Bislett Games arrangeres årlig og er det største internasjonale idrettsarrangement i Norge.
Program 2018
Menn
200m menn
1500m U20 menn
Dream Mile men
400m Hekk menn
Høyde menn
Kule menn
Diskos menn
10000m menn
Program 2018
Kvinner
100m kvinner
400m kvinner
800m kvinner
100m hekk kvinner
400m hekk kvinner
3000m hinder kvinner
Stav kvinner
Tresteg kvinner
Spyd kvinner
Om Stevnet og Bislett Alliansen
"The world record track"
De internasjonale stevnene begynte i 1924. Torshaug IF arrangerte store stevner som ble kalt «amerikanerstevner» fra 1924 til 1937. Og den første verdensrekorden ble satt på det første stevnet. Hollandske Adriaan Paulén (1903-1985) løp 500 m på 63.8 i 1924. Det ble i alt satt 12 offisielle og 2 uoffisielle verdensrekorder på disse stevnene. I 1946 ble friidretts-EM arrangert på Bislett. Fra 1947 til 1965 var det en rekke forskjellige arrangører som stod bak stevnene, og stevnene hadde mange forskjellige navn, bl.a. Oslo-lekene, Høst-lekene, Septemberlekene, Norden-USA, samt ulike andre landskamper. I denne perioden økte Bisletts offisielle verdensrekordsamling med 16, fra 14 til 30. I dag 45 år etter er vi stolte av og kunne si at Bislett Stadion er sitt kalle navn ”the world record track ” verdig det er satt ikke mindre en 65 verdensrekorder på stadion. Og legger man til de 4 junior verdensrekordene så blir tallet 69.
BISLETT ALLIANSEN DANNES
Flere ganger gikk stevnene med dundrende underskudd. Det ble satset hardt økonomisk for å få med de beste, og værgudene var ikke alltid like samarbeidsvillige. Som en konsekvens av dette dannet de tre klubbene BUL, Vidar og Tjalve i 1965 Bislett-alliansen, og håpet at de ved å samle kreftene og ressursene og dele risikoen kunne satse i langt større skala enn før. I 1965 holdt Tjalve sitt jubileumsstevne, der Ron Clarke satte verdensrekord på 10 000 m, og fra 1966 arrangerte Bislett-alliansen Bislett Games. De første årene to hvert år, men etter hvert et stevne om sommeren. Det ble satt jevnt og trutt med verdensrekorder, og Bislett og stevnet ble kjent over hele verden. Sports Illustrated kåret i 1999 Bislett stadion til verdens femte beste idrettsarena i det 20. århundre.
http://sportsillustrated.cnn.com/centurys_best/news/1999/06/02/top_venues/
I 1993 gikk Bislett-alliansen sammen med Zurich, Brussel og Berlin og dannet stevnekjeden Golden Four. I 1998 ble kvartetten utvidet og navnet endret til Golden League. Det aller første Golden League-stevnet gikk på Bislett 9. juli 1998 og det siste ble arrangert 3 juli 2009: Da var en epoke over men det skulle komme mer.
ARNE HAUKVIK OG JORDBÆRSELSKAPET
Arne Haukvik ble primus motor for Bislett-alliansens stevner. Han hadde som ivrig medlem i Bondeungdomslaget (BUL) vært med å arrangere friidrettstevner fra han kom tilbake fra USA i 1955. Det var også Arne Haukvik som startet tradisjonen med jordbærselskap, og som med så mye annet, begynte også denne i det små. Haukvik var Ron Clarkes manager og hadde mye kontakt med australieren, som hadde familien sin med seg til Europa når han konkurrerte. Og siden barna deres var jevngamle, inviterte Haukvik Ron Clarke og familien hjem til seg og serverte jordbær og fløte samt tradisjonell norsk sommermat. Og journalistene som kom og ville snakke med Clarke fikk selvsagt også smake, og etterhvert ble jordbærselskapet et offisielt pressetreff for utøvere, journalister og alle med verv i idretten, store og små kjendiser. Selskapene ble tidligere holdt i Haukvisk hage på Økern, men har fra 2001 blitt holdt i Oslo rådhus. Der har antallet stjerner og journalister bare fortsatt og øke og med ordføreren som vert har dette nå blitt en tradisjon vi er stolte over. Arne Haukvik falt fra i 2002 og fikk aldri gleden av å oppleve den nye flotte stadion som ble åpnet 27.juli i 2005.
Den nye stadion åpnet for nye muligheter og publikum - og utøvere fikk et helt annet tilbud enn tidligere. Tilstrømningen til stevnet ble større enn noen gang. Den usikre situasjonen som rådet om Bisletts framtid som arrangør av verdensklasse stevner ble avløst av ny optimisme. Kvaliteten på stevnet på den nye stadion var, om mulig, enda bedre enn tidligere. Det har vært topp prestasjoner fra mange utøvere med de to verdensrekordene på 5000 meter kvinner av Meseret Defar i 2007 og Tirunesh Dibaba i 2008 som de største prestasjonene.
