Bar1567 - Fredrikstad museum Gamle Fredrikstad

Velkommen til Bar 1567!

Hvem har levd, elsket, slåss, drømt, grått, fusket og sladret i Fredrikstad gjennom 450 år? Hvilke drømmer ble knust, og hvilke ble oppfylt? De har danset, slentret, marsjert og løpt gjennom gatene i denne byen, mens et uendelig antall historier har blitt formet.

Bar 1567 handler om de positive og kreative krefter og ideer som driver et samfunn framover. Det handler om noe universelt i tid og rom.

Vi ser på hva som ledet opp til de store hendelsene, og hvordan folk etter en krig, en brann eller en krise har reist seg og bygget opp igjen. Enkeltmenneskers drømmer, overlevelsesvilje og muligheter til å gjennomføre kan gi historien retning.

I utstillingen møter du kvinner og menn fra høyt og lavt i samfunnet som har satt sine fotavtrykk i byen.

La «bartenderen» i Bar 1567 i museets første etasje servere deg historie på en helt ny og innovativ måte. Dette er – så vidt vi vet – verdens første og eneste historiebar! Ved bruk av teknologi og nye fortellingsgrep blir du sugd inn i historien på en måte du aldri har opplevd tidligere.

I Tidslinjen i andre etasje kommer du tettere på gjenstandene og kan fordype deg i historien og menneskene.

FREDRIKSTAD MUSEUM, TØIHUSET I GAMLEBYEN   18. – 22. april 2019 12.00 – 16.00 Alle dager /27. april – 23. juni 2019 12.00 – 16.00 Lørdager og søndager /24. juni – 18. august 2019 12.00 – 16.00 Åpent alle dager /24. august – 29. september 2019 12.00 – 16.00 Lørdager og søndager

INSPIRIA science center

Ordinære åpningstider

Mandag - fredag  11.00 - 15.00*Lørdag 11.00 - 16.00Søndag 
11.00 
- 16.00 

*I ferier har vitensenteret utvidede åpningstider frakl.11.00 til 16.00

Se også åpningstider for vår turistinformasjon.

Dager INSPIRIA har lukket

  • 1. januar

  • 1. mai

  • 17. mai

  • 30. mai

  • 26.-27. august

  • 23. desember (kun butikk som er åpen)

  • 24.-28. desember

  • 31. desember (Logia science butikk er åpen for fyrverkerisalg mm fra kl. 11-14)

INSPIRIA science center er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter i Sarpsborg innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. I et vitensenter kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre.

 I et vitensenter kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre.

Som ett av ti regionale vitensentre, mottar INSPIRIA statlig tilskudd til driften gjennom egen post i statsbudsjettet. Kunnskapsdepartementet sier i omtalen av denne posten at målet med tilskuddet er å utvikle regionale vitensenter som et tilbud til skoleverket (elever, studenter, lærere, foreldre) og allmenheten på deres område. Vitensentrene har som målsetting å motivere flere barn og unge til å velge realfag, men har også en viktig samfunnsoppgave - å belyse viktigheten av innsikt og kunnskap om naturvitenskap og teknologi. De regionale vitensentrene i Norge arbeider for å posisjonere seg som en naturlig del av utdanningskjeden, og der aktuelle forskningsresultater viser at besøk på vitensentrene representer en viktig motivasjon ved senere studie- og yrkesvalg.

INSPIRIA science center leverer i dag skoleprogrammer til elever og lærere ved grunntrinn og videregående skole i Østfold. I august 2011 åpnet vi et nytt spektakulært vitensenter i eget nybygg på 6400 m2 ved E6 på Grålum i Sarpsborg. Med det nye senteret utvides dagens skoletilbud til et populærvitenskapelig opplevelsessenter for familie- og turistmarkedet, og en unik møte- og arrangementsarena. 

Vi er medlem av følgende nettverk og forbund:

INSPIRIA science center har valgt områdene energi, miljø, verdensrommet og helse som sine hovedområder innenfor formidlingen av naturvitenskap og teknologi. Hovedområdene vil være gjennomgående i vitensenterets formidling til alle målgrupper, men er særlig viktig i forhold til gjennom kunnskap og innsikt å bevisstgjøre holdninger hos barn og unge.

Lurer du på hvor vi ligger? Se kart og veibeskrivelse til senteret. 

INSPIRIA science senter ble i 2015 en del av et stort Interreg-prosjekt; Scandinavian Science Cluster der vi sammen med INNOVATUM Science Center er prosjekteiere. Prosjektet skal over en tre års periode samle akademi, næringsliv, offentlig sektor og vitensentre. Gjennom å satse på hele utdanningskjeden, fra grunnskole til høyskole, skal flere ungdommer søke mot utdanning innen for realfag.

https://www.inspiria.no/

Kaaen Sag og Mølle

Kaaen Sag og Mølle, bevart og delvis restaurert industriminne ved elva Dørja, ett gammelt møllested.
Det siste anlegget ble bygd i 1850-60 med oppsag, kantsag og flishøvel for bl.a. skjæring av takspon, sammaltkvern, siktekvern og valsestol foruten en platetørke.
Fra først av drevet direkte av vasshjul, som så sent som i 1927 ble byttet ut med en fallturbin.

En underoffiser bygde mølla i 1865, men han gikk konkurs, og Edvard Sekkelsten kjøpte mølla. Sønnen Harald Sekkelsten overtok i 1922, og mølla var i familien Sekkelstens eie helt fram til 1967 da mølla ble solgt til Borgarsyssel museum.
Men i 1985 fikk Rakkestad historielag tinglyst skjøte på Kaaen og den fem mål store tomten.

