POST 5 COLOR LINE CRUISES - Møt Captain Kid! 

Trettenparken Vis i kart  Søndag 03.09.202 Kl. 12:00 - 16:00

Møt Captain Kid og hans dyktige ansiktsmalere! Delta på quiz og vinn flotte premier.

Møt oss på Havnelangs søndag 3. september. Dette er et spennende familiearrangement hvor det blir aktiviteter langs hele havnepromenaden. Color Line er på plass ved Skur 13 i Trettenparken på Tjuvholmen. Her kan du hilse på Captain Kid, delta i hans spennende MiljøQuiz og barna kan bli malt av våre dyktige ansiktsmalere. Alle som svarer riktig på quizen er med i trekningen av flotte reisepremier.

Premier:
1. premie:
Gavekort på et 2-døgns Cruise til Kiel for inntil fire personer i en 4-stjerners lugar med vindu. Frokost i Oceanic à la Carte er inkludert begge veier.

2. og 3. premie:
Gavekort på et 2-døgns Cruise til Kiel for inntil fire personer i en 3-stjerners lugar med vindu.

Arrangementet starter klokken 12.00 og avsluttes klokken 16.00. Velkommen!

Se hele programmet for Oslo Havnelangs: https://www.oslohavn.no/no/havnelangs/

POST 8 KOK OSLO - Fine premier til små og store 

Quiz for barna og andre hyggelige, små aktiviteter. Fine premier. Kok Oslo, Aker brygge. Kl. 12:00 - 16:00 - Stranden 32 på Aker Brygge

Bli med på quiz ved badstuen!

Velkommen innom KOK for quiz og andre gøye, små aktiviteter ved badstuene våre. Visste du at det er veldig deilig å ta badstue om høsten? Opplev kontrasten mellom varme og kulde, både barn og voksne vil bli glade.

Her langs bryggekanten på Aker Brygge finner du badstubåtene til KOK Oslo. Skimtes til høyre midt i bildet

POST 11 MØT PELIKAN 


Kl. 12:00 - 16:00 - Honnørbrygga

Oslo Havns elektriske miljøbåt Pelikan II plukker tonnevis med søppel årlig. Se dronen som oppdager søppel på sjøbunnen. Oslo Havn KF, Honnørbrygga.

Delta på quiz med fine premier. Honnørbrygga   

DAGLIGE MILJØRUNDER ÅRET RUNDT. Pelikan 2 er hver dag på jobb for å holde havna ren for søppel. Det sikrer en tryggere og renere fjord. Foto: H.K Riise  - Oslo Havn

Pelikan 2- verdens første elektriske miljøbåt

El-miljøbåten holder havna ren, og er spesialdesignet for effektiv oppsamling av flytende søppel.

Oslo Havn skal på sikt bli utslippsfri og er en foregangshavn for utslippsfrie løsninger.

Den elektriske miljøbåten erstatter forgjengeren «Pelikan», som i løpet av 30 års drift fjernet omlag 1500 tonn (1,5 millioner kg) søppel og drivgods fra havna.

Båten kan plukke søppel en hel dag på vannet før batteriet må lades. 

Pelikan 2 har en hydraulisk opptakskurv foran med en kapasitet på 350 kg som effektivt plukker søppel fra sjøen.

Gudmoren Tora Elgaas fra Miljøagentene var opptatt av at det om noen år kan være mer plast enn fisk i havet.

- Det er de voksnes ansvar å overlevere friske og sunne fjorder til de neste generasjonene. Det er utrolig bra at Oslo Havn går foran og viser at vi faktisk kan benytte oss av miljøvennlige alternativer, sa Tora Elgsaas, før hun helte alkoholfri champagne med et øsekar på båten under dåpen 27. august 2020. 

Innovativt samarbeid

Pelikan 2 er utviklet av Oslo Havn i samarbeid med Grovfjord Mekaniske Verksted. Takket være et innovativt samarbeid mellom fagfolk i havna og et fremoverlent verft, som bygger båter med nullutslippsløsninger, har vi sammen skapt en unik miljøbåt. 

Pelikan 2 er helfinansiert av Oslo Havn og kostet 23 millioner kroner. 

