Liv Dessen søker en balanse og en helhet, når hun maler. Det er abstrakte fargekomposisjoner som i liten grad peker på noe utenfor seg selv. Hun går i dialog med flaten, improviserer frem et første lag med maling, som hun så responderer på. Det er som improvisert musikk, der de enkelte musikerne og instrumentene responderer på hverandre, men her spiller Dessen alle instrumentene selv, og instrumentene er penslene og fargetubene. Slik jobber hun til man kan se hele flaten uten at øyet henger fast et sted, men blir ført videre. Hver komposisjon fremstår som en pågående samtale, hvor penselen er både taler og lytter, og hvor seeren blir invitert til å følge øyet fra en del av flaten til en annen, uten at blikket stopper opp eller festes ved én enkelt detalj.

I mange år fokuserte Liv Dessen på tegnemediet, men det siste tiåret har hun kommet tilbake til maleriet. Og med seg fra tegningen har Liv Dessen tatt med seg en malerisk oversettelse av kullet; svarte ekspressive linjer som er med på å skape rytme og dynamikk i bildet.

Liv Dessen trekker frem Vossaskulen som spesielt viktig for hennes utvikling som kunstner, der hun deltok flere ganger på 70-tallet. Vossaskulen for biletkunst, var en sommerskole for kunstnere, som ble startet i 1964 av maleren Waldemar Stabell sammen med de engelske kunstnerne Victor Pasmore og Michael Rothenstein, Til Vossaskulen kom en rekke etablerte britiske kunstnere som lærere. Særlig Ian Stephenson inspirerte Dessen til å eksperimentere med et abstrakt utrykk, mens Michael Rothenstein ga henne selvtillit til å satse som kunstner.

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Liv Dessen (f. 1935 i Løten) arbeider i et abstrakt formspråk med maleri, tegning, gouache og collage. Hun har fått undervisning ved School of the Museum of Fine Arts i Boston, USA (1970-71), hun var gjentatte ganger på Vossaskulen for biletkunst mellom 1970-80 og har vært privatelev hos flere malere.

I 1980 hadde Dessen sin debututstilling i LNM, og har hatt separatutstillinger hos blant andre Nordnorsk kunstnersenter, Svolvær (2018), Trafo Kunsthall (2013), Tegnerforbundet (1994, 1999, 2006 & 2016) og kunstforeningene i Oslo, Hamar, Skien, Porsgrunn, Sandefjord, Holmestrand, Bærum, Asker, Hol og Gol. Hun har i tillegg deltatt en rekke ganger på Statens Kunstutstilling Høstutstillingen, og landsdelsutstillinger som Sørlandsutstillingen og Østlandsutstillingen. Andre gruppeutstillinger inkluderer Tegnetriennalen (2019), Nasjonalgalleriets jubileumsutstilling «Nyere norsk tegnekunst» (2002) og «Salon d’Automne» Grand Palais i Paris (1983). Verk av Dessen er innkjøpt av Nasjonalmuseet, British Museum, Telemark- og Hedmark Fylkeskommune, Løten-, Gol-, Hol-, Sandefjord- og Bergen kommune.

Liv Dessen bor og arbeider i Oslo.

LNM – Landsforeningen Norske Malere

Åpningstider

• Tir. - fre. 11-17
  Lør. - søn. 12-16
  Man. stengt

• Adresse
  Rådhusgata 25B
  0158 Oslo

• Kontakt

• E-post: daglig@lnm.no

• Tlf: (+47) 45834426 / Randi: (+47) 90081685

• Følg LNM

• Facebook

• Instagram

• Nyhetsbrev

LNM er del av gallerisamarbeidet Kunst i Kvadraturen

"Om skivegring"

Du ser det på noen mennesker. De har en sunn glød i kinnene og sier at de synes det er verdt å investere i kvalitet sjeldnere fremfor masseprodusert oftere. De glir gjennom selvfølgeligheter og skiløyper med soloppgangen i ryggen, eller i lysløypene på kveldstid. Når de er ferdige møter du dem på t-banen eller så hører du om det i lunsjen mandagen etter. En av selvfølgelighetene er at det flotteste med Oslo er den korte veien til marka. De bor i sentrumsnære leiligheter innredet med omtanke. En dag skal også jeg flytte inn i og møblere en sånn leilighet.

En jente på Instagram med øyne omkranset av lange øyenvipper viser meg en plantegrønn sofa i kordfløyel med lagringsplass i setene. Her vil skiene jeg nesten fikk tak i forrige vinter få mye bedre plass. Naboer vil stå med spader og grave ut innbrøytede biler mens jeg og blåswixen fyker forbi. Jeg ser for meg hvordan øyenvippene til jenta strekker seg gjennom byen og hele veien opp til Ullevål Hageby der mødrene omfavnes av kåper vevet i lammeull, fedrene trener til maraton og alle barna er langrennstalenter.

Det er så mange ting jeg ikke har som skal bli mine, og i mitt blomstrende samspill med tingene blir leiligheten åsted for pollinering. Her vil jeg gjenfødes på kordfløyel med ski på beina. Her skal jeg aldri ligge fastfrosset i horisontal positur, viljeløs i bratte bakker. Så når jeg endelig står der, alene og kald i østmarka et sted, skiene under meg, begge hendene opptatt med å gripe om hver sin stav. Da vil det være så selvfølgelig. Fremdrift fordrer hender som strekker seg mot noe de ikke holder.

— Marie Vallestad



Marie Vallestad (f. 1991) har bakgrunn som kunstner, kurator og formidler. Teksten er en del av et pågående samarbeid mellom Vallestad og Kranstad, der Vallestads tekstunivers springer ut av Kranstads visuelle praksis.

GALLERI HAAKEN

Galleri Haaken, etablert i 1961
Representerer sentrale norske og utenlandske kunstnere.
Har igjennom årene siden åpningsutstillingen med Picasso vært en viktig innfallsport for internasjonal kunst i Norge.
Galleriet er representant for Galerie Kornfeld i Bern, verdens ledende auksjonsfirma for grafikk.

Galleri Haaken
Tjuvholmen allé 23
N-0252 Oslo

Opening hours
Tuesday - Friday 12 - 17
Saturday 12 - 16

Tel +47 2255 9197
info@gallerihaaken.com

Siktlinjer utforsker forbindelsen mellom kropp, landskap og tid gjennom et taktilt og intuitivt formspråk. Verkene strekker seg geologisk dypt og kronologisk langt bakover – og kanskje også fremover. De beveger seg i grenselandet mellom det prehistoriske og det umiddelbare, det rå og det sofistikerte. Som spor i stein eller ekko av en bevegelse, gir maleriene og tegningene form til et første språk – eldre enn det talte ordet, men fortsatt gjenkjennelig i kroppens hukommelse.

Siktlinjer, lakk og pastell på lerret, 200 x 130 cm, 2024
… en verden der lys og mørke er i konstant forhandling. Bildene fremstår som spor i landskapet, som linjer av bevegelse og bevissthet risset inn i dypet av tiden. Oljen oglakken gir en glans som fanger lyset ulikt avhengig av betrakterens vinkel, mens pastelle og magnesium myker opp overflatene og tilfører et forvitret, nesten sedimentærtpreg. Verkene kan leses som både kart og minner – som siktlinjer gjennom lag av erfaring og intuisjon.

Fantom, akryllakk på aluminium, 30 x 30 cm, 2024
I Fantom utforskes samspillet mellom lys og mørke gjennom rissede linjer i en speilende overflate. Verket oppstår i dialog mellom materialets glatte,metalliske karakter og de skarpe, fysiske inngrepene i overflaten. Linjene fungerer både som spor og avtrykk – vage ekko av bevegelser, minner ellerstrukturer som kun skimtes i bestemte vinkler. Mørket rommer lyset, og lyset avdekker skjulte konturer, som en fortidig skrift i en ukjent topografi.

Haptiske tegninger, lakk og pastell på papir, 145 x 210 cm, 2023
I denne serien er berøringen selve utgangspunktet – hendene og fingrene tegner direkte i materialet, og kroppens bevegelser setter sine spor. Overflatene erbrettet, delt inn i et rutenett, som om de forsøker å ramme inn det flyktige, men samtidig lar sporene flyte fritt. Kontrasten mellom de store, kroppsligebevegelsene og det strukturerte formatet skaper en spenning mellom det spontane og det kontrollerte, det intuitive og det ordnede.

Eclipse, akryllakk på papir, 120 x 70 cm, 2024
I serien Eclipse er maleriet en koreografi av bevegelse og stillstand, en veksling mellom lys og mørke, form og oppløsning. Gjennom sjablonger, gester og flytende lag avlakk skapes et billedspråk som både tildekker og avdekker, lik en solformørkelse der det skjulte kun anes i randsonene. Overflaten bærer spor av handling – raske strøk,kontrollerte avsetninger, glidende overganger – som en slags visuell pust, en rytme mellom tilsynekomst og forsvinning.

OM GALLERI SEMMINGSEN

Galleri Semmingsen har fokus på nordiske kunstnere og er ute etter å finne essensen i den skandinaviske samtidskunstscenen. Siden åpningen i 1999 har tyngden ligget hos maleriet som uttrykksform, men galleriet representerer også kunstnere som fordyper seg i fotografi, skulptur og papirarbeider. Uttrykkene er fra det helt konseptuelle til det klassisk figurative. For oss er det viktig å samtale med de besøkende og galleriet har gjennom årene oppnådd en trofast kundekrets. Vi hjelper dere med helheten, tørk støv av gamle arveklenodier og ominnram gammel grafikk og foto, kombiner de med nye ervervelser. Slik blir samlingen til en større fortelling, slik glemmer eller gjemmer vi ikke vår historie.

“Den brede interessen jeg har for kultur, musikk og design – men aller mest for billedkunst har vært min drivkraft. Det har styrt mine valg av galleriets kunstnere og det er en glede for meg å videreformidle dette til et interessert og entusiastisk publikum. Alle har ulike innfallsvinkler til kunstens verden, og det er galleristens rolle å vise vei. Min oppvekst blant naturens energier, krefter og minner sitter i og kan aldri vike”

-  Astrid Hilde Semmingsen

KONTAKT

Galleriet: 941 81 249
Astrid Hilde Semmingsen: 905 94 117
Mail:  ah@gallerisemmingsen.no

BESØK

Niels Juels gate 50, 0257 Oslo
Onsdag 11-16, torsdag 12-20, fredag 11-16, lørdag og søndag 12-16.

Sverre Gullesen / Gerd Tinglum / Alina Vergnano

The show ‘Fragments of the past, shadows of the future’ feature works by Sverre Gullesen, Gerd Tinglum and Alina Vergnano. In the meeting between Vergano’s large canvas and dynamic strokes, Tinglum’s series of grids consisting of circles and color fields and Gullesen’s organic forms locked in concrete, we are invited into a dialogue between the controlled and the uncontrolled, what has been, what is, and what may come.

Tinglum’s series ‘Om Arv’ (About Heritage) has an immediate visual character where the use of bright colors, circles and square color fields gives associations to games, various diagrams and systems. Our gaze wanders between the different combinations. In the space between what is experienced as constant and what is experienced as variables, we begin to search for a system, and in the system for meaning. The title ‘Om Arv’ gives us a hint of what this underlying matter might be. Here, the infinite visual variations of heritage that we are all living examples of, or the often more invisible heritage that we carry with us and pass on, are explored. The paths our thoughts can take are long and many, and the experience of the works is transformed from the immediate and purely visual to a search in- and between the forms, in a possible complex biological as well as emotionally charged matter.

