Aktuelle og kommende utstillinger

Utstilling

Mark Rothko. Malerier på papir

16. mai–22. september 2024

Mark Rothko, Uten tittel, 1969, National Gallery of Art, Washington, gave fra The Mark Rothko Foundation, Inc., 1986.43.275 © 2023 Kate Rothko Prizel & Christopher Rothko

Mark Rothkos fargesterke og skimrende malerier revitaliserte den abstrakte kunsten og gjorde han til en av de viktigste kunstnerne i det forrige århundre. Med nærmere 80 arbeider er utstillingen i Nasjonalmuseet den første store presentasjonen av Rothko i Norden.

Maleri eller tegning?

Tragedie, sorg, ekstase og glede var noen av temaene Rothko forsøkte å uttrykke. Han ble mest kjent for sine ruvende, abstrakte malerier på store lerret. Mindre kjent er det at han også malte omtrent 1 000 verk på papir.

Maleriene på papir utfordrer etablerte forestillinger om hva som er maleri og ikke, og viser en side ved Rothkos kunstnerskap som først nylig har fått mer oppmerksomhet. Motivene spenner fra landskap, portretter og surrealistiske prosjekter til hans karakteristiske, rektangulære fargefelt.

Mot et nytt språk
I am interested only in expressing basic human emotions – tragedy, ecstasy, doom ...
Mark Rothko, Writings on Art: Mark Rothko, 2006, s. 119
Rothko mente at de abstrakte maleriene sine handlet om menneskers grunnleggende følelser. Han var opptatt av å utvikle et personlig og egenartet uttrykk for emosjonelle tilstander og eksistensielle forhold. Maleriene skulle gjerne vises uten glass og ramme for å gi betrakteren mulighet til å komme tett på verket.
Utstillingen tar for seg fire sentrale perioder hvor malerier på papir ble viktige for Rothkos kunstneriske utvikling og søken etter et eget språk. I Lyshallen får du se denne utviklingen, som pågikk gjennom hele kunstnerskapet.
Et unikt innblikk
Etter et hjerteinfarkt i 1968, ble Rothko oppfordret til å arbeide med mindre krevende materialer og formater. De to påfølgende årene økte produksjonen av malerier på papir betraktelig.
Verkene fra denne tiden var dominert av en redusert, mørk fargeskala med mye sort, brunt og grått. Men flere av verkene hadde også lyse toner av lilla, rosa og blått. De mørke fargene knyttes ofte til Rothkos psykiske helse, ustabile livsstil og til slutt selvmord i 1970.
I nyere tid har produksjonen hans vist seg å være større og mer variert enn tidligere antatt. Utstillingen byr derfor på et ekstraordinært og mer sammensatt innblikk i arbeidene Rothko produserte i sine siste leveår.
Om utstillingen
Utstillingen er organisert av National Gallery of Art i Washington i samarbeid med Nasjonalmuseet. Utstillingen åpnet i National Gallery of Art 19. november 2023, og vises i Nasjonalmuseet til og med 22. september 2024.

Med utstillingen følger også to bøker: «Mark Rothko. Paintings on Paper» (National Gallery of Art/Yale University Press, 2023) skrevet av Adam Greenhalgh, kurator ved The National Gallery of Art i Washington D.C, og «Mark Rothko. En røff guide» (Nasjonalmuseet, 2024). Sistnevnte er skrevet av Nasjonalmuseets kuratorer Øystein Ustvedt og Karianne Ommundsen og er en A til Å-guide til Mark Rothko og hans kunst.

Utstilling

Veldig ulike tendenser. Et utvalg nye verk fra samlingen

31. mai–25. august 2024

Nasjonalmuseets samling vokser hele tiden. I denne utstillingen får du se noen av verkene som museet kjøpte eller fikk i gave i 2023. Utvalget viser blant annet foto, smykker, møbler, tegninger, malerier, installasjoner, arkitektur og videoverk.

