Nyhetsslipp fra Nationaltheatret
Hva skal du se?
Klatremus vender tilbake, skeivt episk storverk, Fosse på Hovedscenen og nyskrevne stykker som tar pulsen på samtida. Dette er våren på Nationaltheatret!
NATIONALTHEATRET
Nationaltheatret er landets største teater med et årlig publikum på rundt 250.000. Teatret har nesten 250 ansatte og fire faste scener.
Hovedscenen, Amfiscenen og Malersalen finner du i hovedbygget i sentrum, mens Torshovteatret er lokalisert i Soria Moria-bygningen på Torshov. Teatret spiller også forestillinger på Bakscenen og i publikumsfoajeen med jevne mellomrom.
Våren 2025
Nationaltheatret går inn i våren 2025 med et mangfoldig program som favner både nye stemmer og elskede klassikere. Publikum kan blant annet se fram til nobelprisvinner Jon Fosses dyptloddende drama Draum om hausten, en gjenforening med Klatremus og vennene hans i Hakkebakkeskogen og en nyskrevet forestilling fra Even Torgan, den prisbelønte regissøren som er kjent for sitt arbeid med Antiteatret.
Skeivt epos og familiefavoritt på Hovedscenen
En særlig gladmelding til alle Klatremus-fans: Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, har nylig overlevert den originale modellen som faren hans selv laget til urpremieren av Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen – forestillingen som ferier 60-årsjubileum på Nationaltheatret omtrent på denne tida.
Denne verdifulle skatten vil få nytt liv i vårens oppsetning, som skal regisseres av Mattis Herman Nyquist. Det blir en forestilling i klassisk Egner-stil, som hyller den varme og fantasifulle verdenen som har gledet generasjoner – en verden der både gamle og nye publikummere kan finne gjenklang i fortellingens tidløse budskap om vennskap, samhold og glede.
Arven av Matthew Lopez har siden stykket ble lansert i september skapt et stort engasjement her hjemme. Det episke storverket utspiller seg i nåtidens New York over flere år, og er en ærlig, varm og sår skildring av livene til et knippe homofile menn. Gjennom summen av deres skjebner forteller Arven en større historie om hvordan det er å være homofil i dag – på tvers av generasjoner og bakgrunn.
Forestillingen har rørt publikum over hele verden, og nå får endelig det norske publikum oppleve dette sterke og betydningsfulle verket på Nationaltheatret.
I tillegg vender nobelprisvinner Jon Fosses poetiske mesterverk Draum om hausten tilbake. Dette er et stykke som gir oss et drømmaktig sveip over livets mange vendepunkt, med Fosses karakteristiske evne til å formidle de store mellommenneskelige spørsmålene mellom linjene.
Rystende samtidsdramatikk på Amfiscenen
Til våren åpner endelig den nyoppussede Amfiscenen igjen, og publikum kan se fram til høyst relevant og nyskrevet dramatikk. Prima Facie og Denne gangen handler det faktisk ikke om deg, mamma belyser begge viktige samfunnsspørsmål gjennom personlige og hardtslående fortellinger.
Husdramatiker Camara Lundestad Joof er tilbake med et nytt stykke om kropp, morskap, rasisme og hva som går i arv. Om å forakte eget opphav, det å bli kjønnet sitt og ikke orke å ta kampen når man blir kalt hottentott på treningssenteret.
Prima Facie av Suzie Miller er et prisbelønt og skremmende aktuelt drama om den unge forsvarsadvokaten Tessa, som må konfrontere rettssystemet hun en gang trodde fullt og helt på. Stykket er tankevekkende, brutalt og rørende, og blir sittende i kroppen lenge etter at sceneteppet har gått ned. Forestillingen er produsert i samarbeid med Riksteatret og skal på turné i hele landet før den settes opp på Nationaltheatret.
Interaktivt på Torshovteatret
På Torshovteatret serveres det interaktiv og brutal komedie med Dette fortjener du, en humoristisk utforsking av menneskelig kontakt og sosiale forskjeller, skrevet og regissert av Even Torgan. Forestillingen utvikles med utgangspunkt i hans egen metodikk, der improvisatorisk arbeid med skuespillere og dialog med publikum er sentralt for det skapende arbeidet.
Regissør Hanne Tømta bringer igjen sin Tsjekhov-magi til Nationaltheatret. Onkel Vanja er Tømtas fjerde oppsetning av en Tsjekhov-klassiker på Nationaltheatret, og med sitt skarpe blikk for humor og melankoli vil hun igjen skape en teateropplevelse fylt av både håp og dyp menneskelig innsikt.
Publikumsfavoritter
I tillegg vender en rekke publikumsfavoritter tilbake. Linn Skåber og Ine Jansen hadde stor suksess med forestillingen Mens vi venter på no’ Godt i 2022. Denne eksistensialistiske komedien inntar Amfiscenen i januar.
Den populære familieforestillingen Nattergalen er også tilbake, og det samme er braksuksessen Karusell, som gikk sin seiersgang på Hovedscenen i vinter.
Tidligere
JULEMIDDAG
Av Tyra Tønnessen
21. oktober 2022 – 31. desember 2022Nationaltheatrets juleklassiker er tilbake! Denne gangen dekkes bordet på Hovedscenen – til en julemiddag der hundre år utspiller seg i løpet av én kveld.
Ågot Sendstad, Marte Engebrigtsen, Kamilla Grønli Hartvig og Rolf Kristian Larsen (2014).
Foto: Marte Garmann
Publikumssuksessen Julemiddag har siden urpremieren i 2014 jevnlig spilt for fulle hus på Amfiscenen. Nå tas historien om den ærverdige stavangerfamilien til scenen for fjerde gang – denne gangen med Hovedscenen som ramme.
-
Julemiddag begynner i 1915. Vi er i et Stavanger som greier seg godt mens kontinentet er kastet ut i krig. Årsaken er enkel: Byen selger hermetikk, og mat på boks er etterspurt i krigerske tider.
Det er ikke bare krigen som setter sitt preg på den første julen. To år før har norske kvinner fått stemmerett, og elektrisiteten har kommet til Stavanger. Margrethe Munthe har introdusert en mer leken barneoppdragelse. Men først og fremst preges familien av relasjonene til hverandre. Vi følger dem videre gjennom andre verdenskrig, sosialdemokratiets inntog og oljealderen til i dag.
Regissør Tyra Tønnessen har latt seg inspirere av Thornton Wilders skuespill The Long Christmas Dinner fra 1931, men i stedet for å følge en amerikansk familie, følger vi en norsk familie gjennom hundre år. Tønnessen har hatt stor suksess med å lage forestillinger ved hjelp av improvisasjon med skuespillerne, for eksempel den bejublede forestillingen Reform 97. Slik har også denne forestillingen kommet til.
Julen er en tid for tradisjoner. Likevel beveger verden seg. Vi beveger oss med den. I løpet av hundre år er det meste annerledes enn det var. Stavangerfamilien blir norgeshistorien i miniatyr – servert med det aller beste serviset.
Dødsdansen
Opplev Pia Tjelta, Jon Øigarden og Thorbjørn Harr i intenst og pirrende samspill i August Strindbergs feberhete mareritt.
Av August Strindberg. Oversatt av Kjell Askildsen
15. oktober 2022 – 20. desember 2022
Pia Tjelta og Thorbjørn Harr. Foto: Erika Hebbert
Det blir pirrende, brutalt og bekmørkt når Pia Tjelta, Jon Øigarden og Thorbjørn Harr setter tennene i hverandre og August Strindbergs intense drama «Dødsdansen» på Torshovteatrets intime scene i høst!
Og regissøren for det hele er ingen ringere enn Marit Moum Aune, som enten hun lager teater, ballett eller TV, har en helt egen evne til å få frem det beste i både tekst og skuespillere, og her er begge deler blant det ypperste man kan ønske seg!
I et gammelt festningstårn ute på en øy sitter kapteinen og hans kone Alice, alene med hverandre. Noe sosialt liv har de ikke; barna som vokste opp har for lengst flyttet langt vekk, alle venner de har hatt, har kapteinen for lengst støtt fra seg. Så i et hatefullt og trangt lite helvete de selv har skapt, sitter de og fortærer hverandre levende mens de venter på å dø. Dette er ekteskapet à la Strindberg: håpets gravplass, hvor knuste illusjoner ligger strødd som glasskår.
-
Da Alices fetter Kurt ankommer byen, blir han straks trukket inn i den evige kampen mellom det demoniske ekteparet, et ferskt kjøttstykke de to kan hakke på. Gamle spenninger blir som nye idet også Kurt tvinges til å innse at hans edle hensikter og godmodige sinnelag bare er en sprekkeferdig ferniss over et fresende flammehav av ustyrlige drifter. Her skal ingen forveksle den de ønsker å være med den de egentlig er.