In the encounter with Vergano’s large canvases and dynamic strokes, we are pulled out of our thoughts and placed into the body. The strokes almost undulate through us and draw us into a flow, into the movement itself. We feel the stroke within us and we recognize it; in the shapes and movements of our own body, but also in the concrete dust of the construction site that forms the most beautiful visual dance when it is lifted up and played with by the wind, we recognize it in the water that we see trickling under the ice in spring, in the water that violently breaks through a dam, we recognize it in the flame of the candle that flickers on the dinner table when the window is opened, in schools of fish on the seabed, flocks of birds in the sky, in the child's hair that waves in the bathtub water. There is something poetic and at the same time brutal in how the lines in Vergano’s works arise and disappear, how the strength varies between the resolutely powerful and the lightly flowing, how the strokes seemingly with the greatest naturalness in the world dare to accommodate everything and nothing.

With their organic forms locked in concrete, Gullesen’s wall works exist in the landscape between the historical and brutal, but also the poetic and natural. In the surface of the works, the eye plays in the organic forms, colors and the various fragments that come to light, while one can almost feel how cold and smooth the same surface would feel under our fingertips, we can feel the weight of the stone, of concrete, in the body. Each individual square that together makes up Gullesen’s wall sculptures is a cross-section of natural elements such as pieces of stone and slag cast together with concrete in tight frames. The smooth surface with varying organic forms gives associations to biological cross-sections that are placed under the researcher’s microscope. Several stories are cemented together here; the stone as a cut-off from other projects, but also the history of concrete, from its origin as stone but also how it has been used as a building material in architectural history and the Norwegian post-war period. In these buildings, as well as in Gullesen’s work, one can find the beauty in the gray, the sober, in the stone. Thoughts go to how stone and rock have been a part of how people have sought shelter since the dawn of time.

Info kommer nærmere utstillingsåpning

Åpningstider

Tirsdag – fredag: 12.00 – 17.00
Lørdag – søndag: 12.00 – 16.00

SOFT galleri er stengt i jule- og påskeferie, samt hele juli måned hvert år.

Kontakt

Tlf: +47 90 11 54 29
E-post: dl@softgalleri.no
Adresse: Rådhusgata 20, 0151 Oslo

Galleri K har gleden av å ønske velkommen til utstilling med Ludvig Karsten. Med femten utvalgte malerier fra perioden 1901–1924 presenteres et bredt spenn av hans kunstnerskap.

Ludvig Karsten (1876–1926) var både som maler og menneske full av kontraster og motsetninger – beundret og omdiskutert – farvesprakende og poetisk.

Han knyttet seg til bohemkretsen og var ofte å se på kaféene både hjemme og ute. Reisene gikk til Roma, München, Madrid og Paris. I mange år bodde han i København, senere i Skagen.

Christian Krohg utropte ham til Norges mest moderne maler. Selv Edvard Munch måtte medgi at Karsten var en større kolorist enn han selv. Og av samtidens presse ble han tidlig genierklært. Han var en «malernes maler» som ble nevnt i samme åndedrag som Munch og Cézanne.

"Mine billeder sier hvad jeg har set. Og dermed har hverken jeg eller mine billeder mer at si. Jeg er maler og ikke taler. Har De forstaat? Hvis De endelig skal intervjue nogen faar de henvende Dem til mine malerier. Hvis De ikke faar svar der, er det Deres egen skyld.”

- Ludvig Karsten

 
I anledning av utstillingen utgir Messel Forlag et nytt opplag av boken Ludvig Karsten fra 1995 skrevet av Nils Messel, som også har skrevet et tilleggshefte til boken om maleriene som blir vist i galleriet. 



Utstillingen står frem til 16. mars 2025.

For mer informasjon, kontakt Galleri K på e-post: gallerik@online.no eller telefon: +47 22 55 35 88.

OPENING HOURS

Monday:ClosedTue - Friday:11 - 5 pmSaturday:11 - 4 pmSunday:12 - 4 pm

and by appointment

ADDRESS

Bjørn Farmanns gate 4, 0271 Oslo, Norway (Visiting address Bjørn Farmanns gate 2)

+47 22 55 35 88
gallerik@online.no

PARKING

Around the corner, in Skarpsnogata marked Bjørn Farmanns gt. 2, 4, 6.

PUBLIC TRANSPORT

Tram 13 to Skillebekk
See ruter.no

Paintings

February 13 - March 16, 2025

OPENING HOURS

Monday:ClosedTue - Friday:11 - 5 pmSaturday:11 - 4 pmSunday:12 - 4 pm

and by appointment

ADDRESS

Bjørn Farmanns gate 4, 0271 Oslo, Norway (Visiting address Bjørn Farmanns gate 2)

+47 22 55 35 88
gallerik@online.no

PARKING

Around the corner, in Skarpsnogata marked Bjørn Farmanns gt. 2, 4, 6.

PUBLIC TRANSPORT

Tram 13 to Skillebekk
See ruter.no

FOLLOW US

ARTNET

www.artnet.com

Velkommen til omvisninger i utstillingen, torsdag 6. og 13. februar, kl. 12.00.
GRATIS og åpent for alle.

The head Sublime, the heart Pathos, the genitals Beauty, the hands and feet Proportion
William Blake


En av de lengste tradisjonene i vestlig kultur er de episke fortellingene der mennesket ustanselig tørster etter nye høyder på jakt etter bedre utsyn og oversikt. Til enhver tid har vi besteget truende fjelltopper med overmot på jakt etter sublime utsikter, og bygget tårnet høyere for å kunne se enda lenger. Helt nær solen flyr vi og i et månelandskap vaier et flagg – vi var her, teknologien brakte oss hit. Teknologiske nyvinninger pisker tidens fløte tykk og fet, Khronos vokser seg stor og sterk, mens verden krymper, naturen forsvinner og blir fjern. Nå ser vi den kanskje bare glimtvis og fragmentert på vår vandring gjennom livet. Fra avstand fortoner naturen seg ikke bare skrekkelig vakker, men også forlokkende anvendelig. Trærne felles og skogen må vike for formuens berikelse. Selvkronet med laurbærkrans fra kunnskapens tre stiller vi stadig nye spørsmål ved vår egen endelighet. Helt til fjellet overmanner oss, tårnet raser og våre vinger tar fyr, og vi faller, faller mot de dunkleste, mørkeste avgrunner og kanskje finner vi oss selv igjen som den villfarne i den svarte skogen.  

Alle tider har sin dommedagsberetning, og tro, håp og drømmer formes i sannhetens bilde. Menneskets skiftende forestillinger om verdens undergang, helvetesilden, og mytiske fortellinger om underjordiske skyggelandskap utgjør en gjennomgående motivkrets i Matilde Westavik Gaustads kunstnerskap. I utstillingen på SOFT viser hun billedvev, video og en håndflettet pisk i paracord og vokset polyestertråd. Videoverkene er gåtefulle reiseskildringer fra fjerne og fremmede landskap som veksler mellom det gjenkjennelige og det underlige, det fortrolige og det ukjente. Inne i gallerirommet forholder billedvevene seg til arkitekturens konkrete rammer og folder seg ut i en romlig lek med gulv, vegger og tak.

Gaustads verk inviterer til å dvele ved hvordan konseptuelle og materielle grenser formes og omformes, både gjennom utopier og mytiske fortellinger, og i møte med de mest ekstreme tilfellene av krise som frykt, ødeleggelse, krig og død. Vi kan skimte konturene av et mytisk og geografisk omriss som strekker seg fra antikkens heltenarrativ og den greske øya Leuke til vår egen tids dystre krigsfortellinger og Slangeøya i Ukraina. Utstillingen belyser aspekter ved den vestlige kulturens skiftende selvforståelse der historien er virkningsfull og alltid nær. Uansett hvor høyt vi bygger tårnet er vi prisgitt en horisont som både muliggjør og begrenser våre utsikter mot gylne fjelltopper og grønne skoger. Selv når guder dør, og våre helter faller til havet, endrer skikkelse og får monstrøst eller metallisk preg, bor de fremdeles i menneskenes hjerter.  

Matilde Westavik Gaustad (f. 1987) bor og arbeider i Trondheim. Hun er billedkunstner med mastergrad fra Det Kongelige Danske Kunstakademi i København fra 2016. Gaustad har blant annet stilt ut på Trondheim Kunsthall, Hannah Ryggen Triennale, Telemark Kunstsenter, RAM Galleri, Nils Aas Kunstverksted og Kunsthal Charlottenborg. Hennes verk er innkjøpt av KORO, Kunstmuseet Nord-Trøndelag, Oslo kommunes kunstsamling og Trondheim kommune.

Kunstneren ønsker å takke Marit Gaustad, Harry Westavik, Eva Margrethe Ballo, Maja S. K. Ratkje og Stian Westerhus.

Utstillingen er støttet av Billedkunstnernes vederlagsfond, Trondheim kommune og Kulturdirektoratet.

På åpningen av Delight, gull, torsdag 9. januar fremførte Maja S. K. Ratkje og Stian Westerhus et verk komponert spesielt for Gaustads arbeider.

Maja S. K. Ratkje og Stian Westerhus er hver for seg godt etablerte aktører på den internasjonale scenen for kunstmusikk. De to musikerne og komponistene har arbeidet sammen i flere ulike prosjekter over de siste tiårene. Siden 2019 har de også opptrådt som duo, og I 2024 slapp de albumet All Losses Are Restored (Crispin Glover Records) med nykomponert musikk til tekster av Shakespeare. Ratkje/Westerhus duo har også gjort seg bemerket med Die Elektrische Oper, en støy- og stemme-performance.

Åpningstider

Tirsdag – fredag: 12.00 – 17.00
Lørdag – søndag: 12.00 – 16.00

SOFT galleri er stengt i jule- og påskeferie, samt hele juli måned hvert år.

Kontakt

Tlf: +47 90 11 54 29
E-post: dl@softgalleri.no
Adresse: Rådhusgata 20, 0151 Oslo

SOPHIA SØRHOLT

Anything but the kitchen sink

09.01 - 08.02.25

ISCA Gallery is pleased to present Anything but the kitchen sink, a solo exhibition by Sophia Sørholt from January 10th to February 8th, 2025.

Sørholt draws inspiration from memories of her childhood kitchen—a space transformed by her own mother’s trolldeig handicrafts, a pliable dough popular in Norway for crafting sculptures. She shaped household produce into decorative compositions: fruit baskets, bouquets, and other ornamental arrangements. Painted with vibrant hobbylack and rich in texture, these handmade pieces complemented the fruit-themed tile backsplash, cramming the kitchen with nostalgia, evoking a perception of comfort.

The phrase “everything but the kitchen sink” evokes an image of excess and abundance, suggesting that nearly everything imaginable has been included, with little restraint. It can reflect a maximalist approach, where layers of colors, textures, and ideas are piled together to create something deliberately overwhelming and chaotic. Sørholt subverts this by replacing the ‘every’ with an ‘any’ in the phrase, meaning that some things are best left out. The lack of focus, overindulgence in ornamentation and unnecessary details can hide the more significant or valuable things lying beneath. 

Through this exhibition, Sørholt invites the viewer to step into a world where artistry and memory intertwine. Her paintings serve as a reminder of the balance between inclusion and intention—of knowing when more is meaningful, and when it simply becomes too much.

Sophia Sørholt (b. 1996) is an Oslo based artist who has developed a rich visual language through painting on her own accord. With traces of art historical movements in her work such as abstract expressionism and CoBrA, her paintings are filled with flat, playful forms, rough outlines and thick paint. A distinct vibrancy and spontaneity are transmitted through her work, created by her bold application of color, thickly impasto paint surfaces, and energetic and playful compositions. Sørholt works in a highly intuitive manner, paying attention to the slightest nuances of color, their different shades and hues, and how they interact with one another. Greens, oranges and yellows seem to vibrate in proximity to each other, shaped in soft-rounded puzzle like forms.