Besøksadresse: Fra Rakkestad sentrum ca. 1 km nordøstover mot Lundskrysset, til venstre ved Lien, inn Kåenveien og ca. 3 km videre.
Kryssing av jernbanelinjen i undergang like før stedet. (se kartreferanse nederst på siden)

Hjemmefrontmuseet Rakkestad

ÅPNINGSTIDER

Museet er åpent hver søndag kl. 12.00 – 15.00 unntatt i desember,  januar og februar.

I juli er museet åpent hver dag kl. 12.00 – 15.00.
Etter avtale er museet åpent for foreninger, skoleklasser og grupper til andre tider hele året.

Det er erfarne guider til stede som kan fortelle historier bak de forskjellige gjenstandene i museet.

Priser

Voksne :                  Kr. 60,- pr. person

Grupper over 10: Kr. 50,- pr. person

Barn og ungdom under 16 år samt medlemmer har gratis adgang.

Vi har dessverre ikke betalingsterminal, men har Vipps

 Museet har over hundre meter med glassmontere som inneholder rundt 4000 gjenstander fra 2. verdenskrig. Utstillingene er omfattende og berører okkupasjon, krigshandlinger, Milorg, agenter, Nasjonal Samling, den sivile siden, konsentrasjonsleirene og frigjøringen.

Gavene strømmet inn til museet, men en gave ble det satt ekstra stor pris på – og året var 1986. Da kunne nemlig museets formann Odd Østby og sekretær Tore Rønningen ta turen til Det kongelige slott i Oslo for å motta en personlig gave fra Kong Olav.

Kong Olav hadde gitt ordre til at et bilde av han selv som forsvarssjef under krigen, innrammet og med kronprinsens krone øverst på rammen, skulle gis til Hjemmefrontmuseet i Rakkestad som en personlig gave.

Dette var ytterligere et bevis på hvilken pris kongehuset satte på det man hadde fått til i Rakkestad

Galleri F15

ÅPNINGSTIDER

Tirsdag – søndag 11.00-17.00
Stengt mandag

 

Monteringsperioder

Mellom utstillingene holder galleriet stengt en periode for montering:
7. januar – 1. februar: montering av Charlotte Wankel og L’Esprit Nouveau.
23. mai – 7. juni: montering av MOMENTUM10 – The Emotional Exhibition
10. oktober – 18. oktober: montering av Don’t feed the monster!

 

Helligdager 2019

1. januar – 1. Nyttårsdag: Stengt
18. april – Skjærtorsdag: Åpent 11 – 17
19. april – Langfredag: Åpent 11 – 17
21. april – 1. Påskedag: Åpent 11 – 17
22. april – 2. Påskedag: Åpent 11 – 17
1. mai – Arbeidernes dag: Åpent 11 – 17
17. mai – Grunnlovsdagen: Stengt
30. mai – Kristi Himmelfartsdag: Stengt
9. juni – 1. Pinsedag: Åpent 11 – 17
10. juni – 2. Pinsedag: Åpent 11 – 17
25. desember – 1. Juledag: Stengt
26. desember – 2. Juledag: Stengt

 

Billetter

kr 50,- ordinær billett
kr 25,- student, honnør og militær
Gratis inngang for medlemmer av F 15s venner, Momentums venner og alle under 18 år
Medlemmer av NBK, NK og ICOM gratis inngang.
Søndag fri entré for alle.

Addresse: Albyalléen 60, Alby gård 1519 Moss Phone: +47 79 27 10 33

Hjertelig velkommen!

Trøgstad Bygdemuseum

Velkommen til gards!


Trøgstad Bygdemuseum er bemannet hver søndag fra klokken 12:00-16:00 frem til 5. august, ellers er du hjertelig velkommen til å nyte våre flotte omgivelser på egen hånd. Vi har også bålpanne til bruk nær Langsæterbygningen.

For guiding eller spørsmål, send mail til trogstadbygmuseum@gmail.com eller ring:
Leder Rune Strønes 90626487
Styremedlem Martin Riber 40460055

Trøgstad Bygdemuseum er et av de første bygdemuseer i landet. Museet ble innviet på Olsokdagen 29. juli 1928, Gjennom flere generasjoners utrettelig dugnadsinnsats omfatter det nå 14 bygninger fordelt på tre tun som representerer ulike tidsperioder: 

Raknerudbygningen, en stuebygning med svalgang fra 1777 og bryggerhus fra ca. 1820. Låve med treskegolv, lae og stall, samt stabbur fra 1700-tallet. Begge fra Skrattalsrud. Kjone (korntørke) og smie. I tillegg ligger en husmannsplass på området. I Langsæterbygningen, med interiør fra århundreskifte, finner en de faste utstillingene.

Trøgstad har vært en mangfoldig håndverksbygd noe samlingen gjenspeiler gjennom treskurd, høysetetavler og rosemalt inventar. Ved kirken, like ved, ligger fortsatt bygdas kornmagasin fra 1831. 

Museet fikk sommeren 2006 en meget betydelig vedlikeholdsmessig opprusting takket være raus bevilgning fra kommunen.

Kongsten Fort

Kongsten Fort i Fredrikstad

Som en levning fra fordums tid ligger stemningsfulle og unike Kongsten Fort på en liten høyde i gangavstand fra Gamlebyen. Galgeberget var høydens navn, da det var her byens rettersted lå, og byens lovløse måtte bøte med livet for bøddelens hånd.

Kongsten Fort er intakt med bygninger, kanoner, høye murer og underjordiske kasematter, og ble på folkemunne kalt «svenskeskremme» den tiden da hovedfokus var å unngå invasjon fra svenskene.