Det blir pirrende og intenst når Pia Tjelta, Jon Øigarden og Thorbjørn Harr setter tennene i hverandre på Torshovteatrets intime scene. Enten hun lager teater, ballett eller TV, har den meritterte regissøren Marit Moum Aune en helt egen evne til å få frem det beste i både tekst og skuespillere, og her er begge deler blant det ypperste man kan ønske seg.
Ekteskapet mellom mann og kvinne manes frem som i en kaldsvettende feberdrøm, fristilt fra fornuftens jevne tyranni. Ta med deg en du er glad i på teater, da vel!
Samtaler med bror
Om søskenrelasjoner, utenforskap og brudd – gled deg til et nytt stykke fra Camara Lundestad Joof, en av norsk teaters viktigste stemmer.
Urpremiere 26. november 2022 på Torshovteatret.26. november 2022 – 31. desember 2022
I dette nyskrevne stykket av Nationaltheatrets husdramatiker Camara Lundestad Joof, spiller seks skuespillere en søster og bror – eller er de tre søstre og tre brødre? – som har endt på hver sin side av samfunnsstrukturen. Sammen og hver for seg kikker de på hverandre og ut for å nøste opp hvordan det gikk som det gikk.
-
Hvem eier egentlig utenforskapet?
Det som står igjen i erindringen av en barndom er et upålitelig landskap. Både dramatikeren og skuespillerne prøver å nærme seg denne omskiftelige sannheten gjennom fiksjonen.
Hvilke sosiale strukturer former virkeligheten man lever i? Hva er arv, hva er miljø? Og går det i det hele tatt an å spørre hvordan det egentlig var?
Det er hardtslående kritikk fra minoritet til minoritet – hvor begge har sett seg ferdige med å forhandle på majoritetens premisser.
I Samtaler med bror gjenopptar Camara Lundestad Joof og regissør Jan Bosse et samarbeid som allerede har ført til oppsetninger i Tyskland og Italia så vel som i Norge. Sammen dyrker de det lekne, nyskapende og eksperimentelle, uten å gi slipp på den samfunnsorienterte brodden og bevisstheten som kjennetegner Lundestad Joofs verker.
Resultatet er en flerstemt og flertydig utforskning av hvordan rasismen er kjønna, av oppvekstsvilkår og søskenrelasjoner, men også av hvordan kunstneren forholder seg til sitt og andres råstoff.
Samtaler med bror er siste del av en trilogi, etter Lundestad Joofs tidligere stykker Pavlovs tispe og De må føde oss eller pule oss for å elske oss. Sistnevnte vant Heddaprisen 2022 for beste scenetekst.
HVALEN I ROMMET
En unik mulighet til å oppleve en av Japans største og mest spennende teaterskapere og hans splitter nye forestilling – skapt spesielt for det norske publikummet.
Av Toshiki Okada. Oversatt av Anne Lande Peters
Urpremiere 3. november 2022 i Kanonhallen på Løren.
3. november 2022 – 13. desember 2022
Hva har Japan og Norge til felles? Det har vært et viktig spørsmål for dramatiker, forfatter og regissør Toshiki Okada, når han nå skal lage sin første forestilling i Norge. Okada er et av de største navnene innen japansk teater, og han er kjent for sin hyperrealistiske og nesten koreografiske spillestil, som gir forestillingene hans et stilistisk, absurd og ikke minst morsomt uttrykk.
-
Han har blitt nominert til og vunnet priser innen både teater, dans og litteratur og har gjestet teaterfestivaler verden over. Det er altså en stor begivenhet at Okada nå kommer til Nationaltheatret for å lage en splitter ny forestilling i Kanonhallen på Løren.
Som utgangspunkt for forestillingen har han valgt hvalen. For hvalfangst er jo nettopp noe av det Norge og Japan har til felles – og noe begge nasjonene har fått sterk kritikk for å bedrive.
Men hvalen representerer også så mye mer. Den er smart og intelligent. Stor og brutal, men samtidig sårbar og under konstant trussel fra miljøødeleggelser og menneskelig brutalitet. Mange bruker hele sitt liv på å jakte på «den hvite hvalen», som har blitt et symbol på noe man svært intenst ønsker eller vil oppnå. Og jammen dukket det ikke opp en russisk, hvit hval i norske farvann for noen år siden, som fikk navnet Hvaldimir …
Slik blir mytene og symbolikken rundt det gigantiske pattedyret utgangspunkt for Toshiki Okadas utforskning. Sammen med Nationaltheatrets skuespillere lager han en forestilling som går inn i både små og store spørsmål i vår samtid. Det blir aktuelt, det blir humoristisk og det blir garantert overraskende. For hvalen kjenner ingen grenser.
BLIKKTROMMEN
Opplev nobelprisvinner Günter Grass’ romanklassiker Blikktrommen i en leken og urovekkende sceneversjon, signert Kjersti Horn og Olav Waastad.
Av Günter Grass. Oversatt av Trygve og Aud Greiff. Dramatisert av Kjersti Horn
Nypremiere 5. november 2022 på Amfiscenen.
5. november 2022 – 23. desember 2022
Året er 1927 i mellomkrigs-Europa, og tre år gamle Oskar får en blikktromme i bursdagsgave. Samme dag bestemmer han seg for å slutte å vokse. Han har allerede gjennomskuet verden som noe han ikke ønsker å være en del av – den er brutal, hyklersk og lite tiltalende. Valget blir et liv i protest. For å overleve tar han sin plass som utenforstående. En trommende observatør med et gjennomborende skrik som får glass til å knuse.
-
Romanklassikeren Blikktrommen (1959) av nobelprisvinner Günter Grass regnes som et definerende verk i europeisk litteraturhistorie og sjangeren magisk realisme. Gjennom lille Oskars fortelling om sin oppvekst i Grass’ egen fødeby Danzig, blir vi også presentert for historien om et land og en tid sterkt preget av krigens umenneskeliggjøring og kriser. Hele tiden med en leken og surrealistisk tilnærming til den groteske og til tider sjokkerende realismen.
Det er den prisbelønte regissøren Kjersti Horn som har tatt den store fortellingen til scenen. Med seg har hun et kunstnerisk lag hun har skapt flere kritikerroste forestillinger sammen med, slik som Natten er dagens mor (2015), Richard III (2016) og Kaos er nabo til gud (2017). Her står Olav Waastad alene på scenen som Oskar, i Sven Haraldssons ekspressive og storslåtte scenografi.
Blikktrommen handler om å stå utenfor og se inn, uten å bli et offer. Oskar ser verden nedenfra med et fullvoksent blikk, og avkler menneskene i den. Det er hardtslående og ubehagelig, og til tider også komisk. For kan vi stole på at Oskar forteller sannheten?
Blikktrommen er et hovedverk i tysk litteratur og gjorde Günter Grass til en verdensberømt forfatter. Romanen ble filmatisert i 1979 av Volker Schlöndorff med David Bennent i hovedrollen. Filmen ble tildelt Oscar for beste fremmedspråklige film og gullpalmen i Cannes. Blikktrommen hadde premiere på Nationaltheatret i Oslo høsten 2021, og gjenopptas høsten 2022.
HAMLET
Opplev Hamlet, teaterhistoriens største klassiker, i Johannes Holmen Dahls renskårne regi.
Av William Shakespeare. Oversatt av André Bjerke. Bearbeidet av Johannes Holmen Dahl og Hege Randi Tørressen.
Gjenopptakelse 4. november 2022 på Hovedscenen.
17. august 2021 – 20. desember 2022
Å være eller ikke være. Den unge prins Hamlet opplever at onkelen, Claudius, dreper hans far og gifter seg med hans mor. Hamlet rives mellom behovet for hevn, og frykten for vold og splittelse. Det handler om kampen mot et samfunn preget av korrupsjon, maktbegjær og giftige strukturer. Det dreier seg om å tørre å stå opp for det som er grunnleggende godt, og å tro på at man med sine handlinger kan endre verden.
-
Shakespeares fengslende tragedie om Hamlet, fra slutten av 1500-tallet, er et av verdens mest kjente og spilte skuespill. Likevel er det over 20 år siden stykket sist ble oppført på Nationaltheatret. Nå er det den prisvinnende regissøren Johannes Holmen Dahl, sammen med scenograf Nia Damerell, som skal gi tragedien nytt liv på Hovedscenen. Med Herbert Nordrum i hovedrollen som Hamlet, til lyden av suggererende trommer og i et storslagent og vakkert scenerom, inviteres publikum inn i Hamlets fortvilelse og vrede.
Hamlet er en gripende tragedie som reflekterer over vår tids uro og splittelse, hvor nestekjærlighet, tillit og troen på demokratiet står på spill.