The materiality of the surface is almost palpable as the heavy layers of paint undulating on the surface of the canvas, evidence to the movement and brushstrokes of the artist. Recent exhibitions include Color Counselling For a Broken Home, Hos Arne, Oslo (2023); Ace of Pentacles, ISCA Gallery, Oslo (2023); Kösk Backlogs, Kösk, Oslo (2021); Faen, Hos Arne, Oslo (2021); GIFC, Galleri Golsa, Oslo (2019); Bløde Fugler med Henrik Mikkelsgård, Brutus, Oslo (2018). Sørholt lives and works in Oslo.

+47 45 11 03 03
info@isca.no

Opening Hours

Wednesday - Friday: 12.00 - 17.00
Saturday: 12.00 - 16.00

Monday - Tuesday: By appointment

Oddvar Løkse var en sentral del av norsk grafikks historie på 70- og 80-tallet og var anerkjent av både publikum og fagfeller som en dyktig grafiker med et spesielt godt blikk for teknikken koldnål.

Etter et tiår med høy produksjon fortsatte han kunstnerlivet i andre uttrykksformer, det er derfor en stor glede for oss å presentere en utstilling viet Løkses særpregede grafiske arbeider fra denne tiden.

Løkses arbeider har et eksistensielt omdreiningspunkt, samtidig som de vitner om et intenst engasjement for politikk og samfunn. Leser man verkene med et kontemporært blikk, oppleves den nærværende dystre stemningen høyst relevant for samtiden – som han selv sier har ikke verkene gått ut av tiden, men inn i den.

Oddvar Løkse (f.1944, NO) har utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1969-76) og Statens Kunstakademi (1972-76). Han er innkjøpt av bl.a Nasjonalmuseet, Norsk kulturråd, Riksgalleriet, Oslo bys kunstsamlinger, Trondheim kunstmuseum og Nasjonalmuseet i Danmark, i Finland og i Bulgaria. Løkse underviste i en årrekke ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo i fagene analytisk frihåndstegning og komposisjon.

Om Norske Grafikere

Norske Grafikere ble stiftet 15. november 1919 og har fra begynnelsen av vært et sosialt og faglig samlingssted for utøvende grafikere og en yrkesmessig interesseorganisasjon.

Med Anne Breivik som styreleder etablerte Norske Grafikere et eget kontor i 1971 og det første kunstnerstyrte galleriet med statlig støtte i 1972. Siden opprettelsen har Norske Grafikeres galleri vært kjernen i foreningen og et sted man kan oppleve mangfoldet av grafiske uttrykksformer gjennom varierte utstillinger og salg av grafiske arbeider.

Ved stiftelsen i 1919 besto foreningen av 30 medlemmer, i dag er vi en solid forening som samler over 300 yrkesaktive grafikere. Norske Grafikere har som formål å være et kunnskapssenter for originalgrafikk samt et samlingssted og utstillingssted for kunstnerne som arbeider med grafikk. I galleriet viser vi skiftende utstillinger og inviterer gjerne skoler og grupper til et besøk hos oss. Vi formidler medlemmenes arbeider gjennom salg i galleriet og på nett.

Velkommen til Norske Grafikere!

Åpningstider:
ons og fre: 12-17 | tor 12-18
lør: 12-16 | søn – tir: stengt

OSL contemporary is delighted to announce an exhibition of works by Aase Texmon Rygh

A photograph of the presentation of Aase Texmon Rygh’s sculptures at Documenta in 2012 shows a range of her medium-scale sculptures on a large, low plinth. Like gymnasts hitting a sprung floor, each work is caught in a different stage of energetic exercise – twisting upwards, sideways, diagonally, horizontally or around – in patterns of movement that seem determined by their unique, individual material and textural attributes.

There is a sense that Texmon Rygh’s sculpture has been anticipating just such a platform upon which to perform for some time; their vitality demanding a buoyant surface to strike, one that welcomes a rejoinder.

In his 1969 book Norwegian Sculpture, Øistein Parmann included Aase Texmon Rygh among a group of artists he defined as an ‘in-between generation’ of sculptors.[1] Her embrace of non-figurative forms in the years immediately after the Second World War was evidently premature for majority taste in Norway at the time, while her persistent interest in formal or material concerns was considered out of step with the broader move towards conceptual art in the 1960s. Parmann characterises Texmon Rygh’s work as variously ‘decorative’, ‘ornamental’, and ‘smooth’.[2]

The designation of her sculpture as ‘smooth’ is telling in more ways than one. From the early Piruett series to the much later elegant looping forms of the Kontur series (2009) the flowing movement in Texmon Rygh’s work is frequently ‘smooth’, as are the surfaces of her carved wooden pieces such as Stor trepike / Girl (1953). From a contemporary perspective, we might also understand the quality of ‘smoothness’ in her work as pertaining to the way in which, historically, it slipped past the attention of critics and audiences. A ‘smooth’ sculpture by a member of an ‘in-between’ generation can easily fall through the gaps, after all...

Texmon Rygh’s hard-won public commissions from the late 1960s onwards, like those of many of her international modernist peers, can become easily disregarded against the variegated and ever-changing backdrops of architecture and nature over time.[3]

The fate of many post-war abstractionists was, as a result, a visible invisibility.[4] What is needed to counter this dispersal of perception, or of meaning, is a taut surface from which the materials and forms of her sculpture can take flight.

In fact, this is something Texmon Rygh herself established from the very beginning of her career. As reported in the Morgenbladet newspaper on the occasion of her first solo exhibition in 1952, at the Galleri Moderne Kunst in Oslo Texmon Rygh’s sculpture was presented against ‘strong black fabric’ – as in the accompanying image shows – a stylish contrast against which the energy of Texmon Rygh’s early works could bounce.[5]

Many of the bases upon which her works from the 1960s sit are equally intentional. Made from lengths of cut timber and assembled into block bases, the grain of the wood creates its own pattern and provides a contrast to the bronze. The pitted surfaces of the tilted and combining circles of the Duo series from 1968, for example, were all positioned on this sort of base – a way for Texmon Rygh to stage-manage the foundation against which her work would be considered.

A later instance of the desire to manifest a specific context for her work is her photomontage Katedral (1983) which imagines a sculpture of two gracefully bending, monumental arches in an otherwise undeveloped landscape.[6] Understanding sculpture in relation to its surrounds need not be seen as ‘decorative’ or ‘ornamental’ in a pejorative sense, as the recent large-scale exhibitions of the work of Texmon Rygh’s international peers such as Barbara Hepworth and Isamu Noguchi testify.[7]

One possible reading of Texmon Rygh’s particular impulse to create both the artwork and its ‘stage’ might be as a mitigation of her personal experience of working without a substantial critical context or audience for much of her career. As she described in an interview, ‘I found it best to continue in the isolation which had in a way been imposed on me’. In fact, she decided, ‘it suited my temperament’.[8] In lieu of a reliable and attentive external context for her sculpture, perhaps, we can observe a tendency in much of Texmon Rygh’s work for the forms within each piece to lean together to some degree – the different masses holding each other in counterpoint – as in the folding structures of Stabile I (1971) or the grouped parts that comprise Langlangrekke (1974). In this way Texmon Rygh’s sculpture provides its own context, its own internal logic or ‘bounce’.

This internal energy is similarly a feature of Texmon Rygh’s striking monochrome wall reliefs, as in the neatly interlocking geometry of Relief 7 (1977-1996), or the coiling forms of Relief 8 (1977-1996). The allure of these objects is their defiant independence, combining both sculpture and surface, and thus emphasising the enclosed dynamism within the work, what I have here described as ‘bounce’.

I like to think that we might also detect a note of humorous insubordination in their necessarily self-contained spirit, which echoes Texmon Rygh’s above statement. In the parallel, undulating lines of Relieffer (1995) for example, there is an insouciant farewell ‘kiss’ to the passerby and their previously fleeting attention. Like many women of her generation, Texmon Rygh had to wait for the wider platforms and recognition that her inclusion in events such as Documenta signalled.[9] In examining the latitude of her sculpture from different periods, however, I think it is clear that their appeal does in no way rely upon this acknowledgement, but is obvious for those willing to engage.

— Dr Inga Fraser, Senior Curator, Kettle’s Yard, University of Cambridge, January 2025

SOURCES

[1] Øistein Parmann, Norwegian Sculpture/ Norwegische Skulptur (Oslo: Dreyers, 1969), p. 45.

[2] Ibid., p. 46.

[3] Or they wind up in pressing need of conservation. The photographer Simon Phipps documents many such works in his book, Concrete Poetry: Post-War Modernist Public Art (September Publishing, 2018).

[4] Demonstrating this fate, one photograph of one of Texmon Rygh’s möbius works (Möbius dobbel, bronze, 1990) was used in the published compulsory curriculum for Norway – not in relation to sculpture or art, but as a general evocation of mathematical principles within the mathematics section of the book. The Curriculum for the 10-Year Compulsory School in Norway (The Royal Ministry of Education, Research and Church Affairs, 1999), p. 183.

[5] ‘Hun stiller ut 13 skulpturer avtre, av gips mot sort stoff, og statuette av bronze og terrakotta...’ Morgenbladet, 12 November 1952. Reproduced in Randi Godø (ed.) Aase Texmon Rygh: Modernism Forever! (Oslo: Nasjonalmuseet, 2014), p. 13.

[6] Katedral is reproduced in Øivind Storm Bjerke, Aase Texmon Rygh (Oslo: Grøndahl og Dreyers, 1992), p. 104 and can also be glimpsed in a photograph of the plaster for Tema X (1991) in the artist’s studio, also published in the same book, p. 116.

[7] The 2015 exhibition, Barbara Hepworth: Sculpture for a Modern World at Tate Britain and touring, specifically focused on the sculptures in their changing contexts of the artist’s studio, the Cornish landscape, and the modernist pavilion designed by Gerrit Rietveld at the Kröller-Müller Museum. The 2021-22 exhibition, Noguchi, jointly organised and curated by Barbican Centre (London), Museum Ludwig (Cologne) and Zentrum Paul Klee (Bern), in partnership with LaM - Lille Métropole Musée d'art moderne, d'art contemporain et d'art brut, featured the artist’s design work alongside his sculpture.

[8] From an interview in Asker og Bærum Budstikke, 16 April 1999.

[9] For further discussion, see Sigrun Åsebø, ‘Aase Texmon Rygh – a woman pioneer or simply a pioneer?’ in Randi Godø (ed.) Aase Texmon Rygh: Modernism Forever! (Oslo: Nasjonalmuseet, 2014).

OSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.

With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.

Opening Hours

Tuesday - Friday 12.00-17.00

Saturday 12.00-16.00

Address

OSL contemporary
Haxthausens gate 3
0263 Oslo, Norway

ABOUT O S L contemporary

OSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.

With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.

Opening hours

• Tue – Fri:12 – 17

• Sat:12 – 16

Address

• Haxthausens gate 3

• 0263 Oslo, Norway

Contact

• Tel: +47 23 27 06 76

• E-mail OSL

Follow O S L

• Facebook

• Instagram

Ndiakhass betyr lappeteknikk på wolof – en teknikk som brukes til å lage festklær i Vest-Afrika. En hybrid av tradisjon og modernitet, der hver del har sin egenart, men som satt sammen blir til noe nytt.

23.08.2024–23.03.2025
Interkulturelt Museum, Tøyenbekken 5

Om utstillingen

I utstillingen møter publikum seks kunstnere basert i Senegal og Norge, som på hver sin måte har tilknytning til kunstscenen i Dakar. Sammen danner de noe nytt – en helhet – ikke ulikt et lappeteppe.

Gjennom ulike kunstneriske uttrykk utforsker utstillingen hvordan våre referanser og kulturelle ståsted påvirker hvordan vi ser på verden rundt oss. Med respekt og kjærlighet for ulike kulturer og tradisjoner, utforsker kunstnerne hvordan man kan møte og dele hverandres kultur og i fellesskap skape noe nytt, samtidig som man tar vare på det unike.