Oslo har verdens første elektriske miljøbåt av sitt slag. Foto: H.K. Riise - Oslo Havn


Topp moderne utstyr og miljøløsninger

To elektriske fremdriftsmotorer og fire elektriske sidepropeller sørger for fremdriften.

554 kw batterier sørger for at båten er i full arbeidsmodus i 8 - 12 timer. Batteriene lades på to timer. 

Båten har to kraner. En dekkskran med gripefunksjon på den ene siden, samt en kran som løfter tyngre gjenstander på den andre siden.

Miljøbåten er bygget i aluminium, er 12 meter lang og 7,5 meter bred. Toppfarten er nesten 10 knop.

Miljøbåten er utstyrt med topp moderne navigasjonsinstrumenter, som forsynes med strøm fra solcellepaneler.

Båten kan styres av èn person, og de fleste funksjoner kan styres fra førerposisjonen. Ni kameraer sørger for god overvåkning.

Dynamisk posisjonering gjør det enkelt for mannskapet å utføre vanskelige operasjoner som krever presis manøvrering, både i strandsonen og i vanskelig tilgjengelige områder.

Gode ergonomiske løsninger er valgt for å gi mannskapet et godt arbeidsmiljø. Førerposisjon er spesialdesignet for god sittestilling og utsikt.  Dekk og maskinrom er designet slik at mannskapet kan utføre vedlikehold og inspeksjoner på en behagelig og effektiv måte.

POST 12 EN ÆRVERDIG GALEAS 

Kl. 12:00 - 16:00

Galeasen Dyrafjeld (1889) er skoleskip på Sollerudstranda skole. Kom om bord i den vakre båten

«Dyrafjeld», eks «Anna Kristina» ble bygget på Stangvik i Surnadal på Nordmøre i 1889. Båtbygger var John Børve og byggherre var Martinus Olson Ansnes. Opprinnelig var fartøyet rigget som jakt, det vil si med en mast, men i 1918 ble hun rigget om til galeas av praktiske årsaker.

«Dyrafjeld» ble den første tiden brukt i fiskeoppkjøp og frakt- av eieren Johannes Skarsvaag, hovedsakelig klippfisk og sild. «Dyrafjeld» seilte hvert år nordover til Lofoten og Finnmark for å kjøpe opp fisk til klippfisk.

Skoletilbudet egner seg hovedsakelig for elever som har tenkt seg en yrkesfaglig studieretning på videregående skole. Tilbudet er em blanding av teoretisk undervisning og praktisk arbeid. Det tas sikte på at den teoretiske delen i størst mulug grad gjennomføres når fartøyet er i opplag.

Den teoretiske delen utgjør omtrent halvparten av undervisningstiden og blir tildels integrert i praktisk sammenheng. En konsentrerer seg om kjernefagene norsk, engelsk, matematikk og samfunnsfag. I de øvrige fagene følges periodiske undervisningsopplegg som avsluttes med skriftlige prøver.

Praktisk arbeid består hovedsakelig av skipsarbeid, enten det er rengjøring, vedlikehold av maling og lakk, maskinvedlikehold eller seiling, ror- og bysse-vakter og seilmanøvre, fortøying. Pensum svarer til «sjøaspirantkurs» fra forrige århundre. Fotograf: Wilhelm Joys Andersen - Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic

Fisken ble sløyet, flekket og så saltet direkte i rommet. Så ble den transportert sørover igjen og tørket på bergene ved handelstedet Nordbotn på Fjellværøy utenfor Hitra hvor Skarsvaag holdt til. Sildeoppkjøp var hovedsakelig om høsten langs Helgelandskysten. Denne ble saltet på tønner og eksportert, hovedsakelig til områder rundt Østersjøen.

Jakten «Dyrafjeld», også ex «Anna Kristina», rigget som galeas i sin hjemmehavn på Sollerudstranda i Oslo, bygget i 1889 på Stangvik på Nordmøre av John Børve. Nå skolefartøy for Sollerudstranda skole. Fotograf: Foto: Pål Giørtz (2018).