Fortet ble planlagt av general Jean Caspar Cicignon og sto ferdig til Christian 5. s besøk i Fredrikstad 1685. Fortet er forbundet med hovedfestningen via en dekket vei. Denne gangveien er intakt og vel verdt å bruke til besøk på fortet. Fortet var i kamp med svenskene i 1716 og 1814. Fortet er et meget godt eksempel på en bastionsfestning i italiensk stil.

https://ostfoldmuseene.no/kongsten

Historica historiske samlinger Rakkestad

Åpningstider 2019:

Hver søndag fra og med 18. august

til og med 29. september

fra kl. 14 til kl. 17.

Utstillingene er klargjort for

omvisninger fra 1. mai til 15. oktober. 

HISTORICA er et opplevelsessenter som gir deg et lite innblikk i tiden til våre foreldre/besteforeldre endog våre tippoldeforeldre. Hjem, samfunn og skole.
Et sted hvor samlere kan vise hva de har i sine gjemmer, og det er ikke lite.

Utstilling av leker, motorsager, redskap, mineraler og stein. Miljøutstillinger med klær, fra apotek, korps, skole, mekanisk verksted, trykkeri, urmaker- og skomakerverksted. Lokalhistorie fra nær og fjern fortid formidles gjennom utstillinger og aktiviteter

Foreningene drifter Historica på
Gautestad, Rakkestad. 
(Tidligere Ytterskogen skole)

  

Her er det utstillinger og temadager
av forskjellige slag innen historie.

  

Vi har enkel kioskservering av:
Kaffe, vafler, drikke m.m.

http://www.historica.no/2019/

Gamlebyen Modelljernbanesenter

Velkommen til Gamlebyen Modelljerbanesenter!Opplev et 400kvm stort modelljernbaneanlegg i hjertet av Gamlebyen Fredrikstad. 2km jernbane, 35 ulike lokmotiv, i et imponerende landskap. Kom også å opplev selve Gamlebyen i skala 1:87. Besøkgjerne vår butikk og Café.Vår butikk fører Märklin Startsett med tilbehør og byggesett fra Faller mm.Velkommen!

Nå kan du bli medlem av GBMJ Venneforening. Medlemskapet koster kr 300 pr. år og gir gratis adgang til senteret i dets åpningstid.

 

Besøk gjerne vår butikk på senteret.  Vi fører startsett og  skinner fra Märklin, samt byggesett fra  Faller , samt  annet byggemateriell til modelljernbane.

 

BYGGEKURS med MJ-skolen.

Nå kan du på en innføring i hvordan du bygger ditt helt eget modelljernbaneanlegg. Vi arrangerer kveldskurs hvor vi demonstrerer byggeteknikk for landskap og mye mer. Følg med for ny dato

 

 

Vår jernbanecafé serverer forfriskninger i vår bakgård, benytt anledningen til en pause i koselige lokaler, eller uteareal.

 

ÅPNINGSTIDER

Hele året: 

Lørdag: 11.00-.16.00

Søndag: 12.00-16.00

Påske 2019

15.04-22.04  11.00-16.00 Langfredag og 1.påskedag: 12.00-16.00

INNGANG

 

Enkeltperson: 50kr

Familie (4 pers): 160kr

 

 

BESØK

 

Besøk oss gjerne utenfor våre vanlige åpningstider med en gruppe eller forening. Det kan avtales på mail kontakt@gbmj.no

http://www.gbmj.no/

Askim Museum

Askim Historielag

Husk vising av gamle filmer på kinon torsdag kl 13

 Askim Historielag ble stiftet 23. november 1938 med det formål å ta over driften av "Bygdemuseet" som da hadde hus og gjenstander spredt over flere steder i bygda.

I mars 1939 var historielagets museumsutvalg i virksomhet med det klare mål å finne tomt til et samlet museum. Dette ble en vanskeligere oppgave enn forventet, men i august 1940 var det klart med tomt på Grøtvedtåsen, der museet står i dag.

De første bygningene var på plass i 1941.

Askim lokahistoriske arkiv holder til i "Kokkergården" i Kirkegata 12 og er daglig møteplass for medlemmene.

Arkivet er åpent mandag til torsdag 09:00 til 12:00. Litt mer ustabile åpningstider i sommerhalvåret.

Postadresse:  Askim historielag / Askim museum,  Postboks 255, 1802 Askim

Leder:    Ulf Kolstad    911  98 140    ulfkols@nline.no

Nestleder:  Valter N. Bakkene  918 09 426   vnb@live.no

Askim lokalhistoriske arkiv  69 68 14 67   askimarkiv@gmail.com

Utleie av Randulfstua  456 37 678  mandag til fredag 17 - 19

eller E-post til

Turid Olsen tutolsen@outlook.com eller

Bjørn Borgås bjorn.borgas@online.no


Lierstua
Lierstua er hovedbygningen på museet. Den ble flyttet fra Lier nord i bygda til museet i 1943. Den er bygget i begynnelsen av 1800-tallet. 1818 er skåret inn i en av stokkene.I første etasje ligger kjøkkenet og storstua. Ett av rommene i 2. etasje er innredet som skolestue med inventar helt tilbake til Askims første faste skole på Henstad klokkergård.

 

Vrangenstua
Vrangenstua sto opprinnelig på en husmannsplass under Skjolden søndre, og har sitt navn fordi den lå ved Vrangenfossen. I mange år i mellomkrigsårene var stua utfartssted for Askims befolkning før idrettsforeningen bygget Skansehytta. Husmannen som bodde i Vrangenstua var snekker, og han hadde høvelbenken og dreiebenken stående i kjøkkenet - slik som den er innredet i dag. Stua ble flyttet til museet i 1946.