Tekstile uttrykk og fremstillinger av mennesker som bærer, eller kler på seg, tekstiler og kulturelle uttrykk er et gjennomgangsmotiv i utstillingen.

Kunstnere:

Torunn Skjelland, Samba Fall, Ibrahima Thiam, Fatim Soumaré, Cheikha Sigil og Alioune Badara Diop.

Kunstscenen på det afrikanske kontinent kjennetegnes av tverrkunstneriske praksiser. Felles for de av kunstnerne som har startet sin kunstnerkarriere i Senegal, er at de er autodidakte, altså selvlærte. Dette er beskrivende for kunstscenen i Senegal – den er friere enn det vi er vant med her, der kunstutdanningen ofte er eneste inngang inn. 

I forbindelse med utstillingen følger et aktivitetsprogram med både motevisning, samtaler, kunstverksted og filmkvelder.

Besøkende får i tillegg med seg en katalog med bidrag fra Mamadou Nidaye, Grace Tabea Tenga og Caroline Ugelstad Elnæs.  

Om kunstnerne

Torunn Skjelland

Torunn Skjelland er en norsk kunstner bosatt i Oslo. Hun har hatt residens i Senegal og deltatt på kunstscenen i Dakar, der hun blant annet satte spor med en utstilling på “Espace-Médina” etter et kunstneropphold i Saint-Louis. Hennes kunstneriske uttrykk inkluderer malerier på ulike flater, og i denne utstillingen maleri på bazin-tekstil.  Hun undersøker den utstrakte bruken av duplikater av Europeiske luksusmerker blant unge senegalesere, og hvordan dette signaliserer en status i hierarkiet. Bruken av replikas fra de store motehusene i Europa ser hun som en demokratisering av mote, en frihet i det uregulerte.  

Samba Fall

Samba Fall er en maler og videokunstner med senegalesisk bakgrunn. Han har studert i både Dakar og i Oslo, hvor han bor i dag. Samba er en av de første senegalesiske kunstnerne som utforsker digital kunst og videoanimasjon med gruppen sin Artexpress i år 2000, etter å ha blitt uteksaminert fra kunsthøyskolen. Han er opptatt av eksistensielle spørsmål knyttet til liv, frihet, tid og rom, noe han uttrykker gjennom figurativ maling, videokunst og multimedia uttrykk.

Ibrahima Thiam

Ibrahima Thiam er en senegalesisk kunstner og fotograf. Han arbeider med minner, arkiver, afrikansk muntlig tradisjon, myter og legender. På ulike måter samler han bilder og inspirasjon, blant annet fra egne familiearkiver, som bidrar til å forme hans fantasiverden og som gjør det mulig for ham å tolke myter og legender fra Senegals etniske grupper. 

Fatim Soumaré

Fatim Soumaré er en senegalesisk kunstner som spesialiserer seg innen tekstiler og veving, og særlig den gamle afrikanske tradisjonen falè, og dens kulturelle, sosiale og økonomiske betydning. Hun ønsker å spre og bevare tradisjonen, og bruker vevetråder til å skape kunstverk. Gjennom hennes eget merke Falè sysselsetter hun 200 håndverkskvinner i fem landsbyer i Senegal. Vevarbeidene beveger seg mellom mønstre og formater fra Senegals tradisjoner og kultur, og mer moderne tolkninger.

Cheikha Sigil

Cheikh Bamba Loum, kjent som Cheikha Sigil, er en senegalesisk designer som uttrykker seg på tvers av ulike kunstformer – fra mote til gatekunst, installasjon og multimedia, til skulptur og performance. Cheikha regnes også som grunnleggeren av et anerkjent verksted i Dakar, og har blitt et kjent navn både i Senegal, Afrika og verden for øvrig. Han har mottatt en rekke utmerkelser og priser, som ikke minst inkluderer referanser som P. Dinard. Under sitt eget merke "SIGIL" er han anerkjent blant moteelitens fremste, og designer for kjendiser, ledere, anerkjente kunstnere og andre. 

Alioune Badara Diop

Alioune Badara Diop er en senegalesisk kunstner, som kom inn i kunstverden via hans arbeid som snekker. Her kom han i kontakt med kunstnere, som ofte bestilte bilderammer fra ham. Alioune dykket deretter inn i verdenen av visuell kunst i 2018, og etablerte raskt et navn og rykte som "en fremadstormende kunstner fra Medina – Gueule Tapée", nabolaget hans i Dakar. Han har nå hatt en rekke separatutstillinger, og en kunstnerisk praksis med internasjonal annerkjennelse. Hans kunstneriske tilnærming  er eklektisk med en variert og mangfoldige stil som beveger seg i alle retninger av verden.

-----

STANDARD (OSLO)

WALDEMAR THRANES GATE  86C

NO-0175, OSLO 

+47 22 60 13 10

+47 22 60 13 11

INFO@STANDARDOSLO.NO

WWW.STANDARDOSLO.NO

-----

OPENING HOURS:

TUESDAY BY APPOINTMENT

WEDNESDAY - FRIDAY 12:00-17:00

SATURDAY 12:00-16:00

Tema for utstillingen er i år som i fjor kvalitet.

Vi viser verk av

Max Barel
Hanne Katrine Berg
Rune Elgaard
Mona Orstad Hansen
Anne-Kjersti Hermanrud
Matilda Höög
Ingeborg Annie Lindahl
Maiken Stene
Marianne Wiig Storaas

ABOUT

The gallery is located in St.Hanshaugen in central Oslo.

The gallery was established in 2020 by Knut Blomstrøm who has experience in the art business since 1990 from museums, institutions and galleries.

The gallery represents a wide variety of expressions focusing on national and international mid-career and established artists.

Frydenlundgata 12
N — 0169 Oslo

0047 932 17 267
info@kbcontemporary.com

Opening Hours
Wed-Sun 12-16
Or by appointment

I utstillingen Looming/Looping møtes kunstnerne Niels Munk Plum og Damien Ajavon gjennom deres felles interesse for å understreke det fysiske arbeidet innlemmet i deres kunstneriske praksis og motstand mot kategorisering.

Med respektive bakgrunner fra «billedkunst» og » kunsthåndverk», åpner og utfordrer Plum og Ajavon forutantagelser om hva kunst er og inviterer til aktiv iakttagelse. Sammen ønsker de å konfrontere forestilte koblinger mellom «håndverk» og «ekspertise» som skaper og opprettholder hierarkiske strukturer innen kunstnerisk virke.

Med visuelle og kroppslige virkemidler framhever Looming/Looping Ajavon og Plums unike praksiser og dialogen kunstnerne imellom. Helheten oppfordrer de besøkende til å se seg selv som aktive kropper og subjekter innenfor utstillingen: spinnende, skiftende, vevende og sirkulerende.

Skapt i dialog med kurator Håkon Lillegraven, søker utstillingen å utfordre den binære kategoriseringen og institusjonaliseringen av «skeivt» og fagrettet kunstnerisk arbeid, og, å rette søkelyset mot kroppslige og materielle aspekter i begge kunstnernes arbeid. Utstillingen inviterer publikum til å ta stilling til hva det betyr å oppleve en kunstnerisk praksis og verk gjennom skapelsen og formidlingen av «kunst», og i forlengelse av dette reflektere over kategoriene og historiene om opphav som vi tar i bruk for å plassere oss selv i verden.

KREDITERINGER

Utstillingen er realisert med støtte fra Kulturrådet, Statens kunstfond og Oslo kommune.

Kunstnerne og kuratoren ønsker også å takke Gudbrandsdalens Uldvarefabrik for deres sjenerøse donasjon av materialer til Damien Ajavons verk.

Høsten 2025 vil en fortsettelse av den kunstneriske dialogen mellom Ajavon og Munk Plum presenteres på utstillingsstedet Collega, ved kurator Jari Malta, i København.

Damien Ajavon (f.1990, de/dem) er en afropeisk tekstilkunstner opprinnelig fra Paris, nå bosatt mellom Noresund og Skien. Ofte fundert i personlig utforskning og en lidenskap for å dele historier manifesterer deres verk tekstilens transformerende kraft og foranderlige egenskaper. I kjernen ligger et ønske om å knytte sammen kulturer for å skape noe nytt og vakkert. Med røtter i egen arv fra afrikanske og vestlige kulturer og skeive samfunn, er Ajavons  praksis dedikert til skapelsen av kulturelt representative verk som kombinerer generasjoner av afrikansk håndverk med diasporiske og transoceaniske perspektiver. Arbeidet deres utforsker den taktile manipulasjonen av tekstilfibre, med en kreativ prosess dypt påvirket av samspillet mellom visuelle og sanselige opplevelser.

Med en MA i tekstil fra KHiO, har Ajavons arbeider de siste årene blitt vist i gruppe- og separatutstillinger samt ved kunstnerresidenser over hele Nord-Amerika, Europa og Afrika, blant annet Oslo Kunstforening (Oslo), Spriten Kunsthall (Skien), AiR Green (Noresund), Fotogalleriet (Oslo), Future Fair (New York), og MK&G messe (München). Arbeidene deres er en del av de offentlige samlingene til Oslo kommune og KpA – Kunst på arbeidsplassen.

Niels Munk Plum (f. 1992, han/han) er en dansk billedkunstner som for tiden bor og arbeider i København. Gjennom iscenesettelse av kropp, blikk og språk, blandet sammen med diskurser rundt deltakelse og horisontaliseringen av kunst, inviterer Plum til et kritisk blikk på kunstnerisk og institusjonell «ekspertise». Han har iscenesatt prosjekt og intervensjoner i både museer, kunstakademier, offentlige rom, og kunstnerdrevne visningsteder.

Med en BFA fra Kunsthøgskolen i Oslo (2020), mottok han FKDS atelierstipend ved Kunstnernes Hus i Oslo 2020-21, og tok sin MFA fra Malmø Kunstakademi i 2022. Hans avgangsutstilling RIGID ROOM reiste deretter rundt til Stockholm for å være en del av Konstväxlingar, en pågående presentasjon av kunst i det offentlige rom på en metrostasjon i Stockholm. I 2022 var han også en av tre kunstnere som presenterte en ny performance-kommisjon som en del av åpningsutstillingen Jeg kaller det kunst på Nasjonalmuseet i Oslo i 2022, med verket () New Loop (). Munk Plum har også laget verk til institusjoner som Lars (Lisboa), Podium (Oslo), Kunstnernes Hus (Oslo), Runde Taarn (København), og produsert flere zines og kunstnerbøker. Høsten 2024 var han en av fire inviterte kunstnere til det anerkjente residensprogrammet Art Hub Copenhagen.

Håkon Lillegraven (f.1992, han/han) er kurator, kunstformidler og skribent som for tiden bor og arbeider i Oslo, Norge. Han har en spesiell interesse for skeive, normkritiske og performative praksiser, og kunstneriske utøvere og interessenter innenfor disse, noe som ofte manifesterer seg gjennom nye performanceproduksjoner og offentlig programmering. I 2023 var han kurator ved ISCP – International Studio and Curatorial Program i New York City. Året etter, i 2024, var Lillegraven kurator for avgangsutstillingen The World Is A Knot in Motion ved masterprogrammene for kunst og håndverk og kunst og offentlige rom ved Kunsthøgskolen i Oslo.  I samarbeid med andre aktører, har Lillegraven vært med å grunnlegge plattformer som Ergi, og har kuratert utstillinger og offentlige programmer for museer, mellomstore institusjoner og kunstnerdrevne rom. Han er for tiden kurator formidling ved Nasjonalmuseet i Oslo.

