Historisk museum - Program utstillinger
AKTUELT
ARV – vår plass i historien
Hvordan forholder vi mennesker oss til arven fra fortiden? Velkommen til et annerledes arveoppgjør.
Fast utstilling fra 13. oktober 2023Hva betyr «Arv» for deg? Plutselig rikdom eller konflikter knyttet til arveoppgjør og eierskap? Ærverdige gjenstander som bærer minner om avdøde slektninger? Arv er historie, kultur og identitet, og handler også om ettermæle og hva som lever videre etter oss.
Det norske kongehorn - “Kongshornet”. Kongshornet er et storslått drikkehorn som har tilhørt en rekke kongelige og adelsfolk i Norge, Sverige, Danmark og Island. Det ble laget av en norsk gullsmed på 1300-tallet. Kongshornet er lånt av Nationalmuseet i København.Fotograf: Lennart Larsen. Kilde: National Museum of Denmark. Lisens: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International
Utstillingen viser gjenstander fra museets egen arvekiste, men også fra vår egen tid. Vi har valgt temaer og gjenstander som knytter våre samlinger sammen på nye og kanskje uventete måter: Norsk middelalderkunst står sammen med figurer fra Det gamle Egypt, musikkinstrumenter fra India og Norge spiller på lag for å vise hvordan gamle tradisjoner bæres videre inn i en ny tid.
Ikke alle gjenstander er like, noen har kulturhistorisk «merverdi». Stavkirker fra norsk middelalder har lenge raget høyt som nasjonale ikoner. Men noen blir mer verdsatt enn andre. Hvem bestemmer en gjenstands plassering på kulturarvens rangstige?
Vårt museum forvalter også samlinger som bærer med seg historier om makt, voldsbruk og undertrykkelse. Utstillingen retter derfor også blikket mot de vanskelige sidene ved forvaltningen av kulturarv. De mørkeste historier er knyttet til gjenstander som er blitt tatt med makt. De europeiske kolonimaktene kom hjem med skip fylt med andre folks kulturarv. Bronsefigurene fra Benin er slikt røvergods. Noen har også havnet på her på Historisk museum. Hvordan bør et museum forholde seg til slike samlinger i dag? Skal de vises eller sendes tilbake? Hvordan kan vi gjøre opp for gammel urett?
Å arve er å la noe fra dem som har levd før oss leve videre. Det kan handle om hva den enkelte får fra sine forfedre, men også det som overleveres fra fortiden til et samfunn, en kultur, et kollektiv.
Gjennom å sammenstille gjenstander fra ulike tider og steder retter utstillingen oppmerksomheten mot noen fellestrekk ved hvordan vi mennesker forholder oss til arven fra fortiden.
SAMURAI
Bli med til fortidens Japan hvor vi møter samuraien i krig og fred.
Når kirsebærtrærne blomster vandrer alltid tankene til Japan. Og snart gjør Japan inntog i Historisk museum i utstillingen Samurai! Bli kjent med krigerne og byråkratene, og se utsøkte rustninger, våpen og andre gjenstander fra vår japanske samling. Åpen fra 16. juni.
https://www.historiskmuseum.no/utstill.../samurai/index.html
.
When the cherry blossoms bloom, the mind always wanders to Japan. Very soon Japan wanders into the Historical Museum in the exhibition Samurai! Get to know the warriors and bureaucrats, and see exquisite armor, weapons and other items from our Japanese collection. Open from 16th of June.
Kollaps – menneske i en uforutsigbar verden
En kollaps er også en begynnelse. Noe bryter sammen og noe nytt oppstår. I Kollaps møter vi mennesker som på forskjellige måter og til ulike tider står overfor mektige naturkrefter som truer med å kollapse deres verden.
Hvordan begynte det hele, hvem var de første, hvorfor ble det slik? Slik spør vi ofte. Men om vi ser oss bedre omkring, kan vi merke at verden starter stadig på ny. Ting bryter sammen og noe nytt oppstår.