Kjøbmandsgaarden
Kjøbmandsgaarden (Hångmannsgården) ble flyttet til museet i 1975-76 fra Skolegata, dvs. tomten hvor Prix ligger i dag. Der tjente huset som butikk inntil 1885. Den eldste delen av huset (halvdelen av husets første etasje)  var opprinnelig husmannsstua Bjerkerud under Oraug. I 1850-årene begynte Johannes Bergersen en liten handel i denne stua. Etter at den nye hovedveien fra Kristiania ble åpnet i 1857, ble stua flyttet til Holt.

Lysthuset
Lysthuset er  fra Askim prestegård og ble flyttet til museet i 1979. Det kan sees på det eldste fotografiet fra Askim. Det sto vest for middelalderkirken, som ble revet i 1876. Det er bygget av den danskfødte presten Hans Jacob Hiort. Takspissen er prydet med en vindfløy med innskriften IEH - HIH 1787, hvilket utgjør initialene til ekteparet Johanne Eva Hiorth og Hans Jacob Hiort. På innsiden av dørene er malt to vaktsoldater. .Det høres litt underlig ut med et lysthus tett opp til kirken og det var vært gjettet meget på sammenhengen - uten at noen har vært i stand til å gi et sikkert svar.

På innsiden av dobbeltdøren som fører inn til lysthuset er det malt to stramme soldater  uvisst av hvem og hvorfor. Men vi kan jo tro at sol-datene skulle "beskytte" dem som befant seg i lysthuset.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vakttårnet
For å hindre sabotasje på Askim Gummivarefabrik under krigen bygget tyskerne et fem meter høyt vakttårn som  ble plassert foran fabrikken på Askim torg. Toppen av tårnet ble satt opp på museet i 1945. Dessverre brant det ned i 1988 etter barns lek med fyrstikker, det som nå står her er en nøyaktig kopi.

Potetkjelleren
Potetkjelleren er oppført i 1967 av gammelt tømmer, etter mønster fra en kjeller på gården Vammeli.

Stall, låve og fjøs
Stall, låve og fjøs kommer fra to gårder i Askim. Stallen og fjøset er fra søndre Maseng og var brukt helt til de i 1959 og 1960 ble flyttet til museet. Husene ble bygget i 1860 årene og innredningen er den opprinnelige. Låven kommer fra Torp og ble oppført på gården i 1850. Låven inneholder en tømret ulvestue som ble funnet og gravd ut på lille Skjørten i 1961. Hele bygningen er typisk Østfold-stil med høy låve i midten og lavere stall og fjøs på hver ende.

Doen
Doen har vanlig plassering, i tilknytning til fjøset. Denne sto opprinnelig på Askim prestegård.

Smie og skomakerverksted
Huset var opprinnelig fjøs på Holterenga skole, men siden det ikke er bevart noen gårdssmie i Askim, så bygget historielaget det opp igjen som smie og skomakerverksted i 1964.

Eget magasinbygg
I 1997 tok Askim Historielag i bruk en helt ny museumsbygning med magasin i kjelleren og en utleiedel i hovedetasjen. Utbyggingen kostet vel to millioner kroner og utgjør første byggetrinn.

Bakgrunnen for utbyggingen har vært å samle våre gjenstander under ett tak. Gjennom mange år lagret historielaget gjenstander rundt omkring i bygda. Disse er nå i magasinet. Lagets medlemmer utfører en stor innsats med å registrere og protokollføre gjenstandene. Målet på sikt er et elektronisk arkiv over gjenstandene.

Møtelokalet i magasinbygget er ofte utleid - til festsamvær og andre markeringer. Utleien utgjør en viktig inntekstkilde for laget, som har satt i gang et omfattende vedlikehold på museet.

Møtelokalet har fått navnet Randulf-stua etter Randulf Kure, som i mange år var leder av historielaget og en ildsjel for museets ve og vel.

Ved oppgangen til museet kan du se et stort jernanker som ble funnet på bunnen av Glomma ved Langnes, og som trolig ble brukt til forankring av den militære pongtongbrua som ble lagt over Glomma under krigshandlingene der i 1814.

I den nordøstlige og østlige delen av museumsområdet er det registrert gravhauger som antagelig skriver seg fra yngre jernalder.



Rød herregård

Rød herregård i Halden er et av Norges største og best bevarte lystgårdsanlegg.

Åpningstider Rød Herregård
02.06 - 16.06 søndager
22.06 - 18.08 tirsdag t.o.m. søndag (mandag stengt)
25.08 - 09.09 søndager

Faste omvisninger i åpningstiden:
Kl. 11.00: Innendørs omvisning
Kl. 12.30: Hageomvisning
Kl. 14.00: Innendørs omvisning

Røds hage

Hageanlegget ble anlagt som en stor barokkhage med rette stier, terasser, fiskedammer og en paviljong midt i hovedaksen. Senere ble den utvidet med en engelsk landskapshage rundt. Her finnes en åttekantet paviljong fra 1756, en hasselallé og en lindetunnel. Her er storvokste edelløvtrær, dammer, bjørnegotte, eremitthytte, saluttbatteri og gravsted. I hagen tilbys også en rebusløype for barn.

Rød herregård

Rød herregård i Halden er et av Norges største og best bevarte lystgårdsanlegg. Herregården huser Halden historiske Samlingers administrasjon. 

