Skatter fra samlingen til Forsvarsmuseet
Åpningstider: Tirs - Søn: 10:00-16:00
Utstilling
Få et innblikk i Forsvarets utvikling og lær hvordan militær tenkning og krigens virkelighet har vært nært knyttet til teknologisk, økonomisk og politisk utvikling.
Inngangspartiet til Forsvarsmuseet. Bildefil © eies av Hva skjer i Oslo
Forsvarsmuseet er Forsvarets hovedmuseum og har holdt til i en gammel arsenalbygning på Akershus festning siden 1860. Utstillingene viser historien til det norske forsvaret, med vekt på tiden fra 1400-tallet og frem til våre dager.
Utstillingene gir et innblikk i Forsvarets utvikling og viser hvordan militær tenkning og krigens virkelighet har vært nært knyttet til teknologisk, økonomisk og politisk utvikling.
Tematiske utstillinger og aktiviteter
Museet har flere tematiske utstillinger og formidler informasjon fra alle forsvarsgrener. Slik kan de besøkende på historisk grunnlag ta standpunkt i forsvarshistoriske spørsmål, og til Forsvarets rolle i dag.
Museet har mange aktiviteter i og rundt utstillingene, og årlig har vi tilbud for både for store og små: vår- og høstprogram med foredrag og omvisninger, sommerløype i utstillingen, juleverksted, vinterferiedag og kulturnatt.
Lite jord, misnøye med forholdene hjemme og eventyrlyst var noen av grunnene til at vikingene reiste ut. Vikingskipene var gode sjøbåter og fraktet vikingene raskt over havet.. De gikk iland, drepte, plyndret og forsvant før det kunne organiseres skikkelig motstand. Men vikingene drev også fredelig handel og varebytte. Mange steder erobret de også land og slo seg ned. Fotografiet viser modell av vikingskipet Osebergskipet. Vikingsverd fra 800-tallet. Skjeggøks. Fotograf: Wolfmann. lisens: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0
Våpen brukt i Norge i vikingtid og middelalderen. Leidangen er kjent fra Håkon den godes tid (935-965). Langs kysten ble landet delt opp i områder kalt skipsreider. Hver skipsreide skulle stille et skip med mannskap. Det va streng straff for å ikke møte. Bøndene måtte selv anskaffe våpen (sverd, øks, spyd, pil og bue og skjold). Ved siden av sverd, øks og pil var stein et vanlig våpen i kampen mot fienden. Sagaen sier at slike kastestein ble brukt i slaget ved Fimreiste i Sogn i 1184. Bildet viser Vikingsverd, jernhatt, spyd, kastestein og Baldisholteppet.
Baldisholteppet er et vevd gobelinteppe, trolig fra før 1150. Teppet er enestående i sitt slag. Man kan ikke si med sikkerhet hvor Baldisholteppet laget, men det er trolig inspirert av kunst fra det kontinentale Europa. Stilmessig er det noe som tilsier at det kan være vevd i Nord-Frankrike eller England, men det kan også ha blitt vevd i Norge. Snitt og mønster på teppet kan tyde på at det er blitt laget i Norge. I tillegg er krigsutstyret som er gjengitt på teppet noe gammeldags til å passe til den tiden teppet er datert til, mellom 1180 og 1200. Det kan bety at teppeveveren har avbildet det fortsatt vanlige krigsutstyret i det perifere Norge, mens man i England og Nord-Frankrike bar nyere utstyr.
Navnet kommer fra Baldishol kirke i Nes i Ringsaker. Teppet ble funnet i 1879, da 1600-tallskirken på Baldishol ble revet. Teppet var en av de mange gjenstandene blant materialer og inventar som ble solgt på auksjon i forbindelse med rivingen. Familien Kildal på nabogården til kirken kjøpte en del av gjenstandene og oppbevarte dem på gården. En slektning, Louise Kildal, som var på besøk noen år senere fant blant kirkebilder og noen kirkespir, en skitten, gammel fille, full av leire, som hadde ligget under fotskammelen til organisten som vern mot trekken.
Louise Kildal tok vare på fillen, vasket og stelte den. Frem av skitten kom et billedteppe i farger. Hun hadde det deretter hengende i sin stue hvor det ble oppdaget av museumsdirektør H. A. Grosch, som sørget for at teppet ble overført til museum.
