Kl. 12:00 - 16:00Opplev Bjørvika i 1798. En 3D film vises kontinuerlig.
Oslo havn 1798 har som mål å gi publikum, både barn og voksne, innblikk i Oslos og Norges historie på slutten av 1700-tallet på nye måter. Vi oppfordrer til at den oppleves stående ute i Bjørvikaområdet, men den kan også oppleves bare på skjerm. Oslo havn 1798 er utviklet av Tidvis AS.
Prosjektet Oslo havn 1798 er en interaktiv opplevelse langs Oslo havn (Havnepromenaden) som gir publikum – både barn og voksne – ett sanselig inntrykk av Oslos og Norges historie og kunsthistorie på slutten av 1700-tallet. Visuelt og lydmessig er Oslo havn 1798 en digital verden. Den er likevel fortøyd i den fysiske verden gjennom luktbokser og vektleggingen av stedet.
Oslo havn 1798 kan oppleves på smarttelefon, pad, og pc. For den beste opplevelsen skal du stå på stedene som er gjenskapt, og der se, lytte, og lukte til det som kjennetegnet dem i 1798. Du skal også reflektere over om, og hvordan, disse stedene har forandret seg.
Spillteknologi og Virtual reality (VR) er brukt til å utvikle den digitale delen av opplevelsen. Skilt på «de oransje konteinerne» i Bjørvika langs Havnepromenaden er de fysiske inngangene til den digitale verdenen, men har også litt ekstra informasjon om noen av stedene. På disse skiltene finnes også luktbokser i sommerhalvåret.
Bygningene, havneområdet og alle andre deler av Oslo havn 1798 bygger på forskning gjort av historikere, kulturhistorikere og arkeologer. Lenker til referanser og ytterligere informasjon er tilgjengelig i tilknytning til opplevelsene.
Prosjektet har til nå hatt to deler. Første del startet i januar og ble avsluttet i juni 2018. Da ble grunnlaget for 3D modellen lagt. Andre del startet i januar og avsluttes i mai. I denne skal modellen gjøres interaktiv og det skal legges inn flere steder å utforske.
Her kan du laste ned hele Oslo havn 1798-modellen fra del 1 som Unity-prosjekt via Itch:
Her kan du laste ned hele Oslo havn 1798-modellen fra del 2 som Unity-prosjekt via Itch:
Oslo havn 1798 og dets innhold er tilgjengelig på CC-BY-SA-lisens Vi oppfordrer publikum til å laste ned, bruke, remikse og bygge videre på vårt arbeid, så lenge det som produseres deles med samme vilkår og at det tydelig refereres tilbake til Tidvis AS.
Følg prosjektet på Facebook.
Historien
Tiårene på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet spilte en helt sentral rolle i utviklingen av det moderne Norge. I disse årene ble mye av grunnlaget lagt for den moderne markedsøkonomien og demokratiet. Nye idealer knyttet til kultur, estetikk og omgangsformer spredde seg, hvorav mange fremdeles er med oss i dag. I dette prosjektet brukes Oslo havn i året 1798 som inngang til å formidle utviklingen i Norge i denne perioden.
Oslo Havn 1798 eksperimenterer med og utvikler nye verktøy for å formidle digitalisert kulturarv til et bredt publikum. De siste årene har det blitt gjort tilgjengelig mye historisk kildemateriale knyttet til tiårene rundt 1800-tallet. Store satsninger som Lokalhistoriewiki.no, digitalarkivet.no, bokhylla.no og Digitaltmuseum.no, samt prosjektet Historiske toll og skipsanløpslister og Prishistorisk database er eksempler på dette. Det kulturhistorisk materiale bevart i disse basene har vært sentralt for utviklingen av den digitale verdenen. I Oslo havn 1798 legges det også til rette for at publikum selv kan utforske dette materiale ved å lenke til basene i infotags og andre koblinger.
Prosjektet har også hatt uvurderlig bistand fra ansatte ved Riksarkivet, Norsk folkemuseum, Maritimt museum, Nasjonalbiblioteket, Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket, Oslo Museum, Oslo byarkiv, Nasjonalmuseet og Riksarkivet.
Vil du vite mer om historien til Oslo havn på slutten av 1700- og tidlig 1800-tallet og arbeidet som har gått inn i å utvikle modellen? Her er bloggposter fra arbeidsprosessen:
Ting å gjøre i Oslo havn i 1798
Se opp! Lyse fasader i Oslo havn i 1798
Slik var det å være på bordtomtene i Oslo havn i 1798
Domkirken i Christiania – kjent bygg, ukjent fasade
Salmakerhølet – ferskfiskens inngangsport
Hvordan rekonstruerer vi Oslo havn i 1798 digitalt?
Importen til Oslo havn på slutten av 1700-tallet
Sagspon i Oslo havn på 1700-tallet– plage og mulighet
Brannforsikring – unike innblikk i 1700-tallets norske byer
Paleèhaven – park, skolehave og nå steinplass med muligheter
Tollboden på 1700-tallet – porten til verden
Vil du fortsatt vite mer? Kjøp Ragnhild Hutchisons bok om Norges økonomiske historie på 1700-tallet (2019) hos Cappelen Damm Akademisk
Vær og vegetasjon
Hvordan var været i Christiania på 1700-tallet, hvilke planter kunne du se og hvordan har klimaet utviklet seg siden da? På denne siden finner du stoff om dette og mye mer, samt oppgaver på temaet.
Gå rundt i vår 3D-modell av Oslo havn på 1700-tallet og utforsk været og plantelivet på egen hånd (bare til Windows foreløpig):
Været kan vi vite noe om fordi Johan Neve Mogenson skrev ned været hver dag i sin dagbok. Les hans nedskrivelser for året 1798. Se også «værdagbok» under menyknappen «oppgaver».
På 1700-tallet lå isen så tykk i Oslofjorden at skip og båter ikke kunne anløpe Oslo havn mellom november og april. Årene 1742 og 1743 regnes som de kaldeste vintrene og kaldeste somrene i Norge siden istiden, men de harde klimaforholdene preget hele siste delen av 1700-tallet og de første årene av 1800-tallet.
For de som opplevde denne tiden innebar klima og vegetasjonsforholdene praktiske begrensinger som f.eks. at det som ikke var kjøpt inn før det siste skipet ankom, ville man ha vansker med å skaffe gjennom vinteren. Kornet fikk også en kortere vekstsesong og var man riktig uheldig, rakk det aldri å bli modent. Da ble løsningen barkebrød når sulten gnagde som verst.
I dag, i 2019, er temperaturen gjennomsnittlig én grad varmere enn i år 1900. Siden 1950 har trenden vært tydelig mot økende temperaturer. Det siste tiåret er det varmeste siden 1850. Hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn det forrige, og på den nordlige halvkule er den siste tredveårsperioden (1989-2019) den varmeste siden Vikingtiden frem til høymiddelaldrene (fra ca 800 til 1350).
FNs klimapanel (IPCC) har funnet ut at en global temperaturøkning på 4 til 5 grader kan være et forestillbart scenario mot år 2100. Dersom det blir virkelighet vil konsekvensene for Norge bli mye større og mer dramatiske enn at Oslofjorden ikke blir igjenfrosset.