Deretter fraktet «Dyrafjeld» i årene 1911-1931 kalk for Hylla kalkverk (i dag Franzefoss Bruk) til Trondheim, hvor kalken ble lastet over på jernbanevogner. Mange av disse gikk til Ranheim papirfabrikk.

Fra 1930-1970 tallet gikk hun som motorjakt i fraktefart langs kysten.

POST 14-17 AKERSHUSSTEVNET- tradisjonsbåter, veteranbiler og kulturaktiviteter 

12:00 - 16:00

Åpne tradisjonsbåter, veteranbiler og motorsykler, tradisjonshåndverk, lokalhistorie og musikk. Forelesninger om tradisjonshåndverk og immateriell kulturarv. Oslo Kulturarvnettverk, Oslo Maritime Kulturhavn sammen med ulike kulturvernforeninger, Akershusstranda.

Oslo Kulturarvnettverk og Oslo Maritime Kulturhavn inviterer byens befolkning og alle andre til to drømmedager på Akershusstranda. Hele bredden av det frivillige kulturvernet i byen vil bli vist fram. Alt fra veteranfartøy til slektsgransking. Via motorsykler, tradisjonshåndverk og gamle engelske sportsbiler. 

Akershusstevnet begynner på lørdag, og er del av Havnelangs på søndag.

POST 14 AKERSHUSSTEVNET

I samarbeid med Oslo havnelangs Åpne tradisjonsbåter, veteranbiler og motorsykler, tradisjonshåndverk, lokalhistorie og musikk. Forelesninger om tradisjonshåndverk og immateriell kulturarv. Oslo Kulturarvnettverk, Oslo Maritime Kulturhavn sammen med ulike kulturvernforeninger, Akershusstranda.


POST 15 AKERSHUSSTEVNET - VETERANBÅTER

Besøk dampskipet DS Styrbjørn og bli med på skattejakt på DS Børøysund. Staselige veteranbiler på kaia. Norsk Veteranskibsklub, Nordre Akershuskai.

POST 16 AKERSHUSSTEVNET - KYSTLAGET VIKEN

Åpent båtverksted og pilkepinneverksted for barn. Prøv fiskelykken med egen pilkepinne. Se Sollerud båtbyggeri restaurere en veteransnekke i verkstedet. Svele- og kaffesalg. Besøk ferga Hovedøya. Kystlaget Viken, Nordre Akershuskai.

POST 17 AKERSHUSSTEVNET - MINESVEIPEREN

Besøk veteranskipet M314 «Alta». Fartøylaget M314, Nordre Akershuskai.

KNM «Alta» er en norsk minesveiper av Sauda-klassen, som var i bruk i det norske sjøforsvaret fra 1966 til 1996. Skipet var utelukkende bygget i tre eller ikke-magnetiske metaller. (Med unntak av jernblikk i elektriske magneter og motorer, samt utstyr beregnet til å være i sjøen under sveiping slik som otere, flottører, kuttere mv.)

Etter at KNM «Alta» ble tatt ut av tjeneste ble den gjort om til et museumsskip. Det eies av Forsvarsmuseet, men blir driftet av den frivillige organisasjonen Venneforeningen For M314alta. Fotograf: Anna Kudryatseva

POST 21 SKUR 38 

Kl. 12:00 - 16:00

Bygget for Den norske Amerikalinjen. Nå rehabilitert og huser Oslo Havns administrasjon. Lær om havna i fortid og fremtid. Oslo Havn, Vippetangen.

Amerikalinjens varehus. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Anmerkninger til bildet var: Påskrift arkivark: Amerikalinjens varehus Arkivnummer: 249 Oslo, Oslo. i dag huser bygningen hovedkontoret til Oslo Havn KF. Adresse er Akershusstranda 19. Fotografert en gang mellom 1917 og 1925 av fotograf Narve Skarpmoen

Vippetangen

  • Søndag 03.09.2023

    Kl. 12:00 - 16:00

Unikt og verneverdig bygg

Bygget har en unik beliggenhet i et historisk bygningsmiljø på Vippetangen, med Fiskehallen og kornsiloen i umiddelbar nærhet. Rehabiliteringen av bygget skal både bidra til utviklingen av området og samtidig ivareta den maritime kulturhistorien. Det blir en omfattende ombygging av det verneverdige bygget fra 1915 som tidligere var et havnelager, og som blant annet huset oversjøisk passasjertrafikk. I 1987 ble havneskuret ombygd til kontorer for det som den gang het Oslo Havnevesen. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med byantikvaren.

