Arrangement av Galleri Riis
15. august – 14. september, 2024
Velkommen til åpning av Hanneline Røgeberg "In Formation", torsdag 15. August, kl. 18:00-20:00.
Vi er glade for å kunne presentere en ny utstilling med malerier av Hanneline Røgeberg. Utstillingen, som har fått tittelen In Formation, består av syv store og seks minde malerier, alle utført i løpet av det siste året, i kunstnerens studio i Brooklyn og i ulike studioer i Oslo. Dette er Røgebergs fjerde utstilling i Galleri Riis, siden den første i 2019.
In Formation
Følelsen av total og risikofri adgang som dronebildet gir er besnærende så lenge det ikke kludres til av skala, tyngdekraft eller kroppslighet. Ett eller to sekunder før jeg kan identifisere hva jeg ser på, er landskapet under meg som en sandkasse jeg kan gjøre om på og leke i hvis jeg strekker hånden ut. Så husker jeg at motivet er valgt med andre hensikter enn mine.
Maleriene i In Formation ser på utvalgte dronebilder og prøver ut måter å glemme hva som vites om dem. Fotografiene viser land og landemerker sett i stor nok høyde til å gjøre bakken til nøytrale, udramatiske formasjoner. Jeg starter med lerretsduk på gulvet og går opp landskapene i fulgeperspektiv. Med uttynnet maling og pensel lager jeg en slags stenografisk versjon av de forskjellige geologiske og menneskskapte strukturene, og legger bak meg drypp, hundehår og annet utilsiktet DNA i den tyknende bomullsduken, små bevis på vekslende fokus og fysiske begrensninger. Med landskap som har sett gjentatte runder av territoriale konflikter legger jeg noen ganger duken dobbelt, og begynner det neste bildet med de gjennomtrukne flekkene fra det første.
Jeg kjenner sympati for språk som tyr til klønete vendinger når presisjon er viktigere enn veltalenhet. Når noe må formuleres i et idiom som ikke strekker til, må litt av oppmerksomheten som var ment til innholdet flyttes over på strukturen, til nødvendige brudd med grammatikkregler eller til nyoppfunnete ord, for eksempel. På samme måte vet jeg at mange av de innøvde registrene i arbeidet mitt blir numne hvis jeg ikke skifter spor og bryter kontinuiteten. Når øynene blir late, er det bedre om jeg skifter frekvens og lytter meg fram over landskapet, eller bruker nesa, selv om den er mindre skolert. Men selv med mindre ordforråd vil nesa være mer demokratisk observant på nyanser enn øyet, som begynner å forutsi hva det skal se. Videre gjetter foten på hva som er hardt eller mykt, fingrene registerer tekstur og tunga merker seg forskjell på tørt og vått; det gjør meg nysgjerrig og adrenalin-drevet. Mens jeg skanner og hopper sanse-kanaler, fortettes kildematerialet over i kroppslig bevissthet, og jeg finner erkjennelse i grensene mine: jeg er utstilstrekkelig. Når det skjer, varer det kort og dermed tåler jeg det.
- Hanneline Røgeberg, juli 2024