"Kollaps – menneske i en uforutsigbar verden" handler om hva som kan skje når naturen trosser menneskets forventninger. Vi prøver å kontrollere naturen, men den kan tvinge oss til å se verden med nye øyne. Når kollapsen viser seg på horisonten, kjenner vi uro. Våre vante omgivelser forandrer seg og velprøvde løsninger slutter å virke.
I "Kollaps" møter vi mennesker i mellomrommet mellom kontroll og kollaps:
De første menneskene som tok veien mot nord og skapte et nytt liv ved den norske kysten etter istidens kollaps
Folk i Polynesia som har holdt naturens kaos på avstand ved hjelp av både varsomhet og vågemot
Urbane dyrkere som utforsker måter å unngå den økologiske kollapsen som truer oss i dag
Der hvor disse historiene krysser hverandre, kan du selv utforske samspillet mellom kollaps og kontroll, dyktighet og dristighet. Skal vi holde fast på det gamle eller våge noe nytt?
Pionerer ved Oslofjorden
Bli med til en fjern fortid der handlekraftige pionerer flytter mot nord for å utforske en ny verden som oppstår når isbreene smelter og nytt land stiger frem.
Istidens kollaps sprer menneskene til alle verdenshjørner – blant annet til Elgsrud nært Grønmo søppelfylling i Oslo. Der finnes 11 000 år gamle spor etter de første steinalder-pionerene. Her kan steinalder-landskapets dramatiske endring studeres gjennom et svært langt tidsperspektiv.
Steinalderkulturer etter istiden illustrerer hvordan dramatiske miljøforandringer kan utradere et livsgrunnlag. Samtidig skapes noe radikalt nytt, muliggjort av menneskets forestillingsevne og kulturelle kreativitet.
Urban dyrking i Oslo
Holder verden som vi kjenner den i dag på å kollapse? Noe kan tyde på det. Mange mener at vi lever på en måte som vanskjøtter kloden vår og at på et visst tidspunkt vil den være ubeboelig for mennesker.
Hva gjør vi da? Rundt om i verdens storbyer vokser det frem ulike eksperimenter hvor man dyrker mat i byene. Dette handler ikke ‘bare’ om å dyrke. Det handler om å forstå byens rom på nye måter, om å finne opp nye teknologier – og for mange om å bryte radikalt med den måte vi lever på i dag. I KOLLAPS følger vi prosjekter med urban dyrking ulike steder i verden og vi prøver det ut selv, ved å skape en dyrkingssone i selve utstillingen.
Kunsten å holde hodet over vannet i Polynesia
I et område dominert av havet og preget av naturens lunefulle og voldsomme krefter er ødeleggelse og en mulig kollaps umulig å fortrenge.
I Polynesia har dette skapt en forståelse av verden som et sted der katastrofe, ødeleggelse og sammenbrudd alltid er en nærliggende mulighet snarere enn et uakseptabelt unntak fra tingenes normale tilstand.
Tidligere fantaserte europeere om Polynesia som selve «Sydhavsparadiset». I dag fremtrer Polynesia oftere som et sted truet av menneskeskapt klimaendring. Det er ikke så rart, for mange av verdens aller laveste øyer ligger i Polynesia og er svært sårbare for både havstigning, sykloner, flodbølger og jordskjelv. Klimaendringer skaper mange nye utfordringer, men for folk som lever på øyene er en slik sårbarhet for omgivelsenes overmektige krefter ikke noe nytt.
I alle de 3000 årene de sårbare øyene har vært bebodd har folk vært opptatt av å forstå de uforutsigbare kreftene som omgir dem og funnet mange løsninger for å hanskes med dem. Løsninger som gjenspeiles i deres teknologi, fortellinger, kunst og ritualer. Denne uforutsigbarhet krever på ene siden at mennesker opptrer varsomt og overholder sosiale og rituelle regler, tapu, og på den annen side, at man viser vågemot og handlekraft, mana.
I den polynesiske delen av Kollaps inviterer vi til en oppdagelsesreise gjennom kosmologi, kunst og ritualer for å undersøke kulturell kreativitet i lys av truende kollaps.
Forvandling – tro og hellige gjenstander i middelalderen
I denne utstillingen møter du en rekke gjenstander som ga mennesker håp i middelalderen. Folks tro forvandlet gjenstandene, og gjenstandene forvandlet den troende. Gjenstandene var en bro til det hellige.