-        Vi vil ta vare på og spille på byggets historiske karakter, samtidig som vi utvikler moderne lokaler som skal sikre god samhandling og moderne løsninger, sier eiendomsdirektør Åsa Nes.    

Kafè og informasjonssenter

I byggets første etasje planlegges kantineløsning i kombinasjon med kafekonsept for publikum. Denne plasseres mot Gastenparken med mulighet for uteservering.  I denne etasjen vil det også tilrettelegges for et mindre informasjonssenter knyttet til havnevirksomheten og Oslo havns historie.    

Fakta om prosjektet: ·       

  • Skur 38 ble bygget i 1915 og var Norges første armerte betongbygg. Bygget er verneverdig og står på byantikvarens gule liste. Bygget ble omgjort til kontorer for Oslo Havn i 1987.  

  • Totalt skal ca. 4000 m2 rehabiliteres, fordelt på fire etasjer og med nær 160 arbeidsplasser.  

  • Prosjektet er todelt; Fase I med videre prosjektutvikling og kalkyle som grunnlag for omforent målpris høsten 2020. I Fase II gjennomføres selve ombyggingen som en totalentreprise med samspilltilpasset kontrakt NS 8407.     

  • I alt 21 leverandører forespurte om deltakelse i konkurransen. Av disse ble 5 leverandører invitert til å levere tilbud, deriblant foretrukket entreprenør Varden Entreprenør AS.      

  • Prosjektledelsen for byggherren utføres av Advansia AS.  Arkitekt: Kristin Jarmund Arkitekter AS. IARK AS er interiørarkitekter.    

POST 22 OSLO HAVN 1798 

Kl. 12:00 - 16:00

Opplev Bjørvika i 1798. En 3D film vises kontinuerlig.

Oslo havn 1798 har som mål å gi publikum, både barn og voksne, innblikk i Oslos og Norges historie på slutten av 1700-tallet på nye måter. Vi oppfordrer til at den oppleves stående ute i Bjørvikaområdet, men den kan også oppleves bare på skjerm. Oslo havn 1798 er utviklet av Tidvis AS.

Prosjektet Oslo havn 1798 er en interaktiv opplevelse langs Oslo havn (Havnepromenaden) som gir publikum – både barn og voksne – ett sanselig inntrykk av Oslos og Norges historie og kunsthistorie på slutten av 1700-tallet. Visuelt og lydmessig er Oslo havn 1798 en digital verden. Den er likevel fortøyd i den fysiske verden gjennom luktbokser og vektleggingen av stedet.

Oslo havn 1798 kan oppleves på smarttelefon, pad, og pc. For den beste opplevelsen skal du stå på stedene som er gjenskapt, og der se, lytte, og lukte til det som kjennetegnet dem i 1798. Du skal også reflektere over om, og hvordan, disse stedene har forandret seg.

Spillteknologi og Virtual reality (VR) er brukt til å utvikle den digitale delen av opplevelsen. Skilt på «de oransje konteinerne» i Bjørvika langs Havnepromenaden er de fysiske inngangene til den digitale verdenen, men har også litt ekstra informasjon om noen av stedene. På disse skiltene finnes også luktbokser i sommerhalvåret.

Bygningene, havneområdet og alle andre deler av Oslo havn 1798 bygger på forskning gjort av historikere, kulturhistorikere og arkeologer. Lenker til referanser og ytterligere informasjon er tilgjengelig i tilknytning til opplevelsene.

Prosjektet har til nå hatt to deler. Første del startet i januar og ble avsluttet i juni 2018. Da ble grunnlaget for 3D modellen lagt. Andre del startet i januar og avsluttes i mai. I denne skal modellen gjøres interaktiv og det skal legges inn flere steder å utforske.