HOLD KJEFT, DET ER IBSEN!
Liv Gulbrandsen byr på en halsbrekkende morsom, nær og inderlig fortelling om Henrik Ibsen og sin egen bestemor.
29. april 2022 – 17. desember 2022Anbefales for alle fra skolealder og oppover.
Liv Gulbrandsens bestemor elsket Ibsen. Og hun trakk med seg barnebarnet i teatret for at Liv, i altfor ung alder, skulle få se Hedda skyte seg. Bestemor hadde en historie hun ikke kunne fortelle, og noen livsviktige råd. Men hvilken historie var dette?
Noen ganger må vi bruke andres ord der vi mangler våre egne.
Mange kjenner forfatter, programleder og kulturpersonlighet Liv Gulbrandsen fra hennes feministiske, litterære harselaser på scenen. Fifty Shades of Grey-trilogien, Karl Ove Knausgårds seksbindsverk Min Kamp og Jo Nesbøs krimbøker om Harry Hole har alle vært gjenstand for Gulbrandsens godlynte vrede. Når hun nå tar utgangspunkt i verkene til Norges største dramatiker, kan vi forvente oss en annen, og mer personlig historie. Liv forteller om kloke og merkelige opplevelser av Ibsens skuespill sammen med bestemor, i en halsbrekkende forestilling der du kan gråte og le, eventuelt le til du gråter.
Forestillingen Hold kjeft, det er Ibsen! er en komisk, nær og inderlig kjærlighetserklæring til våre mødre og bestemødre, om generasjoners strev, om kunsten, teatret – og ikke minst om Henrik Ibsen.
DEN LILLE PRINSEN
Bli med på en reise til det ytre rom og menneskets innerste i en av barnelitteraturens største klassikere.
Av Antoine de Saint-Exupéry. Oversatt av Thomas Lundbo. Dramatisert av Kjersti Haugen, Leiko Fuseya og Magnus Børmark
30. november 2022 – 30. desember 2022Premiere i Kanonhallen på Løren 30. november 2022.
Det er så mange måter å leve på, og universet er fullt av muligheter. Det oppdager den lille prinsen fra asteroide B612 i denne lekne og undrende forestillingen for hele familien; for barn, selvfølgelig, men også for barna de voksne en gang var.
-
På B612 er det nesten helt tomt, bortsett fra en syngende og vakker, men krevende rose, og den lille prinsen drar ut i verdensrommet, til små og store planeter. Her møter han mange merkelige voksne, som lever livet på måter den lille prinsen ikke forstår.
Hva er vitsen med å eie alle stjernene på himmelen, med å være enehersker på en folketom planet, med å leve for andres beundring? Hva med alt det vi ikke kan se, måle, telle – hva med alt det vi har inni oss?
På planeten Jorden møter han en pilot som har krasjlandet i ørkenen. I sitt desperate forsøk på å reparere motoren har piloten slett ikke tid til å snakke med en forunderlig liten prins fra verdensrommet med hodet fullt av spørsmål.
Regissør Kjersti Haugen, scenograf og kostymedesigner Leiko Fuseya og komponist Magnus Børmark vil skape en leken og fantasieggende oppsetning av Antoine de Saint-Exupérys verdenskjente klassiker, hvor filosofisk fundering og sprudlende livsglede går hånd i hånd.
Tidligere forestillinger
DEN SKINNENDE BYEN
21. januar 2022 – 28. februar 2022Forestillingen Den skinnende byen er et slags hørespill i et visuelt, dunkelt landskap og en utforskning av det lovede land, Amerika
DEN SKINNENDE BYEN
Espen Klouman Høiner, Camilla Vatne Barratt-Due og Stine Fevik. Foto: Alette Schei Rørvik
I 1630 holdt pilegrimen John Winthrop en preken på vei til Amerika, der han formanet sine medkolonister å grunnlegge «en by på høyden, et fyrtårn av håp». Bildet hentet han fra Bergprekenen, og var ment som en moralsk oppfordring om å skape et fritt og rettferdig samfunn, en skinnende by, i det nye og lovede landet. Metaforen gikk inn i den amerikanske selvforståelsen, men fikk etter hvert en ny mening. Den ble viktig for ideen om «den amerikanske eksepsjonalismen» – altså tanken om amerikanerne som Guds utvalgte folk, med en guddommelig rett til å skape verden i sitt bilde.
-
Dette er utgangspunktet når dramatiker, regissør og skuespiller Espen Klouman Høiner, komponist og musiker Camilla Vatne Barratt-Due og scenograf Signe Becker utforsker hva USA representerer, symbolsk, geografisk, økologisk og kulturelt. Ved hjelp av et sceneuttrykk som sidestiller det språklige, visuelle og auditive, problematiserer de det eurosentriske, hvite blikket på USA. De gir oss en poetisk, men spørrende skapelsesberetning om modernitet, kapitalisme og det store og allmektige «vi».
Den skinnende byen er en forlengelse av den samme kunstneriske trioens Amerika-prosjekt, som startet med den kritikerroste forestillingen Vi, folket, spilt ved og co-produsert av Rosendal Teater og Black Box teater i 2019. Den gang var det den amerikanske drømmen – eller snarere virkeligheten i den amerikanske arbeiderklassen – som var utgangspunktet. Denne gangen tar de, sammen med skuespiller Stine Fevik, tak i den amerikanske mytologien i et intimt scenerom som gir en spesiell mulighet for konsentrert lytting.
Velkommen inn i en fantasieggende og dunkel verden – til et nytt, absurd og sanselig Amerika!
Støttet av Fritt ord og Dramatikkens hus.
-
Regissør: ESPEN KLOUMAN HØINER
Komponist og musiker: CAMILLA VATNE BARRATT-DUE
Scenograf og kostymedesigner: SIGNE BECKER
Lysdesigner: IDA KLEVSTUL BURDAL
Maskør: WIBKE SCHULER
Dramaturg: ODA RADOOR
-
Stine Fevik
Espen Klouman Høiner
Camilla Vatne Barrat-Due
BRANNEN
Av Tarjei Vesaas. Dramatisert av De Utvalgte
22. januar 2022 – 19. mars 2022
Mariann Hole og Helene Naustdal Bergsholm. Foto: Øyvind Eide
Bli med på ei ekstraordinær teateroppleving når den prislønna gruppa De Utvalgte tar romanen Brannen av Tarjei Vesaas til Hovedscenen.
Her er teknologien som en enormt stor og sterk motspiller. Hovedrolleinnehaver Helene Naustdal Bergsholm forteller om De Utvalgtes oppsetning av Tarjei Vesaas' Brannen.
-
Jon er ein ung mann som har flytta på hybel i ei blokk ved eit vassdrag. Ein haustdag ringer telefonen.
Brått så han for seg noko; dei som ringer. Det er dei rådville og rådlause, dei er ute etter meg òg, tenkte han. Opent frå alle kantar.
Oppringinga tar Jon ned trappene, ut av huset og vidare ut på ei eksistensiell vandring i eit urovekkjande og fasinerande landskap, der den indre og ytre røyndommen glir over i kvarandre.
Brannen frå 1961 er kjend som ein av dei mest mystiske romanane til Tarjei Vesaas. Her møtest folkediktinga og modernismen, skrekkfilmen og danningsreisa, døden og kjærleiken. Dei djupøkologiske skildringane av natur og menneske minner oss om alt som står på spel i dag. Universet er surrealistisk, skremmande og symbolsk.
Den høgt akta frigruppa De Utvalgte er kjende for særeigne scenekunstproduksjonar med banebrytande visuelle verkemiddel. Når dei no produserer si første framsyning for Nationaltheatret, utfordrar dei heile teatermaskineriet på Hovudscenen og lager eit atmosfærisk totalteater der bilete, ord og lyd blir sidestilt. Det heile blir akkompagnert av nyskriven elektroakustisk musikk. Rolla som Jon blir tolka av Helene Naustdal Bergsholm. «Det skal ikkje skrivast så det blir skjøna med kaldt hjarte. Det bør vera ein god del som lesaren einast kjenner inni seg. Lesaren må få høve til å opne sine eigne hemmelege rom ...» skreiv Vesaas om Brannen. Denne utsegna har vore ein inspirasjon for De Utvalgte i den sceniske tolkinga av romanen.
I Vesaas-året 2022 feirar vi 125-årsjubileet til diktaren med ei spektakulær og poetisk teateroppleving.
De Utvalgte er støtta av Norsk Kulturråd. Romanen Brannen av Tarjei Vesaas blei utgitt på Gyldendal i 1961.
JORDOPPHIMLESANG
På søken etter fellesskap.
