Hvilke mønstre former våre liv? Utstillingen Holding Pattern presenterer et utvalg internasjonale kunstnere som på ulikt vis utforsker hvilke bevegelser, koreografier, rytmer og algoritmer som bevisst eller ubevisst former oss

Utstillingsperiode: 26.11.22 – 15.01.23

Åpningstider

Tir-søn: 11-17, tor: 11-19, man: stengt.

I forbindelse med utstillingen arrangeres heldagssymposiet Kontrollpanelet på lørdag 26. november.

Holding Pattern: Kontrollpanelet
Heldagssymposiumn
Lørdag 26.11.22
kl. 11:30-18:30
Velkommen til film og samtaler på heldagssymposiet Holding Pattern: Kontrollpanelet, arrangert i forbindelse med åpningshelgen av den internasjonale gruppeutstillingen ved samme navn.
Mange av utstillingens kunstnere samt kuratorene Tom McCarthy og Anne Hilde Neset vil være til stede og delta i samtaler. Du kan delta på hele eller deler av programmet - alt er inkludert i utstillingsbilletten.
Symposiet
Utstillingen Holding Pattern kretser rundt ideen om at menneskets erfaring inngår i koreografier på en skala langt større (mulitanasjonale selskaper og historiske prosesser) og langt mindre (mikrodata og bioinformatikk) enn det vårt menneskelige blikk kan overskue. Hvis alt vi foretar oss er styrt på avstand, hvilke avstandsforhold dreier det seg om? Og hvordan kan vi, mens vi styrer rundt med vårt, nærme oss en oversikt over banene vi styres i? Noen må snakke om disse spørsmålene - Kontrollpanelet kalles inn.
Les mer om utstillingen
Programmet
11:30 Kaffe og croissanter
12:00 Velkommen ved Anne Hilde Neset; introduksjon ved Tom McCarthy
12:30 Elizabeth Price og Susan Philipsz i samtale. Moderert av Anne Hilde Neset
13:15 Lunsj
14:00 Ingri Fiksdal, Stefan Panhans og Andrea Winkler i samtale. Moderert av Tom McCarthy
14:45 Performance-forelesningen Labour in a Single Shot om Harun Farockis arbeid ved Antje Ehmann
15:45 Kake
16:00 Filmvisning: Beau Travail (1999, Claire Denis) og 5000 Feet is the Best (2011, Omer Fast). Samtale mellom Omer Fast og Tom McCarthy
Beau Travail
5000 Feet is the Best
18:30 Pizzabuffet i restauranten
Panelet
Elizabeth Price
Susan Philipsz
Ingri Fiksdal
Stefan Panhans & Andrea Winkler
Antje Ehmann
Omer Fast
Tom McCarthy
Anne Hilde Neset

Om utstillingen

Holding Pattern kan oversettes med «ventemønster», og henviser til banen et fly må følge i tilfelle kø ved innflyvning, sirklende over landskapet til kontrolltårnet gir klarsignal for landing. På engelsk kan uttrykket også bli brukt om en type forsvarsspill i fotball som skal kontrollere og stagge spillets flyt, eller den avventende rytmen en jazzkvartett kan holde i vente på solisten. Mer generelt brukes uttrykket om det å forbli i en tilstand eller fortsette å gjenta et handlingsmønster mens man venter på at noe skal skje.

Utstillingen er co-kuratert av Kunstnernes Hus’ direktør Anne Hilde Neset og forfatter Tom McCarthy. I McCarthys romaner finnes det en gjentakende scene: en menneskeskikkelse som er fanget i et mønster, omgitt av elektroniske kretser og teknologiske systemer. Gjennomgående fremtrer kroppen som del av en større kybernetisk koreografi, i en armatur av proteser eller i komplekse kretser og koblinger. Utstillingen er en invitasjon til å utforske disse temaene gjennom samtidskunst.

