India og Norge spiller på lag for å vise hvordan gamle tradisjoner bæres videre inn i en ny tid.

Ikke alle gjenstander er like, noen har kulturhistorisk «merverdi». Stavkirker fra norsk middelalder har lenge raget høyt som nasjonale ikoner. Men noen blir mer verdsatt enn andre. Hvem bestemmer en gjenstands plassering på kulturarvens rangstige?

Vårt museum forvalter også samlinger som bærer med seg historier om makt, voldsbruk og undertrykkelse. Utstillingen retter derfor også blikket mot de vanskelige sidene ved forvaltningen av kulturarv. De mørkeste historier er knyttet til gjenstander som er blitt tatt med makt. De europeiske kolonimaktene kom hjem med skip fylt med andre folks kulturarv. Bronsefigurene fra Benin er slikt røvergods. Noen har også havnet på her på Historisk museum. Hvordan bør et museum forholde seg til slike samlinger i dag? Skal de vises eller sendes tilbake? Hvordan kan vi gjøre opp for gammel urett?

Å arve er å la noe fra dem som har levd før oss leve videre. Det kan handle om hva den enkelte får fra sine forfedre, men også det som overleveres fra fortiden til et samfunn, en kultur, et kollektiv.

Gjennom å sammenstille gjenstander fra ulike tider og steder retter utstillingen oppmerksomheten mot noen fellestrekk ved hvordan vi mennesker forholder oss til arven fra fortiden.

SAMURAI

Bli med til fortidens Japan hvor vi møter samuraien i krig og fred.

Når kirsebærtrærne blomster vandrer alltid tankene til Japan. Og snart gjør Japan inntog i Historisk museum i utstillingen Samurai! Bli kjent med krigerne og byråkratene, og se utsøkte rustninger, våpen og andre gjenstander fra vår japanske samling. Åpen fra 16. juni.

https://www.historiskmuseum.no/utstill.../samurai/index.html

.

When the cherry blossoms bloom, the mind always wanders to Japan. Very soon Japan wanders into the Historical Museum in the exhibition Samurai! Get to know the warriors and bureaucrats, and see exquisite armor, weapons and other items from our Japanese collection. Open from 16th of June.

Samurai - Historisk museum

Kollaps – menneske i en uforutsigbar verden

En kollaps er også en begynnelse. Noe bryter sammen og noe nytt oppstår. I Kollaps møter vi mennesker som på forskjellige måter og til ulike tider står overfor mektige naturkrefter som truer med å kollapse deres verden.

Hvordan begynte det hele, hvem var de første, hvorfor ble det slik? Slik spør vi ofte. Men om vi ser oss bedre omkring, kan vi merke at verden starter stadig på ny. Ting bryter sammen og noe nytt oppstår.

"Kollaps – menneske i en uforutsigbar verden" handler om hva som kan skje når naturen trosser menneskets forventninger. Vi prøver å kontrollere naturen, men den kan tvinge oss til å se verden med nye øyne. Når kollapsen viser seg på horisonten, kjenner vi uro. Våre vante omgivelser forandrer seg og velprøvde løsninger slutter å virke.

I "Kollaps" møter vi mennesker i mellomrommet mellom kontroll og kollaps:

• De første menneskene som tok veien mot nord og skapte et nytt liv ved den norske kysten etter istidens kollaps 

• Folk i Polynesia som har holdt naturens kaos på avstand ved hjelp av både varsomhet og vågemot

• Urbane dyrkere som utforsker måter å unngå den økologiske kollapsen som truer oss i dag

Der hvor disse historiene krysser hverandre, kan du selv utforske samspillet mellom kollaps og kontroll, dyktighet og dristighet. Skal vi holde fast på det gamle eller våge noe nytt?

Pionerer ved Oslofjorden

Bli med til en fjern fortid der handlekraftige pionerer flytter mot nord for å utforske en ny verden som oppstår når isbreene smelter og nytt land stiger frem.