5. februar 2022 – 26. mars 2022I Jordopphimlesang møter vi mennesker som søker seg mot lyset i en mørk tid. Gjennom sine egne refleksjoner og fortellinger leter de etter en ny forståelse av fellesskap. Kan det å utsi språket faktisk endre verden?
Ensembet i Jordopphimlesang. Foto: Øyvind Eide
-
I Jordopphimlesang møter vi mennesker som søker seg mot lyset i en mørk tid. Gjennom sine egne refleksjoner og fortellinger leter de etter en ny forståelse av fellesskap. Kan det å utsi språket faktisk endre verden?
Jordopphimlesang er en nyskrevet teatertekst av dramatikeren Fredrik Høyer, som i Mattis Herman Nyquists regi bygger videre på tematikken i kultfenomenet og undergrunnsprosjektet Grønlandsūtraen fra 2016, som de sammen sto bak. Der «sūtraen» ble hyllet for sin underfundige og fortvilte tematisering av små og store bekymringer, møter vi et utvidet univers i Jordopphimlesang.
I en ny drakt oppstår forestillingen nå på Hovedscenen, der publikum inviteres inn i et pulserende lyd- og lysbilde, signert elektronikamusiker Bendik Baksaas og lysdesigner Øyvind Wangensteen, i Alva Brostens kostymedesign og med Ida Wigdel som koreograf. Sammen lager de en stille, støyende og rituell forestilling.
Jordopphimlesang skulle hatt urpremiere våren 2021, men måtte utsettes grunnet koronastengt teater. Ett år senere får forestillingen endelig sin urpremiere på Hovedscenen.
JANE EYRE
Romanklassikeren Jane Eyre tas til scenen. Gjør deg klar for en estetisk eksplosjon og et mektig drama, fullt av heftige følelser, tordenskrall og uhyggelige hemmeligheter.
6. mai 2022 – 11. juni 2022
Kjersti Tveterås som Jane Eyre. Foto: Øyvind Eide
-
Historien om den foreldreløse Jane, som mot alle odds blir guvernante på en herregård og forelsker seg i den høye, mørke og uutgrunnelige godseieren, kunne vært hentet fra en kioskroman. Her er ungpikeromantikk, opprørsånd og et gods der fortidens undertrykte spøkelser vender tilbake.
Men romanen Jane Eyre fra 1847 regnes som en feministisk klassiker – kanskje først og fremst på grunn av måten historien fortelles på. Forfatter Charlotte Brontë gir ordet til Jane selv, og lar henne fortelle historien om sitt liv. Og ord er, som kjent, makt.
Det er den prisbelønte regissøren Eline Arbo som tar Brontës bestselger til scenen. Arbo har tidligere regissert Hærmennene på Helgeland på Nationaltheatret – en forestilling som ble hyllet for sin uærbødige og ekspressive lekenhet, ikke uten feministisk brodd. Også denne gangen byr Arbo på en teaterlek og estetisk eksplosjon full av populærkulturelle referanser. Og også denne gangen spiller Kjersti Tveterås hovedrollen, og gir oss en Jane som selv vil bestemme hvordan hun skal fremstå på scenen. Hva vil hun trekke frem, og hva skjuler hun for oss? Og hvordan er soundtracket fra hennes liv?
Jane Eyre er en storslått forestilling på Nationaltheatrets hovedscene, som leker seg med den tradisjonelle teaterfortellingen og det romantiske kostymedramaet. Jane er en uvanlig feministheltinne. Hennes kamp handler om å få være et menneske i verden, feilbarlig, rar, leken og undrende. Det handler om noe helt grunnleggende: Å erobre friheten til å være akkurat den man er.
Jane Eyre skulle hatt premiere våren 2020, men ble utsatt grunnet koronastengt teater. To år senere får forestillingen endelig sin premiere.
KAKEFABRIKKEN
Av Christian Lollike. Oversatt av Camara Lundestad Joof.
23. april 2022 – 25. mai 2022
KAKEFABRIKKEN - Marte Engebrigtsen i Kakefabrikken. Foto: Øyvind Eide
Spiss samfunnssatire er forkledd som munter farse i den kjente danske dramatikeren Christian Lollikes Kakefabrikken.
Det er krise på kakefabrikken. Tallene er røde, konkursen er nær. Tidens tegn er klare: Kake er usunt, og nå vil folk være sunne. Men det finnes håp! For fabrikksjefen har hyret inn en konsulent, og konsulenten har en visjon for å snu skuta. En ny fortelling. De skal bli landets første slankekakefabrikk!
-
Det er krise på kakefabrikken. Tallene er røde, konkursen er nær. Tidens tegn er klare: Kake er usunt, og nå vil folk være sunne. Men det finnes håp! For fabrikksjefen har hyret inn en konsulent, og konsulenten har en visjon for å snu skuta. En ny fortelling. De skal bli landets første slankekakefabrikk!
Slikt krever endringer. Først får alle ansatte beskjed om å slanke seg. Ingen vil kjøpe slankekaker laget av tjukkaser. Siden kommer den burkakledde produktutvikleren Zeinab med på laget. Hun hevder å ha mottatt en hellig kakeoppskrift fra imamen sin. Den smaker visst himmelsk, og er laget helt uten smør, olje eller sukker.
Det tar ikke lang tid før nyansettelsen – og slankepåbudet – skaper gnisninger på den lille fabrikken, hvor alt har vært trygt og gjenkjennelig så lenge noen kan huske. Plutselig må de innrede et bønnerom. Og hadde det ikke vært en god idé om alle dekket til håret mens de bakte, ikke bare kvinnen i burka?
Tonen er munter og forviklingene mange på Christian Lollikes kakefabrikk. Den kontroversielle danske dramatikeren ser på teatersalen som et rom for samfunnsanalyse og galskapsstemning. «Jeg søker det som kan være mind blowing», uttalte han da Nationaltheatret satte opp hans scenetekst Revolusjon i 2017.
Det er Runar Hodne som regisserer denne bearbeidede versjonen av Kakefabrikken, et stykke som så dagens lys i 2013. Han har tidligere iscenesatt Lollike ved Aarhus Teater, og er, som dramatikeren, ute etter mer enn å underholde. I Kakefabrikken utgjør farseformatet snarere et søtt marsipanlokk over en syrlig kulturkritikk, som blir liggende lenge på tungen.
Forestillingens scenografi er skapt av Alice Tomola, som med dette leverer sin masteroppgave hos Akademi for Scenekunst ved Høyskolen i Østfold. Teatret takker for godt samarbeid med Høyskolen.
-
PEIMAN AZIZPOUR
Lattercoach/Conrad
OLAV WAASTAD
Niels
MARIAN SAASTAD OTTESEN
Else
SIGURD MYHRE
Faxholm
OLE JOHAN SKJELBRED
Zeinab
BIRGITTE LARSEN
Sally
MARIA KRISTINE HILDONEN
ØB
-
Regissør: RUNAR HODNE
Scenograf: ALICE TOMOLA
Kostymedesigner: ANE LEDANG AASHEIM
Lysdesigner: MATHIAS LUNDGREN
Lyddesigner: BENDIK TOMING
Maskør: HEGE RAMSTAD
Dramaturg: INGRID HAUGEN
Produksjonslag
Produsent: Rune Reksten.
Inspisient: Christina Johannessen. Sufflør: Lise Roesen. Scenemester: Kristian Gunnerud Maurstad. Lysmester: Agnethe Tellefsen. Lydansvarlig: Bendik Toming. Produksjonsansvarlig kostymer: Cathrine Engehagen Bråthen. Rekvisitør: Martin Brage Jonassen. Informasjonsansvarlig: Monica Lindanger. Markedsansvarlig: Jan Lier, Hilde Vibeke Innerby.
Teaterforlag: Nordiska ApS
-
LØRDAG
23.
APR
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
18.00
Torshovteatret
UTSOLGT
MANDAG
25.
APR
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
TIRSDAG
26.
APR
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
ONSDAG
27.
APR
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
KJØP BILLETT
TORSDAG
28.
APR
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
FREDAG
29.
APR
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
2.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
TIRSDAG
3.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
ONSDAG
4.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
TORSDAG
5.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
FREDAG
6.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
LØRDAG
7.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
18.00
Torshovteatret
TIRSDAG
10.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
ONSDAG
11.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
TORSDAG
12.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
FREDAG
13.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
LØRDAG
14.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
18.00
Torshovteatret
MANDAG
16.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
ONSDAG
18.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
TORSDAG
19.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
FREDAG
20.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
LØRDAG
21.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
18.00
Torshovteatret
MANDAG
23.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
TIRSDAG
24.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
ONSDAG
25.
MAI
KAKEFABRIKKEN
Forestilling
19.30
Torshovteatret
AGNES CECILIA
Sceneversjonen av Maria Gripes spenningsroman Agnes Cecilia er en fortelling for barn og unge – full av undring, mystikk og overnaturlige elementer.
