Lene Baadsvig Ørmen
If You Please
Overlyssalen
16. januar – 16. februar 2025

Lene Baadsvig Ørmens kunstnerskap tar utgangspunkt i en filosofisk og antropologisk til­nærming til menneskets rolle som art i et større bio­logisk mangfold av liv. Hun jobber hoved­sakelig med skulptur i en praksis preget av eks­peri­mentell tilnærming til materialer og hånd­verks­tradisjoner i en undersøkelse hvor abs­trakte og figurative uttrykk belyser men­nes­kets relasjon til sine omgivelser. Hennes arbeid beve­ger seg mellom det to- og tre­dimen­sjonale i skjærings­feltet mellom det hånd­gjorte og det digitalt produserte.

«En fluefisker binder sine egne imitasjoner av fluer. Et nitidig håndarbeid, utvist med intel­lektuell kløkt, hvor målet er å lure fisken til å bite på. Denne moderne fritidssysselen er i ut­gangs­punktet harmløs. Fluefiskeren får kanskje utløp for et instinkt, utviser mindre stress i hverdagen og får mestringsfølelse i å vinne over noen. Hen får en meditativ ro i natur­skjønne omgivelser. Fisken blir ikke drept og fortært. Snarere blir den sluppet fri, mulig­ens trauma­tisert, med et smertefullt sår i ganen.»

I If You Please anvender Baadsvig Ørmen flue­fiske som en metafor for å utforske mani­pu­la­sjon som sosial praksis. Fluefiske, der fiskeren binder imi­tasjoner av fluer for å lokke og fange fisk, tjener som et utgangs­punkt for å reflektere over menneskelig adferd. Denne praksisen, som til­syne­latende er uskyldig, inneholder samtidig en form for kontroll og overtakelse; fisken fanges for så å slippes fri, men ikke uten konse­kvenser.

Gjennom dette konsep­tuelle ramme­verket under­søker Baadsvig Ørmen hvordan mani­pulasjon påvirker relasjoner og virkelighets­forståelser. Hun reflekterer over hvordan vi former og omformer våre omgivelser, ofte uten klar bevisst­het. Baadsvig Ørmen stiller spørsmål ved selvet og dets grenser: Hvor begynner det ene mennesket, og hvor slutter det andre? Hvordan påvirker persepsjon vår forståelse av sannhet, enighet og uenighet når vi ikke deler et felles perspektiv?

Slik fluefiskeren binder sine egne fluer lager Baadsvig Ørmen sine egne imitasjoner av agn i form av tre større skulpturer abstrahert gjen­nom en sammensmelting av figurative og non­figurative elementer. Verkene, delvis inn­rammet i søyler, er konstruert av rustfritt stål, betong og silikon, hvor de industrielle materialene kom­bineres med komplekse over­flate­strukturer og mønstre i en dynamisk dialog mellom struktur og form. Arbeidene bryter med forventninger til proporsjoner og dimensjoner, og slik utforskes samspillet mellom det vi selv legger til i per­sep­sjonen og hva som er realitet.

Ved å forene estetisk romlig manipulasjon med skulpturenes assosiative kvaliteter, genererer Baadsvig Ørmen et surrealistisk narrativ, en for­telling som speiler kompleksiteten i mennes­kelige relasjoner og de subtile mekanismene som former vår forståelse av virkeligheten. Med If you please berører Baadsvig Ørmen det irrasjonelle i menneskets natur og en under­liggende lengsel etter tilhørighet – til naturen, til andre mennesker, og til oss selv. 

Lene Baadsvig Ørmen (f. 1984, Fredrikstad) har en mastergrad fra Kunst­akademiet i Oslo (2013) og en bachelorgrad fra Kunsthøgskolen i Bergen, avd. fotografi (2008). Ørmens arbeider er repre­sentert i både private og offentlige samlinger, bl.a. Nasjonalmuseet, Stavanger Kunst­museum, Stortinget og Oslo kommune. Hun har laget utsmykning for KORO ved UiT Narvik og deltatt i residency­program ved HIAP i Helsinki (2017) og Residency Unlimited i New York (2015). I 2022 publiserte hun sin første monografi, 0, med Hordaland Kunst­senter og Lugemik Publishing.