De store internasjonale seriene innenfor friidretten arrangeres i Europa mens mange av de største profilene kommer utenfra Europa. Friidrettsinteressen øker over hele verden ikke minst etter de olympiske leker i Beijing i 2008. Friidretten er også så heldig å få en ny utøver som tar verden med storm, Usain Bolt. Som en konsekvens av alt dette, dannes det en ny verdensserie i friidrett den får navnet IAAF Diamond League. Bislett Alliansen har vært med på å utvikle serien sammen med de 14 andre arrangørene og det internasjonale friidrettsforbundet. Bislett Alliansen er stolt over at det nå kun er de 3 arrangement stedene Oslo, Zurich og Brussel som har vært med i alle de viktigste seriene: Grand Prix, Golden Four, Golden League og IAAF Diamond League. 14. mai 2010 braker det løs med det første stevnet i serien i Doha. Det er Europa premiere på IAAF Diamond league på Bislett 4. juni 2010.
BISLETT STADION
Den spede begynnelse Området hvor Bislett stadion står, ble opprinnelig brukt av Bislet Tæglverk. Da er vi tilbake til slutten av det nittende århundret. I 1898 kjøpte Oslo kommune et område på 60 000 m2 av teglverket for å skaffe nordøstlige bydeler en idretts- og lekplass. Dette området var allerede mye brukt av ungdom til fysisk aktivitet både sommer og vinter. Kjøpesummen var 500 000 kroner, eller ca 8 kroner kvadratmeteren. Tomtene ellers i strøket gikk normalt for det tredobbelte, kommunen fikk området billig. Det var stor byggeaktivitet i Kristiania på slutten av 1800-tallet, men byens reguleringssjef, Thor Gallus, konkluderte med at den leirholdige jorda på Bislett ikke egnet seg som byggegrunn for boliger.
BISLETT BLIR SPORTSPLASS
I 1907 søkte idrettsmannen Martinius Lørdahl om å få oppføre et sportshus på plassen, og da ble mesteparten av arealet overlatt til organisert idrettsvirksomhet. For første gang omtales eiendommen som «Bislæt idrætsplads». Martinius Lørdahl (1873-1933) gikk på skøyter, syklet og løp og var aktiv i flere foreninger og opptatt av å få til områder som kunne brukes til idrett. Han regnes som en av pådriverne for å skape forhold for organisert idrettslig aktivitet på Bislett og har fått en plass utenfor stadion oppkalt etter seg. Åpningen foregikk med stor festivitas i 1908. Banen hadde en omkrets på 300 m, og Jacob Vaage beskriver i Byminner (1975-76) området slik: «En net pavillion med rummelige omklædningslokaler for damer og herrer, et restaurationsrum. Hr. Martinius Løvdahl har æren av planen og dens virkeliggjørelse. Han har skaffet midlerne mens kommunen har overladt plassen gratis.»
Forholdene på plassen var ganske enkle de første årene, men så tidlig som i 1913 ble det spilt landskamp mot Sverige på Bislett. Det ble etter hvert krevd en mer aktiv linje fra kommunen, det var behov for en sportsplass til både sommersport og skøyter. Så kommunen overtok området og gikk i gang med å bygge en helt ny idrettsplass i 1917. Det ble oppført en større klubbygning med treningslokale for boksing og brytning, garderober, dusj og kafé, og det ble satt opp en stor overbygd tribune. Arkitekt var Ole Sverre og prisen på utbyggingen var 1,1 millioner. Banen ble tatt i bruk i 1922. Hovedtribunen foran klubbhuset og tribunen i søndre sving ble reist til VM på skøyter 1925. Både de første tribunene og taket over Store Stå var av treverk. Mellom 1935 og 1939 ble tribunene lagt om slik at det ble plass til 32 000 tilskuere. I 1938 ble så trekonstruksjonene revet i sin helhet, før stadion gjenoppstod i betong i 1940.
BISLETT FRA TRE TIL BETONG
En dagbok fra byggingen av den nye stadion. Klikk her: home.online.no/~geirjoar/bislett.htm
I 1938 fikk arkitekt Frode Rinnan i oppdrag å bygge en ny stadion. Klubbhuset til Sverre ble bygget inn i Rinnans funksjonistiske anlegg i betong. Til de 6. vinterolympiske leker i Oslo i 1952 fikk Rinnan i oppdrag å oppgradere Bislett, og arenaen var både åpnings- og avslutningsarena under vinterlekene. I 1984-85 ble tribuneanlegg, dusj og garderober modernisert. Det markante klubbhuset ble bygd, og det ble laget en ny pressetribune med glassvegger. I 1922 var hele banen gruslagt. Det ble lagt gress på innerbanen mellom 1935 og 1939, og i 1971 fikk løpebanene kunststoffdekke. Dette ble senere fornyet i 1984-84. Bislett har aldri hatt flere enn seks løpebaner, minst to for lite for internasjonale krav de senere årene. Før stevnet i 2003 ble det bygd ut to løpebaner til på oppløpsiden ved at man tok av lengdegropa på innsiden, slik at man fikk plass til åtte 100-meterløpere.