4. mars 2022 – 11. juni 2022
AGNES CECILIA. Monica Dybwad i rollen som Nora. Foto: Øyvind Eide
Hva er det som skjer hjemme hos Nora? Hun begynner å drømme så underlig, mottar mystiske telefonsamtaler, en bok faller på uforklarlig vis ut av bokhylla og en dukke får eget liv. Og er det ikke som om noen går gjennom rommet og ser på henne? Hvem er det som søker kontakt?
-
Agnes Cecilia er en roman fra 1981 av den kjente svenske barnebokforfatteren Maria Gripe. Historien handler om Nora, som er 15 år og som mistet foreldrene sine tidlig i barndommen. Hun har vokst opp sammen med adoptivforeldre og den jevnaldrende adoptivbroren Dag, som trener ballett på kveldene. Men Nora går med en ubearbeidet sorg etter foreldrenes død. Hun føler seg utenfor og annerledes. Broren Dag og det overnaturlige som skjer skal etter hvert lede Nora til å finne ut av hvem hun er og tillate henne å sørge.
Regissør, danser og koreograf Erlend Samnøen leste Agnes Cecilia som tiåring, og boka gjorde et uutslettelig inntrykk. Når han nå lager sceneversjon av romanen, ønsker han å få teatret og dansen til å møtes i et poetisk uttrykk på scenen. Dette er noe han har jobbet mye med de siste årene: Han lar skuespillere forene den konkrete teksten og den abstrakte bevegelsen i et kroppslig, uttrykksfullt scenespråk.
Agnes Cecilia er en barne- og ungdomsforestilling som vil inn i poesien, like mye som i fortellingen. Det er en forestilling som tar barns følelse av annerledeshet på alvor, og som ikke vegrer seg for å gå inn i det mystiske, vakre og skumle. Ikke minst er det en fortelling full av spenning og overnaturlige elementer – og som kan få et ungt publikum til å undre seg, over egen identitet og plass i verden.
I rollen som Nora møter vi Monica Dybwad. Musikken er komponert av Gaute Tønder.
Agnes Cecilia er første forestilling ut i en satsing på barn og unge på Nationaltheatrets nye scene, Kanonhallen på Løren.
-
MONICA DYBWAD
Nora Hed
FABIAN SVEGAARD TAPIA
Dag Sjøborg
TONE MOSTRAUM
Karin Sjøborg
BERNHARD ARNØ
Anders Sjøborg
INGJERD EGEBERG
Vera Alm (Mormor)
ANNE KRIGSVOLL
Hulda
Skuespiller Maria Lingfors er en av de syv talentene som er med i NyeNational ved Nationaltheatret i 2021.
MARIA LINGFORS
Agnes Cecilia
MONA HUANG
Cecilia
-
Regissør og koreograf: ERLEND SAMNØEN
Scenograf og kostymedesigner: ERLEND BIRKELAND
Komponist: GAUTE TØNDER
Lysdesigner: ØYVIND WANGENSTEEN
Dramaturg: OLAV TORBJØRN SKARE
Produksjonslag
Produsent: David Parrish.
Inspisient: Pål Grønli. Sufflør: Vibeke Brathagen. Scenemester: Jonni Johannesen. Lysmester: Bjørn Olav Hauknes og Kyrre Heldal Karlsen. Lydansvarlig: Clinton Boland. Produksjonsansvarlig kostymer: Stine Berg Knudsen. Informasjonsansvarlig: Monica Lindanger. Markedsansvarlig: Jan Lier, Hilde Vibeke Innerby.
Forlag: Colombine Teaterförlag
MENS VI VENTER PÅ NO’ GODT
En nyskrevet eksistensiell komedie med Linn Skåber og Ine Jansen – på den nye scenen Kanonhallen på Løren.
8. januar 2022 – 28. april 2022
Ine Jansen, Linn Skåber og Mattis Seeberg-Lund. Foto: Erika Hebbert
Linn Skåber og Ine Jansen er venner og skuespillere. De ville gjerne gjøre noe sammen. Linn ville spille Samuel Becketts klassiker Mens vi venter på Godot, men Ine var mer usikker: To menn med bowlerhatter som venter på noe som ikke kommer, liksom? De gikk til teatersjefens kontor. Så viser det seg at kvinner rett og slett ikke kan spille Mens vi venter på Godot. Det har Samuel Beckett bestemt.
-
Hvorfor? Har ikke kvinner eksistensielle kriser? Eller dødsangst? Kan ikke også kvinner kjenne på følelsen av å være på et slags venteværelse, før livet virkelig begynner? Opplever de ikke absurdismen i dagliglivet?
Eller er det noe med prostata? En av gutta i Mens vi venter på Godot driver og tisser hele tiden. Men det kunne Linn og Ine fiksa med litt blærekatarr.
Så Linn skrev et nytt stykke. Om to kvinner midt i livet og den snikende følelsen av at det kanskje ikke varer evig. Det er noe med ungene som nesten har flyttet hjemmefra og ikke ringer. Og så handler det om religion, hund, feminisme, mobildekning – og litt om politisk ukorrekthet.
Catrine Telle setter det hele i scene. Emilie Christensen og Ingeborg Mohn i bandet No. 4 komponerer musikken, mens scenograf Even Børsum lager et moderne beckettsk scenerom i den splitter nye Kanonhallen på Løren.
Mens vi venter på no’ Godt er en fortelling om livet som raser av gårde, om tiden som kan være lang og kort og om alt som forandrer seg, til og med Bristol.
-
Regissør: CATRINE TELLE
Komponist: MOHN / STOESEN CHRISTENSEN
Scenograf: EVEN BØRSUM
Koreograf: JAN IVAR LUND
Lys- og videodesigner: OSCAR UDBYE
Maskør: RUTH H. NORVIK
Dramaturg: HEGE RANDI TØRRESSEN
Produsent: Rune Reksten
Inspisient: Lea Meløe. Sufflør: Lise Roesen / Vibeke Brathagen. Scenemester: Jacob Due-Tønnessen. Lysmester: Lisa Lind. Lydansvarlig: Magnus Dahle Larssen. Videoansvarlig: Frode Finslo. Produksjonsansvarlig kostymer: Cathrine Engehagen Bråthen. Rekvisitør: Martin Brage Jonassen. Informasjonsansvarlig: Åsta Hoem Hagen. Markedsansvarlig: Jan Lier, Hilde Vibeke Innerby.
-
LINN SKÅBER
INE JANSEN
SANCTHANSNATTEN
Fortidens spillestil, musikk og kostymer møter nåtidens teater. Opplev en unik oppsetning av ukjent Ibsen-stykke på den nye scenen ved Ibsen museum & teater.
20. mars 2022 – 21. mai 2022
SANCTHANSNATTEN Seda Witt og Jonas Hoff Oftebro. Foto: Øyvind Eide
Sancthansnatten, et skuespill av Henrik Ibsen? Ja, dette er Ibsens ungdomsverk, skrevet av en 24 år gammel dramatikerspire i 1852. Ibsen hadde selv regien på uroppførelsen ved Den Nationale Scene i Bergen, men forestillingen høstet mye kritikk. Ibsen uttalte senere at Sancthansnatten aldri mer skulle oppføres – og det er ikke med i hans samlede verker.
-
Nå får imidlertid dette hemmelige Ibsen-stykket nytt liv. Den belgiske regissøren Sigrid T’Hooft regnes for å være ledende i Europa innenfor såkalt Historically informed performance (Hip). Hun forsker på hvordan teater ble skapt i fortiden. Med dagens blikk på historiens estetikk lager T’Hooft unikt teater. Dette er ingen rekonstruksjon, men alt fra språk og spillemåte til musikk, kostymer og scenografi er inspirert av hvordan man satte opp teater i Ibsens tidlige karriere.
Gjør deg klar for en forestilling med mye deklamasjon, patos og gestikulering. Forbered deg på at alt går litt saktere. Denne måten å spille på er ny, både for de fleste av skuespillerne, og for publikum. Det hele akkompagneres av en pianist, som understreker, forsterker og følger historien.
Sancthansnatten er en romantisk eventyrkomedie, som kan minne litt om Shakespeares En midtsommernattsdrøm, men med en nordisk tilnærming og med innslag av sosialt melodrama. Her blir det humor, magi og forviklinger! Handlingen foregår på en gård i Telemark, der det er duket for feiring av sankthansaften. Vi møter noen ungdommer; to av dem er hemmelig forlovet, men er de egentlig de rette for hverandre? Med ett dukker det opp en nisse, som putter noe i punsjen. Når ungdommene drikker denne, åpenbarer det seg en helt ny verden, de husker plutselig hendelser fra barndommen som de hadde glemt – og alt snudd på hodet …
Bli kjent med et verk av vår store nasjonalskald, fra hans formende år som forfatter. Her kan du se konturene av temaene som skulle prege Ibsens senere arbeid, ikke minst dannelsen av den norske identiteten.