Fotograf: Wolfmann. lisens: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0
Andre temaer fra ulike tidsepoker som vises i Forsvarsmuseets utstillinger
INTOPS – Internasjonale operasjoner
Norske soldater har tjenestegjort i internasjonale operasjoner siden Tysklandsbrigadene (1947-53). Norge har stilt styrkebidrag til alle slags operasjoner med små og store enheter, i korte perioder, eller over mange år. Utstillingen inviterer til å oppleve historien – og høre historier – fra åtte geografiske områder. Disse viser samtidig den historiske utviklingen fra Tyskland og Korea rett etter andre verdenskrig, til Afghanistan og Libya i vår tid. Mellom disse ytterpunktene ligger en omfattende og sammensatt innsats ikke minst i Midtøsten og på Balkan, samt i Afrika og Gulfen.
Innsatsen synliggjøres ved å trekke fram gjenstander, hendelser og historier fra flere operasjoner. I lydinstallasjonene kan man høre ti veteraner dele sine erfaringer og betraktninger.
1300-1814: De eldste tider
Norges første forsvarsordning leidangen, gikk ut på at kystbøndene skulle stille langskip med mannskap, våpen og nødvendig utstyr. Norge var først i union med Danmark, og ble senere en del av Danmark. En norsk bondesoldat representerer den nye bondebevæpningen til kong Christian IV fra 1604. I 1628 ble bøndene pålagt å stille soldater når det var behov for det. Et visst antall gårder (en legd) skulle stille en soldat. Det tok tid før ordningen fungerte. Den revolusjonerende utviklingen av skytevåpen vises i en egen monter. Anholtkanonen fra 1400-tallet er et eksempel på at det også fantes bakladerkanoner på denne tiden, men godt fungerende bakladerkanoner kom først på slutten av 1800-tallet.
Den store nordiske krig (1700-1721) var slutten på en lang maktkamp i Norden. Etter en fredeligere periode ble Danmark-Norge innblandet i Napoleonskrigene på fransk side fra 1807-1814. Danmark måtte i 1814 gi fra seg Norge til Sverige, som var blant seiersmaktene i krigen.
Modeller fra Telegrafkompaniet antrukket uniform anno 1888. Her stående ved en feltsmievogn. Fotograf: Wolfmann. lisens: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0
1814-1905: Union med Sverige
Norge godtok ikke fredsoppgjøret. Etter kort tid ble Grunnloven utformet på Eidsvoll, og Norge erklærte seg selvstendig. Etter trefninger mellom Norge og Sverige måtte Norge inn i union med Sverige. Grunnloven ble beholdt så å si uendret, og det var kongens person som holdt de to landene sammen. Årene som fulgte var preget av store endringer i det norske samfunnet både politisk, sosialt og teknisk. Det var striden om eget norsk konsulatvesen som ble den utløsende årsak til at unionen med Sverige ble oppløst i 1905. Norge ønsket representasjonsrett i utlandet og da kongen nektet dette, rustet Norge kraftig opp med tanke på å ta en væpnet konflikt med Sverige. Stortinget oppløste unionen 7. juni 1905. Svenskene forlangte folkeavstemning og forhandlinger. Det var full mobilisering på begge sider av grensen. Forhandlingene i Karlstad endte fredelig, og resulterte i en formell oppløsning av unionen.
1940-1945: Den andre verdenskrig
Norge var nøytralt under den første verdenskrig 1914-1918. Da Tyskland angrep Polen 1. september 1939, var en ny verdenskrig i gang. Norge holdt seg nøytral, men klarte ikke å forsvare nøytraliteten. Totalt var det om lag 11 000 mann som angrep i morgentimene. I et monter viser vi senkningen av Blücher. Dette ga Konge og regjering tid til å flykte før Oslo ble okkupert, og den 7. juni forlot de Norge for å ta sete i London.