Baadsvig Ørmen har de siste årene hatt solo- og duo­utstillinger ved ISCA Gallery (2024), HULIAS Cantina, Italia, Hordaland Kunst­senter, Bergen (2020), Norsk Billedhugger­forening, Oslo (2019), Gallery Augusta, Helsinki (2016), Kunstner­for­bundet (2016), UKS (2015), Kunst­hall Stav­anger (2015) og Another Space, Køben­havn (2014). Gruppe­utstillinger hun har deltatt i mellom 2016-2023 inkluderer: BLUNK Trond Mohns samling, Stavanger Kunst­museum, Abundance Galleri F15, Moss, Parallellement ved Hermetiske skygger, Oslo, Herfra ved Galleri Opdahl, Stavanger, Coast Contem­porary, Fiskars Village Art Biennale, Finland, Klorofyll og kapital ved Akershus Kunstsenter, Nothing You Have To Understand ved Galereie Mikael Andersen, København, Oslo Museum for Sam­tids­kunst ved Kunsthall Oslo, Skissen ved Tegne­biennalen, Oslo (2016) og Dating Service ved Autocenter i Berlin.

Ruby Paloma har skrevet en tekst som følger med utstillingen. Paloma er kurator og skribent, bosatt i Oslo.

Utstillingen har mottatt støtte fra Billed­kunstnernes Veder­lags­fond (BKV) og Kultur­rådet.

Norsk

• Sámegiella

Inga-Wiktoria Påve
Dolla addos fámu // i skymningstimmen jag dristar mig
Salene i 2. etasje
16. januar — 16. februar 2025

Inga-Wiktoria Påves kunstnerskap er dypt forankret i hennes kulturelle arv, hvor samiske tradisjoner er gjennomgående og manifesteres i materialvalg, formspråk og fargebruk. I utstil­lingen Dolla addos fámu // i skymnings­timmen jag dristar mig viser Påve fargesterke malerier, en duodjibasert skulptur og en instal­lasjon i silke, sølv, messing, skinn, tre og andre materialer hentet fra den arktiske naturen i hennes hjem­trakter.

Utstillingen tar oss med til leirbålet – arne­stedet for historiefortelling – og på en reise mellom ulike dimensjoner. Kunstverkene blir portaler til en annen virkelighet, til menneskets indre natur og skjulte verdener som bare eksisterer bortenfor stjernene. Portalene er alle ulike, noen er kun en tynn hinne mellom oss og en annen virkelighet. Guohpasat, kvinnelige sjamaner, inviterer be­trak­teren til å sveve med røyken ut gjennom ljoren og følge vindens strømninger.

Samisk kvinnekraft preger Påves verk i ulike former. Fra konkrete kvinneskikkelser som står som symboler for samisk identitet, ulike duodji­tradisjoner og forbindelsen mellom fortid og nåtid, til en mer åndelig tilstedeværelse i andre verk. En omsorgsfullt utført komse venter på det nyfødte barnet som skapes og beskyttes av Máttáráhkká. Denne stammoren og moder­gudinnen er også til stede i flere av maleriene.

Påves fargerike og ekspressive verk er både en visuell hyllest til samisk kultur og påminnelse om å ta vare på tradisjoner som har gått i arv i generasjoner. Hun sanker og bearbeider natur­materialer for hånd for å skape varige kunst­verk og fremmer med dette diskusjoner om forholdet mellom mennesker og miljø. Kulturell bærekraft, tradisjonelt håndverk og spørsmål om identitet er grunnleggende temaer i hennes kunstneriske praksis.

Gjennom utstillingen oppfordrer Påve oss til å ref­lek­tere over våre røtters betydning for vår egen eksistens. Utstillingen inviterer oss til å utforske vår indre natur og vurdere hvordan denne påvirker den ytre verden. Slik kan Påves utstilling forståes ikke bare som et møte mellom betrakteren og kunstverket, men som en ubrutt dialog mellom individ og fellesskap, mellom arv og samtid.

Inga-Wiktoria Påve (f. 1990) er en billedkunstner og duodjiutøver tilhørende en rein­drifts­familie fra Láttevárri/Lannavaara i Giron/Kiruna kom­mune, Nord-Sverige. Hun har utdanning i kunst fra Gotlands Kunstskole og Umeå Univer­sitet, der hun også har studert nord­samisk. Hun har også fordypet seg i duodji ved Samernas utbild­nings­centrum i Jåhkå­måhkke/Jokkmokk. I tillegg til billedkunst og duodji, arbeider hun med illus­trasjon og har bidratt til flere romaner og dikt­samlinger, deriblant flere titler nominert til Nordisk råds litteratur­pris og barne­bok­pris. Den siste boken som mottok en slik nominasjon, Leŋges hearggi sáhčal fatnasa (2023), er skrevet av hennes ektemann, Fredrik Prost og utgitt eksklusivt på nord­samisk.