​BO
Rådhusgata 19
0158 Oslo
post@billedkunstnerneioslo.no

Om BO

BO (Billedkunstnerne i Oslo) er en fagorganisasjon og et visningsrom for samtidskunst. Som visningsrom retter BO seg mot å bygge opp under et levende kunstmiljø i hovedstaden gjennom å fremme etablerte og nyetablerte kunstnerskap med tilhørighet til Oslo. Visningsrommet har gjennom flere tiår vært et unikt bidrag i økosystemet av små og mellomstore kunstinstitusjoner i Oslo, og skapt et rom i hovedstaden hvor markedsbetingelser ikke har stått i veien for kunstens frie, inkluderende og sosiale rolle i samfunnet.

Alle utstillinger er basert på fri innsendelse hvor jury består av BOs Kunstneriske råd.

Åpningstider

Utstillingene har åpent onsdag – søndag kl. 12 – 16. 

Verv og oppnevninger

BO er med på å sørge for at kunstnernes kompetanse blir brukt i Oslo kommune ved å oppnevne til verv til en rekke utvalg, som blant annet Tildelingsutvalget for kommunale atelier i Oslo, Rådhusatelierene i Oslo,  Regionale Prosjektmidler og RSU, regionalt samarbeidsutvalg i Oslo .

BO har i oppdrag å oppnevne til verv i en rekke organisasjoner. Vi er ett av flere medlemmer av foreningene Oslo Open og Østlandsutstillingen med innflytelse over den overordnede retningen disse beveger seg i ved deltagelse på respektive årsmøter.  

ABOUT RAM

RAM gallery is a non-commercial, interdisciplinary exhibition space for artistic expressions in c ontemporary craft, visual art and textile art. The gallery is a platform for innovative expressions. In all its activities, RAM seeks to promote cultural diversity.

Since the gallery takes particular responsibility for showing emerging artists, it is a springboard for young artists' further careers. RAM gallery was established in 1989 and was the first artist-run gallery in the Kvadraturen area of downtown Oslo.

Opening hours

Tue-Fri 12-17

Saturday 12-16

Kongens gate 15

0153 OSLO

Sigurd Bronger is an internationally renowned Norwegian artist who works within a distinctive universe. In 2012, he was awarded the prestigious Torsten and Wanja Söderbergs Prize, a Nordic award for excellence in design and applied arts. In March of this year, he was honored with a major solo exhibition (Wearables) at the Museum of Modern Art in Munich, Pinakothek der Moderne/Die Neue Sammlung. The exhibition featured 170 works, many of which were borrowed from private and public collections. In January 2025, Bronger will hold an exhibition at Format in Oslo. It will be nearly 30 years since his last solo exhibition in Norway.

Since the late 1990s, Bronger has focused on developing and shaping his objects, initially based on a variety of ready-made items or materials from nature. He re-contextualizes these elements into new and often surprising compositions, which he refers to as Carrying Devices. Some materials come from the most prosaic aspects of everyday life, such as soap bars, erasers, used shoe soles, while others are sourced from nature, such as nautilus shells and eggs. Every piece is crafted with rigorous precision, a result of Bronger’s training as a classical goldsmith and watchmaker.

Bronger was born in Oslo in 1957 and educated at MTS Vakschool in Schoonhoven, Netherlands, from 1975 to 1979. He worked in the Netherlands from 1980 to 1983 before returning to Oslo, where he has lived and worked since. He was a part-time professor at the Oslo National Academy of the Arts (KHiO) from 2014 to 2022, at the Department of Metal and Jewelry Arts, and a visiting professor at the Royal College of Art in London from 2001 to 2002. His works are included in the collections of several major museums abroad, such as the Museum of Art and Design in New York, the V&A Museum in London, the Stedelijk Museum in Amsterdam, Pinakothek der Moderne/Die Neue Sammlung in Munich, the Nationalmuseum in Stockholm, the Swiss National Museum, and the Middlesbrough Institute of Modern Art. Bronger’s works are also held by all the major museums in Norway.

Opening speech by: Dr. Petra Hölscher - Senior Curator at Die Neue Sammlung / Pinakothek der Moderne.

The exhibition is a collaboration with:

Typeface ‘Sigurd’ by Ina Bauer Studio, Stuttgart, Germany.
Sounstracks by composer Bjørn Øyvinn Bugge

Arnoldsche Art Publishers
Die Design Museum
Lofthus Samvirkelag L/L

ABOUT

Format was founded in 1991 and is a leading gallery for contemporary crafts and design in Norway. The gallery is an exhibition and sales venue of the finest artistic quality within the material-based arts. The gallery aims to strengthen the position of Norwegian contemporary crafts and design internationally and through working with both established and emerging artists the gallery reflects the various tendencies in contemporary crafts and design today. The gallery’s goal is to challenge established norms while highlighting key values in the field by actively bringing a wider spectrum of artistic practices in material-based art to the fore.

Open Call for exhibition space will be announced on our website, newsletter and social platforms. Open applications can be sent to oslo@format.no, containing artist bio and statement, images and concept.

Floor plan

Opening hours
Tues­day - Fri­day 12 - 17
Sat­ur­day - Sun­day 12 - 16
Closed during the Christmas, Easter and Summer Holidays (July)

Accessibility
Format is accessible for disabled guests and wheelchair users. You can find a wheelchair access next door to the gallery in Kongens gate.

Contact
Format
Rådhusgaten 24 N-0151 Oslo
T +47 22 41 45 40
oslo@format.no

Vi åpner soloutstillingen "Fade proof external aluminum" av Bill Billekvist. Velkommen!

BILL BILLEKVIST
B. 1992, Sweden

BIOGRAPHY

Joel Billekvist (b. 1992, Sweden) is based in Oslo and graduated 2022 from the Oslo Academy of Fine Arts. In 2021/ 2022, he has exhibited at Podium, Kösk, Hos Arne and Coulisse Gallery.
In his current praxis, Billekvist is exploring how to define the front and back of a painting.
Materials such as high-tech ripstop and transparent textiles are used as an unconventional canvas.

STATEMENT

His interest in exploring the framing and textiles as part of the manifestation of a painting as a physical object has emerged through projects such as Soft on Soft, where Billekvist worked with soft oil chalk on transparent netting. The permeability of the material allows the viewer to see the contours of the stenter frame like a skeleton under thin skin.

The works thus challenge the boundary between front and back and transcend the two- dimensionality of painting as a medium.

KÖSK

Vi er et galleri som viser noe av det beste innen norsk samtidskunst. KÖSK er et galleri for ung, norsk samtidskunst. KÖSK ønsker å gi norske, profesjonelle kunstnere i etableringsfasen en formidlingsplattform og gode vilkår for kunstproduksjon.

Besøk oss i Operagata 63C.

Man-onsdag: Etter avtale
Torsdag-fredag: 12-17
Lørdag: 12-16
Søndag: 12-16

16.01 – 09.02.25

Inntil vi fysisk kan oppleve et sted, må vi nøye oss med drømmene og lengselen. Når det gjelder fortiden, som ikke lenger kan berøres, sitter vi igjen med skjøre dokumentasjoner – kilder som uunngåelig fortæres og forvrenges av tid.

“Ved hjelp av en blanding av arkivforskning, AI-generering og blyant på papir, har jeg fordypet meg i et forestilt Wien fra Siegmund Freuds tid. Hvert resulterende verk er en sammensmelting av det faktuelle og fiktive. Summen er et lettere dystopisk bilde av en by som kanskje en gang kunne ha eksistert.”

Slik utforsker utstillingen Whispers hvordan informasjon transformeres og svekkes når den beveger seg gjennom ulike medier, og er spørrende til hvor pålitelig både minnene våre og historisk dokumentasjon kan være.

Kristian Evju er best kjent for sine gåtefulle og uforutsigbare blyanttegninger og oljemalerier basert på prosjektspesifikke historiske arkiver. Ved å transportere historiskeindivider, objekter og omgivelser inn i nye kontekster, frigjøres de fra sine tilordnede narrativer, og vekker dermed diskusjon rundt begrensningene, representasjonen og de kulturelle assosiasjonene knyttet til visse typer bilder.

Kristian Evju bor og arbeider i London og har sin utdannelse fra Edinburgh College of Art i Edinburgh og Chelsea College of Art i London. Han har stilt ut i Tegnerforbundet, KHÅK Kunsthall, Trondheim Kunstmuseum, TelemarkKunstmuseum, British Museum, Royal Academy, Drawing Room og Jerwood Space i London, Venet-Haus Foundation, Kunstverein Eislingen og Villa Rothschild i Tyskland, Royal Scottish Academy og Paisly Art Museum i Skottland. Han har vunnet debutantprisen ved Høstutstillingen, Conté à Paris Drawing Price (Griffin Gallery), Figurative Art Prize (Federation of British Artists), Painter-Stainers prize for Drawing (London Group), Jackson Art Prize og Andrew Grant Bequest (ECA). Han er innkjøpt av blandt andre British Museum, Norges Bank, ICArt, ANSA, Edinburgh College of Art, Venet-Haus Foundation og flere kommunale samlinger i Norge

Dokumentar om Kristian Evju. Evju – Moments In Time

KUNSTNERSAMTALE med Kristian Evju torsdag 30.1 kl. 18.00.

NOW-TIME TV er både en utstilling og en midlertidig fjernsynsstasjon som opererer fra nedre sal på Kunstnernes Hus og forlenger sitt direktesendte signal til husets kino og skjermer andre steder. Som produksjonssted og distribusjonsplattform vil dette prosjektet samle et bredt spekter av samarbeidspartnere for å reflektere over hvordan man kan gi form til politiske hendelser mens de finner sted.

Om utstillingen

NOW-TIME TV er en utstilling av Joen Vedel som utforsker det nære forholdet mellom opprør og bevegelige bilder. Ved å utfordre tradisjonelle fremstillinger av politiske omveltninger — med en klar begynnelse og slutt, der hendelsen er adskilt fra sin formidling — blir opprør her sett som pågående, transformative krefter, hvor begivenhet og representasjon blir stadig mer uatskillelige.

Joen Vedel har gjennom flere tiår dokumentert ulike protestbevegelser, fra Occupy Wall Street i New York, Gule vester-bevegelsen i Frankrike, den kurdiske feministbevegelsen, protester mot sparetiltak i Hellas og opprøret mot strukturell vold i Brasil. I stedet for ikoniske og lettfordøyelige bilder, har han fokusert på det som vanligvis overses: ventetid, opprydding, skuffelser og etterdønninger.

Som en videreføring av denne dokumentariske tilnærmingen har Vedel utviklet en eksperimentell metode der han bruker live videoredigeringsteknologier og -teknikker for å undersøke dynamikken og kompleksiteten i pågående politisk uro. Dette er teknikker som vanligvis brukes av mainstream media for å forenkle de samme fortellingene. Vedel avviser historikerens krav om å etablere en klar start og slutt på opprøret, og insisterer på den konstante tilstedeværelsen av disse kreftene selv når de er ute av syne.

Grunnlaget for utstillingen er en intensiv produksjon i løpet av de tre første dagene, hvor live-redigeringsøkter kombinerer direktesendinger i samarbeid med flere aktører, arkivmateriale, Vedels egne opptak og publikums tilstedeværelse. Resultatet av disse produksjonsdagene vil bli vist gjennom resten av utstillingsperioden, i form av tre episoder med titlene Endings, Intervals og Beginnings på Kunstnernes Hus Kino og på nett. Med avsett i de mange og overlappende protestbevegelsene som har brutt ut over hele verden i nyere tid, utforsker NOW-TIME TV opprøret som en vedvarende tilstand, og kobler drømmer og tapte muligheter fra nær fortid til fremtiden som er i ferd med å bli til.