Her kan du laste ned hele Oslo havn 1798-modellen fra del 1 som Unity-prosjekt via Itch:

Modellen etter del 1

Her kan du laste ned hele Oslo havn 1798-modellen fra del 2 som Unity-prosjekt via Itch:

Modellen etter del 2

Oslo havn 1798 og dets innhold er tilgjengelig på CC-BY-SA-lisens Vi oppfordrer publikum til å laste ned, bruke, remikse og bygge videre på vårt arbeid, så lenge det som produseres deles med samme vilkår og at det tydelig refereres tilbake til Tidvis AS.

Følg prosjektet på Facebook.

Historien

Tiårene på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet spilte en helt sentral rolle i utviklingen av det moderne Norge. I disse årene ble mye av grunnlaget lagt for den moderne markedsøkonomien og demokratiet. Nye idealer knyttet til kultur, estetikk og omgangsformer spredde seg, hvorav mange fremdeles er med oss i dag. I dette prosjektet brukes Oslo havn i året 1798 som inngang til å formidle utviklingen i Norge i denne perioden.

Oslo Havn 1798 eksperimenterer med og utvikler nye verktøy for å formidle digitalisert kulturarv til et bredt publikum. De siste årene har det blitt gjort tilgjengelig mye historisk kildemateriale knyttet til tiårene rundt 1800-tallet. Store satsninger som Lokalhistoriewiki.no, digitalarkivet.no, bokhylla.no og Digitaltmuseum.no, samt prosjektet Historiske toll og skipsanløpslister og Prishistorisk database er eksempler på dette. Det kulturhistorisk materiale bevart i disse basene har vært sentralt for utviklingen av den digitale verdenen. I Oslo havn 1798 legges det også til rette for at publikum selv kan utforske dette materiale ved å lenke til basene i infotags og andre koblinger.

Prosjektet har også hatt uvurderlig bistand fra ansatte ved Riksarkivet, Norsk folkemuseum, Maritimt museum, Nasjonalbiblioteket, Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket, Oslo Museum, Oslo byarkiv, Nasjonalmuseet og Riksarkivet.

Vil du vite mer om historien til Oslo havn på slutten av 1700- og tidlig 1800-tallet og arbeidet som har gått inn i å utvikle modellen? Her er bloggposter fra arbeidsprosessen:

Ting å gjøre i Oslo havn i 1798

Se opp! Lyse fasader i Oslo havn i 1798

Slik var det å være på bordtomtene i Oslo havn i 1798

Krana i Oslo havn i 1798

Domkirken i Christiania – kjent bygg, ukjent fasade

Salmakerhølet – ferskfiskens inngangsport

Hvordan rekonstruerer vi Oslo havn i 1798 digitalt?

Importen til Oslo havn på slutten av 1700-tallet

Sagspon i Oslo havn på 1700-tallet– plage og mulighet

Brannforsikring – unike innblikk i 1700-tallets norske byer

Paleèhaven – park, skolehave og nå steinplass med muligheter

Tollboden på 1700-tallet – porten til verden

Oslos sjøboder på 1700-tallet

Oslo havn - hva lå i gatene?

Vil du fortsatt vite mer? Kjøp Ragnhild Hutchisons bok om Norges økonomiske historie på 1700-tallet (2019) hos Cappelen Damm Akademisk

Vær og vegetasjon

Hvordan var været i Christiania på 1700-tallet, hvilke planter kunne du se og hvordan har klimaet utviklet seg siden da? På denne siden finner du stoff om dette og mye mer, samt oppgaver på temaet.

Gå rundt i vår 3D-modell av Oslo havn på 1700-tallet og utforsk været og plantelivet på egen hånd (bare til Windows foreløpig):

Været kan vi vite noe om fordi Johan Neve Mogenson skrev ned været hver dag i sin dagbok. Les hans nedskrivelser for året 1798. Se også «værdagbok» under menyknappen «oppgaver».

På 1700-tallet lå isen så tykk i Oslofjorden at skip og båter ikke kunne anløpe Oslo havn mellom november og april. Årene 1742 og 1743 regnes som de kaldeste vintrene og kaldeste somrene i Norge siden istiden, men de harde klimaforholdene preget hele siste delen av 1700-tallet og de første årene av 1800-tallet.