Fra de var små erfarte menneskene at livet på jorden ofte var vondt og kort, men at nye og bedre tider ventet dersom de levde som gode kristne, både i hverdagen og etter døden. Kirkerommet var utformet som en forsmak på paradis, en liten del av Guds himmelrike senket ned på jorden.
I denne utstillingen vil du se en rekke vakre gjenstander som var hellige for nordmenn i middelalderen. En gang i tiden var disse gjenstandene og skulpturene smykket i sterke farger og skinnende forgylling. I dag er overflater nedbrutt, fargene forandret, og mange helgenskulpturer og altertavler er bevisst blitt endret underveis: Deler er fjernet, skadet, flyttet på eller tilføyd.
Ål-taket
Takmaleriet fra Ål stavkirke er en hovedattraksjon i denne utstillingen. Dette er den eneste større utsmykningen av et rom som er bevart fra norsk middelalder og som man kan se på museum.
Det over 700 år gamle tretaket er laget som en tegneserie, og består av 23 motiver som beskriver bibelhistorien fra skapelsesberetning til Jesu liv og død. Malerstilen er enkel, men følger sterke europeiske tradisjoner for hvordan fortellingene i bibelen skulle framstilles.
Helgenens kraft
Helgenene var Guds hellige menn og kvinner. I kirkene var de til stede i form av skulpturer og malerier. Skulpturene gjorde de opphøyde figurene fra bibelfortellingene og helgenlegendene ekte og nærværende, og nesten som ved et mirakel kunne man møte dem ansikt til ansikt. Til dem henvendte folk seg med offer og bønn for å få hjelp og nåde.
Se verdens eldste runestein på Historisk museum
Sted: Historisk museum
Arrangement av Historisk museum
I 2021 utførte Kulturhistorisk museum en utgravning av et gravfelt ved Svingerud i Hole kommune. Her fant arkeologene noe helt unikt.
Under den ene gravhaugen var det nemlig en runestein! Steinen dateres til mellom år 0 og 250, noe som gjør den til verdens eldste runestein.
Steinens framside er dekket med runer, runelignende tegn og andre riss – noen av dem kan minne om graffiti!
Les mer om utstillingen her: https://www.historiskmuseum.no/.../verdens.../index.html
Runesteinen vil være utstilt på Historisk museum fra 21. januar til 26. februar 2023.
(Husk at du og én venn kommer gratis inn denne perioden dersom du heter Rune, Runar, Runa, Runhild eller Runo!)
Kyiv-riket i vikingtiden
I vikingtiden var det hyppige kontakter mellom Skandinavia og Kyiv-riket, eller Kyiv-Rus som det ble kalt. Nordmenn og skandinaver reiste dit i betydelige antall, mange på vei for å tjenestegjøre som soldater i bysantinske keiseres tjeneste. Fire norske sagakonger oppholdt seg i Kyiv i lengre perioder, deriblant Olav Haraldsson og Harald Hardråde. Denne sølvmynten viser storfyrste Jaroslav av Kyivs herskerportrett på adversen (forsiden) og Den hellige ånds due på reversen (baksiden). Den er funnet i skatten fra gården Nesbøen i Møre og Romsdal lagt ned i jorden etter ca. 1023. Samlet sett ble det funnet 778 mynter og med det utgjør den en av Norges største myntskatter fra vikingtiden. I samme funn fantes det en sølvpenning utgitt i Olav Haraldssons navn. Her møtes altså Jaroslav og Olav i et skattefunn, sammen med mynt utgitt av de tysk-romerske keiserne Otto I, Otto II og Otto III, angelsaksiske konger Æthelred II og Knut den mektige, og svenskekongen Oluf Skötkonung. Nesbøskatten omfatter et solid knippe av tidens mektigste menn! Jaroslav den vise (1016-1054), sbrenik (sølvmynt), preget i Kyiv før ca.1016-1023, under Olav Haraldssons tid som konge i Norge.