Istidens kollaps sprer menneskene til alle verdenshjørner – blant annet til Elgsrud nært Grønmo søppelfylling i Oslo. Der finnes 11 000 år gamle spor etter de første steinalder-pionerene. Her kan steinalder-landskapets dramatiske endring studeres gjennom et svært langt tidsperspektiv.

Steinalderkulturer etter istiden illustrerer hvordan dramatiske miljøforandringer kan utradere et livsgrunnlag. Samtidig skapes noe radikalt nytt, muliggjort av menneskets forestillingsevne og kulturelle kreativitet.

Urban dyrking i Oslo

Holder verden som vi kjenner den i dag på å kollapse? Noe kan tyde på det. Mange mener at vi lever på en måte som vanskjøtter kloden vår og at på et visst tidspunkt vil den være ubeboelig for mennesker.

Hva gjør vi da? Rundt om i verdens storbyer vokser det frem ulike eksperimenter hvor man dyrker mat i byene. Dette handler ikke ‘bare’ om å dyrke. Det handler om å forstå byens rom på nye måter, om å finne opp nye teknologier – og for mange om å bryte radikalt med den måte vi lever på i dag. I KOLLAPS følger vi prosjekter med urban dyrking ulike steder i verden og vi prøver det ut selv, ved å skape en dyrkingssone i selve utstillingen.

Kunsten å holde hodet over vannet i Polynesia

I et område dominert av havet og preget av naturens lunefulle og voldsomme krefter er ødeleggelse og en mulig kollaps umulig å fortrenge.

I Polynesia har dette skapt en forståelse av verden som et sted der katastrofe, ødeleggelse og sammenbrudd alltid er en nærliggende mulighet snarere enn et uakseptabelt unntak fra tingenes normale tilstand.

Tidligere fantaserte europeere om Polynesia som selve «Sydhavsparadiset». I dag fremtrer Polynesia oftere som et sted truet av menneskeskapt klimaendring. Det er ikke så rart, for mange av verdens aller laveste øyer ligger i Polynesia og er svært sårbare for både havstigning, sykloner, flodbølger og jordskjelv. Klimaendringer skaper mange nye utfordringer, men for folk som lever på øyene er en slik sårbarhet for omgivelsenes overmektige krefter ikke noe nytt.

I alle de 3000 årene de sårbare øyene har vært bebodd har folk vært opptatt av å forstå de uforutsigbare kreftene som omgir dem og funnet mange løsninger for å hanskes med dem. Løsninger som gjenspeiles i deres teknologi, fortellinger, kunst og ritualer. Denne uforutsigbarhet krever på ene siden at mennesker opptrer varsomt og overholder sosiale og rituelle regler, tapu, og på den annen side, at man viser vågemot og handlekraft, mana.

I den polynesiske delen av Kollaps inviterer vi til en oppdagelsesreise gjennom kosmologi, kunst og ritualer for å undersøke kulturell kreativitet i lys av truende kollaps.

Forvandling – tro og hellige gjenstander i middelalderen

I denne utstillingen møter du en rekke gjenstander som ga mennesker håp i middelalderen. Folks tro forvandlet gjenstandene, og gjenstandene forvandlet den troende. Gjenstandene var en bro til det hellige.

Fra de var små erfarte menneskene at livet på jorden ofte var vondt og kort, men at nye og bedre tider ventet dersom de levde som gode kristne, både i hverdagen og etter døden. Kirkerommet var utformet som en forsmak på paradis, en liten del av Guds himmelrike senket ned på jorden.

I denne utstillingen vil du se en rekke vakre gjenstander som var hellige for nordmenn i middelalderen. En gang i tiden var disse gjenstandene og skulpturene smykket i sterke farger og skinnende forgylling. I dag er overflater nedbrutt, fargene forandret, og mange helgenskulpturer og altertavler er bevisst blitt endret underveis: Deler er fjernet, skadet, flyttet på eller tilføyd.