Fredag 24.01.25 – kl. 19:00-21:00

NOW-TIME TV Episode I: Endings

Lørdag 25.01.25 – kl. 14:00-16:00

NOW-TIME TV Episode II: Intervals

Søndag 26.01.25 – kl. 14:00-16:00

NOW-TIME TV Episode III: Beginnings

Om kunstneren

Joen Vedel er billedkunstner, forfatter og forsker, utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi og Whitney Independent Study Program i New York. For tiden er han PhD-stipendiat ved Kunstakademiet i Trondheim. Vedel jobber primært med video, lyd, tekst, performance og har vært medlem av en rekke kunstner- og aktivistkollektiver og selvorganiserte (utstillings-)rom. Han har stilt ut bredt internasjonalt og deltatt på blant annet Documenta 15 i Kassel. Hans praksis dreier seg om representasjonen av mindre og større politiske hendelser og mulighetene for å gripe dem etter hvert som de utspiller seg.

Støtte & crew

Utstillingen er støttet av Danish Arts Foundation, Norsk Fotografisk Fond og Fond for lyd og bilde.

Lydmix:Christian ObermayerField-recordings:Giuseppe PisanoLysdesign:Shivah ShervahKamera:Patricia Carolina, Rickard Aall, Nikhil VettukkattilTeknisk set-up:Mohammad BayestehProdusert av:Una Mathiesen Gjerde

DAM er en ny videoinstallasjon av Inger Lise Hansen som strekker seg over tre projeksjoner og tre skjermer. Ved hjelp av 16 mm-film, Super 8 og digital video lar Hansen kameraet utforske de skulpturelle og materielle kvalitetene til Kykkelsrud-demningen i Glomma, like utenfor Oslo, samt bevegelsene i vannmassene som demningen holder tilbake.

Samtlige av bildene er filmet vertikalt og er tett beskåret, slik at demningen aldri vises i sin helhet. Time-lapse, sakte film og lang eksponering benyttes for å skape ulik tidsoppfatning fra bilde til bilde. Opptakene er gjort over to år og inkluderer bilder fra perioder med både tørke og flom.

Inger Lise Hansen (f. 1963) arbeider med eksperimentell film og animasjon. Hun er utdannet ved University of East London, Central-St. Martin’s College of Art and Design og San Francisco Art Institute. Hansens filmer er vist ved blant andre Tate Modern, National Gallery London, Pompidou Centre, Paris, Tokyo Photographic Art Museum, OK Linz, Malmö Konsthall, Rencontres Internationales på Louvre Museum og HKW i Berlin, Rotterdam Film Festival og Hiroshima Animation Festival.

Det er laget en publikasjon til utstillingen med et essay om DAM skrevet av Mike Sperlinger. Denne er tilgjengelig gratis i utstillingen.

DAM er støttet av Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Viken Filmsenter.

Visit us
Olaf Ryes plass 2, Oslo.
Entrance from Sofienberggata.

Gallery opening hours
Thursday, Friday 3—6pm
Saturday, Sunday 12—5pm

Contact
+47 23 06 08 80
office@ateliernord.no
Instagram Facebook

Post adress
Postboks 2067 Grünerløkka
0505 Oslo

Om Atelier Nord

Atelier Nord er en plattform for samtidskunst med fokus på mediekunst. Vi viser et skiftende program av utstillinger, videovisninger, performancer og workshops på visningsstedet vårt på Olaf Ryes plass i Oslo.

Vi ønsker å legge til rette for et godt produksjonsmiljø og tilbyr et studio for lyd- og billedredigering. I tillegg til visningsrommet vårt benyttes kontoret vårt i 3. etasje på Olaf Ryes plass 2 til kunstnersamtaler, videovisninger og mindre utstillingsprosjekter.

Atelier Nord mottar driftsstøtte fra Norsk kulturråd og støtte fra Kulturetaten Oslo Kommune i form av subsidisert leie.

ABOUT RAM

RAM gallery is a non-commercial, interdisciplinary exhibition space for artistic expressions in c ontemporary craft, visual art and textile art. The gallery is a platform for innovative expressions. In all its activities, RAM seeks to promote cultural diversity.

Since the gallery takes particular responsibility for showing emerging artists, it is a springboard for young artists' further careers. RAM gallery was established in 1989 and was the first artist-run gallery in the Kvadraturen area of downtown Oslo.

Opening hours

Tue-Fri 12-17

Saturday 12-16

Kongens gate 15

0153 OSLO

For the artist’s fourth solo exhibition with the gallery, Lisa Tan presents installation, video, and works on paper. It is an exhibition that opens onto the wake of dysfunctional language: language that has been broken down into letters, obstructed, but also come apart in the psychological sense of losing the capacity to render reality coherent through narrative.

There is a large luminescent sign placed high over a bridge facing the suburbs of Stockholm, which I biked toward for years in the dark grey of winter mornings on my way to teach in the city center. Tan had the sign duplicated and then deconstructed it at its original scale for her installation Pa (2023), which gives this exhibition its elusive title. The giant letters are scattered throughout the exhibition space like unmoored beacons for a place that is lost.

Though it no longer forms a word, the work’s evocation of my sharp relief at leaving Stockholm’s suburbs persists, like an affective residue. And this feeling is something you can’t know unless I tell you a story about being an immigrant in the Nordic winter, even if you also live there, know the sign, and bike to work. The capacity of language to signify is submerged in the human unconscious and is, therefore, fugitive.

In an ongoing series of works, Tan reproduces all the images that come to the explanatory aid of words in the dictionary of a given language. Not all words require visual support, but the dictionary’s editors estimate that certain tools, ships and objects related to war need help, a supplement. These decisions, as well as the style of illustration, are highly specific to the language in question. In the case of the Basque dictionary, for example, there are 264 illustrated words, while in the Norwegian language there are just over 1000. Tan reproduces these 1000 images in diptych format: one print collects and then renders them as silhouettes labeled with the term they are meant to help explain, while the other print shows the pictures but redacts the words. The viewer is never granted a seamless transition between word and image. One part of meaning is always withheld.

The prints are framed and hung on an expanse of wallpaper, which is populated with all the illustrations found in the English language Merriam-Webster Collegiate Dictionary, 10th Edition. On the wallpaper, there is no language, only pictures. A woman’s head in profile wearing an academic tasseled cap drawn in a graphic style popular in the 1950s; a Chinese Buddhist pagoda drafted frontally and from a distance, like the icon of a building; a sea horse pictured from the side so that its anatomy is clearly traceable. According to Tan, taken together the wallpaper (English) and the diptychs (Norwegian and Basque) reflect how each language “regards the function and ownership of knowledge.” Non-English languages are finite, demarcated by their frames and positioned as traditional art objects, whereas the reservoir of supplementary visual information drawn from the English dictionary is the wall. It is the ground upon which others are presented as figures; it is hegemony.

Dodge and Burn (2021-23) is a half-hour video that documents Tan’s repeated attempts and ultimate failure to capture the 4th of July fireworks over Los Angeles from the window of a commercial airplane. Every flight path to the main airport in LA tracks directly over neighborhoods historically home to communities of color. In the 1960s, the LA police developed strategies to militarize its force and it was in these areas that the first SWAT team was deployed. Upon seeing the sky alight with fireworks from inside a plane one July by accident, Tan was struck by how closely the scene resembled an image of war and how appropriate that association was to the history of this place.

As the premise for the work appears to fall apart, its focus expands. It stops being a film about the image of war and becomes a film about the general impossibility of representation. The immense pressure the artist feels to produce images becomes a kind of violence. The effect of this violence is described, on an individual level, as burn out, when a person stops being able to make sense or concentrate and is forced to simply stop, stand still, and allow time to pass unproductively. Dodge and Burn reaches beyond the implications of this condition for the individual to suggest that over-saturation to the point of immobility and cognitive disfunction pertains to the very nature of image-making today.

I want to mark the larger stakes here clearly: Tan opens the viewer to the wake of language that is coming apart. She is not making post-rational or post-truth artwork, nor is she interested in non-sense. This exhibition is not about apathy, in other words, it is about what can be perceived if the condition we all live in, that of disintegrated language worlds, is met directly.

Text by Natasha Marie Llorens, curator, writer and Professor of Art Theory at the Royal Institute of Art/ Kungl. Konsthögkolan in Stockholm.

Arbins gate 7
NO-0253 Oslo
Norway

Tuesday – Friday 12-17
Saturday 12-15

+47 22 94 40 40
info@galleririis.no

About

Galleri Riis was founded in Trondheim in 1972 by collectors Inger and Andreas L. Riis, and it has been based in Oslo since 1980. From 2011 to 2017 the gallery operated a second space in Stockholm which confirmed the gallery’s importance on the Scandinavian art scene.

The gallery now maintains a by appointment office and showroom in Stockholm; and in August 2016, the Oslo gallery relocated to a renovated 1890’s residential building in the city centre.

The current exhibition program reflects a long-standing history, with a primary focus on important contemporary art from the Nordic countries including a selective spotlight on international artists.

The gallery has over the years also mounted a number of historic exhibitions with contemporary and modern masters. Galleri Riis is owned and directed by Espen Ryvarden and Kristin Elisabeth Bråten.

Lene Baadsvig Ørmen
If You Please
Overlyssalen
16. januar – 16. februar 2025

Lene Baadsvig Ørmens kunstnerskap tar utgangspunkt i en filosofisk og antropologisk til­nærming til menneskets rolle som art i et større bio­logisk mangfold av liv. Hun jobber hoved­sakelig med skulptur i en praksis preget av eks­peri­mentell tilnærming til materialer og hånd­verks­tradisjoner i en undersøkelse hvor abs­trakte og figurative uttrykk belyser men­nes­kets relasjon til sine omgivelser. Hennes arbeid beve­ger seg mellom det to- og tre­dimen­sjonale i skjærings­feltet mellom det hånd­gjorte og det digitalt produserte.

«En fluefisker binder sine egne imitasjoner av fluer. Et nitidig håndarbeid, utvist med intel­lektuell kløkt, hvor målet er å lure fisken til å bite på. Denne moderne fritidssysselen er i ut­gangs­punktet harmløs. Fluefiskeren får kanskje utløp for et instinkt, utviser mindre stress i hverdagen og får mestringsfølelse i å vinne over noen. Hen får en meditativ ro i natur­skjønne omgivelser. Fisken blir ikke drept og fortært. Snarere blir den sluppet fri, mulig­ens trauma­tisert, med et smertefullt sår i ganen.»

I If You Please anvender Baadsvig Ørmen flue­fiske som en metafor for å utforske mani­pu­la­sjon som sosial praksis. Fluefiske, der fiskeren binder imi­tasjoner av fluer for å lokke og fange fisk, tjener som et utgangs­punkt for å reflektere over menneskelig adferd. Denne praksisen, som til­syne­latende er uskyldig, inneholder samtidig en form for kontroll og overtakelse; fisken fanges for så å slippes fri, men ikke uten konse­kvenser.

Gjennom dette konsep­tuelle ramme­verket under­søker Baadsvig Ørmen hvordan mani­pulasjon påvirker relasjoner og virkelighets­forståelser. Hun reflekterer over hvordan vi former og omformer våre omgivelser, ofte uten klar bevisst­het. Baadsvig Ørmen stiller spørsmål ved selvet og dets grenser: Hvor begynner det ene mennesket, og hvor slutter det andre? Hvordan påvirker persepsjon vår forståelse av sannhet, enighet og uenighet når vi ikke deler et felles perspektiv?

Slik fluefiskeren binder sine egne fluer lager Baadsvig Ørmen sine egne imitasjoner av agn i form av tre større skulpturer abstrahert gjen­nom en sammensmelting av figurative og non­figurative elementer. Verkene, delvis inn­rammet i søyler, er konstruert av rustfritt stål, betong og silikon, hvor de industrielle materialene kom­bineres med komplekse over­flate­strukturer og mønstre i en dynamisk dialog mellom struktur og form. Arbeidene bryter med forventninger til proporsjoner og dimensjoner, og slik utforskes samspillet mellom det vi selv legger til i per­sep­sjonen og hva som er realitet.