---------
In the Viking Age, there were close ties between Scandinavia and the Kyiv empire, or Kyiv-Rus as it was called. Norwegians and Scandinavians traveled there in significant numbers, partly to serve as soldiers in the service of Byzantine emperors, and four Norwegian saga kings stayed in Kyiv for extended periods, including Olav Haraldsson and Harald Hardrada. This silver coin is a two-thirds fragment showing Grand Prince Yaroslav of Kyiv's ruler portrait on the obverse (front) and the dove of the Holy Spirit on the reverse (back). The coin rare also from a Russian and Ukrainian perspective. It is part of the treasure find from the farm Nesbøen in Møre og Romsdal, which was buried after approx. 1023. A total of 778 coins were found and thus constitute one of Norway's largest coin treasures from the Viking Age. In the same find, a coin issued in Olav Haraldsson's name was found. Here Yaroslav and Olav meet in a treasure find, together with coins issued by the German-Roman emperors Otto I, Otto II and Otto III, Anglo-Saxon kings Æthelred II and Knut the Mighty, and the Swedish king Oluf Skötkonung. The Nesbø treasure includes a solid bunch of the most powerful men of the time! Yaroslav the Wise (1016-1054), sbrenik (silver coin), minted in Kyiv before 1016-1023, during Olav Haraldsson's reign as king of Norway.
Foto: Lill-Ann Chepstow Lusty
Fabelaktige dyr
Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid
Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.
Tenk deg en annerledes verden da skillet mellom mennesker og dyr ikke var like klart og skarpt som nå. En verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring.
Fabelaktige dyr inviterer til en magisk reise tilbake til jernalderens Skandinavia, til en tid da et annerledes forhold til dyr preget folks tro og forestillinger og - ikke minst – påvirket de vakre ting de skapte, brukte og hadde rundt seg.
Besøk oss Historisk museum Utstillinger
Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid
Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.
Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid
Tenk deg en annerledes verden da skillet mellom mennesker og dyr ikke var like klart og skarpt som nå. En verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring.
Fabelaktige dyr inviterer til en magisk reise tilbake til jernalderens Skandinavia, til en tid da et annerledes forhold til dyr preget folks tro og forestillinger og - ikke minst – påvirket de vakre ting de skapte, brukte og hadde rundt seg.
Videoomvisning i utstillingen
Reisen begynner på 400-tallet, en tid da Nord-Europa var i forandring etter Romerrikets fall. Dyktige smykkesmeder fra de romerske grensebyene vandret nordover og tok med seg sine verktøy og kunnskaper om vakre ting. I høvdingesamfunnet i nord oppsto en egen skandinavisk stil – dyreornamentikken, en estetikk som speilte folks tro og forestillingsverden.
Dette er før kristendommen kom til Skandinavia, og en tid der den norrøne religionen preget folks verdenssyn – en tid da dyr var viktige for guder og for mennesker.
Dyr som venner og hjelpere
De norrøne gudene har dyr som venner og hjelpere:
Odin hadde hesten Sleipnir, Frøya sine katter.
To geitebukker trakk vognen til Tor.
Og Frøy red på det lysende villsvinet Gullinbusti.
Midtgardsormen bandt verden sammen mens Fenrisulven utløste Ragnarok. Selv Yggdrasil – livets tre – vrimlet av dyr.
Gudene kunne skifte ham – de bytter drakt og forvandlet seg til dyr. Odin kunne skape seg om til både til slange, fisk og fugl.
Dyriske mennesker
Mennesker kunne også bli dyriske. Noen hadde sitt eget sjeledyr, en fylgje. Når man trengte hjelp kalte man på fylgjen sin. Da skifter man form og blir til selve sjeledyret:
Som bjørn fikk høvdingen kraft og styrke
Som fugl fikk mennesker både vidsyn og haukeblikk.
Ulven får krigeren til å tørste etter blod, og villsvinet gjorde ham fryktløs.
I Fabelaktige dyr blir du kjent med den denne verdenen og med fabelaktige gjenstander fra jernalderens gullalder. Dyrestilens intrikate mønster der dyr og mennesker flettes i og rundt hverandre avspeiler en kompleks og gåtefulle verden som varer i over 700 år. Den tar først slutt da kristendommen vinner innpass og tar med seg både nye kunstmotiver og et helt annet forhold til dyr. I verden Gud skapte, mistet dyrene sin guddommelighet og ble kun sett som menneskets tjenere eller fiender.