Tyskerne var militært overlegne på flere områder. Våpenteknologi og samband var bedre, og ble brukt på nye måter. Fallskjermlandestyrker kan stå som symbol for den nye tyske offensive militærkraften. Kampene i Sør-Norge, som varte til slutten av april, bar preg av improvisasjon og forsvaret var mer defensivt. I Nord-Norge var forsvaret mer offensivt, og Norge hadde dessuten større alliert hjelp. Norge kapitulerte 9. juni 1940. Allerede dager etter det tyske angrepet kommer den nazistiske politikken til uttrykk gjennom sensur og propaganda. Tysk sikkerhetstjeneste og politi satt raskt i gang med politisk undertrykkelse, og nordmenn begynte allerede i april 1940 å flykte til Storbritannia og Sverige.
Krigskorset – Norges høyeste utmerkelse
Utstillingen forteller om alle de som har blitt tildelt Krigskorset med sverd, både i forbindelse med andre verdenskrig og for krigsinnsats i senere år. Utstillingen er delt i fire temaer: Felttoget 1940, Operasjoner på norsk jord, Operasjoner på utefronten og Operasjoner i nyere tid.
Medaljer og personlige gjenstander stilles ut i montre, og touchskjermer muliggjør at publikum selv kan forske i materialet og lete frem ytterligere informasjon. Alle de 281 personene og de syv avdelingsfanene som har fått Krigskorset med sverd presenteres. Flere filmer, bakgrunnsbilder og friser gir et personlig møte med Krigskorsmottakere, og skildrer også hendelser og operasjoner som ga tildeling av denne utmerkelsen.
Norske handelsflåte handelsflagg 1936 MS British Columbia Express model skipsmodell. Fotograf: Wolfmann, lisens: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0
1939-1945: Sjøkrigen
Etter Frankrikes fall sommeren 1940, sto Storbritannia alene overfor Hitler-Tyskland. I denne situasjonen ble sikring av forsyningslinjene vesentlig. Forsyningene kom i vesentlig grad fra USA, og måtte fraktes over store havstrekninger i konvoier. I denne trafikken spilte den norske flåten en stor rolle. Flåten ble samlet i et stort rederi – Nortraship, styrt av Norge fra London og New York. Omlag 1000 skip seilte i konvoier, og over halvparten av flåten gikk tapt. Omtrent 4500 nordmenn mistet livet i sjøkrigen. Det var spesielt ubåten som var konvoiens verste fiende. I utstillingen kan man se et utsnitt av en ubåt, en tysk torpedo og alliert anti-ubåtvåpen.
1945-1990: Den kalde krigen
Utstillingen har fått navnet I atombombens skygge, og dekker i underkant av 50 års historie fra 1945 til 1990. Perioden 1945 og 1989 var preget av forholdet mellom verdenskrigens to store seierherrer – Sovjetunionen og USA. Supermaktene ledet an i en ny strid der øst sto mot vest, kommunisme mot kapitalisme, diktatur mot demokrati. Spenningen fikk tidlig navnet «kald krig». Gjensidig frykt førte partene inn i et rustningskappløp med produksjon av store mengder våpen. Norges medlemskap i NATO innebar at Forsvarets oppgave var å stå imot et angrep lenge nok til at NATO kunne komme til unnsetning. I et hus i enden av utstillingen har etterretningstjenesten bygget en egen utstilling om sin virksomhet.
Penguin pingvin) er et sjømålsmissil utviklet av det norske selskapet Kongsberg Våpenfabrikk (KV, nåværende Kongsberg Defence Systems) fra tidlig på 1970-tallet, og videreutviklet siden.
Missilet som fikk navnet Penguin MK1 var verdens første «fire and forget-missil». Fotograf: © Mosbatho, lisens: Creative Commons Attribution 4.0 International
Utstillingen består blant annet av improviserte hus og et bomberom, kjøretøy, gjenstander og bilder fra den første etterkrigstiden. I glasshuset i det ene hjørnet av lokalet ses en stor mengde gjenstander fra perioden – tunge og lette våpen, distinksjoner, uniformer, ABC-materiell og annet. I taket er det mange små modeller av kjøretøy, litt over ett tusen – så mange som trengtes for å transportere en av Norges tretten brigader.
Åpningstider
Mai – august: 10.00 - 17.00
September – april: 10.00 – 16.00
Stengte dager 2022
24. - 26. desember
31. desember
Kafé
Alle dager 11.00 – 15.00
Bibliotek
Onsdager 09.00 – 18.00
eller etter avtale