I spennet mellom jazzinspirerte armbånd fra 1950-tallet og skrinlagte visjonære arkitekturprosjekter av nyere dato, byr den på alt fra heksekunst og blomstermotiver til eksistensielle kriser og humoristiske skråblikk på tilværelsen.

Arbeidene valgt ut til denne utstillingen strekker seg helt fra 1700-tallet til i dag, og har kommet inn fra mange forskjellige hold: Private kjøp, nervepirrende auksjoner og rause gaver. Noen ervervelser representerer nye navn for museet, som Ask Bjørlo (f. 1992), Małgorzata Mirga-Tas (f. 1978) og Liza Walker (f. 1967), mens andre bygger videre på tidligere innkjøp og kunstnere vi har fulgt gjennom mange år.

Caroline Friederike Friedrich (1749–1818) og Bitten Schei (f. 1950), er eksempler på hvordan museet jobber for å øke andelen kvinnelige kunstnere i en samling, som utvikles i lys av nye blikk på kunsthistorien.

Vasilij Kandinskij 

2. mai–18. august

Vasilij Kandinskij (1866–1944) har hatt stor betydning for utviklingen av abstrakt kunst. I 1886 reiste han til München for å utdanne seg til kunstner. Her eksperimenterte han med og fordypet seg i forskjellige grafiske teknikker, særlig trestikk. Motivmessig lot han seg inspirere av egne barndomsminner, musikk, folkekultur, legender og eventyr. I 1911 malte han kunstverket som regnes som det første abstrakte maleriet i kunsthistorien, Komposition II.  
  
Utstillingen er basert på et sjenerøst innlån fra Pompidou-senteret i Paris og produseres i Nasjonalmuseet. I Pompidous rikholdige samling finnes flere verk av Kandinskij som sjelden eller aldri har vært stilt ut, og som presenterer en mindre kjent side ved hans kunstnerskap. Utstillingen i Nasjonalmuseet vil vise en rekke av disse tidlige arbeidene. 

Ny nordisk mat og estetikk

31. mai–8. september

I 2024 er det 20 år siden manifestet «Et nytt nordisk kjøkken» ble underskrevet av 12 kokker fra hele Norden. Den nye, nordiske matbevegelsen skapte en helhetlig estetikk, der kunsthåndverk, design og arkitektur skapte rammene rundt rituelle måltider som speilet tid og sted.

Denne utstillingen vil gi et historisk overblikk over bevegelsen gjennom interiører, designobjekter, arkitektur, kunst – og gjennom lukt og smak.

Hun blir Anna-Eva Bergman

13. juni–24. november

«Veien til kunsten går gjennom naturen og vår innstilling til den», skrev Anna-Eva Bergman i 1950. På denne tiden gjenoppfinner hun seg selv som kunstner. Hun gjør Frankrike til sitt hjemland, men tar med seg minnet om den norske naturen.

Utstillingen viser Bergmans vei inn i et helt nytt maleri. Her samles mange av kunstnerens mest ikoniske bilder av stein, fjell, hav, måner, horisonter og arkitektur.

Utstillingen er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet, stiftelsen Hartung Bergman i Antibes, og Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris.  

Utstilling vises i perioden 15. mars–25. august 2024

Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting

Med nål og tråd skaper Britta Marakatt-Labba et rikt og mangfoldig visuelt univers der miljøkamp og klimaproblematikk fra urfolksperspektiv står sentralt.

Gjennom et halvt århundre har Britta Marakatt-Labba (f. 1951 i Idivuoma, Sápmi) vært en av Sápmis mest sentrale kunstnere. Utstillingen «Sylkvasse sting» er den hittil største utstillingen om hennes kunstnerskap som er laget, og viser blant annet tekstil, grafikk, installasjoner og skulptur fra den omfattende virksomheten.

