Å se en av Hirokazu Koreeda sine filmer er noe enhver burde gjøre. Ikke fordi de er så viktige - selv om noen av dem er det - men fordi det er filmkunst på høyt nivå kombinert med et manus som pirker i problemstillinger helt til siste slutt. Filmene hans kan i det ene øyeblikket føles som om de ikke har noe plott, men kun beskriver liv, i det andre øyeblikket oppdager man hvordan Koreeda gjennom denne passiviteten borer seg inn i problemstillinger. 

I Som far, så sønn danner tematikken en bakgrunn, men her blir spørsmålet om hva som faktisk utgjør en familie i enda tydeligere grad utforsket. Foreldrene Midori og Ryota opplever noe av det verste man kan forestille seg som forelder: Når sønnen Keita skal begynne på skolen får de beskjed om at Keita ikke er deres egentlige sønn. At han ble forvekslet med en annen baby dagen han ble født. Situasjonen reiser en rekke spørsmål.

Skal de bytte barna tilbake? Er det det biologiske, «blodet», som holder en familie sammen, eller er det de menneskelige relasjonene? Er det personen du har født, men aldri møtt, som er din sønn eller er det gutten du har oppfostret i seks år? Er det arv eller miljø som gjør at vi til stadighet kan ta i bruk uttrykket «som far, så sønn»? Er det fornuftig å arrangere et møte med den andre familien og den biologiske sønnen? Filmen diskuterer, men gir få svar – det eneste som er sikkert er at familiene blir ødelagt av informasjonen de har fått.

(utsnitt av tekst fra Montages.no)