Rød Herregård er en innholdsrik kulturperle, med over 300 års historie. Det er ingen som riktig vet når Rød herregård ble bygget, men det finnes et maleri fra slutten av 1600-tallet som viser en bygning med et tilhørende hageanlegg. Rundt år 1720 flyttet noen av Tank-familiens medlemmer fra Danmark til Norge og i 1733 kjøpte Carsten Tank den eldre Rød herregård.

Hovedbygningen vises i dag med sitt autentiske innbo som møbler, kunst, jakttrofeer og en stor våpensamling. Omvisninger holdes om sommeren i hovedhuset og hagen.

https://ostfoldmuseene.no/rod

Rakkestad bygdetun

Adresse: Bygdetunstien 6a. Parkering for besøkende inn Bygdetunveien.

Parkeringsplass for besøkende inn Bygdetunveien til venstre etter at du har kjørt ca. 300 m,( se også kartreferansen nederst på siden)

Bygdetunet er ett stort område i sentrum, som i hovedsak består av hovedbygning fra 1700-tallet, stabbur, låve, drengestue med rikholdig Tolvsbybutikk, lekestue, smie og kjone.
Det er husmannsplass med stue, fjøs og stabbur. Første bygning som ble reist på bygdetunet var Filtvedtstua fra 1770, reist i 1947. Det er en toetasjes tømmerbygning. I 1949-50 kom kjone (korntørke), satt sammen av to forskjellige kjoner og er derfor vanskelig å datere. Stabbur, neste tilvekst i 1951, fra Støten i Os, fra 1770-årene. Låven fra Finnestad kom i 1968. 

Bygdetunet har over 2600 museumsgjenstander, bl.a. Fredrik IIs bibel fra 1588 og Christian IVs bibel fra 1633.
Bygdetunet har også såkalte husmannspenger, et betalingsmiddel som ble brukt mellom husmann og bonde.

Bygdetunet er en kombinasjon av museum og brukstun for stevner, messer avslutninger, jubileer osv.
Området har også et amfi med scene for teater og konserter og et grillsted. 

Rakkestad bygdetun

Parkeringsplass for besøkende inn Bygdetunveien til venstre etter at du har kjørt ca. 300 m,( se også kartreferansen nederst på siden)

Bygdetunet er ett stort område i sentrum, som i hovedsak består av hovedbygning fra 1700-tallet, stabbur, låve, drengestue med rikholdig Tolvsbybutikk, lekestue, smie og kjone.
Det er husmannsplass med stue, fjøs og stabbur. Første bygning som ble reist på bygdetunet var Filtvedtstua fra 1770, reist i 1947. Det er en toetasjes tømmerbygning. I 1949-50 kom kjone (korntørke), satt sammen av to forskjellige kjoner og er derfor vanskelig å datere. Stabbur, neste tilvekst i 1951, fra Støten i Os, fra 1770-årene. Låven fra Finnestad kom i 1968. 

rakkestad.kommune.no/rakkestad-bygdetun.181457.no.html

Moss By- og industrimuseum

Velkommen tilbake i 2020

Moss by og industrimuseums lokaler i Fossen 21/23 er dessverre stengt for besøkende i perioden 15. februar 2019 - 3. januar 2020.
Tiden bruker vi på å ordne egne samlinger, lage nye utstillinger og forberede oss på markeringen av Moss 300 år. 

Åpningstider Verket 20
Åpent hver dag 22.juni til 25.august kl. 12.00-16.00
Omvisninger i Konventionsgården og i de historiske omgivelsene kl.1300 og kl.14.00

Om Moss by- og industrimuseum

Moss by- og industrimuseum er en del av Stiftelsen Østfoldmuseet og samler, bevarer og dokumenterer Moss bys sosiale, arkitektoniske og industrielle historie, med vekt på tidsskiftene i det 20. århundre.

Moss by- og industrimuseum holder til i restaurerte lokaler i Kloster og Galla møller mellom Fossen og Lille-elv. Kloster mølle er fra 1899/1900, mens Galla mølle er fra ca. 1920. Møllebygningene i teglstein er et uttrykk for den internasjonale industriarkitekturen som preget norsk industribygging på begynnelsen av forrige århundre. Mossefossen og området rundt ble valgt til kommunens Tusenårssted og omfatter ”Konventionsgården, Fossen og Møllene”.

I restaureringsarbeidet av museumslokalene er det bevisst tilstrebet en kombinasjon av gamle og autentiske bygningselementer og moderne elementer i glass og stål.

Moss by og industrimuseums lokaler i Fossen 21/23 er dessverre stengt for besøkende i perioden 15. februar 2019 - 3. januar 2020. Tiden bruker vi på å ordne egne samlinger, lage nye utstillinger og forberede oss på markeringen av Moss 300 år. Velkommen tilbake i 2020!

Omvisninger/gruppebesøk kan bookes hele året

ostfoldmuseene.no/moss

Østfold Fylkes Billedarkiv

Østfold fylkes billedarkiv

Østfold fylkes billedarkiv er fylkesansvarlig fotobevaringsinstitusjon for Østfold, og gir råd og veiledning om identifisering og håndtering av eldre fotografisk materiale.

Arkivet tar imot historisk fotomateriale for bevaring, registrering og digitalisering etter nasjonale standarder, og blir oppbevart i klimastyrt magasin.

Arkivet har en omfattende kulturhistorisk fotosamling fra hele Østfold. Samlingen består av negativarkiv etter profesjonelle fotografer, dokumentasjon av bedrifter, flyfoto, enkeltbilder og album. Østfold fylkes billedarkiv deltar i produksjon av egne og andres utstillinger og i bokprosjekter. Samtidsdokumentasjon er også en viktig del av arkivets virksomhet.