Ål-taket

Takmaleriet fra Ål stavkirke er en hovedattraksjon i denne utstillingen. Dette er den eneste større utsmykningen av et rom som er bevart fra norsk middelalder og som man kan se på museum.

Det over 700 år gamle tretaket er laget som en tegneserie, og består av 23 motiver som beskriver bibelhistorien fra skapelsesberetning til Jesu liv og død. Malerstilen er enkel, men følger sterke europeiske tradisjoner for hvordan fortellingene i bibelen skulle framstilles.

Helgenens kraft

Helgenene var Guds hellige menn og kvinner. I kirkene var de til stede i form av skulpturer og malerier. Skulpturene gjorde de opphøyde figurene fra bibelfortellingene og helgenlegendene ekte og nærværende, og nesten som ved et mirakel kunne man møte dem ansikt til ansikt. Til dem henvendte folk seg med offer og bønn for å få hjelp og nåde.

Se verdens eldste runestein på Historisk museum

Sted: Historisk museum

Arrangement av Historisk museum

I 2021 utførte Kulturhistorisk museum en utgravning av et gravfelt ved Svingerud i Hole kommune. Her fant arkeologene noe helt unikt.

Under den ene gravhaugen var det nemlig en runestein! Steinen dateres til mellom år 0 og 250, noe som gjør den til verdens eldste runestein.

Steinens framside er dekket med runer, runelignende tegn og andre riss – noen av dem kan minne om graffiti!

Les mer om utstillingen her: https://www.historiskmuseum.no/.../verdens.../index.html

Runesteinen vil være utstilt på Historisk museum fra 21. januar til 26. februar 2023.

(Husk at du og én venn kommer gratis inn denne perioden dersom du heter Rune, Runar, Runa, Runhild eller Runo!)

Kyiv-riket i vikingtiden

I vikingtiden var det hyppige kontakter mellom Skandinavia og Kyiv-riket, eller Kyiv-Rus som det ble kalt. Nordmenn og skandinaver reiste dit i betydelige antall, mange på vei for å tjenestegjøre som soldater i bysantinske keiseres tjeneste. Fire norske sagakonger oppholdt seg i Kyiv i lengre perioder, deriblant Olav Haraldsson og Harald Hardråde. Denne sølvmynten viser storfyrste Jaroslav av Kyivs herskerportrett på adversen (forsiden) og Den hellige ånds due på reversen (baksiden). Den er funnet i skatten fra gården Nesbøen i Møre og Romsdal lagt ned i jorden etter ca. 1023. Samlet sett ble det funnet 778 mynter og med det utgjør den en av Norges største myntskatter fra vikingtiden. I samme funn fantes det en sølvpenning utgitt i Olav Haraldssons navn. Her møtes altså Jaroslav og Olav i et skattefunn, sammen med mynt utgitt av de tysk-romerske keiserne Otto I, Otto II og Otto III, angelsaksiske konger Æthelred II og Knut den mektige, og svenskekongen Oluf Skötkonung. Nesbøskatten omfatter et solid knippe av tidens mektigste menn! Jaroslav den vise (1016-1054), sbrenik (sølvmynt), preget i Kyiv før ca.1016-1023, under Olav Haraldssons tid som konge i Norge.