Mennesker og dyr har levd sammen gjennom hele menneskets historie. Dyr har vært venn og fiende, mat og følgesvenn. I dag hever menneskene seg over dyrene, men slik har det ikke alltid vært, noe som Fabelaktige dyr viser.
Besøk oss Historisk museum Utstillinger
Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid
Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.
Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid
Tenk deg en annerledes verden da skillet mellom mennesker og dyr ikke var like klart og skarpt som nå. En verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring.
Fabelaktige dyr inviterer til en magisk reise tilbake til jernalderens Skandinavia, til en tid da et annerledes forhold til dyr preget folks tro og forestillinger og - ikke minst – påvirket de vakre ting de skapte, brukte og hadde rundt seg.
Videoomvisning i utstillingen
Reisen begynner på 400-tallet, en tid da Nord-Europa var i forandring etter Romerrikets fall. Dyktige smykkesmeder fra de romerske grensebyene vandret nordover og tok med seg sine verktøy og kunnskaper om vakre ting. I høvdingesamfunnet i nord oppsto en egen skandinavisk stil – dyreornamentikken, en estetikk som speilte folks tro og forestillingsverden.
Dette er før kristendommen kom til Skandinavia, og en tid der den norrøne religionen preget folks verdenssyn – en tid da dyr var viktige for guder og for mennesker.
Dyr som venner og hjelpere
De norrøne gudene har dyr som venner og hjelpere:
Odin hadde hesten Sleipnir, Frøya sine katter.
To geitebukker trakk vognen til Tor.
Og Frøy red på det lysende villsvinet Gullinbusti.
Midtgardsormen bandt verden sammen mens Fenrisulven utløste Ragnarok. Selv Yggdrasil – livets tre – vrimlet av dyr.
Gudene kunne skifte ham – de bytter drakt og forvandlet seg til dyr. Odin kunne skape seg om til både til slange, fisk og fugl.
Halvt menneske, halvt villsvin. Ørnehoder sees på hver side av mannens ansikt, og to ørner former selve belteringen. Beltespenne fra Åker i Hedmark. C4901. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Urnesspenne med drage fra Sør-Fron prestegård. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Dyriske mennesker
Mennesker kunne også bli dyriske. Noen hadde sitt eget sjeledyr, en fylgje. Når man trengte hjelp kalte man på fylgjen sin. Da skifter man form og blir til selve sjeledyret:
Som bjørn fikk høvdingen kraft og styrke
Som fugl fikk mennesker både vidsyn og haukeblikk.
Ulven får krigeren til å tørste etter blod, og villsvinet gjorde ham fryktløs.
I Fabelaktige dyr blir du kjent med den denne verdenen og med fabelaktige gjenstander fra jernalderens gullalder. Dyrestilens intrikate mønster der dyr og mennesker flettes i og rundt hverandre avspeiler en kompleks og gåtefulle verden som varer i over 700 år. Den tar først slutt da kristendommen vinner innpass og tar med seg både nye kunstmotiver og et helt annet forhold til dyr. I verden Gud skapte, mistet dyrene sin guddommelighet og ble kun sett som menneskets tjenere eller fiender.
Mennesker og dyr har levd sammen gjennom hele menneskets historie. Dyr har vært venn og fiende, mat og følgesvenn. I dag hever menneskene seg over dyrene, men slik har det ikke alltid vært, noe som Fabelaktige dyr viser.
Utforsk i 3D
Utforsk en «dyrisk» relieffspenne fra Dalem i Sparbu, Trøndelag i 3D. Gjenstandsnummer C4816.
Faglig ansvarlige
Hanne Lovise Aannestad
Ingunn Marit Røstad
Utstillingsdesigner
Anne Schnettler
Praktisk informasjon
MEMORY ON THE HORIZON
Historisk museum er en stolt arena for denne banebrytende utstillingen som presenterer en samling av studiofotografier fra Somalia (1960-1989), som viser modig samhold og troskap til en visjon om sannhet. Utstillingen er åpen fra 18. sept. - 30.des. 2021.