Holding Pattern vises mellom 25. november 2022 og 15. januar 2023. Deretter reiser utstillingen til HMKV i Dortmund, Tyskland.

I forbindelse med utstillingen vil en publikasjon med en ny essay av Tom McCarthy og nye bidrag av Inke Arns, Magnus Haglund, Sina Najafi, Anne Hilde Neset, Susan Philipsz, David Toop og Judith Vrancken bli utgitt av Lenz Publishing.

Kunstnerne

Holding Pattern kan oversettes med «ventemønster», og henviser til banen et fly må følge i tilfelle kø ved innflyvning, sirklende over landskapet til kontrolltårnet gir klarsignal for landing. På engelsk kan uttrykket også bli brukt om en type forsvarsspill i fotball som skal kontrollere og stagge spillets flyt, eller den avventende rytmen en jazzkvartett kan holde i vente på solisten. Mer generelt brukes uttrykket om det å forbli i en tilstand eller fortsette å gjenta et handlingsmønster mens man venter på at noe skal skje.

Utstillingen er co-kuratert av Kunstnernes Hus’ direktør Anne Hilde Neset og forfatter Tom McCarthy. I McCarthys romaner finnes det en gjentakende scene: en menneskeskikkelse som er fanget i et mønster, omgitt av elektroniske kretser og teknologiske systemer. Gjennomgående fremtrer kroppen som del av en større kybernetisk koreografi, i en armatur av proteser eller i komplekse kretser og koblinger. Utstillingen er en invitasjon til å utforske disse temaene gjennom samtidskunst.

Holding Pattern vises mellom 25. november 2022 og 15. januar 2023. Deretter reiser utstillingen til HMKV i Dortmund, Tyskland.

I forbindelse med utstillingen vil en publikasjon med en ny essay av Tom McCarthy og nye bidrag av Inke Arns, Magnus Haglund, Sina Najafi, Anne Hilde Neset, Susan Philipsz, David Toop og Judith Vrancken bli utgitt av Lenz Publishing.

Kunstnerne

Stan Douglas

Stan Douglas (f. 1960 i Vancouver) er en billedkunstner som bor og arbeider i Vancouver og Los Angeles. Siden tidlig på 1980-tallet har hans filmer og fotografier blitt vist på internasjonale utstillinger, blant annet på Documenta IX, X og XI (1992, 1997, 2002) og på fire Venezia-biennaler (1990, 2001, 2005 og 2019). Han representerte Canada på Venezia-biennalen i 2022. En undersøkelse av arbeidet hans, Stan Douglas: Mise en scène, turnerte i Europa mellom 2013 og 2015. Fra 2014 til 2017 ble multimedia teaterproduksjonen Helen Lawrence presentert i Vancouver, Toronto, München, Antwerpen, Edinburgh, Brooklyn og Los Angeles. Douglas mottok International Centre for Photography's Infinity Prize i 2012, Scotiabank Photography Award i 2013, Hasselblad Award i 2016, Audain Prize for Lifetime Achievement i 2019 og Chevalier of the Ordre des Arts et des Lettres av den franske kulturministeren i 2021. Mellom 2004 og 2006 var han professor ved Universität der Künste Berlin. For tiden er han styreleder for Graduate Art Program ved ArtCenter College of Design i Pasadena, California.

Harun Farocki

Harun Farocki (f. 1944 i Tsjekkoslovakia, d. 2014 i Tyskland) var en tysk filmskaper, forfatter og foredragsholder. Han studerte ved Deutsche Film- und Fernsehakademie Berlin (DFFB) fra 1966–68 og redigerte magasinet Filmkritik mellom 1974–84. Påvirket av Bertolt Brecht og Jean-Luc Godard laget han mer enn nitti filmer, for det meste korte eksperimentelle dokumentarer. Store retrospektiver av Farockis arbeid ble vist på Tate Modern, London (2009) og MoMA i New York (2011).