Audioguide

I utstillingen kan du oppleve de første skissene og tegningene hennes, som aldri tidligere har vært vist, og ikoniske verk som Garjját/Kråkene (1981) og Girdi noaiddit/Flygende Sjamaner (1986). Sentralt i utstillingen står det monumentale hovedverket Historjá, et 24 meter langt broderi der hun skildrer scener fra samisk historie, mytologi og hverdagsliv.
Marakatt-Labba har siden 1970-tallet markert seg som en helt spesiell stemme i den nordiske kunstverden. Med nål og tråder i ulike materialer og tykkelser bygger hun tålmodig opp sin bildeverden og gjenspeiler elementer fra samisk hverdag og historie. Hun formidler et univers av historier knyttet til sine egne erfaringer fra samisk liv og kultur, med et budskap om at vi må bevare naturressursene. 
Til Nasjonalmuseets utstilling har hun laget et helt nytt verk med en sterk advarsel mot jakten på mineraler knyttet til gruvedriften i hjembyen Kiruna, og storsamfunnets industrialisering i naturen. Myter, drømmer og tro er også viktige temaer i bildene hennes, som gjerne er preget av en humoristisk undertone. 
Ved å jobbe med broderi rekker man å tenke, med akvarell skjer alt så fort. Jeg syns ikke det gjør noe at det tar sin tid.
-Britta Marakatt-Labba, fra utstillingens katalog
Britta Marakatt-Labba deltok i demonstrasjoner mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget rundt 1980. Opplevelsen av at politiet fengslet fredelige demonstranter, var skremmende. Kråker representerer statlig autoritet i Gárjjat/Kråkene, og likheten mellom den mørke, åtseletende fuglen og politi var utgangspunktet for broderiet.
I Girddi noaiddit / Flyvende sjamaner blir politiet i form av rotter sluppet i sjøen av flygende noaider. En noaide er bindeledd mellom det menneskelige og åndelige. De kan forflytte seg under transe og verne mot skadelige krefter. Broderiene er viktige forbilder for ny protest. Under samiske demonstrasjoner i Oslo 2023, ble Garjját igjen relevant i form av kamprop og joik.  
Som kunstner og miljøaktivist er Britta Marakatt-Labba en sterk inspirasjon for en ny generasjon av unge som kjemper for naturvern generelt og samiske rettigheter spesielt. Hun var med på å etablere den politisk radikale kunstnergruppen Mázejoavku (Masi-gruppen) i 1978, en gruppe som fikk stor betydning for synligheten av samisk kunst og organisasjonsliv.
I 2017 fikk Britta Marakatt-Labba sitt store internasjonale gjennombrudd med deltakelsen i samtidskunstutstillingen «documenta 14» i Tyskland. Hun er innkjøpt av mange museer og samlere, og har mottatt en lang rekke priser og utmerkelser. I 2020 ble hun tildelt Prins Eugen-medaljen for fremragende kunstnerisk virksomhet. Etter utallige utstillinger i inn- og utland i over 40 år, regnes hun som en av de fremste tekstilkunstnerne i Sápmi og Norden.
En samarbeidsutstilling
Utstillingen er utviklet av Nasjonalmuseet i dialog med Britta Marakatt-Labba. Den er et samarbeid med Kin museum för samtidskonst i Kiruna og Moderna Museet i Stockholm. I 2024 og 2025 vil disse museene vise egne versjoner av utstillingen.

Fra motearkivet

27. september 2024–23. februar 2025

Utstillingen «Fra motearkivet» undersøker hva slags betydning trykksaker har i moteindustrien. Her vil publikum få oppleve ulike gjenstander som brev, invitasjoner, fotografier og «look books» hentet fra private og offentlige samlinger. Hva forteller disse dokumentene oss om motens historie, dens samtid og framtid?

I forbindelse med utstillingen avholdes det en rekke arrangementer, alt fra det årlige Fashion Research Symposium, til diverse verksteder, foredrag og pop-up-arrangementer.  
  
Utstillingen lages i samarbeid med gjestekurator dr. Marco Pecorari og er basert på hans ph.d.-avhandling «Fashion Remains. The Epistemic Potential of Fashion Ephemera».