VÍKINGR
Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden.
I utstillingen VÍKINGR kan du se noen av de mest utsøkte gjenstandene som er funnet fra norsk vikingtid. Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden. Åpent tirsdag-søndag 11.00-16.00
Historisk museum
Reis tilbake til fortiden på Historisk museum! Se Norges største kulturhistoriske samlinger med interessante gjenstander fra hele verden.
Om
Historisk museum har den største samlingen av gjenstander fra forhistorisk tid og middelalder funnet i Norge, og et mangfold av etnografiske utstillinger.
Tilleggsinformasjon
Kulturhistorisk museum er et eget fakultet under Universitetet i Oslo. Samlingene ved Kulturhistorisk museum består av nesten en og en halv million gjenstander, samlet gjennom 200 år; oldsaker fra Norge, Middelhavet og Det gamle Egypt, myntkabinettet og Norges største etnografiske samling. Samlingene er basis for museets forskning, forvaltning og formidling. Et utvalg av gjestandene er stilt ut i Historisk museum og Vikingskipshuset. Forskning på kultur i fortid og nåtid åpner for nye perspektiver på verdens kulturarv og bidrar til økt kulturforståelse. Museet og Universitetet i Oslo samarbeider om å utvikle bedre bygningsmessige rammer for museets samlinger og utstillinger.
Åpningstider
tirsdag–søndag, kl. 11.00–16.00
stengt på mandager
Tirsdag 2.11. og onsdag 3.11. er butikken stengt grunnet varetelling. Museet har ordinær åpningstid.
Vikingskipshuset: Stengt
Vikingskipshuset er nå stengt for ombygging. Vi gjenåpner som Vikingtidsmuseet i 2025.
Nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy
VÍKINGR
I vår nye faste utstilling finner du noen av de mest utsøkte gjenstandenesom er funnet fra norsk vikingtid. Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden.
Utstillingen er designet av Snøhetta.
Langeidsverdet fra første halvdel av 1000-tallet vitner om tiden da vikingtiden gikk mot slutten og den kristne middelalderen var i emning. Foto: Vegard Vike, Kulturhistorisk museum / UiO.
PROGRAM
Historisk museum
Åpent tirsdag til søndag. Mandag stengt.
1. mai - 30. sept: kl. 10-17
1. okt - 30. april: kl. 11-16
Stengt: 1. og 17. mai, 24., 25, 26. og 31. desember, 1. januar.
I påsken gjelder vanlige åpningstider.
VÍKINGR
I vår nye faste utstilling finner du noen av de mest utsøkte gjenstandenesom er funnet fra norsk vikingtid. Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden.
Utstillingen er designet av Snøhetta. Foto: Snøhetta.
Utstillingen skal være på Historisk museum i minst fem år.
Vikingene er kjent som voldelige og nådeløse krigere. Men de var også bønder, dyktige håndverkere og handelsfolk. Utstillingen VÍKINGR viser kjente og utsøkte gjenstander som representerer ulike aspekter ved livet, døden og samfunnet.
Utstillingen forteller om tre viktige trekk fra vikingtiden; reiser, krigeren og et samfunn i endring. Utstillingen er designet av Snøhetta.
Gullsporen: Den eneste av sitt slag fra vikingtidens Skandinavia. Den er dekket av intrikate mønstre i gullperletråd og påloddede gullkorn og forestiller dyr og mønster i vikingtidens Borrestil. Den var trolig laget av en skandinavisk gullsmed på 900-tallets annen halvdel. Sporer festes til støvlene og ble brukt til å kontrollere hesten under ridning. Foto: Kulturhistorisk museum / UiO.
Reiser
Hoen-skatten er en enestående samling av kostbarheter; store gullringer, frankiske gullsmykker, arabiske mynter, fargerike perler, romerske antikviteter og en engelsk ring. Foto: Kulturhistorisk museum / UiO.
