Da operaen L’Orfeo hadde premiere i 1607 var det menn i alle roller. I denne versjonen er det kun en kvinne. Hun synger både Orfeo, hans elskede Euridice, den den ulykkelige Silvia, Karonte, Plutone og Proserpina.
Elisabeth Holmertz skaper her sin egen versjon av Monteverdis berømte opera; en versjon hvor hun går til kjernen av musikken og rollene, men også av seg selv. For skal man tolke en halvgud, en trenymfe, dødens konge, må man finne deres stemmer – i sin egen stemme. Og, hva skjer med dramaet og musikken når samme stemme forteller og synger? Når instrumenteringen blir nedskalert til det minimale?
På velkjent Odd Size-maner leker musikerne med både operaen og seg selv, nysgjerrig, respektfullt, respektløst og kjærlighetsfullt.
Elisabeth Holmertz, sang, Per Buhre, fiolin, sang, regi og Fredrik Bock, barokkgitar, lutt