---------

In the Viking Age, there were close ties between Scandinavia and the Kyiv empire, or Kyiv-Rus as it was called. Norwegians and Scandinavians traveled there in significant numbers, partly to serve as soldiers in the service of Byzantine emperors, and four Norwegian saga kings stayed in Kyiv for extended periods, including Olav Haraldsson and Harald Hardrada. This silver coin is a two-thirds fragment showing Grand Prince Yaroslav of Kyiv's ruler portrait on the obverse (front) and the dove of the Holy Spirit on the reverse (back). The coin rare also from a Russian and Ukrainian perspective. It is part of the treasure find from the farm Nesbøen in Møre og Romsdal, which was buried after approx. 1023. A total of 778 coins were found and thus constitute one of Norway's largest coin treasures from the Viking Age. In the same find, a coin issued in Olav Haraldsson's name was found. Here Yaroslav and Olav meet in a treasure find, together with coins issued by the German-Roman emperors Otto I, Otto II and Otto III, Anglo-Saxon kings Æthelred II and Knut the Mighty, and the Swedish king Oluf Skötkonung. The Nesbø treasure includes a solid bunch of the most powerful men of the time! Yaroslav the Wise (1016-1054), sbrenik (silver coin), minted in Kyiv before 1016-1023, during Olav Haraldsson's reign as king of Norway.

Foto: Lill-Ann Chepstow Lusty

Fabelaktige dyr

Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid

Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.

Tenk deg en annerledes verden da skillet mellom mennesker og dyr ikke var like klart og skarpt som nå. En verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring.

Fabelaktige dyr inviterer til en magisk reise tilbake til jernalderens Skandinavia, til en tid da et annerledes forhold til dyr preget folks tro og forestillinger og - ikke minst – påvirket de vakre ting de skapte, brukte og hadde rundt seg.

Besøk oss Historisk museum Utstillinger

Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid

Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.

Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid

Tenk deg en annerledes verden da skillet mellom mennesker og dyr ikke var like klart og skarpt som nå. En verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring.

Fabelaktige dyr inviterer til en magisk reise tilbake til jernalderens Skandinavia, til en tid da et annerledes forhold til dyr preget folks tro og forestillinger og - ikke minst – påvirket de vakre ting de skapte, brukte og hadde rundt seg.

Videoomvisning i utstillingen

Reisen begynner på 400-tallet, en tid da Nord-Europa var i forandring etter Romerrikets fall. Dyktige smykkesmeder fra de romerske grensebyene vandret nordover og tok med seg sine verktøy og kunnskaper om vakre ting. I høvdingesamfunnet i nord oppsto en egen skandinavisk stil – dyreornamentikken, en estetikk som speilte folks tro og forestillingsverden.

Dette er før kristendommen kom til Skandinavia, og en tid der den norrøne religionen preget folks verdenssyn – en tid da dyr var viktige for guder og for mennesker.

Dyr som venner og hjelpere

De norrøne gudene har dyr som venner og hjelpere:

• Odin hadde hesten Sleipnir, Frøya sine katter.

• To geitebukker trakk vognen til Tor.

• Og Frøy red på det lysende villsvinet Gullinbusti.

• Midtgardsormen bandt verden sammen mens Fenrisulven utløste Ragnarok. Selv Yggdrasil – livets tre – vrimlet av dyr.

Gudene kunne skifte ham – de bytter drakt og forvandlet seg til dyr. Odin kunne skape seg om til både til slange, fisk og fugl.

Dyriske mennesker

Mennesker kunne også bli dyriske. Noen hadde sitt eget sjeledyr, en fylgje. Når man trengte hjelp kalte man på fylgjen sin. Da skifter man form og blir til selve sjeledyret:

• Som bjørn fikk høvdingen kraft og styrke

• Som fugl fikk mennesker både vidsyn og haukeblikk.

• Ulven får krigeren til å tørste etter blod, og villsvinet gjorde ham fryktløs.

I Fabelaktige dyr blir du kjent med den denne verdenen og med fabelaktige gjenstander fra jernalderens gullalder. Dyrestilens intrikate mønster der dyr og mennesker flettes i og rundt hverandre avspeiler en kompleks og gåtefulle verden som varer i over 700 år. Den tar først slutt da kristendommen vinner innpass og tar med seg både nye kunstmotiver og et helt annet forhold til dyr. I verden Gud skapte, mistet dyrene sin guddommelighet og ble kun sett som menneskets tjenere eller fiender.