Else Hagen. Mellom mennesker

10. oktober 2024–26. januar 2025

Else Hagen (1914–2010) debuterte som kunstner i årene før andre verdenskrig, og sto for en rik billedskapende virksomhet i etterkrigstiden. Hun jobbet med både maleri, grafikk og stedspesifikke verk i offentlige bygninger. Menneskefiguren, kvinnelig identitet og sosiale forhold går igjen, men formulert på en moderne, abstrahert måte. Var hun en feminist før 1970-årenes nyfeminisme? I dag blir hun gjerne omtalt som den første kvinnelige kunstneren i Norge som i større utstrekning fikk og gjennomførte store offentlige oppdrag, som materialarbeidet Samfunn i Stortingets trappehall (1960–66). 

Utstillingen vil ta for seg hele Hagens kunstnerskap, med vekt på malerier fra 1940- og 50-årene, hennes grafiske produksjon og et utvalg av de senere materialarbeidene. I tillegg vil vi gjennom dokumentasjon få med noen av hennes monumentale verk i offentligheten. 

Utstillingen er et samarbeid mellom Stavanger Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum og Nasjonalmuseet.

Vis bildet " Nan Goldin, «Kathleen in the Taxi to Greer's Funeral. Chicago»¸ 1996. " i full størrelse

Nan Goldin, «Kathleen in the Taxi to Greer's Funeral. Chicago»¸ 1996. © Goldin, Nan/BONO

Foto: Nasjonalmuseet

Ikke vær redd – en utstilling om døden

24. oktober 2024– 23. februar 2025

Vi mennesker har døden til felles, men vidt forskjellige syn på hva som skjer med oss når vi dør. Gjennom tidene har vi utviklet ritualer for å hjelpe oss å forstå, minnes og sørge, og vi har laget fortellinger om døden og hva den egentlig betyr.

«Ikke vær redd» er en utstilling som utforsker de mange ulike kulturuttrykkene som gjenspeiler dette. Urner, dødsmasker og memento mori vises sammen med kunstverk som tar for seg svartedauden og AIDS-pandemien. Med overraskende sammenstillinger av kunst, design og arkitektur fra Nasjonalmuseets samling, skapes en sanselig reise gjennom ulike tider og kulturers syn på døden.

Vis bildet "Jennie Steen, 2022." i full størrelse

Jennie Steen, 2022.

Foto: Dev Dhunsi

Eksperimentell mote

Høsten 2024

En ny generasjon nordiske moteskapere flytter grensene for hva motedesign kan være. Utstillingen viser arbeider av fire nordiske moteskapere som arbeider i skjæringspunktet mellom mote, kunsthåndverk og kunst.

Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og ALPHA – en nordisk plattform for nyetablerte motedesignere.  

Få også med deg disse utstillingene:

Utstilling hele året

Samlingen

11. juni 2022 åpnet Nordens største kunstmuseum i Oslo. Her kan du oppleve eldre og moderne kunst, samtidskunst, arkitektur og design under samme tak og på helt nye måter.

Hvordan griper kunst, design og arkitektur inn i livene våre? Fortellinger om kunst er også fortellinger om samfunnet og tiden vi lever i.

Det nye Nasjonalmuseet er et sted for nye ideer, inspirasjon og store kulturopplevelser. Vi skal gjøre kunsten tilgjengelig for alle og reflektere samfunnet og tiden vi lever i.

Nasjonalmuseet i Oslo har en av verdens viktigste samlinger av Edvard Munchs mest berømte malerier, blant dem det ikoniske «Skrik». Munch får et eget rom i det nye Nasjonalmuseet i 2022.. Fotograf: Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

I det nye Nasjonalmuseet kan du for første gang oppleve verk fra ulike deler av museets samling under samme tak. Museet rommer nesten dobbelt så store utstillingsarealer som de gamle museumsbygningene.

Norges mest omfattende samling

I samlingspresentasjonen får du oppleve rundt 6 500 verk fra Norges største samling av kunst, arkitektur og design – fra oldtiden og fram til i dag. Her vises norsk kunst, design og arkitektur i en internasjonal kontekst.

Presentasjonen er kronologisk og viser hovedtrekk i norsk kunsthistorie, sammen med sentrale utenlandske verk fra samlingen. Her skapes det samspill mellom de ulike delene av samlingen både innenfor historiske perioder og på tvers av historien.