En liten del av samlingen er søkbar på nett-tjenesten digitaltmuseum.no, i tillegg tilbyr arkivet bistand ved bildesøk og formidler fotografier til publikum til fastsatte priser og vilkår.

ostfoldmuseene.no/ofb

Haldenvassdragets Kanalmuseum - Østfoldmuseene

Planlegg ditt besøk

Haldenvassdragets Kanalmuseum er et kultur- og naturhistorisk museum, beliggende i Ørje midt i hjertet av det naturskjønne Indre Østfold – og selvsagt rett ved Haldenvassdraget og slusene.

Åpningstider:
25. mai – 15. juni 2019 11.00 – 15.00 Åpent lørdager 
20. juni – 31. juli 2019 11.00 – 17.00 Åpent alle dager 
1. – 18. august 2019 11.00 – 15.00 Åpent alle dager

Haldenvassdragets Kanalmuseum  finner du i Ørje midt i hjertet av det naturskjønne Indre Østfold – og selvsagt rett ved Haldenvassdraget og slusene. Museet formidler kunnskap om det biologiske mangfold i skog og vassdrag. Her vises samspillet i vårt økologiske miljø og naturens usynlige hemmeligheter og områdets rike dyreliv presenteres. Med blikket rettet mot fremtiden ønsker museet å fremme vern av naturen, i all dens mangfold og sårbarhet.

Museet formidler historie og kultur fra skogsdrift, tømmerfløting, og treforedling. Sentralt står kanalbygger Engebret Soot (1786-1859) og hans livsverk; Norges første sluseanlegg fra 1849.
Etter at Haldenvassdraget ble kanalisert, begynte dampbåter å trafikkere vassdraget. I de senere år har flere av de gamle båtene blitt restaurert, derfor har Ørje fått et enestående dampbåtmiljø.

https://ostfoldmuseene.no/kanalmuseet

Kystmuseet Hvaler

Planlegg ditt besøk

Kystmuseet Hvaler er Østfoldmuseets avdeling for kystkultur. Museet ligger på Nordgården Dypedal på Spjærøy.

Åpningstider

Kontortid hele året: Man – ons kl. 08.00 – 15.30
Omvisninger/gruppebesøk kan bookes hele året. Kr. 80,- pr. person


Åpningstider
23. juni – 18. august 2019 12.00 – 16.00 Åpent alle dager 

Om Kystmuseet Hvaler

Saset fra Wikipedia

Kystmuseet Hvaler er et kulturhistorisk museum på Spjærøy, i Hvaler kommune. Museet er Østfoldmuseenes avdeling for kystkultur. Museet ligger på Nordgården Dypedal, et gammelt tradisjonelt kombinasjonsbruk. Kystmuseet har et hovedfokus på maritim kulturhistorie, stenindustri og fruktproduksjon. 


I 1971 ble Hvaler Bygdesamling opprettet av en gruppe ildsjeler som startet en storstilt innsamlingsaksjon av gamle kulturhistoriske gjenstander på Hvaler. Formålet var å redde deler av en gammel kultur som var i ferd med å forsvinne. I 1973 kjøpte foreningen et gammelt kombinasjonsbruk på Nordgården Dypedal på Spjærøy som heretter fungerte som base for foreningsvirksomheten. Innsamlingsarbeidet fortsatte og en rekke gjenstander knyttet til den lokale kulturhistorien ble oppbevart i låvebygningen fra 1915.

I 1990 ble det åpnet en permanent utstilling på låven. Hvaler Bygdesamling, som hadde sitt utgangspunkt i Vestre Hvaler, slo seg i 1991 sammen med Hvaler Historielag fra Østre Hvaler. Bevisstheten om tilhørigheten til en kystkultur gjorde seg gjeldende relativt sent, og det var først i 1994 at navnet ble endret til Kystmuseet Hvaler. Museumsarbeidet ble drevet av foreningen på frivillig basis frem til museet fikk sin første ansatte i 1999. Dette førte til en gradvis selvstendiggjøring, og for å skille museumsdelen fra den øvrige virksomheten tok foreningen navnet Hvaler Kulturvernforening. Driften ble profesjonalisert ytterligere i 2006 da museet ble en del av det konsoliderte Østfoldmuseet. Foreningen er fortsatt eier av museet, men driften er satt bort til den konsoliderte enheten. I 2010 gjennomgikk museet ytterligere en konsolidering som nå tok navnet Østfoldmuseene.

https://web.archive.org/web/20121017112347/http://ostfoldmuseene.no/museene/kystmuseet_hvaler/

Sakset fra nettsidene

Kystmuseet Hvaler er Østfoldmuseenes avdeling for kystkultur. Museet ligger på Nordgården Dypedal på Spjærøy. Langs kysten kunne man sjelden overleve av havet eller jorden alene. Kombinasjonen mellom jordbruk og fiske, losvirksomhet, rederivirksomhet og annen næring knyttet til sjøen var et dominerende trekk ved kystkulturen. På slutten av 1800-tallet kom stenindustrien med nytt grunnlag for næringsvirksomhet. Nordgården er et typisk kombinasjonsbruk for Hvaler. Fram til slutten av 1800-tallet ble det drevet både jordbruk og fiske, senere ble det etablert stenhoggervirksomhet her.

Foreningen Hvaler Bygdesamling ble etablert i 1971 av en gruppe ildsjeler som ønsket å redde deler av en kultur som var i ferd med å gå tapt. Foreningen var basert på frivillig aktivitet og konsentrerte sin virksomhet de første årene om innsamling av gjenstander.