Ingri Fiksdal

Ingri Midgard Fiksdal (f. 1984) jobber som koreograf med base i Oslo. Hun har en doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid fra Kunsthøgskolen i Oslo med tittelen Affective Choreographies (2019). Ingris arbeid med affekt har i de siste årene ført henne inn i diskurser om perspektiv og privilegier. Hun jobber for tiden med en rekke prosjekter som tar for seg skjæringspunktet mellom posthumanisme og dekolonialisme fra et feministisk perspektiv. Ingri er for øyeblikket tilknyttet kunstnerisk forsker ved prosjektet CoFUTURES: Pathways to Possible Presents ledet av Bodhisattva Chattopadhyay ved Universitetet i Oslo. Ingris verk har de siste årene blitt fremført på Kunstenfestival, Brussel; Palais de Tokyo, Paris; Museum of Contemporary Art, Chicago; Obscene Festival, Seoul; Santarcangelo-festivalen; Beijing Contemporary Dance Festival; Sommerszene, Salzburg; Teatro di Roma; MUNCH; Harbourfront Centre, Toronto; BUDA Kortrijk; Tanzhaus NRW, Düsseldorf og Steirischer Herbst Festival i Graz, i tillegg til omfattende turnévirksomhet i Norge. Hun var nominert til BBA Artist Prize (2021) og ANTI Festival International Prize for Live Art (2020), og vant Norwegian Critics Award for dans i 2014 og 2019.

Åke Hodell

Åke Hodell (1919-2000) var en svensk forfatter og kunstner som arbeidet med mange forskjellige medier. Han eksperimenterte med poesi og lydkunst, romaner og radiospill, performancekunst og minimalistisk musikk, politisk collage og esoteriske drømmenotater. Som en engasjert antifascist utdannet han seg til jagerpilot i begynnelsen av andre verdenskrig, og styrtet under en øvelse i juli 1941. Etter at leger ga ham en overlevelsessannsynlighet på én til 10.000, tilbrakte han ett og et halvt år på sykehus, og mange av kroppsdelene hans ble erstattet av mekaniske proteser. Mye av Hodells arbeid refererer til denne hendelsen, gjennom bruk av aeronautiske begreper, teknisk informasjon, militære kommandoer og åpne eller skjulte minnesystemer som forbinder liv og kunst på radikale og mystiske måter. Blant hans viktigste verk er igevär fra 1963, General Bussig fra 1964, Orderbuch fra 1965, Självbiografi fra 1967, USS Pacific fra 1968 og Djurgårdsfärjan över Styx fra 1972.

Stefan Panhans & Andrea Winkler

Stefan Panhans og Andrea Winkler har gjennom flere år samarbeidet om transdisiplinære, postkinematiske prosjekter som inkluderer filmatiske elementer og skulpturelle installasjoner. De undersøker hvordan hypermedia preger vår tid, (makt)strukturene bak digitaliseringsprosesser og deres effekter på vår tenkning og våre kropper, samt hverdagsrasisme og den økende prekariteten i arbeidsforhold. Nylige fellesproduserte videoinstallasjoner, forestillinger og filmer har blitt vist på internasjonale festivaler og i separat- og gruppeutstillinger, inkludert en omfattende visning på HMKV Hartware MedienKunstverein, Dortmund (2021) samt utstillinger på Tabakalera, International Centre for Contemporary Culture, San Sebastian (2021); Les Rencontres Internationales Paris/Berlin, Louvre (2021); Videonale.17 og .18 på Kunstmuseum Bonn (2017/2019); og Transmediale ved HKW Haus der Kulturen der Welt, Berlin (2018). I 2022 vises de i separatutstillinger på Kunstverein am Rosa-Luxemburg-Platz i Berlin og Kunstraum Niederösterreich i Wien, samt i gruppeutstillinger på Kunsthalle Nürnberg og Donaufestivalen i Krems. I 2019 mottok de Innogy VISIT Award, Essen, og en hederlig omtale for HOSTEL fra Videonale.17 Award of the Fluentum Collection. I 2020 hadde de et forskningsstipendiat ved Academy for Theatre and Digitality i Dortmund. Videre er de nominert til Paula Modersohn-Becker-Award 2022.