Ved å forene estetisk romlig manipulasjon med skulpturenes assosiative kvaliteter, genererer Baadsvig Ørmen et surrealistisk narrativ, en for­telling som speiler kompleksiteten i mennes­kelige relasjoner og de subtile mekanismene som former vår forståelse av virkeligheten. Med If you please berører Baadsvig Ørmen det irrasjonelle i menneskets natur og en under­liggende lengsel etter tilhørighet – til naturen, til andre mennesker, og til oss selv. 

Lene Baadsvig Ørmen (f. 1984, Fredrikstad) har en mastergrad fra Kunst­akademiet i Oslo (2013) og en bachelorgrad fra Kunsthøgskolen i Bergen, avd. fotografi (2008). Ørmens arbeider er repre­sentert i både private og offentlige samlinger, bl.a. Nasjonalmuseet, Stavanger Kunst­museum, Stortinget og Oslo kommune. Hun har laget utsmykning for KORO ved UiT Narvik og deltatt i residency­program ved HIAP i Helsinki (2017) og Residency Unlimited i New York (2015). I 2022 publiserte hun sin første monografi, 0, med Hordaland Kunst­senter og Lugemik Publishing.

Baadsvig Ørmen har de siste årene hatt solo- og duo­utstillinger ved ISCA Gallery (2024), HULIAS Cantina, Italia, Hordaland Kunst­senter, Bergen (2020), Norsk Billedhugger­forening, Oslo (2019), Gallery Augusta, Helsinki (2016), Kunstner­for­bundet (2016), UKS (2015), Kunst­hall Stav­anger (2015) og Another Space, Køben­havn (2014). Gruppe­utstillinger hun har deltatt i mellom 2016-2023 inkluderer: BLUNK Trond Mohns samling, Stavanger Kunst­museum, Abundance Galleri F15, Moss, Parallellement ved Hermetiske skygger, Oslo, Herfra ved Galleri Opdahl, Stavanger, Coast Contem­porary, Fiskars Village Art Biennale, Finland, Klorofyll og kapital ved Akershus Kunstsenter, Nothing You Have To Understand ved Galereie Mikael Andersen, København, Oslo Museum for Sam­tids­kunst ved Kunsthall Oslo, Skissen ved Tegne­biennalen, Oslo (2016) og Dating Service ved Autocenter i Berlin.

Ruby Paloma har skrevet en tekst som følger med utstillingen. Paloma er kurator og skribent, bosatt i Oslo.

Utstillingen har mottatt støtte fra Billed­kunstnernes Veder­lags­fond (BKV) og Kultur­rådet.

Norsk

• Sámegiella

Inga-Wiktoria Påve
Dolla addos fámu // i skymningstimmen jag dristar mig
Salene i 2. etasje
16. januar — 16. februar 2025

Inga-Wiktoria Påves kunstnerskap er dypt forankret i hennes kulturelle arv, hvor samiske tradisjoner er gjennomgående og manifesteres i materialvalg, formspråk og fargebruk. I utstil­lingen Dolla addos fámu // i skymnings­timmen jag dristar mig viser Påve fargesterke malerier, en duodjibasert skulptur og en instal­lasjon i silke, sølv, messing, skinn, tre og andre materialer hentet fra den arktiske naturen i hennes hjem­trakter.

Utstillingen tar oss med til leirbålet – arne­stedet for historiefortelling – og på en reise mellom ulike dimensjoner. Kunstverkene blir portaler til en annen virkelighet, til menneskets indre natur og skjulte verdener som bare eksisterer bortenfor stjernene. Portalene er alle ulike, noen er kun en tynn hinne mellom oss og en annen virkelighet. Guohpasat, kvinnelige sjamaner, inviterer be­trak­teren til å sveve med røyken ut gjennom ljoren og følge vindens strømninger.

Samisk kvinnekraft preger Påves verk i ulike former. Fra konkrete kvinneskikkelser som står som symboler for samisk identitet, ulike duodji­tradisjoner og forbindelsen mellom fortid og nåtid, til en mer åndelig tilstedeværelse i andre verk. En omsorgsfullt utført komse venter på det nyfødte barnet som skapes og beskyttes av Máttáráhkká. Denne stammoren og moder­gudinnen er også til stede i flere av maleriene.

Påves fargerike og ekspressive verk er både en visuell hyllest til samisk kultur og påminnelse om å ta vare på tradisjoner som har gått i arv i generasjoner. Hun sanker og bearbeider natur­materialer for hånd for å skape varige kunst­verk og fremmer med dette diskusjoner om forholdet mellom mennesker og miljø. Kulturell bærekraft, tradisjonelt håndverk og spørsmål om identitet er grunnleggende temaer i hennes kunstneriske praksis.

Gjennom utstillingen oppfordrer Påve oss til å ref­lek­tere over våre røtters betydning for vår egen eksistens. Utstillingen inviterer oss til å utforske vår indre natur og vurdere hvordan denne påvirker den ytre verden. Slik kan Påves utstilling forståes ikke bare som et møte mellom betrakteren og kunstverket, men som en ubrutt dialog mellom individ og fellesskap, mellom arv og samtid.

Inga-Wiktoria Påve (f. 1990) er en billedkunstner og duodjiutøver tilhørende en rein­drifts­familie fra Láttevárri/Lannavaara i Giron/Kiruna kom­mune, Nord-Sverige. Hun har utdanning i kunst fra Gotlands Kunstskole og Umeå Univer­sitet, der hun også har studert nord­samisk. Hun har også fordypet seg i duodji ved Samernas utbild­nings­centrum i Jåhkå­måhkke/Jokkmokk. I tillegg til billedkunst og duodji, arbeider hun med illus­trasjon og har bidratt til flere romaner og dikt­samlinger, deriblant flere titler nominert til Nordisk råds litteratur­pris og barne­bok­pris. Den siste boken som mottok en slik nominasjon, Leŋges hearggi sáhčal fatnasa (2023), er skrevet av hennes ektemann, Fredrik Prost og utgitt eksklusivt på nord­samisk.

Påve har mottatt utmerkelsen Årets unge kunstner ved Riddu Riđđu festivalen i Kåfjord, Nord-Troms. Hun kan vise til en rekke separat- og gruppe­utstillinger i Sápmi, Sverige og inter­nasjonalt, blant annet Àbadakone ved National Gallery of Canada i Ottawa, NONAM i Zürich, Sveits, og Affordable Art Fair i Stockholm.

Nils Elvebakk Skalegård
Myriader
Vindussalen og Kabinettet
16. januar — 16. februar 2025

Verden er et mylder

Jeg ønsker å omfavne det

Det store, det lille, det vakre, det stygge, det personlige, det naturlige, det forsiktige, det barduse, det vaklende, det ikoniske, det smuldrende, det væskende, det harmoniske, det teknologiske, det syntetiske, det organiske, det rene, det støvete, 

men speilet går igjen

Det er fordi midt i dette mylderet

Er det en ting som går igjen

Og det er deg

Skalegårds kunstnerskap har de siste årene hatt fokuset rettet mot begrepet “rastløshet”. I lys av vår tids mentalitet, ser han rastløshet som sentralt i forhold til hvordan vår oppmerk­som­het har antatt en flyktig form. Fokuset er springende og flyter ut i en hvileløs søken mot et suksessivt neste. Dette kommer til uttrykk i hans serie av materielle og formale under­søkelser med den samlende tittelen Just A Restless Feeling. Serien ble påbegynt i 2013 og omfatter over 100 arbeider som innenfor ulike kontekster har vært presentert i skandinaviske utstillinger.

Brent, uglasert steingodsleire er et element som utgjør en fellesnevner i Just A Restless Feeling. Etter hvert har flere materialer blitt inkorporert i skulpturene, dette for å identi­fisere en høyere grad av kompleks mening. Felt av innrissede narrativer og abstrakte figurer får utfolde seg over større keramiske flater. I relieffenes motiver avbildes fenomener som er gjenkjennelige fra vår egen kultur. Skulpturene, slik de er sammensatt, kan romme organiske eller amøbe­liknende gestalter. Kombinert med relieffene, bygger dette opp under en inten­sjonell dis­harmoni som legger verket åpent for en flertydig lesning.

Myriader føyer seg inn som nyeste produksjon i serien Just A Restless Feeling. En ansamling av fysiske objekter gir assosiasjoner til et myldrende univers hvor koblinger og hendel­ses­forløp oppløses i en ana­kronisme. Utstillingen viser til en ukon­vensjonell bruk av materialer og teknikker. Mediene keramikk, tekstil og video inngår som de mest sentrale. Videoverket har opptak fra en skog utenfor Svendborg i Danmark i 2023. Kamera­føringen synes å mangle tyngde­kraft og er tidvis for­virrende. På utstillings­salens vegger er fem lange silke­draperier montert hengende i stål­strenger. De danner et mykt, visuelt innslag i en ellers rådende tilstand av friksjon og ambi­valens.

Nils Elvebakk Skalegård (f. 1983, Tromsø) har kunst­utdannelse fra Bergen, Århus og Gøte­borg. Han bor og arbeider i både Norge og Danmark. Siden 2009 har han stilt ut i Skottland og ved en rekke anledninger i de skandi­naviske landene, blant annet i Bergen Kunsthall, Norsk Skulptur­biennale, Malmö Konst­hall og OK Corral i København.

Takk til Galleri F 15 for utlån av prosjektrom i forberedelsene til utstillingen.

Utstillingen har mottatt støtte fra Billed­kunstneres Vederlandsfond (BKV).

Kunstnerforbundet
Kjeld Stubs gate 3, 0160 Oslo

Tirsdag – fredag kl. 11 – 17
Lørdag – søndag kl. 12 – 16
Mandager stengt.

Telefon +47 23 31 02 40
E-post info@kunstnerforbundet.no

Tomas Colbengtson's art – images, objects, sculptures, installations – places us as viewers, as eyewitnesses, on a fragile ark, a vessel that has arrived at the crossroads of the present, where pasts and futures intertwine.

We are allowed, urged, compelled to witness how the art brings together – and thereby reshapes, transforms – times, places, landscapes, beings, faces, souls, worlds. Here, even the materials themselves bear witness, speak and tell stories.

The glass that preserves and makes inaccessible, protects and exposes, encloses and displays. The glass that gently encapsulates and presents images, like archaeological finds in secure storage, while at the same time, through reflection or transparency, incorporates the surroundings and the wider world.

The photograph, imprisoned, locked into its unyielding eternal present, stubbornly insisting on its monosyllabic, silent – yet bottomless – modus operandi: to show presence through absence, to preserve by ceasing, to reveal life by, through a rift in time, seeking those who have passed on. A kind of freezing fire operates within every photograph, every image, throughout all of Tomas Colbengtson's art.

Here, time is always layered, always provisional, unresolved. Just as places are negotiable, ambiguous, carriers of many stories. The landscapes, one stratum upon another, overlapping layers, relentlessly pierced by one another. The people, the faces, the souls – discreet and transient, yet struck, fragile, volatile, and yet unwavering despite their vulnerability, wounded and simultaneously resurrected; the art repairs, restores, reclaims but also reshapes, reveals and recreates.

- Jan-Erik Lundström, 2024

About The Queen Sonja Print Award

The Queen Sonja Print Award is the world’s leading award for graphic art, and a means to celebrate the art of printmaking, by honoring artists and supporting great talent. It is The Queen’s sincere wish that the award will support and inspire ambitious artists to establish themselves on the international art scene.

Three awards - the Queen Sonja Print Award, the QSPA Inspirational Award and the QSPA Lifetime Achievement Award - are presented every other year by the HM Queen Sonja Art Foundation, which was established in 2011 to generate interest in and promote the development of graphic art. The awards celebrate the excellence of artists at various stages in their career.

The Queen Sonja Print Award also contributes to making graphic art more available to the public. The opening of the QSPA exhibition space in 2021 was an important step towards raising general interest in graphic art. Our ambition is to create a meeting place where people can enjoy unique, premium quality prints.

