I anledning av at hovedorgelet har 20-årsjubileum i år, blir det åpent galleri og omvisning rett etter konserten. Oslo domkirke fikk nytt orgel til sitt 300-årsjubileum i 1997. Men orgelets barokkfasade er beholdt helt fra 1727.
Kåre Nordstoga, orgel og omvisning
Egil Hovland (1924–2013):
Prolog og Passacaglia fra Job. Suite nr. 2 for orgel, op. 79
Johannes Brahms (1833–1897):
Herzlich tut mich verlangen, op. posth. 122 nr. 9
Herzlich tut mich verlangen, op. posth. 122 nr. 10
Olivier Messiaen (1908–1992):
«Joie et clarté des corps glorieux» fra Les Corps glorieux
César Franck (1822–1890):
Choral nr. 2 i h-moll, FWV 39
Johann Sebastian Bach (1685–1750):
An Wasserflüssen Babylon, BWV 653
Preludium og fuge i h-moll, BWV 544
----
Hovedorgelet ble fornyet til 300-årsjubileet av Oslo domkirke. Det nye hovedorgelet har 53 stemmer, og det var viktig å bygge et instrument som klangmessig passet til barokkfasaden, uten å ha de begrensningene som et rent barokkinstrument gir. Oppgaven ble gitt til det norske orgelfirmaet Ryde & Berg. De hadde allerede bygget kisteorgelet og senere også kororgelet, og fordelen er at alle orgelene ble unikt avstemt og tilpasset hverandre og rommets egenart.
Om den stilistiske profilen sier orgelbygger Jan Ryde: «Det viktigste er at instrumentet i seg selv har en klanglig tilfredsstillende helhet. I en slik helhet kan det være plass for ulike tiders stiltrekk. Orgelbygging har alltid vært en kreativ prosess, stadig drevet av søken etter den optimale klang, – det er nærmest en selvmotsigelse at en slik prosess skal ende opp i en historisk stilkopi.»
Hovedorgelet er bygget i en nordisk klassisistisk tradisjon. Klangen er både sprek og mektig på samme tid, og orgelbyggeren har dessuten gitt instrumentet mer allsidighet enn 1700-tallets orgelideal, slik at moderne verk også kommer til sin fulle rett. Hovedorgelet består av 53 000 små og store deler. Antall piper er ca. 3600. Byggingen krevde inntil ti manns arbeid i ett år.
Domorganist Kåre Nordstoga, en av ildsjelene bak orgelutbyggingen i domkirken, sier: «Orgelbygging er på mange måter et nådeløst kunsthåndverk, hvor hver minste detalj er viktig for helheten, og hvor resultatet er underlagt ufravikelige akustiske naturlover. Teknologien er like avansert som ved flybygging, samtidig som moderne teknologi ikke er relevant for dette håndverket. Klangen i et orgel er naturlig, ikke elektrisk eller digitalt manipulert.»
---
Kåre Nordstoga er domorganist i Oslo domkirke. Han debuterte i 1978 i Oslo domkirke, der han ble assisterende organist i 1984, underviste en tid ved Norges Musikkhøgskole, før han i 1994 ble domorganist på fulltid. Hans interesse for Johann Sebastian Bach avstedkom den kjente serien på 30 lørdagskonserter (1990-1992) og til Bach-jubileet (2000). I 2016 ble Kåre Nordstoga utnevnt til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats for norsk kirkemusikk.
Kåre Nordstoga samarbeider jevnlig med eliten av norske musikere som f.eks. Ole Edvard Antonsen, Arve Tellefsen og Knut Buen, for å nevne noen. Med sin oppvekst i Telemark har Nordstoga også en forkjærlighet for norsk folkemusikk og har deltatt på en rekke plateinnspillinger med norske folkemusikere. For platen Bjølleslåtten (slåttar etter Ola Mosafinn) som han ga ut sammen med Knut Buen og Leif Rygg fikk han Spellemannprisen 1994 i klassen folkemusikk/gammaldans. Han er også leder av orgelserien «Internasjonale orgelkonserter» som holdes årlig fra juni og utover høsten i Oslo domkirke. Denne konserten er en del av serien 2018.