Mennesker og dyr har levd sammen gjennom hele menneskets historie. Dyr har vært venn og fiende, mat og følgesvenn. I dag hever menneskene seg over dyrene, men slik har det ikke alltid vært, noe som Fabelaktige dyr viser.

Besøk oss Historisk museum Utstillinger

Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid

Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.

Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid

Tenk deg en annerledes verden da skillet mellom mennesker og dyr ikke var like klart og skarpt som nå. En verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring.

Fabelaktige dyr inviterer til en magisk reise tilbake til jernalderens Skandinavia, til en tid da et annerledes forhold til dyr preget folks tro og forestillinger og - ikke minst – påvirket de vakre ting de skapte, brukte og hadde rundt seg.

Videoomvisning i utstillingen

Reisen begynner på 400-tallet, en tid da Nord-Europa var i forandring etter Romerrikets fall. Dyktige smykkesmeder fra de romerske grensebyene vandret nordover og tok med seg sine verktøy og kunnskaper om vakre ting. I høvdingesamfunnet i nord oppsto en egen skandinavisk stil – dyreornamentikken, en estetikk som speilte folks tro og forestillingsverden.

Dette er før kristendommen kom til Skandinavia, og en tid der den norrøne religionen preget folks verdenssyn – en tid da dyr var viktige for guder og for mennesker.

Dyr som venner og hjelpere

De norrøne gudene har dyr som venner og hjelpere:

• Odin hadde hesten Sleipnir, Frøya sine katter.

• To geitebukker trakk vognen til Tor.

• Og Frøy red på det lysende villsvinet Gullinbusti.

• Midtgardsormen bandt verden sammen mens Fenrisulven utløste Ragnarok. Selv Yggdrasil – livets tre – vrimlet av dyr.

Gudene kunne skifte ham – de bytter drakt og forvandlet seg til dyr. Odin kunne skape seg om til både til slange, fisk og fugl.

Halvt menneske, halvt villsvin. Ørnehoder sees på hver side av mannens ansikt, og to ørner former selve belteringen. Beltespenne fra Åker i Hedmark. C4901. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Urnesspenne med drage fra Sør-Fron prestegård. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Dyriske mennesker

Mennesker kunne også bli dyriske. Noen hadde sitt eget sjeledyr, en fylgje. Når man trengte hjelp kalte man på fylgjen sin. Da skifter man form og blir til selve sjeledyret:

• Som bjørn fikk høvdingen kraft og styrke

• Som fugl fikk mennesker både vidsyn og haukeblikk.

• Ulven får krigeren til å tørste etter blod, og villsvinet gjorde ham fryktløs.

I Fabelaktige dyr blir du kjent med den denne verdenen og med fabelaktige gjenstander fra jernalderens gullalder. Dyrestilens intrikate mønster der dyr og mennesker flettes i og rundt hverandre avspeiler en kompleks og gåtefulle verden som varer i over 700 år. Den tar først slutt da kristendommen vinner innpass og tar med seg både nye kunstmotiver og et helt annet forhold til dyr. I verden Gud skapte, mistet dyrene sin guddommelighet og ble kun sett som menneskets tjenere eller fiender.

Mennesker og dyr har levd sammen gjennom hele menneskets historie. Dyr har vært venn og fiende, mat og følgesvenn. I dag hever menneskene seg over dyrene, men slik har det ikke alltid vært, noe som Fabelaktige dyr viser.

Utforsk i 3D

Utforsk en «dyrisk» relieffspenne fra Dalem i Sparbu, Trøndelag i 3D. Gjenstandsnummer C4816.

• Krigeren og fabeldyr, med Hanne Lovise Aannestad

• Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid, med Hanne Lovise Aannestad

• Fabeldyrspenne, med Ingunn Marit Røstad

Faglig ansvarlige

• Hanne Lovise Aannestad

• Ingunn Marit Røstad

Utstillingsdesigner

Anne Schnettler

Praktisk informasjon

Besøk oss – billettpriser, kart og åpningstider

MEMORY ON THE HORIZON

Historisk museum er en stolt arena for denne banebrytende utstillingen som presenterer en samling av studiofotografier fra Somalia (1960-1989), som viser modig samhold og troskap til en visjon om sannhet. Utstillingen er åpen fra 18. sept. - 30.des. 2021.