Sancthansnatten åpner den nye scenen på Ibsenmuseet, som nå heter Ibsen museum & teater, nøyaktig 193 år etter Ibsens fødselsdag.
-
PER EGIL ASKE
Berg
PER CHRISTIAN ELLEFSEN
En nisse
MARIKA ENSTAD
Fru Berg
DAGNY BACKER JOHNSEN
Anne Berg
Skuespiller Jonas Hoff Oftebro er en av syv som er med i NyeNational på Nationaltheatret i 2021.
JONAS HOFF OFTEBRO
Johannes Birk
Skuespiller Jacob Jensen er en av syv som er med i NyeNational på Nationaltheatret i 2021
JACOB JENSEN
Jørgen Kvist
SEDA WITT
Juliane
ANDREAS TØNNESLAND
Julian Paulsen
-
Regissør: SIGRID T'HOOFT
Musikalsk ansvarlig: MAGNUS LODDGARD
Scenograf: KATJA EBBEL FREDERIKSEN
Kostymedesigner: ANNA KJELLSDOTTER
Lysdesigner: TOMMY GEVING
Dramaturg: HEGE RANDI TØRRESSEN
Produksjonslag
Produsent: Ola A. Neergaard.
Inspisient: Kine Sørbøe. Sufflør: Ingvild Gjerstad. Scenemester: Njål Øwre. Lysmester: Kato Adolfsen. Produksjonsansvarlig kostymer: Stine Berg Knudsen. Informasjonsansvarlig: Åsta Hoem Hagen. Markedsansvarlig: Jan Lier, Hilde Vibeke Innerby.
FULL SPREDNING
Nina Lykkes prisbelønte roman Full spredning er blitt teater. Det handler om våre menneskelige svakheter og tilbøyeligheter – sett med satirikernes skråblikk.
12. mars 2022 – 23. april 2022
Herbert Nordrum, Trond Espen Seim og Tone Mostraum. Foto: Øyvind Eide
Fastlegen Elin flytter inn på legekontoret sitt. Samtidig kommer pasientene. Som en uendelig strøm av grådighet og nød – mens Elin forsøker å ta et oppgjør med sin egen personlige krise. I løpet av en dag blir det siste årets hendelser rullet opp. Hvordan havnet hun her? Og hvorfor?
-
Nina Lykkes roman Full spredning fikk stor oppmerksomhet av både anmeldere og lesere, for sitt humoristiske og rå oppgjør med samtiden. «En av norsk litteraturs mest begavede satirikere, med et sylskarpt blikk for hva som rører seg i tiden», skrev Aftenposten. Samtidig skapte romanen bevegelse i samfunnsdebatten. Hva bruker vi egentlig fastlegen til, og har forventningene til fastlegen blitt vel store?
Det er regissør Tyra Tønnessen som har tatt Nina Lykkes «legeroman» til teaterscenen. Hun er kjent for sin evne til å skape dypt menneskelige forestillinger, som Reform 97 og Julemiddag på Nationaltheatret. Sammen med scenograf Leiko Fuseya og med et sterkt skuespillerlag, anført av Tone Mostraum i rollen som Elin, har hun skapt en forestilling som dykker dypt i Lykkes beskrivelser av understrømmene – i oss og i verden.
Romanen Full spredning er et bitende skråblikk på tiden vi lever i. Den danner fundamentet for en forestilling om vår tid og våre menneskelige svakheter og tilbøyeligheter, våre drømmer og vårt mørke – nådeløst og dissekerende.
Forfatter Nina Lykke fikk sitt store gjennombrudd med romanen Nei og atter nei (2016), som ble tildelt Ungdommens kritikerpris og ble en salgssuksess i Sverige, Tyskland og Norge. Full spredning. En legeroman er Nina Lykkes fjerde bok, og for den mottok hun Brageprisen 2019. Teaterstykket basert på boka, hadde urpremiere på Nationaltheatret i Oslo høsten 2021.
-
TONE MOSTRAUM
Elin
NILS JOHNSON
Tore (f.o.m. mars 2022)
HERBERT NORDRUM
Tore (t.o.m. desember 2021)
TROND ESPEN SEIM
Bjørn m.fl.
MARTE ENGEBRIGTSEN
Linda, kvinnelige pasienter, m.fl.
KIM HAUGEN
Aksel, mannlige pasienter, m.fl.
-
Regissør: TYRA TØNNESSEN
Scenograf og kostymedesigner: LEIKO FUSEYA
Koreograf: KRISTIN HJORT INAO
Lysdesigner: ØYVIND WANGENSTEEN
Lyddesigner: BENJAMIN TVEIT
Videodesigner: TORBJØRN LJUNGGREN
Maskør: IDA KRISTINE HØGBAKK
Dramaturg: OLAV TORBJØRN SKARE
Produksjonslag
Produsent: Runi Sveen.
Inspisient: Kine Sørbøe. Sufflør: Amanda Øiestad Nilsen. Scenemester: Jacob Due-Tønnessen. Lysmester: Agnethe Tellefsen. Lydansvarlig: Benjamin Tveit. Produksjonsansvarlig kostymer: Maren Sælensminde. Forestillingsansvarlig kostymer: Linda Braseth. Rekvisitør: Ada Behn. Informasjonsansvarlig: Åsta Hoem Hagen. Markedsansvarlig: Jan Lier. Regiassistent: Suzanne Svae-Johansen.
HAMLET
Opplev Hamlet, teaterhistoriens største klassiker, i Johannes Holmen Dahls renskårne regi.
17. august 2021 – 25. mars 2022Å være eller ikke være. Den unge prins Hamlet opplever at onkelen, Claudius, dreper hans far og gifter seg med hans mor. Hamlet rives mellom behovet for hevn, og frykten for vold og splittelse. Det handler om kampen mot et samfunn preget av korrupsjon, maktbegjær og giftige strukturer. Det dreier seg om å tørre å stå opp for det som er grunnleggende godt, og å tro på at man med sine handlinger kan endre verden.
-
Shakespeares fengslende tragedie om Hamlet, fra slutten av 1500-tallet, er et av verdens mest kjente og spilte skuespill. Likevel er det over 20 år siden stykket sist ble oppført på Nationaltheatret. Nå er det den prisvinnende regissøren Johannes Holmen Dahl, sammen med scenograf Nia Damerell, som skal gi tragedien nytt liv på Hovedscenen. Med Herbert Nordrum i hovedrollen som Hamlet, til lyden av suggererende trommer og i et storslagent og vakkert scenerom, inviteres publikum inn i Hamlets fortvilelse og vrede.
Hamlet er en gripende tragedie som reflekterer over vår tids uro og splittelse, hvor nestekjærlighet, tillit og troen på demokratiet står på spill.
-
HERBERT NORDRUM
Hamlet
SIGURD MYHRE
Rosenkrantz (t.o.m. 2. september) / Claudius (f.o.m. 15. september)
ÅGOT SENDSTAD
Gertrude
MARIA KRISTINE HILDONEN
Ofelia
HÅKON RAMSTAD
Polonius
ELIAS HOLMEN SØRENSEN
Laertes (f.o.m. 1. aug 2021)
MATTIS HERMAN NYQUIST
Rosenkrantz (f.o.m. 15. september)
PATRICK HILMAR INGVALDSEN
Gyldenstjerne
ANNE KRIGSVOLL
Graver
KIM HAUGEN
Gjenferdet
ELISABETH MØRLAND NESSET
Musiker
LARS GÄRTNER FREMMERLID
Musiker
-
Regissør: JOHANNES HOLMEN DAHL
Scenograf og kostymedesigner: NIA DAMERELL
Komponist og musikalsk ansvarlig: ALF LUND GODBOLT
Lysdesigner: NORUNN STANDAL
Maskør: EVA SHARP
Dramaturg: HEGE RANDI TØRRESSEN
Produksjonslag
Produsent: David Parrish.
Inspisient: Pål Grønli. Sufflør: Amanda Øiestad Nilsen. Scenemester: Tony Hamran. Lysmester: Agnethe Tellefsen. Lydansvarlig: Benjamin Tveit. Produksjonsansvarlig kostymer: Stine Berg Knudsen. Forestillingsansvarlig kostymer: Britt Holm. Rekvisitør: Mone Rustøy. Regiassistent: Simon Holmen Legernes. Informasjonsansvarlig: Terese B. Larsen / Monica Lindanger. Markedsansvarlig: Jan Lier.
