AURTJERN (192m, 12,4 ha, 16,5m dyp) i Ullensaker er ett av de mange dødisgropene nord for Jess-
heim til Sessvollmoen og N for Hauersetertrinnet. Aurtjern består egentlig av 2 groper eller
grytehull. De største sjøene i hele feltet er Hersjøen og Nordbytjernet med hensholdsvis 64
og 27,5 km2
. De dypeste er Nordbytjernet 23m og Transjøen 22m. Dannelsen av dødis-
terrenget er noe av det siste som skjedde med landskapsutviklingen under isavsmeltingen –
da de store isblokkene fra brefronten smeltet ut. Området ligger tett inntil kontakten med selve
randtrinnet for Hauersetertrinnet, og grunnvannsdreneringene N-over fra disse løsmassene
slår ut i ett og samme nivå av kilder. Mange av dødistjernene ligger slik til at de har fri kontakt
med grunnvannet. Andre har det ikke. De siste blir derfor bare tilført regn- og smeltevann, og
vannet har en kjemisk sammensetning som ligner nedbørens og ikke grunnvannet. Ikke minst
er de kalkfattige. Årsaken til at de er så tette, er torv og tette bunnsedimenter. Vannstanden
ligger da også høyere enn grunnvannsspeilet omkring. Vilbergtjern, Svenskestutjern og
Dagtjern er gode eksempler.
Av de 28 dødis- eller grytehullsjøene har 17 kontakt med grunnvannet. I tjern som Svarttjern,
Bonntjern, Vollnesputten og Aurtjern varierer vannstanden i takt med grunnvannsspeilet. På
1970-tallet var det flere tørre år, og grunnvannstanden var lav. Store arealer langs strendene
ble tørrlagt, og bjørka vandret inn. Da vannstanden begynte å stige igjen på 1980-tallet,
druknet røttene, og trærne står igjen som tørre pinner. Godt eksempel er Vekatostøkket V for
Aurtjern. Mange av de grunnvannspåvirket sjøene har ikke åpent avløp, men dreneres som
en åpen del av grunnvannet. Andre tjern har igjen mye tilsig fra kilder både over og under
vannspeilet. Det er en utløpsbekk, og den mer eller mindre konstante vannstanden blir kon-
trollert av en terskel ved utløpet. Disse tjernene har rikt elektrolyttinnhold og høyest kalk-
innhold. De er dype, og humuspåvirkningen lav. Nordbytjern, Transjøen og Hersjøen er slike.
Flere av sjøene er meromiktiske. De har bunnvann som sjelden eller aldri sirkulerer fordi det
er for tungt pga innhold av jern, mangan eller kalk. Av disse er Aurtjern, Bakketjern, Grov-
tjern, Ljøgodttjern, Nordbytjern, Skråtjern, Vilbergtjern, Sandtjern og Transjøen. Også
Hersjøen har en tendens til å være meromiktisk. Her skjer en naturlig oppblomstring av blå-
grønnalger. Fugletjern (0,6ha, 1,5m dypt) rett N for Aurtjern er ekstremt ionefattig og humus-
påvirket. Tilførselen av vann er bare nedbør. Men det foregår periodevis lekkasje til grunn-
vannet. Da synker vannstanden drastisk noe som kan ses ved de mange døde bjørkene.
Tjernet er fisketomt. Fugletjern har internasjonal verneverdi. Kommunen har utgitt en brosjyre
om alle disse sjøene. Samlet har de høy verneverdi pga det biologiske mangfoldet. (171, 291,
354, 621, 1073, 1236, 1280, 1423, 2745, 5320, 5331)