For de som opplevde denne tiden innebar klima og vegetasjonsforholdene praktiske begrensinger som f.eks. at det som ikke var kjøpt inn før det siste skipet ankom, ville man ha vansker med å skaffe gjennom vinteren. Kornet fikk også en kortere vekstsesong og var man riktig uheldig, rakk det aldri å bli modent. Da ble løsningen barkebrød når sulten gnagde som verst.

I dag, i 2019, er temperaturen gjennomsnittlig én grad varmere enn i år 1900. Siden 1950 har trenden vært tydelig mot økende temperaturer. Det siste tiåret er det varmeste siden 1850. Hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn det forrige, og på den nordlige halvkule er den siste tredveårsperioden (1989-2019) den varmeste siden Vikingtiden frem til høymiddelaldrene (fra ca 800 til 1350).

FNs klimapanel (IPCC) har funnet ut at en global temperaturøkning på 4 til 5 grader kan være et forestillbart scenario mot år 2100. Dersom det blir virkelighet vil konsekvensene for Norge bli mye større og mer dramatiske enn at Oslofjorden ikke blir igjenfrosset.

POST 23 HISTORISKE VANDRINGER

Bli med på historiske vandringer med historiker Erik Ødemark.

Søndag 3. september kl.12:00 - 16:00

Bildet ovenfor: SS Stavangerfjord. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Anmerkninger til bildet var: Påskrift arkivark: Den norske Amerikalinje Arkivnummer: 522

Date between 1 January 1915 and 31 December 1930. Fotograf Narve Skarpmoen

Vandring kl.12: Fra Vippetangen til Rådhusplassen på leting etter tidligere tiders havneliv.

Vandring kl.14: I hundreårsperioden 1825 til 1925 emigrerte om lag 800 000 nordmenn til Amerika. Vi går i utvandrernes fotspor fra Vippetangen til Langkaia.

  Vandringer fra Vippetangen kl. 12 og 14.  Historiker Erik Ødemark, Vippetangen 

Paléhaven ved Christian Frederiks plass med sikt mot Jernbanetorget. Trikk, hest og kjerre. Amerikalinjens hovedkontor til venstre. Postkort, 131.

Fotograf: Mittet & Co Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0

POST 24 MILJØ OG LOSBÅT 

Kl. 12:00 - 16:00

Besøk losbåten Nøtterøy (1929). Ta en tur med kystpatruljebåten. Lær mer om Oslo som havneby og lag street art. UngNorge, Vippetangen. Akershusstranda 1.

Losskøyta Nøtterøy ble bygget  1929  hos Christensen & Moens båtbyggeri i Risør.  I dag drives skøyta av Ung Norge. Fotograf dette bildet og bildet ovenfor: Rune Nylund Larsen 

OM L/S NØTTERØY

Da losskøyta “Nøtterøy” seilte ut av Risør på sin jomfrutur i 1929 var den Skandinavias største losskøyte og var bemannet av 7 los og 2 losgutter.

Nøtterøy med registreringsnummer LOS 9 på Ferder fyr i Oslo Fjorden

Nøtterøy har reddet mange mennesker i nød, den mest kjente er forliset av ”President Christi” ved ferder fyr 1. Februar 1936. Der reddet Nøtterøy mannskapet på 20, samt skipets eneste passasjer Frk Åse Andersen .

På Oslo Havnelangs finner du losskøyta “Nøtterøy” langs bryggekanten på Akershusstranda.

L/S Nøtterøy var i losvesenets tjeneste fra 1929 til 1956.

Nøtterøy er i dag en av de få gjenlevende losskøyter i denne størrelsen med slepe-ror og en så lang los historie som er bevart . 

Historisk er det veldig viktig at L/S Nøtterøy blir bevart for fremtiden.  De redningsskøyter som er bevart er nesten alle fra tidsepoken 1920 til 1980, mens Nøtterøy er den siste som ble operert med seil før motor skøytene tok over .

Nøtterøy ble bygd med en 36 hk Rapp motor som var i bruk ved boring av fartøy. Båten brukte fortsatt seil når den lå på losfeltet ved Færder fyr. Nøtterøy ble bygd med styrebrønn og flushdekk men fikk hytte montert i ca. 1935 .