VÍKINGR

Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden.

I utstillingen VÍKINGR kan du se noen av de mest utsøkte gjenstandene som er funnet fra norsk vikingtid. Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden. Åpent tirsdag-søndag 11.00-16.00

Historisk museum

Reis tilbake til fortiden på Historisk museum! Se Norges største kulturhistoriske samlinger med interessante gjenstander fra hele verden.

Om

Historisk museum har den største samlingen av gjenstander fra forhistorisk tid og middelalder funnet i Norge, og et mangfold av etnografiske utstillinger.

Tilleggsinformasjon

Kulturhistorisk museum er et eget fakultet under Universitetet i Oslo. Samlingene ved Kulturhistorisk museum består av nesten en og en halv million gjenstander, samlet gjennom 200 år; oldsaker fra Norge, Middelhavet og Det gamle Egypt, myntkabinettet og Norges største etnografiske samling. Samlingene er basis for museets forskning, forvaltning og formidling. Et utvalg av gjestandene er stilt ut i Historisk museum og Vikingskipshuset. Forskning på kultur i fortid og nåtid åpner for nye perspektiver på verdens kulturarv og bidrar til økt kulturforståelse. Museet og Universitetet i Oslo samarbeider om å utvikle bedre bygningsmessige rammer for museets samlinger og utstillinger.

Åpningstider

• tirsdag–søndag, kl. 11.00–16.00

• stengt på mandager

• Tirsdag 2.11. og onsdag 3.11. er butikken stengt grunnet varetelling. Museet har ordinær åpningstid.

Besøk Historisk museum

Vikingskipshuset: Stengt

Vikingskipshuset er nå stengt for ombygging. Vi gjenåpner som Vikingtidsmuseet i 2025.

Vikingskipshuset

Nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy

VÍKINGR

I vår nye faste utstilling finner du noen av de mest utsøkte gjenstandenesom er funnet fra norsk vikingtid. Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden.

Utstillingen er designet av Snøhetta.

PROGRAM

Historisk museum

• Åpent tirsdag til søndag. Mandag stengt.

• 1. mai - 30. sept: kl. 10-17

• 1. okt - 30. april: kl. 11-16

• Stengt: 1. og 17. mai, 24., 25, 26. og 31. desember, 1. januar.

• I påsken gjelder vanlige åpningstider.

  
  

VÍKINGR

I vår nye faste utstilling finner du noen av de mest utsøkte gjenstandenesom er funnet fra norsk vikingtid. Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden.

Utstillingen er designet av Snøhetta. Foto: Snøhetta.

Utstillingen skal være på Historisk museum i minst fem år.

Vikingene er kjent som voldelige og nådeløse krigere. Men de var også bønder, dyktige håndverkere og handelsfolk. Utstillingen VÍKINGR viser kjente og utsøkte gjenstander som representerer ulike aspekter ved livet, døden og samfunnet.

Utstillingen forteller om tre viktige trekk fra vikingtiden; reiser, krigeren og et samfunn i endring. Utstillingen er designet av Snøhetta.

Reiser

Hoen-skatten er en enestående samling av kostbarheter; store gullringer, frankiske gullsmykker, arabiske mynter, fargerike perler, romerske antikviteter og en engelsk ring. Foto: Kulturhistorisk museum / UiO.