Allerede i 1973 ble Nordgården Dypedal kjøpt inn og etablert som hovedsete for museet. I 1990 åpnet en permanent utstilling som har blitt vist hver sommer siden den gang. I 1991 slo foreningen seg sammen med Hvaler Historielag. Bevisstheten om den maritime kulturarven var en tanke som både lokalt og nasjonalt gjorde seg gjeldende relativt sent. Det var dermed først i 1994 at virksomheten tok navnet Kystmuseet Hvaler. Museumsdelen fikk etter hvert større selvstendighet, og for å skille denne delen fra øvrig virksomhet tok foreningen navnet Hvaler Kulturvernforening. I 1999 fikk museet sin første fast ansatte. Fra januar 2006 har Kystmuseet Hvaler vært en del av Østfoldmuseene. Fra 2007 er det 2 ansatte ved museet.

Frøkengården i Korshavn, en gammel skipperstue på Hvaler som forteller om  en svunnen kystkultur. Stiftelsen Korshavn er opprettet av Hvaler Kulturvernforening /Kystmuseet Hvaler, Fredrikstad Museum, Hvaler kommune og Fortidsminneforeningen avd. Østfold med formål å ta vare på Frøkengården.

Sakset fra fellesbrosjyre

Hvordan var det å leve i skjærgården før i tiden? Bli med på tur tilbake i tiden på Kystmuseet Hvaler. Vi forteller historiene om øybefolkningens kår og hverdagsliv på 18- og 1900-tallet. Vi er stolte over å holde til på et autentisk skjærgårdsbruk der tidligere beboere har livnært seg både på fiske, sjøfart, jordbruk og stenhogging. Her nytes livet i rolig tempo og idylliske omgivelser.

Museet er en magisk plass for barn. De kan løpe fritt i et naturskjønt område og boltre seg i lek på Kystlekeplassen. Mens barna leker kan du slappe av under trærne i den historiske frukthagen med eplekake og kaffe fra museumsbutikken. Ved Nordgårdsbrygga nedenfor museet ligger et gammelt stenbrudd med tilhørende arbeidsbrakker. Hver mandag i sommerhalvåret er stenhoggersmia åpen for publikum.
Gjennom året arrangeres det foredrag, kulturhistoriske vandringer og kulturkvelder for barn i tillegg til familiearrangementer som bygdedag og julemarked.

Sakset fra DigitaltMuseum

Kystmuseet Hvaler er Østfoldmuseets avdeling for kystkultur. Museet ligger på Nordgården Dypedal på Spjærøy. Langs kysten kunne man sjelden overleve av havet eller jorden alene. Kombinasjonen mellom jordbruk og fiske, losvirksomhet, rederivirksomhet og annen næring knyttet til sjøen var et dominerende trekk ved kystkulturen. På slutten av 1800-tallet kom stenindustrien med nytt grunnlag for næringsvirksomhet. Nordgården er et typisk kombinasjonsbruk for Hvaler. Fram til slutten av 1800-tallet ble det drevet både jordbruk og fiske, senere ble det etablert stenhoggervirksomhet her.

https://ostfoldmuseene.no/kystmuseet/besok

Folkenborg Museum

Åpningstider Folkenborg museum

Etter avtale mandag – fredag 09.00 – 15.00

Om Folkenborg museum

Folkenborg museum er et kulturhistorisk museum med særlig fokus på landbruk og matkultur. Vi har tilflyttede hus og en gjenstandssamling som viser et tverrsnitt av bygdemiljøet i Indre Østfold i perioden 1700-1950. Vi har også en moderne museumsbygning med kontorer, utstillings- og utleielokaler.  

Gjennom året arrangeres flere temporære utstillinger og foredrag, samt små og store familiearrangementer. Vi har undervisning for skoleklasser, gruppeomvisninger og teambuildingaktiviteter. I museumsbutikken får du kjøpt bøker, leker, design- og kunsthåndverksprodukter.  

Museets samling av antikvariske hus inkluderer en husmannsplass og en fredet embetsmannsbolig med rikt dekorert interiør. Museet har også en stor gjenstandssamling, deriblant mange større landbruksmaskiner og Norges største tilgjengelige samling av hestekjøretøy. Flere av gjenstandene vil inngå i en ny basisutstilling som er under utarbeidelse og vil stå ferdig i 2022. 

Museet ligger på et sted som i århundrer har vært et knutepunkt i lokalmiljøet. Allerede på 1100-tallet var det kirke og prestegård her, og i 1204 fødte Inga fra Varteig kongssønnen Håkon Håkonsson på gården. Helt frem til 1900 var dette det administrative sentrum for folk i området.

Folkenborg gård – et bygdesentrum

 Gården Folkenborg, som tidligere lå der hvor museet ligget i dag, var en stor gård i sin tid. På grunn av den sentrale beliggenheten og den tørre morenegrunnen i området, fikk gården tidlig en viktig rolle i lokalsamfunnet, og var trolig et viktig samlingssted allerede i førkristen tid. Mange gravhauger og flatmarksgraver på eiendommene rundt museet tyder på en tidlig og stor bosetning, og mye taler for at Folkenborg var et kultsted der norrøne guder ble dyrket. Graver og andre fornminner ble imidlertid ødelagt da det ble tatt ut grus i området i forbindelse med anleggelse av jernbanen.  