TIDLIGERE
Høstens program er lansert
Den teatrale sprengladningen Krenket og den romantiske storsatsningen Forelska i Shakespeare, basert på den Oscar-vinnende filmen «Shakespeare in love», er blant høstens nye forestillinger på Nationaltheatret.
Tirsdag 30. april lanserte teatersjef Hanne Tømta høstens repertoar på Nationaltheatret. Høsten byr på store kjærlighetsdrama, britisk og amerikansk samtidsdramatikk og en splitter ny familieforestilling.
Her har du en oversikt over alle høstens nyheter – og suksessene som spiller videre.
FORESTILLINGER HØSTEN 2019
Tidligere forestillinger
Cyrano
Av Edmond Rostand. Oversatt av Olav Torbjørn Skare.
Premiere 24. november 2018 på Hovedscenen.
Bjarte Hjelmeland og Andrea Bræin Hovig i Cyrano. Foto: Øyvind Eide.
Opplev Bjarte Hjelmeland som den store helten med altfor lang nese.
Cyrano de Bergerac er en uovervinnelig soldat, en kompromissløs poet, dramatiker og samfunnskritiker med upåklagelig moral – og en overdimensjonert nese. Utseendet hindrer ham i å innrømme sin sterke kjærlighet for kusinen Roxane, som kun har nese for den billedskjønne Christian.
Men Christian har på ingen måte Cyranos dikterevne. Cyrano skriver brev til Roxane på vegne av Christian, og hennes kjærlighet til denne geniale mannen blir bare sterkere. Vil Roxane til slutt innse at utseendet ikke er alt, og at det er Cyrano hun har elsket hele tiden? Klarer Cyrano å se lengre enn sin egen moralske nesetipp og innrømme sin kjærlighet før det er for sent?
Cyrano de Bergerac fra 1897 er en tragikomisk, intens og følelsesladet historie om ulykkelig kjærlighet, mot og moral – fritt inspirert av en historisk person med samme navn. Fortellingen har blitt filmatisert flere ganger, blant annet med den franske skuespilleren Gérard Depardieu.
På Nationaltheatret møter du den store komedieskuespilleren Bjarte Hjelmeland i tittelrollen. Sammen med regissør Kjetil Bang-Hansen skal han gi liv til denne heroiske romantikeren og satirikeren. Teaternestor Bang-Hansen har en spesiell forkjærlighet til Cyrano de Bergerac. Han mener det har en teatral form, skjønnhet, romantikk og tragedie som vi vanligvis ikke ser i film og teater i dag: Stykket springer ut av en hengivenhet til teatret og poesien, og til den store og rene kjærligheten.
Medvirkende
Bjarte Hjelmeland
Cyrano
Andrea Bræin Hovig
Roxane
Kristian Støvind
Christian
Lasse Lindtner
Le Bret
Bjørn Skagestad
De Guiche
Kim Haugen
Rageneneau
Per Frisch
Ligniere
Elias Holmen Sørensen
Cuigy
Nils Golberg Mulvik
Valvert
Benjamin Helstad
Valvert
Ingjerd Egeberg
La Duegna, Søster Marthe / Søster Claire
Anne Krigsvoll
Lise, Søster Marthe / Søster Claire
Frøydis Armand
Moder Marguerite
Kunstnerisk lag
Regissør: Kjetil Bang-Hansen
Koreograf: Kristian Støvind
Scenograf: John-Kristian Alsaker
Musikalsk ansvarlig: Simon Revholt
Kostymedesigner: Ingrid Nylander
Lysdesigner: Øyvind Wangensteen
Maskør: Ruth Haraldsdottir Norvik
Produksjonslag
Produsent: Kirsti Holm-Glad.
Inspisient: Claudio Aiello. Scenemester: Steinar Jakobsen. Lysmester: Agnethe Tellefsen. Videoansvarlig: Åsmund Bøe. Produksjonsansvarlig kostymer: Cathrine Engehagen Bråthen. Rekvisitør: Helge Lohne. Sufflør: Vibeke Brathagen. Informasjonsansvarlig: Monica Lindanger. Markedsansvarlig: Trine Sandrine Syrrist. Påkleder: Robert Andresen.
LYKKELITEN
09. jan. 2019 – 15. jan. 2019
Fotograf: Dag Magne Søyland
Det er aldri barnets skyld. Det fins alltid et håp. Gjør valg.
Opplev komiker Rune Andersens ærlige, rystende og humoristiske forestilling om egen barndom.
Rune Andersen vokste opp med en voldelig far. I TV 2-programmet Vårt lille land fortalte han og de tre søstrene om oppveksten. Som voksen ble han en folkekjær og prisbelønnet komiker. Etter at Runes historie ble offentlig kjent, har det blitt viktig for ham å ta temaet med inn på scenen.
Valget om å sette opp forestillingen Lykkeliten har vært Runes største utfordring som artist. Men han brenner for dem som har opplevd og opplever vold og overgrep som barn. Og nå forteller han historien med de virkemidlene han mener er viktig; ærlighet, varme og humor.
Gjennom forestillingen formidler han tydelig det som ble hans erfaring: Det er aldri barnets skyld. Det fins alltid et håp. Gjør valg.
Lytt til teatrets podkast
Hør reportasjen «Rune Andersen og Lykkeliten», og møt Rune Andersen som forteller om sin barndom og hvordan det har vært å lage forestillingen Lykkeliten. Du møter også politiker Inga Marte Thorkildsen, som har kjempet for barns rettigheter i mange år. God lytting.
Du kan også søke opp «Teaterprogrammet» eller «Nationaltheatret» i podkastspilleren. Benytter du Itunes, kan du finne podkasten her:
KURIOSA OM LYKKELITEN
Av Rune Andersen og Pål Mangor Kvammen, med bidrag av Knut Nærum og Kjetil Kooyman.
Regi: Pål Mangor Kvammen. Musikk: Elisabeth Berg.
Varighet: Ca. én time og 20 minutter uten pause.
Forestillingen er produsert av Kvammen & Sægrov produksjoner AS og hadde urpremiere på Kilden Teater i Kristiansand 17. januar 2018.
ULVEN
20. okt. 2018 – 31. des. 2018
Øystein Røger som Ulven og Mariann Hole som Geita. Fotograf: Øyvind Eide
En eventyrlig rockemusikal for hele familien
Ulven og Geita er tilbake for å rocke Hovedscenen – med nyskrevet musikk og enda flere dyriske skikkelser.
En ulv på streif kommer innom den fredelige skogen der tamdyrene bor. Panikken brer seg, men Geita er ikke like lettskremt som de andre. Hun begir seg ut på et lite eventyr med gråbein, som faller pladask for henne. Men til Ulvens forskrekkelse viser det seg at Geita har tre små barn. Ulven håper han kan løse kjærlighetsfloken ved å spise opp de små rivalene, så Geita må forsegle døra si med en sang. Geitekillingene får ikke åpne for noen andre enn den som synger akkurat denne sangen …
Eventyret om Ulven og Geitekillingene finnes i mange varianter og i mange kulturer, hvor Brødrene Grimms versjon kanskje er den mest kjente hos oss. Mange kjenner også filmen og kultklassikeren Med Grimm og Gru – som vises på NRK i julen – og forestillingen Rockeulven, som ble en kjempesuksess for små og store da den ble satt opp på Nationaltheatret i 2011.
Nå er regissør Tyra Tønnessen og scenograf Dagny Drage Kleiva endelig tilbake på Nationaltheatret med sin versjon av dette eventyret, og har nok en gang med seg dyr fra den norske villmark og det norske fjøs, moderne kjærlighetsintriger og kjønnsrollekonflikter – og store mengder humor. Ragnar Olsen har bidratt med rim og rytme, og forestillingen har fått en fantastisk, ny musikalsk innpakning, signert komponist Åsmund Flaten og fremført live av teatrets orkester.
Ulven er en fargesprakende og eventyrlig musikal for hele familien. Med både geiter, sauer, griser, gaupe, jerv og ulv på scenen, som både vrinsker, grynter, slafser og uler, vil både ville og tamme dyr kunne kjenne seg igjen – enten man er barn, foreldre eller besteforeldre. Bli med oss inn i eventyret!
Lytt til podkasten om Ulven:
Hør reportasjen «En ulv til besvær og begjær», hvor du møter regissør og dramatiker Tyra Tønnessen. Hun forteller om hvordan forestillingen ble til, og kulturhistoriker Knut Aukrust gjør deg bedre kjent med ulven i et kulturhistorisk perspektiv.
Du kan også søke opp «Teaterprogrammet» eller «Nationaltheatret» i podkastspilleren. Benytter du Itunes, kan du finne podkasten her:
GRATULERER
12. jan. 2018 – 19. feb. 2019
Else Kåss Furuseth. Fotograf: Øyvind Eide
Gratulerer, du lever
Else Kåss Furuseth er tilbake på teaterscenen med ny tabukomedie om det å være god nok akkurat som du er, selv om du er ganske ræva.