Susan Philipsz

Susan Philipsz ble født i 1965 i Glasgow. Arbeidene hennes befatter seg med lydens romlige egenskaper og forholdet mellom lyd og arkitektur. Hun er blitt tildelt Turner-prisen (2010) og blitt utnevnt Officer of the Order of the British Empire (OBE) for sin tjeneste for britisk kunst (2014). Nylige separatutstillinger inkluderer Songs Sung in the First Person on Themes of Longing Sympathy and Release, San Francisco Museum of Modern Art (2022); The Fall, Oude Kerk, Amsterdam (2021); Slow Fresh Fount, Konrad Fischer Galerie, Berlin (2021); Rosa, KW Institute for Contemporary Art, Berlin (2021); The Calling, Kunstmuseum Bonn (2021); Sleep, Close and Fast, Tanya Bonakdar Gallery, Los Angeles (2020); og The Unquiet Grave, Philadelphia Contemporary (2020). Nylige gruppeutstillinger inkluderer Manifesta 14, Kosovo (2022); Opera Opera: Allegro ma non troppo, PalaisPopulaire, Berlin (2022); og Dreams of Freedom; Romanticism in Germany and Russia, Staatliche Kunstsammlung Dresden og The State Tretyakov Gallery Moscow (2021). Philipsz har vært professor ved Hochschule für Bildende Künste Dresden siden 2019. Hun bor i Berlin.

Elizabeth Price

Elizabeth Price (f. 1966 i Bradford) bor og jobber i London. I 2012 ble hun tildelt Turner-prisen for sin videoinstallasjon THE WOOLWORTHS CHOIR OF 1979. I 2013 vant hun prisen Contemporary Art Society Annual Award for et nytt verk til Ashmolean Museum of Art and Archaeology. Hun har stilt ut på gruppeutstillinger internasjonalt, og har hatt separatutstillinger på blant annet Tate Britain, Storbritannia; Chicago Institute of Art, USA; Julia Stoschek Foundation, Düsseldorf; The Baltic, Newcastle upon Tyne, Storbritannia; Walker Art Center, Minneapolis, USA og The Whitworth, Manchester, Storbritannia.

Kuratert av

Tom McCarthy

Tom McCarthy er en forfatter hvis bøker er blitt oversatt til over tjue språk og tilpasset for kino, teater og radio. Hans første roman Remainder (2008) vant prisen Believer Book Award (2008) og både hans tredje roman C (2010) og fjerde roman Satin Island (2015) var i sluttutvalget til Booker Prize. McCarthy er også forfatter av studien Tintin and the Secret of Literature og av essaysamlingen Typewriters, Bombs, Jellyfish. Han bidrar jevnlig til publikasjoner som New York Times, London Review of Books, Harper's og Artforum. I 2013 ble han tildelt den første Windham-Campbell-prisen for skjønnlitteratur. Hans nye roman, The Making of Incarnation, ble utgitt i november 2021. McCarthy har vært gjesteprofessor ved Royal College of Art, London; Columbia University, New York; og Städelschule, Frankfurt. I 2019 co-kuraterte han utstillingen Empty House of the Stare i Londons Whitechapel Gallery. Han bor i Berlin, hvor han i 2019 var stipendiat ved DAADs Artists in Berlin-programmet. Han er født i Skottland og er nå svensk statsborger.

Anne Hilde Neset

Anne Hilde Neset er direktør ved Kunstnernes Hus. Hun har jobbet som skribent og redaktør i det London-baserte musikkmagasinet The Wire, er grunnlegger av flere musikkfestivaler i Storbritannia og Norge og tidligere programleder for musikkprogrammet Late Junction på BBC Radio 3. Hun er en av grunnleggerne av kuratorbyrået Electra.