I middelalderen var Folkenborg en prestegård med egen Mariakirke. Sagaen beretter at i 1204 fødte Inga fra Varteig sønnen Håkon Håkonsson på gården "Folkenborgh" i Heggen. Presten på gården, Trond Prest, døpte kongssønnen, og fostret ham i "stor løynd" i halvannet år. Senhøstes 1205 foregikk den berømte ferden med birkebeinerne til Nidaros. Mindre kjent er det at Trond Prest og frenden Erland fra den nærliggende gården Huseby eskorterte Inga og kongsbarnet trygt frem til Hamar, der andre birkebeinervennlige frender ventet. I middelalderen ble forøvrig Folkenborg omtalt i Biskop Eysteins jordebok, og sognet (fjerdingen) som fikk navn etter gården er for første gang nevnt i et brev av 9. juli 1379. I Norske Gaardnavne av Oluf Rygh nevnes flere slike dokumenter, men en tydelig etymologi for navnet er ikke gitt. 

Etter reformasjonen fortsatte Folkenborg å være et viktig samlingssted. På 1600-tallet huset gården et rytterkvarter og fungerte dessuten trolig som bygdas rettersted. Skal vi tro et kjent lokalt sagn ble i hvert fall minst én heks holdt fanget og brent på bålet her i løpet av 1600-tallet. Gården ble beskattet som en fullgård frem til et stykke ut på 1800-tallet, da gården i likhet med mange andre ble delt opp i flere bruk. Nabogården Narvestad, som sorenskriver Janus Colstrup hadde bygget opp til en betydningsfull gård tidlig på 1700-tallet, hadde da for lengst forbigått Folkenborg i størrelse og betydning. Dette var nok grunnen til at prins Christian August av Augustenborg lot seg innkvartere her under Napoleonskrigene våren 1808, og brukte våningshuset, som nå står på Folkenborg, som sitt kontor og soverom.  

Folkenborg styrket sin betydning som bygdesentrum da lokalpolitikerne i 1850 begynte å avholde sine møter på gården i det tilflyttede Haga-huset. Forliksrådet og den lokale sparebanken hadde også sine kontorer her. Etter at jernbanen ble anlagt i nærheten av Mysen gård på 1880-tallet ble imidlertid denne myrlendte dalbunnen kommunesenter i løpet av få år, og de administrative funksjonene ble flyttet hit i 1900. Folkenborg ble dermed et stille sted i utkanten av stasjonsbyen. Inspirert av historielag og folkemuseer som vokste frem andre steder i landet på denne tiden, tok postmester N.B. Nilssen initiativ til etableringen av Eidsberg og Mysen historielag 1920. I 1936 opprettet historielaget Folkenborg museum, for på ny å gjøre Folkenborg til et viktig samlingssted.

Middelalder på Folkenborg

To ganger er det blitt arrangert Middelalderdager ved museet, første gang i forbindelse med 800-årsjubileet for Håkon Håkonssons fødsel i 2004, og andre gang i 2007. Festivalene kunne blant annet by på musikkstykket «Birkebeinerpinsen på Folkenborg», middelaldermarked, middelaldergilde med helstekt gris og ridderturnering. Nå videreføres stemningen fra middelalderdagene gjennom rollespillet Folkr – Flukten fra Folkenborg. 

https://ostfoldmuseene.no/folkenborg

Østfoldmuseene

Om Østfoldmuseene

«Arbeid i Østfold»

Trygg oppvekst, utdannelse, arbeid og medvirkning gir helse og trivsel. Kan historien vise oss hvordan vi sikrer disse verdiene i framtida og hindrer at noen blir stående utenfor?

Østfoldsamfunnet formes hele tiden, og alltid i samspill med verden omkring oss. For å forstå våre omgivelser og hvordan de endres trenger vi å søke tilbake i tid. Kunnskap om vår historie gir oss identitet og innsikt å bygge framtida på.

Østfoldmuseene studerer for tiden hvordan mennesker har utnyttet naturressursene i vår region,og hvordan vi gjennom arbeid har endret kulturlandskapet og lagt grunnlag for velferd og demokrati.Arbeid og fritid og hvordan vi vokser opp og går inn i arbeidslivet, har endret seg dramatisk fra middelalderen og fram til i dag. 

Måten vi samhandler og omgås hverandre på har endret seg like mye.Østfoldmuseene ønsker å dokumentere Østfolds rike industri- og arbeiderkultur før den forsvinner, men også undersøke hva vi tar med oss av denne arvenvidere inn i framtida.Vi forteller om adel og konger, husmenn og storbønder,gründere, funksjonærer og arbeidsfolk,sjømenn, skogsarbeidere, soldater og offiserer, arbeidsinnvandrere og flyktninger.

Dette er historien om oss og våre barn, og forklarer hvorfor samfunnet vårt ser ut som det gjør i dag.

Våre arenaer

Organisasjon

Østfoldmuseenes administrasjon Stiftelsen Østfoldmuseene ble stiftet den 8. desember 2009 med etableringsstart 1. januar 2010.

Stiftelsen er stiftet av: Østfold fylkeskommune Moss kommune Stiftelsen Fredrikstad Museum Stiftelsen Halden historiske Samlinger Stiftelsen Borgarsyssel Museum Stiftelsen Folkenborg Museum Stiftelsen Haldenvassdragets Kanalmuseum Hvaler kulturvernforening

Stiftelsen består av

Borgarsyssel Museum Folkenborg museum Fredrikstad Museum Moss by- og industrimuseum Halden historiske Samlinger Haldenvassdragets Kanalmuseum Kystmuseet Hvaler Museumstjenesten Østfold fylkes billedarkiv Storedal Kultursenter ble innlemmet i organisasjonen den 1.1.2011. Styret er stiftelsens øverste organ.​

https://ostfoldmuseene.no/om