Det siste broderen gjorde før han tok livet sitt, var å gi meg en badevekt og sa at jeg måtte gå til psykolog. Han sa at hodet mitt var en gassballong og at jeg alltid måtte trille sykkelen over fartsdumper, for ellers ville det eksplodere. Uansett, jeg har avfeid å gå til psykolog, fordi jeg i all hemmelighet har tenkt på mange av dem som går i terapi som jålete.
Se og Hør spurte: «Du har ikke tenkt på å ta livet ditt, du da?» «Nei, ikke før nå», lo jeg. Seks år etter at storebroren min døde, bestemmer jeg meg for å følge hans råd. Jeg oppsøker en psykolog, bare for å være helt sikker på at hodet ikke eksploderer.
I Gratulerer undersøker komiker Else Kåss Furuseth om det er mulig å være god nok akkurat som du er, selv om du er ganske ræva. Monologen, også denne i regi av Arvid Ones, er oppfølgeren til braksuksessen Kondolerer, en komedie om selvmord, en hyllest til livet etter å ha mistet mor og bror i selvmord.
Kondolerer hadde urpremiere på Torshovteatret i 2011, og årene etter ble forestillingen satt opp på Amfiscenen og Hovedscenen, før den reiste på norgesturné. Forestillingen bidro til at Else Kåss Furuseth fikk tildelt Wenche Foss´ Ærespris i 2012.
JULEMIDDAG
16. nov. 2018 – 03. jan. 2019
Fotograf: Erika Hebbert
Ønskereprise på suksessforestillingen
Velkommen til bords! Til en julemiddag der hundre år utspiller seg i løpet av én kveld.
I julen blir alt forsterket. Det fine blir finere, det triste blir tristere. Vi setter oss ved samme bord – ofte for å snakke om året som har gått. Å bivåne hundre år med julemiddager hos samme familie er som å servere selve norgeshistorien. Med det aller beste serviset.
Regissør Tyra Tønnessen har latt seg inspirere av Thornton Wilders skuespill The Long Christmas Dinner fra 1931, men i stedet for å følge en amerikansk familie, følger vi en norsk familie gjennom hundre år. Manuset baserer seg på faktiske julehistorier.
Julemiddag begynner i 1915. Vi er i et Stavanger som greier seg godt mens kontinentet er kastet ut i krig. Årsaken er enkel: Byen selger hermetikk, og mat på boks er etterspurt i krigerske tider. Den enes nød, den andres brød.
Det er ikke bare krigen som setter sitt preg på den første julen: To år før har norske kvinner fått stemmerett, og elektrisiteten har kommet til Stavanger. Margrethe Munthe har introdusert en mer leken barneoppdragelse. Men først og fremst preges familien av relasjonene til hverandre. Vi følger dem videre gjennom andre verdenskrig, sosialdemokratiets inntog og oljealderen.
Julen er en tid for tradisjoner. Likevel beveger verden seg. Vi beveger oss med den. I løpet av hundre år er det meste annerledes enn det var. Stavangerfamilien blir norgeshistorien i miniatyr.
Kunstnerisk lag
Regissør: Tyra Tønnessen.
Koreograf: Tor Ivar Hagen.
Scenograf og kostymedesigner: Dagny Drage Kleiva.
Lysdesigner: Øyvind Wangensteen.
Maskedesigner: Ruth Haraldsdottir Norvik.
Maskør: Eva Sharp
Dramaturg: Kristian Lykkeslet Strømskag.
Manuset er inspirert av Thornton Wilders The Long Christmas Dinner og baserer seg på faktiske julehistorier fra skuespillerne selv og private julehistorier fra Kathrine T. Johansen, Anja B. Bjørnstad, Renate H. Reinsve, Kamilla G. Hartvig, Hadle L. Reisæter, Rolf K. Larsen, Benjamin F. Helstad, Endre S. Ellefsen, Elias H. Sørensen og Tyra B. Tønnessen, blandet med generelle og allment kjente opplysninger om Norges historie, samt spesielle og litt mindre kjente opplysninger om Stavangers historie pluss fri og ufri fantasi om tiden fra kvinner fikk stemmerett og hele perioden frem til det vi frekt kaller vår tid.
PERSONER, STEDER OG TING
13. mai. 2019 – 15. jun. 2019
Fra venstre: Selome Emnetu, Anneke von der Lippe, Mattis Herman Nyquist og Ine Jansen. Fotograf: Øyvind Eide
En farlig cocktail av løgner, roller og rus
Islandsk stjerneregissør er tilbake med et tragikomisk og beksvart skuespill om å miste seg selv i jakten på den neste rollen.
Emma er frilansskuespiller og bruker livet på å jakte på den neste rollen. Når hun står på scenen, får hun oppleve de mest intense øyeblikkene i livet om og om igjen og nyte tilskuernes applaus kveld etter kveld. Men Emma er også narkoman og alkoholiker. Midt i sluttscenen i Tsjekhovs Måken, får hun et sammenbrudd, og hun går med på å legge seg inn på et behandlingssenter.
I behandlingen må Emma lære seg å unngå de personene, stedene og tingene som utløste rusmisbruket hennes. Men hvem står egentlig igjen da – når alle disse triggerne forsvinner? Hva er vitsen med å være edru når tilværelsen uansett synes meningsløs? Hvordan blir man edru når rus og rollespill har vært din eneste måte å overleve på? Og hvordan kan man løse et problem som man nekter å innse at man har?
Personer, steder og ting er et nytt stykke av den bejublede britiske dramatikeren og regissøren Duncan Macmillan, som gjorde braksuksess på West End i London i 2015. Når stykket nå får sin norgespremiere, er det med islandske Gísli Örn Garðarsson i registolen. Hans kritikerroste oppsetning av Kafkas Forvandlingen i 2012 gikk for fulle hus på Hovedscenen i flere år.
I tillegg til å følge Emmas oppgjør med eget misbruk, får vi også et brutalt og ærlig møte med familiens opplevelse av datterens rusavhengighet, og vi blir tatt med på en reise full av svart humor, hvor sannhet, løgner og roller blandes sammen til en farlig cocktail.
50 SHADES PÅ 50 MINUTTER
20. des. 2018 – 20. des. 2018
Liv Gulbrandsen. Foto: Stine Friis Hals
En humoristisk og avslørende gjennomgang av et litteraturfenomen i vår tid
Bli med når Liv Gulbrandsen pisker oss gjennom Fifty Shades-trilogien fra et feministisk perspektiv.
Siden lanseringen har Fifty Shades-trilogien av forfatteren E. L. James solgt over 100 millioner eksemplarer på verdensbasis. Det gjør den til en av de raskest selgende bokseriene noensinne. Trilogien har i seg selv blitt et kulturfenomen. Men er det helt uproblematisk?
For hva er det som gjør at disse bøkene fascinerer og gleder i så stort omfang? Hvordan kan karakterene leses som uttrykk for kjønnsstereotypier, og hva forteller trilogiens suksess egentlig om oss som samfunn?
Det og mye annet lurer forfatter og programleder Liv Gulbrandsen på. Hun er leder for «Leser søker bok» og kjent fra NRK P3 og NRK Barne-TV. Gjennom hennes humoristiske og effektive gjennomgang av de tre bøkene, kommer vi kanskje nærmere et svar, samtidig som vi får et innblikk i et litteraturfenomen i vår tid.
For bøkene reaktualiseres stadig vekk. I disse dager levendegjøres de på film – i februar kom den andre filmen i serien, Fifty Shades Darker, og i februar 2018 kommer tredje og siste film Fifty Shades Freed.
Begivenhetene står i kø når Liv Gulbrandsen pisker oss gjennom 50 Shades på 50 minutter!
ÅPNING AV JUL PÅ TEATRET - ALF PRØYSENS JUL
01. des. 2018
Lengde
90 min.
Sted
Publikumsfoajéen
Med
Teaterformidler Gunhild Kilde og skuespiller Espen Alknes
Tid
01.12.2018 11.00
Åpning av jul på teatret - Alf Prøysens jul
Hele familien ønskes velkommen til å bli med på åpningen av julehuset Nationaltheatret, vi tenner lysene i det store juletreet i Publikumsfoajeen.
Det blir fortellerstund med skuespiller Espen Alknes som skal lese en julehistorie av Alf Prøysen, i tillegg blir det også gøyale aktiviteter, julesang, teaterlek, teatersminke og selvfølgelig klipp og lim i vårt juleverksted.
Velkommen til et viktig avbrekk i en ellers hektisk førjulstid!
I høst kan du oppleve Richard Wagners berømte epos om ringens forbannelse….
Les mer->