I utstillingsrommene er det også plass til fordypning, avkobling og aktiviteter. Her kan du skape dine egne fortellinger.

Samlingspresentasjonen:

Vises i 1. og 2. etasje i over 80 rom.
Dekker et historisk spenn på nærmere 3 000 år.
Inneholder over 6 500 verk fra hele samlingen.
Rom 1–18 (1. et): Design før 1900.
Rom 19–31 (1. et): Design og kunsthåndverk fra 1900 til i dag.
Rom 33–61 (2. et): Kunst 1500–1900.
Rom 63–74 (2. et): Kunst 1900–1960.
Rom 75–88 (2. et): Kunst fra 1960 til i dag.
Utstillingsarkitektur og designkonsept: Guicciardini & Magni Architetti. Hovedarkitekt: Marco Magni.

*Storslagent! “Wind”. av May-Bente Aronsen. Fotograf: Eirik Dahl -* *Hva Skjer i Oslo* - *Oslo Fjord Pictures*

Fra keiserlig porselen til norsk samtidsmote

I 1. etasje møter du design og kunsthåndverk fra oldtiden fram til i dag. Maleri, skulptur og arkitektur utgjør også en sentral del av presentasjonen. Her kan du blant annet oppleve romerske keiserbyster og det nesten tusen år gamle Baldishol-teppet fra nåværende Innlandet fylke. Her tematiseres den politiske og sosiale kraften design og kunst har hatt gjennom tidene.

Fotografert av Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Her får du også se store deler av Dronning Maud og Dronning Sonjas kongelige draktsamling. I salen for norsk samtidsmote presenteres etablerte designere som Per Spook og Peter Dundas, sammen med yngre designere som har markert seg de senere årene.

En av attraksjonene i det nye Nasjonalmuseet er rommet for kongelige drakter, kalt To dronninger møtes. Her blir dronning Maud og dronning Sonjas drakter, sko, vesker og tilbehør stilt ut. Fotograf: Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Storslåtte landskapsmalerier, politikk og samtidskunst

I 2. etasje finner du blant annet stilleben fra 1600-tallet, de eldste skildringene av norske landskap, og Edvard Munchs mange framstillinger av menneskets følelsesliv, blant annet Skrik. Hannah Ryggens tekstilarbeider og John Savios tresnitt er viet stor plass, og i Eventyrrommet kan du oppleve Theodor Kittelsens mystiske univers.

I rommene 75-88 opplever du kunst fra 1960 til i dag. Fotograf: Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Her kan du se noen av museets mest sentrale verk innenfor nasjonal og internasjonal samtidskunst. I denne delen av samlingspresentasjonen kan du oppleve tre installasjoner: Per Inge Bjørlos Indre rom V, Ilya Kabakovs Søppelmannen og samarbeidsverket Blikk av bildekunstner Irma Salo Jæger, komponist Sigurd Berge og poet Jan Erik Vold. En egen sal er dedikert arkitekten Sverre Fehn.

Besøk samlingen virtuelt

Har du ikke anledning til å besøke museet, eller foretrekker du uansett å utforske Samlingen hjemmefra? Opplev samlingspresentasjonen virtuelt her:

Nasjonalmuseets digitale samling

Utforsk dine favoritter og lag egne samlinger blant over 47 000 kunstverk og objekter fra Nasjonalmuseets samling. Se de digitaliserte verkene fra samlingen her.

Kreditering av digitale installasjoner og lydproduksjoner

Åpningstider

Mandag Stengt

Tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag 10–21

Alle avvik til åpningstidene

23. desember 2022 – 25. desember 2022
Stengt: Jul
31. desember 2022 – 1. januar 2023
Stengt: Nyttår
17. mai 2023 – 17. mai 2023
Stengt: 17. mai

Kilde: Nasjonalmuseet

Tekst: Nasjonalmuseet

Det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni 2022. Nasjonalmuseet samler og bevarer, stiller ut og formidler Norges mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design