Vikingtiden omfatter tiden fra omkring 750 til 1050 e.kr, og er en periode da folk fra Norge, Sverige og Danmark reiste ut i verden i stor skala. De mange reisene vestover, sørover og østover gjorde at vikingene kom i kontakt med folk på nye måter, og brakte rikdommer og nye ideer med seg hjem. I utstillingen får du se skatter i gull og sølv fra fjerne strøk funnet i Norge. Vikingene etablerte også nye handelssteder, hvor handelsfolk utenfra brakte varer inn. Samtidig brakte de sine egne smykker, våpen og skikker ut i verden. Reisene og vikingskip et yndet motiv både i den norrøne sagalitteraturen og i moderne fortellinger om vikingtidssamfunnet. Men vikingenes reiser og møter med andre kulturer og samfunn la også på mange måter grunnlaget for de store samfunnsendringene i perioden.
Krigeren
Gjermundbuhjelmen har trolig tilhørt en effektiv og dødbringende kriger. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum / UiO.
Vikingene er kanskje først og fremst kjent som krigere. Beskrevet som fryktløse og brutale der de kom seilende i sine store skip. Sverd og økser fulgte eierne sine i graven, og mange av våpnene er utsøkte håndverksarbeider. Vikingtidens praktfulle sverd utsmykket med edle metaller og intrikat ornamentikk illustrerer den symbolske kraften som var knyttet til våpen. Symbolske voldshandlinger og bilder som representerer idealisert vold og krig viser at dette har vært en viktig del av samfunnet for både kvinner og menn. Fantes det kvinnelige krigere? I utstillingen presenterer vi en kvinne som ble gravlagt med krigsutrustning.
Et samfunn i endring
Vikingtiden var en periode med store omveltninger. Samfunnet åpnet seg mer mot verden, og både tro, økonomi og måten å organisere samfunnet på gjennomgikk en omveltning. En intens maktkamp mellom småkonger og stormenn endte i samlingen av Norge. Et helt nytt økonomisk system vokste frem. Samtidig måtte gamle religiøse forestillinger vike plassen for nye, og landet ble etter hvert en del av det kristne Europa.
Langeidsverdet
Langeidsverdet fra første halvdel av 1000-tallet vitner om tiden da vikingtiden gikk mot slutten og den kristne middelalderen var i emning. Foto: Vegard Vike, Kulturhistorisk museum / UiO.
Under arkeologiske utgravninger ved Langeid i Setesdalen i 2011 ble det funnet et sverd med mystiske tegn innlagt med gull.
Tegn og innskrift på sverdhjalt er svært uvanlig i vikingtid, og fortsatt er det uklart hva bokstavene forteller. Noen tegn er skrevet speilvendt, andre sideveis. Bokstavene kan være henvisninger til bibelvers eller bønner, eller etterlikninger av tegn på angelsaksiske mynter. En teori er at sverdet er brakt til Norge fra England. Sverdhjaltets mange kors viser en kristen motivverden, det gjør også avbildningen av en hånd som holder et kors. Dette sverdet ladet med kristen symbolikk ble til slutt lagt i en hedensk grav. Det enestående Langeidsverdet forteller oss om både reiser, krigeren og om tiden da vikingenes verden gikk mot slutten og den kristne middelalderen var i emning.
Víkingr er det norrøne ordet for viking og det ble brukt blant annet om sjøfarere, sjøkrigere eller langveisfarende. I dag brukes ordet vikinger om alle folk med norrønt opphav som levde i vikingtiden.
Om noen år vil Kulturhistorisk museum åpne et nytt og fantastisk museumsbygg i forlengelsen av dagens Vikingskipshus på Bygdøy. Denne utstillingen inneholder noen av de mange gjenstandene som du vil finne i det nye museet når det står klart.
Gullsporen: Den eneste av sitt slag fra vikingtidens Skandinavia. Den er dekket av intrikate mønstre i gullperletråd og påloddede gullkorn og forestiller dyr og mønster i vikingtidens Borrestil. Den var trolig laget av en skandinavisk gullsmed på 900-tallets annen halvdel. Sporer festes til støvlene og ble brukt til å kontrollere hesten under ridning. Foto: Kulturhistorisk museum / UiO.