Vikingtiden omfatter tiden fra omkring 750 til 1050 e.kr, og er en periode da folk fra Norge, Sverige og Danmark reiste ut i verden i stor skala. De mange reisene vestover, sørover og østover gjorde at vikingene kom i kontakt med folk på nye måter, og brakte rikdommer og nye ideer med seg hjem. I utstillingen får du se skatter i gull og sølv fra fjerne strøk funnet i Norge. Vikingene etablerte også nye handelssteder, hvor handelsfolk utenfra brakte varer inn. Samtidig brakte de sine egne smykker, våpen og skikker ut i verden. Reisene og vikingskip et yndet motiv både i den norrøne sagalitteraturen og i moderne fortellinger om vikingtidssamfunnet. Men vikingenes reiser og møter med andre kulturer og samfunn la også på mange måter grunnlaget for de store samfunnsendringene i perioden.

Krigeren

Gjermundbuhjelmen har trolig tilhørt en effektiv og dødbringende kriger. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum / UiO.

Vikingene er kanskje først og fremst kjent som krigere. Beskrevet som fryktløse og brutale der de kom seilende i sine store skip. Sverd og økser fulgte eierne sine i graven, og mange av våpnene er utsøkte håndverksarbeider. Vikingtidens praktfulle sverd utsmykket med edle metaller og intrikat ornamentikk illustrerer den symbolske kraften som var knyttet til våpen. Symbolske voldshandlinger og bilder som representerer idealisert vold og krig viser at dette har vært en viktig del av samfunnet for både kvinner og menn.  Fantes det kvinnelige krigere? I utstillingen presenterer vi en kvinne som ble gravlagt med krigsutrustning.

Et samfunn i endring

Vikingtiden var en periode med store omveltninger. Samfunnet åpnet seg mer mot verden, og både tro, økonomi og måten å organisere samfunnet på gjennomgikk en omveltning. En intens maktkamp mellom småkonger og stormenn endte i samlingen av Norge. Et helt nytt økonomisk system vokste frem. Samtidig måtte gamle religiøse forestillinger vike plassen for nye, og landet ble etter hvert en del av det kristne Europa.

Langeidsverdet

Langeidsverdet fra første halvdel av 1000-tallet vitner om tiden da vikingtiden gikk mot slutten og den kristne middelalderen var i emning. Foto: Vegard Vike, Kulturhistorisk museum / UiO.

Under arkeologiske utgravninger ved Langeid i Setesdalen i 2011 ble det funnet et sverd med mystiske tegn innlagt med gull.

Tegn og innskrift på sverdhjalt er svært uvanlig i vikingtid, og fortsatt er det uklart hva bokstavene forteller. Noen tegn er skrevet speilvendt, andre sideveis. Bokstavene kan være henvisninger til bibelvers eller bønner, eller etterlikninger av tegn på angelsaksiske mynter. En teori er at sverdet er brakt til Norge fra England. Sverdhjaltets mange kors viser en kristen motivverden, det gjør også avbildningen av en hånd som holder et kors. Dette sverdet ladet med kristen symbolikk ble til slutt lagt i en hedensk grav. Det enestående Langeidsverdet forteller oss om både reiser, krigeren og om tiden da vikingenes verden gikk mot slutten og den kristne middelalderen var i emning.

Víkingr er det norrøne ordet for viking og det ble brukt blant annet om sjøfarere, sjøkrigere eller langveisfarende. I dag brukes ordet vikinger om alle folk med norrønt opphav som levde i vikingtiden.

Om noen år vil Kulturhistorisk museum åpne et nytt og fantastisk museumsbygg i forlengelsen av dagens Vikingskipshus på Bygdøy. Denne utstillingen inneholder noen av de mange gjenstandene som du vil finne i det nye museet når det står klart. 

Gullsporen: Den eneste av sitt slag fra vikingtidens Skandinavia. Den er dekket av intrikate mønstre i gullperletråd og påloddede gullkorn og forestiller dyr og mønster i vikingtidens Borrestil. Den var trolig laget av en skandinavisk gullsmed på 900-tallets annen halvdel. Sporer festes til støvlene og ble brukt til å kontrollere hesten under ridning. Foto: Kulturhistorisk museum / UiO.