I 1942 vedtok den norske eksil-regjeringen i London en lovendring som gjorde det mulig å skille seg uten samtykke fra sin ektefelle. Menn som hadde innledet forhold, og også i mange tilfeller fått barn i utlendighet, kunne dermed gifte seg på nytt. Lovendringen tillot i praksis bigami.

Da freden kom, resulterte dette i en rekke tragiske skjebner for norske kvinner som hadde ventet hjemme og som ikke hadde fått vite noen ting. De stod igjen med barn, økonomiske vanskeligheter og skam.

Tidligere advokat Elisabeth Willes bok Til krigen skiller oss ad. Den norske bigamiloven under andre verdenskrig er et sterkt dokument om desperate skjebner i en desperat tid.