JANE EYRE

FEMINISTISK KLASSIKER

Romanklassikeren Jane Eyre i en scenisk versjon full av heftige følelser, tordenskrall og uhyggelige hemmeligheter – pakket inn i en estetisk eksplosjon.

Historien om den foreldreløse Jane, som mot alle odds blir guvernante på en herregård og forelsker seg i den høye, mørke og uutgrunnelige godseieren, kunne vært hentet fra en kioskroman. Her er ungpikeromantikk, opprørsånd og et gods der fortidens undertrykte spøkelser vender tilbake.

Men romanen Jane Eyre fra 1847 regnes som en feministisk klassiker – kanskje først og fremst på grunn av måten historien fortelles på. Forfatter Charlotte Brontë gir ordet til Jane selv, og lar henne fortelle historien om sitt liv. Og ord er, som kjent, makt.

Det er den prisbelønte regissøren Eline Arbo som har tatt Brontës bestselger til scenen – til stor jubel fra publikum og anmeldere. Arbo byr på en teaterlek og estetisk eksplosjon full av populærkulturelle referanser. Kjersti Tveterås vant i 2022 Heddaprisen for rollen som Jane, en karakter som selv vil bestemme hvordan hun skal fremstå på scenen. Hva vil hun trekke frem, og hva skjuler hun for oss? Og hvordan er soundtracket fra hennes liv?

Jane Eyre er en storslått forestilling på Nationaltheatrets hovedscene, som leker seg med den tradisjonelle teaterfortellingen og det romantiske kostymedramaet. Jane er en uvanlig feministheltinne. Hennes kamp handler om å få være et menneske i verden, feilbarlig, rar, leken og undrende. Det handler om noe helt grunnleggende: Å erobre friheten til å være akkurat den man er.