Jannik Abels utstilling Back to the Land er et uttrykk for å reetablere forbindelser til landskapet som med tiden er blitt nedvurdert eller fortrengt.

Tittelen refererer også til den globale bevegelsen ”Land Back” som har som mål å returnere landområder til urfolk og å omstille til mer omsorgsfulle levemåter.

Utstillingen er laget med begrensinger i materiale: alt som er brukt er sanket i skogen, formet med sag, kniv og øks, og har muligheten til å bli til jord med tid. Back to the Land har i sin helhet blitt arbeidet fram i det siste året, som gjør at Abel har skapt innenfor konteksten av flere verdensomspennende krisesituasjoner.

Om utstillingen

Utstillingen på Kunstnernes Hus består av to store installasjoner i tre, sanket og bearbeidet for hånd, fraktet med båt på fjorden og forsiktig båret opp til huset i en prosesjon.

Den ene installasjonen vil gi rom for ettertanke: et tradisjonelt dødsrituale blir framskapt i form av flere hundre stiger som skal ta sjelen fra jorden til himmelen. I den andre installasjonen står berøring og dialog sentralt. Over 400 objekter i tre viser hvordan trær ser ut på innsiden og vil kunne blir berørt og holdt av publikum. I samme sal vil arrangementsrekken Back to the Table samle kunstnere, inviterte gjester og publikum til samtaler rundt et langbord satt sammen av gjenvunnet materiale fra flere norske kunstinstitusjoner. Dialogprogrammet arrangeres i samarbeid med skuespiller Guri Glans og vil publiseres her.

Info

Før du går inn i utstillingen vil du bli bedt om å ta av deg skoene. Du kan låne et par raggsokker fra huset, eller ta med et eget.

Om kunstneren

Jannik Abel (f. 1973, Oslo) fikk sin utdanning fra Kunstakademiet i San Francisco på 1990-tallet og har stilt ut i en rekke institusjoner og offentlige rom både nasjonalt og internasjonalt. Abel vokste opp i kunsten, da kunstnerens tippoldeforeldre åpnet Norges første kunsthandel i 1864 som ble drevet av familien i generasjoner.

I Abels kunstnerskap står temaer som tilhørighet, sårbarhet, arv og forgjengelighet sentralt. Kunstneren har siden 90-tallet arbeidet med installasjon, fotografi, film og performance. I 2016 la Abel om den kunstneriske prosessen sin til en fullstendig miljøvennlig produksjon som ikke produserer noe avfall. Kunstneren bor og jobber på Nesodden og har de siste fem årene i stor grad arbeidet med installasjoner i skogen. Krevende fysiske handlinger har blitt til kunstverk, skapt utelukkende med håndkraft og enkle verktøy som sag, kniv og øks. Abel ønsker på denne måten å kommentere og skape en motvekt til overforbruket og miljøkrisen som preger samfunnet i dag.

Kunstnernes Hus

Kunstnernes Hus er et av Norges viktigste visningssteder for og formidlere av samtidskunst. Siden det åpnet i 1930 har Kunstnernes Hus presentert store internasjonale utstillinger og norske satsninger. Institusjonen er eid av

Stiftelsen Kunstnernes Hus, en uavhengig kunstnerstyrt stiftelse opprettet av norske kunstnere i 1930. Vi er en myldrende arena for kunst og kultur med utstillinger, omvisninger, kinoprogram og arrangementer.

Nettsiden

Oslo kommunes kunstsamling presenterer nyinnkjøpte kunstverk på Gamle Munch fra 23. januar – 16. mars 2025. Her vil du få se i overkant av 200 kunstverk innkjøpt fra 2022 til og med september 2024.

Oslo kommunes kunstsamling anskaffer, produserer, forvalter og formidler kunst i byens offentlige rom og bygg. Samlingen består av kunst som er tilkommet ved direkte oppdrag til kunstnere, utlyste konkurranser, gitt som gaver eller kjøpt inn.

Presentasjonen på Gamle Munch viser innkjøpte kunstverk fra og med 2022 til og med september 2024. De kunstneriske uttrykkene favner bredt og inkluderer maleri, grafikk, tegning, skulptur, keramikk, tekstilkunst, foto, video og performance.

De i overkant 200 kunstverkene som vises er alle ment for utplassering. I tillegg presenteres kunstverk som allerede er montert, eksempelvis i skolebygg, bydelshus og sykehjem. I sistnevnte tilfelle viser vi dokumentasjon av kunstverkene der de finnes.

Kunst der folk er

Oslo kommunes kunstsamling kjøper kunst som plasseres der folk jobber og oppholder seg, det gjelder i første rekke kommunale virksomheter og arbeidsmiljøer. Dette er kunst som bare unntaksvis havner på en kunstutstilling. Vi velger derfor bevisst å ikke bruke ordet utstilling om denne presentasjonen av kunstverkene. De monteres ikke på vanlig måte, men vil stå oppstilt langs vegger, plassert i hyller og på paller, klare for utplassering.

I tillegg til å vise nyinnkjøpte verk i salene på Gamle Munch, gir presentasjonen også et innblikk i hvordan Oslo kommunes kunstsamling orienterer seg og jobber. Virksomhetene og byggene vi plasserer kunst i, er i kontinuerlig endring. Virksomhetene omorganiseres og redefineres som resultat av politikk. Byggene og rommene rehabiliteres, rives og bygges om. Følgen er at Oslo kommunes kunstsamling alltid vil være en samling på vei, uten forutsigbarheten og stabiliteten et kunstmuseum kan tilby. I stedet kommer kunsten tett på folk, med mulighetene og utfordringene det innebærer.

I Prosjektrommet vises fotodokumentasjon av et utvalg oppdrag gitt til kunstnere i sammenheng med bygging eller rehabilitering av kommunale bygg.

Dette er stedstilhørende kunstverk som inngår som del av byggeprosjekter. I samme rom vises også eksempler på kunstprosjekter koblet til områdesatsinger, områdeløft og byutviklingsprosjekter.

Blåser liv i en gammel tradisjon

Presentasjonen av nyinnkjøpte kunstverk på Gamle Munch er ikke ny av dato, men en reaktivering av en tradisjon fra 1970- og 80-tallet som den kommunale avdelingen Ny kunst sto bak der de jevnlig presenterte kunsten de kjøpte. Dette gikk for seg på Tøyen, i de samme lokalene Oslo kommunes kunstsamling nå tar i bruk.

Liveprogram

I tilknytning til vår presentasjon av nyinnkjøpte kunstverk inviterer vi til flere arrangementer og omvisninger som du kan lese mer om her.

Praktisk informasjon

Åpningstider: 

• Mandag: Stengt

• Tirsdag-søndag: 11:00-17:00

• Torsdag: 11:00-19:00

Lokalene du finner presentasjonen i:

• Sal A

• Sal B

• Prosjektrommet

Gratis inngang.

Christian Skredsvig (1854–1924) is written into Norwegian art history through iconic images such as Seljefløyten (1889) and Sankthansaften (1886). 100 years after his death, Henie Onstad highlights his modern ambitions in a major new exhibition.

Christian Skredsvig lived in Bærum for a long time and painted several motifs from, among other places, Sandvika, Høvik and Fleskum. He is linked to art traditions deeply rooted in the 19th century and not immediately to thoughts about the modern. Nevertheless, the curatorial ambition of the exhibition Christian Skredsvig – Towards Modernity is to highlight Skredsvig's modernity. Not by claiming that he broke through as a modernist himself, but by showing the ambitions, conflicts and choices that he as an artist was confronted with on the way to such an artistic goal.

Skredsvig's time was a time of enormous change in many areas. He took an active part in the ambitions and challenges of this time in an often convincing way. 100 years after his death, the artist and his contemporaries invite new readings and revisions.

Few Norwegian artists are as popular and versatile as Christian Skredsvig. Skredsvig enjoyed great success in Paris with his magnificent Salon paintings, which thrilled the critics and perhaps inspired the Impressionist Claude Monet, as speculated by this exhibition, among other things. Following his success in Paris, he also became the most prominent Fleskum painter of his time, with well-known works such as Seljefløyten and Sankthansaften.

Skredsvig painted side-by-side with Edvard Munch on the French Riviera, but never became a distinct modernist in the same way as his younger friend. In the exhibition, Skredsvig's complicated relationship with the tendencies of modernism is examined by including several other artists, such as Edvard Munch, Kitty Kielland, Harriet Backer, Erik Werenskiold and Eilif Petersen.

The exhibition reveals the contradictions in a well-known artistry, and looks at how the modern arises through hard-won negotiations between innovation and tradition. Not least, the exhibition takes a new look at Fleskumsommeren of 1886.

Åpningstider

• Tirsdag — Onsdag 11:00 — 17:00

• Torsdag 11:00 — 20:00

• Fredag — Søndag 11:00 — 17:00

• Mandag Stengt

Avvikende åpningstider

• Påske (åpent alle dager unntatt mandagene)11:00 — 17:00

• 1. maiStengt

• 17. maiStengt

• Kr. himmelfart 29. mai11:00 — 17:00

• Pinse (åpent alle dager unntatt mandag)11:00 — 17:00

• Sankthansaften 23. juni17:00 — 21:00

• 22.-26. desemberStengt

• 31. desember-1. januarStengt

Myriam Boulous’ kritikerroste prosjekt What’s Ours sporer et tiår med turbulent libanesisk landskap fram mot revolusjonen i 2019, til etterdønningene av eksplosjonen i Beirut havn året etter, og opptakten mot Israels pågående angrep.

Med en intens energi og intimitet portretterer Boulous sine venner, familie og medborgere i øyeblikk av både nytelse og protest.

Boulous, som er født like etter Libanons siste borgerkrig, begynte å fotografere som 16-åring som en form for aktivistisk overlevelsesmekanisme. Historien hennes er en fortelling om fellesskap og motstand, hvor fotograferingen gir rom for å skildre og utfordre sin egen samtid og hennes plass i den.

Gjennom tåka av tåregass, politisk korrupsjon og et lagdelt og mangfoldig Beirut, er What’s Ours en kraftfull hyllest til ømhet i møte med politisk vold og uro. Midt i den daglige strømmen av traumer, sorg og frykt, avdekkes en demonstrativ livslyst og lengsel etter frihet.

I sin første separatutstilling i Norge viser hun et utvalg bilder, dagboknotater og samtalefragmenter fra 2013-2023, alle hentet fra debutboka med samme tittel som ble utgitt på fotobokforlaget Aperture i fjor. Utstillingen på Sukkerbiten står ut februar 2025.

«Who does the revolution belong to?
What do we own if not our bodies?
What is ours?”

- Mona Eltahawy i forordet til «What’s Ours», Aperture 2023.

OM KUNSTNEREN:

Myriam Boulous (f.1992) fullførte sin mastergrad i fotografi ved Libanons Kunstakademi (ALBA) i 2015. Hun har deltatt i både nasjonale og internasjonale kollektivutstillinger, og er medgrunnlegger og fotoredaktør for Al Hayya, et tospråklig magasin som gir stemme til kvinners kunstneriske og litterære arbeid, engasjement og kamper i Midtøsten. I 2021 ble hun med i fotobyrået Magnum og i 2023 ble hun ble tildelt W. Eugene Smith Fellowship.

Tusen takk til Fritt Ord, Hav Eiendom og Oslo kommune for støtten til Fotografihusets utstillingsprogram 2024.

Fotografihuset

- et utendørs galleri for kamerabasert kunst

Fotografihuset viser utstillinger med norske og internasjonale fotografer og filmskapere som utforsker fotografiets rolle i vår forståelse av verden, både som kunstnerisk uttrykk og som hverdagsspråk. 

Location: Sukkerbiten. Du vet den lille øya mellom Operastranden og Sørenga.