Påve har mottatt utmerkelsen Årets unge kunstner ved Riddu Riđđu festivalen i Kåfjord, Nord-Troms. Hun kan vise til en rekke separat- og gruppe­utstillinger i Sápmi, Sverige og inter­nasjonalt, blant annet Àbadakone ved National Gallery of Canada i Ottawa, NONAM i Zürich, Sveits, og Affordable Art Fair i Stockholm.

Nils Elvebakk Skalegård
Myriader
Vindussalen og Kabinettet
16. januar — 16. februar 2025

Verden er et mylder

Jeg ønsker å omfavne det

Det store, det lille, det vakre, det stygge, det personlige, det naturlige, det forsiktige, det barduse, det vaklende, det ikoniske, det smuldrende, det væskende, det harmoniske, det teknologiske, det syntetiske, det organiske, det rene, det støvete, 

men speilet går igjen

Det er fordi midt i dette mylderet

Er det en ting som går igjen

Og det er deg

Skalegårds kunstnerskap har de siste årene hatt fokuset rettet mot begrepet “rastløshet”. I lys av vår tids mentalitet, ser han rastløshet som sentralt i forhold til hvordan vår oppmerk­som­het har antatt en flyktig form. Fokuset er springende og flyter ut i en hvileløs søken mot et suksessivt neste. Dette kommer til uttrykk i hans serie av materielle og formale under­søkelser med den samlende tittelen Just A Restless Feeling. Serien ble påbegynt i 2013 og omfatter over 100 arbeider som innenfor ulike kontekster har vært presentert i skandinaviske utstillinger.

Brent, uglasert steingodsleire er et element som utgjør en fellesnevner i Just A Restless Feeling. Etter hvert har flere materialer blitt inkorporert i skulpturene, dette for å identi­fisere en høyere grad av kompleks mening. Felt av innrissede narrativer og abstrakte figurer får utfolde seg over større keramiske flater. I relieffenes motiver avbildes fenomener som er gjenkjennelige fra vår egen kultur. Skulpturene, slik de er sammensatt, kan romme organiske eller amøbe­liknende gestalter. Kombinert med relieffene, bygger dette opp under en inten­sjonell dis­harmoni som legger verket åpent for en flertydig lesning.

Myriader føyer seg inn som nyeste produksjon i serien Just A Restless Feeling. En ansamling av fysiske objekter gir assosiasjoner til et myldrende univers hvor koblinger og hendel­ses­forløp oppløses i en ana­kronisme. Utstillingen viser til en ukon­vensjonell bruk av materialer og teknikker. Mediene keramikk, tekstil og video inngår som de mest sentrale. Videoverket har opptak fra en skog utenfor Svendborg i Danmark i 2023. Kamera­føringen synes å mangle tyngde­kraft og er tidvis for­virrende. På utstillings­salens vegger er fem lange silke­draperier montert hengende i stål­strenger. De danner et mykt, visuelt innslag i en ellers rådende tilstand av friksjon og ambi­valens.

Nils Elvebakk Skalegård (f. 1983, Tromsø) har kunst­utdannelse fra Bergen, Århus og Gøte­borg. Han bor og arbeider i både Norge og Danmark. Siden 2009 har han stilt ut i Skottland og ved en rekke anledninger i de skandi­naviske landene, blant annet i Bergen Kunsthall, Norsk Skulptur­biennale, Malmö Konst­hall og OK Corral i København.

Takk til Galleri F 15 for utlån av prosjektrom i forberedelsene til utstillingen.

Utstillingen har mottatt støtte fra Billed­kunstneres Vederlandsfond (BKV).

---

Kunstnerforbundet
Kjeld Stubs gate 3, 0160 Oslo

Tirsdag – fredag kl. 11 – 17
Lørdag – søndag kl. 12 – 16
Mandager stengt.

Telefon +47 23 31 02 40
E-post info@kunstnerforbundet.no