NYE BISLETT STADION
I 1994 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra forskjellige idrettsorganisasjoner, Kulturdepartementet og Oslo Park-og idrettsvesen. Gruppen skulle utrede mulige tiltak for Bislett stadion. Utredningen førte til at Oslo kommune i 1995 inviterte til en konkurranse om ombyggingen av Bislett stadion. Etter 10 år, og lang politisk dragkamp om riving eller ombygging av eksisterende stadion, ble det til slutt gitt klarsignal for riving.
Den 2. juni 2004 rullet de første anleggsmaskinene inn på Bislett stadion. 2 måneder senere var det klart for gjenreisning av et internasjonalt godkjent friidrettsanlegg. Nytt stadion gjenoppstår på bare 10 måneder. Byggherre er Kultur og idrettsetaten i Oslo kommune. Det er trolig verdensrekord i bygging av et stadion anlegg. Nye Bislett stadion får kapasitet til ca. 15.100 tilskuere. Anlegget oppfyller internasjonale krav til friidrettsanlegg, og nasjonale krav til fotballanlegg i eliteserien. Byggingen krever i alt 10 km prefabrikerte tribuneelementer i betong. Elementene fraktes med båt på over 400 billass fra Ålborg i Danmark. Stadionmurene støpes ved hjelp av såkalt glideforskaling, noe som reduserer byggetiden drastisk: 100 meter stadionmur med en høyde på 18 meter støpes på en uke. En stor del av de gamle stadiontribunene ble knust og benyttet som fyllmasse i grunnen under det nye anlegget. Ved å dreie stadion i nordøstlig retning i forhold til det gamle anlegget optimaliseres antallet tribuneplasser. Samtidig økes banearealet fra 6 til 8 baner, uten at det verdifulle samspillet med omgivelsene går tapt.
Nye Bislett Stadion er tegnet av Arkitektfirmaet C. F. Møller. Utgangspunktet for prosjektets arkitektoniske løsning har vært ønsket om å bevare det unike forholdet som i dag eksisterer mellom idrettsarenaen og byen. I kraft av stedets bygningsstruktur oppleves Bislett Stadion som et intimt rom, der veggene ikke dannes av tribuneanlegget, men av den omkringliggende bygningsmassen. Stadion omfatter også to hjørnebygg på henholdsvis Bislett plass og Lørdahls plass, der hjørnebygget på Bislett plass også skal kunne brukes til andre bydelsrelaterte funksjoner. Hovedtribunen, VIP-området og presseområdene har adkomst med egne innganger fra Lørdahls plass.
Den usikre situasjonen som rådet om Bisletts framtid som arrangør av verdensklasse stevner ble avløst av ny optimisme. Kvaliteten på stevnet på den nye stadion var, om mulig, enda bedre enn tidligere. Det har vært topp prestasjoner fra mange utøvere med de to verdensrekordene på 5000 meter kvinner av Meseret Defar i 2007 og Tirunesh Dibaba i 2008 som de største prestasjonene. Bislett ble igjen populær som arena for ” hverdag og fest” Skoler, idrettslag og treningsivrige i alle aldre strømmer til banen og stadion bekrefter sin posisjon som Norges mest brukte idrettsanlegg.
Den store endringen fra gammel til ny stadion er den nye innendørsløpebanen. Det er i alt 540 meters rundbane med sprintstriper mot Bislett Gate. Av finansielle grunner ble ikke banen isolert helt rundt da anlegget sto ferdig. Det la ikke en demper på tilstrømmingen, og periodevis var det flere folk her enn det strengt tatt var plass til.
I februar 2010 var det igjen tid for å feire på Bislett. Da ble innendørsløpebanen ferdigstilt og isolert helt rundt. For friidretten er dette et eventyr. Det åpner for treningsmuligheter Oslo aldri tidligere har hatt tilgang til. I tillegg til innendørsløpebanen er man også i innspurten på å installere tak over hovedtribunen. Dette er sårt tiltrengt og taket er med å heve kvaliteten på hele anlegget og åpner for ytterligere muligheter for arrangement. I tillegg gir det økt komfort for publikum. I 2010 vil enda et fotballag spille på Bislett. Gamle ærverdige Lyn flytter fra Ullevål til Bislett og starter prosessen med å komme seg opp der de hører hjemme, i øverste divisjon. Bislett atmosfæren vil hjelpe dem på veien!